Inlägg i kategori 'Spørsmål og svar'

Ingenting er verre enn tomheten

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Menneskehetens ønsker har gjennom naturlig utvikling endret seg innenfra. Vi mister gradvis interesse for materialistiske eiendeler. Hva er tegnet på at vi må begynne å oppfylle oppgaven vår overfor menneskeheten?

Svar: Du ser det gjennom følelsen av tomhet og manglende evne til selvrealisering. Folk begynner å lete etter meningen med livet fordi de ikke orker å leve som dyr.

Før kunne de finne meningen med livet i materialistiske eiendeler og var villige til å jobbe hardt for å kjøpe flere og flere ting. Men nå gidder de ikke mer. Det gir ingen tilfredsstillelse. Det er som om folk har mistet livslysten. Og det skjer for at de virkelig skal få tilbake lysten på livet.

Alt som fantes, passer ikke lenger – og det nye er ennå ikke her. Men folk kan ikke finne denne nye tilfredsstillelsen og møter derfor mange vanskelige problemstillinger, fordi de ikke klarer å leve uten nytelse. Og fortvilelsen gjør folk sprø.

Og dette er det kritiske punktet som kan føre til krig og elendighet. Følelsen av hjelpesløshet kan drive folk til å foreta ville handlinger, men det viktigste er å døyve tomhetsfølelsen.

Det finnes ikke noe verre enn et tomrom. Der det ikke er kjærlighet, vil det oppstå behov for å fylle det med hat. Derfor må vi forklare folk hvor det kommer fra – og hvorfor – og hvordan det lar seg gjøre å forbedre og reparere denne situasjonen. Vi må organisere og koble dem sammen og vise at det er mulig å overkomme denne tomheten som medisiner og psykologisk behandling står hjepesløse overfor.

Den eneste kuren som fungerer er systemet som kobler alt sammen. Du prøver det og ser øyeblikkelig at det hjelper.

(134320)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/5/14, Talk on the Unification of the Nation

Dansens spirituelle rot

forene Spørsmål: Hva er dansens spirituelle rot?

Svar: Dans i en sirkel der folk holder hverandre i hendene, symboliserer at alle i sirkelen er likeverdige. Og det er dansens spirituelle rot.

Å holde hverandre i hendene symboliserer den gjensidige forbindelsen og sirkelen viser likeverd og helhet, for i vår verden finnes det ikke noe mer fullstendig enn en sirkel eller en sfære. Mennesker som danser i sirkel kommer fra en spirituell rot.

Hos læreren min Rabash, danset elevene utelukkende i sirkler og holdt hverandre i hendene. Videre danset de alltid fra høyre mot venstre, mot klokken, fordi høyrelinjen kommer først, deretter venstrelinjen og etterpå midtlinjen.

Det hendte noen ganger at enkeltmennesker gikk inn i midten av sirkelen og danset der. Det symboliserer at akkurat inni sirkelen kan man oppleve en unik spirituell tilstand. Alle andre former for dans er moderne og uten spirituelle røtter.

(133946)

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 17/4/14, Spørsmål og svar med dr. Michael Laitman

Dødehavet er legemliggjøring av Malchut

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Symboliserer Dødehavet, ifølge kabbalistisk geografi Malchut?

Svar: Dødehavet (Salt-havet på hebraisk) er jordas laveste punkt. Det må være salt, siden salt er den laveste, mest essensielle ikke ødeleggende matsubstansen.

Hva konsumerer vi fra naturen i naturlig form? Vann og salt. Vann og salt er Dødehavets ingredienser.

Malchut er legemliggjøring av all uorganisk natur, derfor finnes det ikke liv i Dødehavet bortsett fra bakterier. Men verden befinner seg nå i en tilstand der bakterier eksisterer i ulike former og det er fullt ut mulig at de også har oppdaget dem på Mars.

Men ordinært liv kan ikke eksistere i salt fordi det er et konserveringsmiddel som låser alle egenskapene. Det lar ingenting utvikle seg. Det er et rent kjennetegn på Malchut. Vannet i Dødehavet, som er kjennetegnet Bina, er kun ment for at saltet skal vokse og symboliserer bruk av den minste altruistiske oppvåkningen for egoismens skyld. Å bruke skaperen for din egen skyld er tilføyelse av vann i saltet.

(133744)

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 27/11/13

Hvordan gleder vi skaperen?

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: I hvilke Kelim (mottakere) opplever skaperen nytelse av at jeg ønsker å gi ham og glede ham?

Svar: Skaperen gleder seg over intensjonen min. For hvem er skaperen? Skaperen er den generelle kraften med giverglede jeg føler fra energien som sprudler opp inni meg.

Skaperen er Bore, «kom å se». Han er inni meg. Jeg vet ikke om han har noen eksistens utenfor meg, og aner faktisk ikke i det hele tatt hva som skjer utenfor meg selv. Hele virkeligheten er inni meg, skaperen inkludert.

Skaperen er virkeligheten jeg føler inni meg. Og jeg føler at denne virkeligheten får glede av meg. Det er mer eller mindre skjult, men alt finner sted inni meg. Jeg oppdager det og ser det inni meg selv. Alt er lukket inni meg, skaperen inkludert – og der er ingen rømningsvei.

(133479)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/4/14, Writings of Rabash

 

Gjennom rensende ild

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Brød bakes med varme (ild). Hvordan symboliserer denne fasen spirituell korreksjon?

Svar: Etter å ha oppnådd rett kombinasjon av ønsket om å få og intensjonen om å gi, setter jeg den inn i dømmekraftens egenskap – Din – kjennetegnet for ild, kjennetegnet for tøff og riktig korreksjon, riktig anvendelse – og så går den gjennom ilden. Mange av korreksjonene i bibelen som blir beskrevet som å gå gjennom ild symboliserer renselse.

Ild er følelsen av Din, renselse av egoet som er igjen. Egoet må koke, varmes opp, brenne, og bare det som blir igjen er mat for mennesker. Det er en av hovedmetodene for korreksjon.

Vi må rense ønskene våre for egoisme, så de står igjen uten noen intensjon om egenvinning, og legge til en intensjon for andre, for kjærlighet og gjensidig sammenkobling med andre. Dersom formen er riktig, går den gjennom ild eller andre tøffe prøvelser, og i denne prosessen blir ønsket med intensjon å gi stabilisert, som vil si at brødet bakes.

(133489)

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book«, 27/11/13

Flaskehalsen

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Hvordan finner vi rett balanse mellom studie, disseminasjon og dagliglivet med familie og jobb?

Svar: Vi føler press fra alle retninger. Familien krever at vi bruker all vår tid der og jobben krever at vi stiller opp og gir vårt beste. Men vi må alltid velge hva som er mest viktig.

Alt dreier seg om viktighet. Noen kan ofre mer tid på studie og disseminasjon, andre har mindre tid. Det finnes de som mener at de ikke er ansvarlige for noe, og andre som gjør hva de kan for å utvikle seg spirituelt fordi de ellers ikke finner noen mening med livet. En ting er avhengig av en annen, av hvor viktig den spirituelle utviklingen er for gruppen.

Vi lever i en meget spesiell tid og det ser vi når vi ser hvordan verden utvikler seg, forandringer i den, klimaendringer iberegnet. Så vi er nødt til å vurdere hvordan vi tar avgjørelser og ta i betraktning hvor avhengig verden er av oss.

The Bottleneck

Det er vår feil, hvis vi ikke klarer å formidle endrende lys til verden. Dette er jødenes og Israels oppdrag. Israel betyr Yashar-El (direkte til skaperen) og er en form for adapter. Hvis vi ikke formidler det øvre lyset nedover hele verden, har vi laget et problem.

Vi er nødt til å være adapteren, eller til og med forsterkeren til dette lyset med den gode jobben vi gjør. Dessuten må vi arrangere det riktig ved å få det til å flyte ut over verden gjennom oss, som gjennom en trakt, slik at det blir mykt og glatt og har riktig vinkel. Adapteren vår er temmelig komplisert og består av ti Sefirot.

Hvis vi derimot ikke gjør alt dette og hvis vi ikke klarer å tilpasse lyset riktig, da kan vi ikke tilkoble og tilpasse skapningene, hele verden, til skaperen. Vi må først korrigere oss selv og det er derfor vi føler presset. Verden legger stort, negativt press på oss i form av hat og antisemitisme.

Presset kommer også ovenfra, siden vi er som en flaskehals som lyset og overfloden må renne gjennom og over de som er nedenfor. Vi befinner oss altså i en spesiell tid og har anledning til å avansere seriøst. Eller vi kan tape alt…

(132073)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/4/14, Spørsmål og svar med dr. Michael Laitman

Nivåer av våkenhet

Dr. Michael LaitmanVi trenger ikke å forestille oss at den spirituelle virkeligheten befinner seg et sted langt borte fra oss.
De sier vi stiger gradvis gjennom første, andre, tredje nivå, osv. Men dette er potensielle nivåer, faser med følelser og innsikt. 

Den spirituelle virkeligheten er faktisk her, men jeg ser den gjennom brillene mine, gjennom min egen følsomhet. Si at jeg kommer halvsovende til en leksjon, men begynner å våkne. Jeg kan allerede høre litt av hva de prater om, så jeg åpner øynene og begynner å bli mer våken og alle sansene mine livner til.

Slik fungerer de spirituelle nivåene: Vi våkner, blir mer følsomme, tar alt verktøy mer i bruk og involverer mer oppfattelsen i mottakerne (Kelim). Men ingenting forandrer seg i mottakerne (Kelim), derfor er vi nødt til å verdsette vårt nåværende stadie. Vi trenger bare å skjerpe sansene våre bittelitt for å kunne føle den spirituelle virkeligheten.

Vi befinner oss i skjul og må få det til å avta. Det er alt! Det eneste problemet her er at det motstrider egoismen vår, siden det tvinger oss til å koble oss sammen med andre og motarbeide de personlige instinktive ønskene vi har. Hvis vi fatter dette prinsippet, blir det tydelig hvor enkelt, konsist og spesifikt det hele er.

(133157)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 20/4/14

 

Vår verden – et stopp på veien

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Hvordan hjelper jeg folk til å korrigere seg ved å beskrive Abrahams idè for dem?

Svar: For tre og et halvt tusen år siden bodde hele menneskeheten i Babylon. Noen av dem skjønte at de ikke kunne fortsette å leve slik de gjorde. Krisen som utviklet seg tvang dem til å finne svar på meningen med livet.

De fikk livet snudd opp ned og ble veldig forvirret. Babylon var på den tiden et mektig imperium med omtrent tre millioner innbyggere. Enkelte av dem, nærmere fem tusen mennesker, skjønte at det eksisterer en slags prosess i naturen, en bestemt formel for materiets utvikling.

Inni materie finnes en utviklingskraft som driver det gjennom alle utviklingsnivåer og til sist fører det til nivået for dets neste eksistens.

Hele denne verden er et stopp på veien. Vi kommer hit, utfører jobben og drar videre. Noen av babylonerne oppdaget dette og skjønte at det var mulig å gjøre en overgang fra her til et annet nivå av menneskelig eksistens sammen med de uorganiske, de organiske og de animale nivåene av naturen som sammen kombinerer Adams (menneskets) nivå.

Vi snakker om ønsker. Alt vi ser er ønsker og all vår handling skjer innenfor dem. Alt materie i skapelsen er et ønske om å få, det gjelder det uorganiske, det organiske, det animale, og til og med essensen til Adam. De skjønte at de er nødt til å endre arbeidsmetoden sin med materie og få den i tråd med den høyere kraften som driver den, som vil si med den naturen vi befinner oss innenfor.

Vi kan la oss bli direkte kontrollert av naturen – og vi kan unngå det og ønske å bli lik kilden i naturen. Det er hele forskjellen.

Our World - A Station On The Way

Jeg kan bli egoistisk aktivert av en kilde, som er skaperen. Hvis jeg eksisterer i en slik form, føler jeg de uorganiske, de organiske og de animale nivåene, og mangler nivået til Adam.

Nivået til Adam er der jeg sletter alt jeg får fra skaperen og blir lik ham. Dette er et helt annet eksistensnivå. Det er ikke lengre uorganisk, organisk og animalt. Dette er det fjerde nivået, nivået til Adam.

Det viktige prinsippet her er at jeg hele tiden kan få av skaperen, bli aktivert av ham, og dette er den første eksistensformen. Men der kan også være en annen form for eksistens hvor jeg ikke simpelthen ønsker å eksistere ifølge skaperens ordre som aktiverer egoet mitt. I det tilfellet kaller jeg ham ikke «skaperen», jeg kaller ham heller «Farao», skaperens Achoraim (bakside). Jeg vil ligne skaperen og bli som ham. Derfor kansellerer jeg kontrollen hans og nekter å la meg aktiveres av ham. Dette er fullstendig revolusjonerende menneskelig tankegang. Noen av babylonerne kom frem til denne oppdagelsen og aksepterte tilnærmelsen. De så at selve livet presset dem mot dette. Skaperen forpliktet dem gradvis, ved å sende dem vanskeligheter, krisetilstander og dårlige følelser.

I dag er det som om vi befinner oss i Babylon igjen; livet byr på problemer. Og problemet er at vi er som de gamle babylonerene som ikke kjente til skaperen. Selv da var det bare en liten gruppe som lærte at naturens handlinger var bevisste og hadde sin opprinnelse i en høyere makt. I dag må vi lære å skjønne dette hos oss selv og deretter lære det videre.

(132560)

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 10/4/14, En samtale om dessiminasjon, spørsmål og svar, med dr. Michael Laitman

 

 

Spirituell sult

Dr. Michael LaitmanSpørsmål: Hele prosessen en går gjennom fra det øyeblikket hvor skaperen vekker punktet i hjertet og fører en til en gruppe er som et under, et lykketreff. Hvordan kan man bevisst ta del i prosessen?

Svar: Du trenger alltid å ha hell, det er et under hver gang. Alt dette er undere. Du må lengte etter at dette skal skje med deg, at skaperen vil hjelpe deg i alle stadier.

Mangelen, lengselen, lysten på hjelp ovenfra må vi hele tiden ha, som gnagende sult, som en tomhet inni oss. Slik burde lengselen vår etter skaperen være hele tiden.

(132920)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/4/14, Writings of Rabash

Fra det ene øyeblikket til det neste

Dr. Michael LaitmanDet høyeste nivået man kan oppnå kalles Moses og det er kun fra dette nivået at man begynner å forstå hvordan man kobler sammen alle indre ønsker og lengsler for å kunne arbeide med kjærlighet og giverglede til andre – og gjennom det, til skaperen.
Det vil si at det bare er nivået til Moses som er istand til å oppnå denne sjels-tilstanden, hvor det blir klart hvordan den må stabiliseres, samles og sammenkobles.

Samlingen av alle sjelens komponenter krever spesiell penetrering inn i sansene, inn i kjennetegnene til det egoistiske materiet som gir en innsikt i hvordan det kan bli presentert og tilkoblet, så det kan fungere som de altruistiske kjennetegnene til lyset. Dette er Bezalels arbeid.

Moses er tilegnelsen av skaperen, mens Bezalel er realisering av skaperens form og bilde i den egoistiske lengselen. Bezalel er i praksis, men i praksis med et smart hjerte. Der er intellektuell kunnskap, som er Moses – og der er kunnskap og arbeid med hjertet, som er Bezalel (Bezalel betyr «i skaperens skygge» på hebraisk).

Moses skaper en skygge for skaperen og Bezalel tilegner seg skyggen og modellerer egoet fra den – og fra egoet, likheten med skaperen. Det er som å prosjektere et bilde på veggen og deretter å tegne det. Men alt dette arbeidet gjør vi inni oss.

Vi skaper ingenting nytt, vi tar simpelthen egoet vårt og modellerer ulike former av det, som leire, ved å fokusere på betydningen av visse former i forhold til andre. Hvis jeg tidligere brukte meg selv til fordel for meg selv, hvis jeg misbrukte eller stjal, gjør jeg nå det motsatte; jeg bruker meg selv til fordel for deg.

Der er en endring av variabler der alt forandrer seg fra min fordel til din fordel. Hvem som er forrest, hvem som er viktigst, utgjør hele forskjellen mellom virkelighetene.
Spørsmål: Hvis jeg holder meg til Moses inni meg, kommer jeg aldri til å gå bort fra det?

Svar: Det er ikke mulig, for ønskene og egenskapene dine er i stadig forandring. Det betyr at du må holde deg til Moses hvert eneste sekund. Hvert øyeblikk er ulikt det neste i det at ønskene forandrer seg og hver gang må du holde deg til ham igjen.

Det er det samme som skjer i denne virkeligheten; vi legger bare ikke merke til det. I den spirituelle virkeligheten foregår alt arbeidet fra ett øyeblikk til det neste, fra opptur til nedtur.

(132885)

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book«, 13/11/13