Baal HaSulam, Shamati #159: «Og det skjedde iløpet av alle de dagene»: Sannheten er at de faktisk elsket arbeidet i Egypt. Dette er forklaringen på «Men de blandet seg med de andre folkeslagene og lærte arbeidsformene deres.»

Vi selv har ingen ønsker om å forlate Egypt. Kampen er med vår indre Farao.

Det vil si at dersom Israel er under herredømmet til et gitt folkeslag, da kontrollerer dette folkeslaget dem og de kan ikke slippe unna deres herredømme. Dermed ga dette arbeidet nok tilfredsstillelse og de kunne ikke løsfri seg fra det.

Det er egoismen som styrer følelsene og intellektet vårt. Alle grensene kan åpnes – det er vi som ikke vil unnslippe fangenskapet. Vi er mer trofaste overfor Farao enn alle egypterne. Giverønskene, når de faller under egoismens herredømme, blir enda mer trofaste mot egoismen enn mottakerønskene.

De vil ikke forlate Egypt. De arbeider hengivent for Farao. Egoismen har et intenst grep over dem, det er akkurat de som blir Faraos kraftfulle og hengivne arbeidere. Energien de har fått for å bruke til fremtidig spirituelt arbeid og hengivenhet til kraften i giverglede, arbeider nå trofast for egoismens kraft.

Det er ingen som tvinger oss til å bli i Egypt – det er vi som ikke vil dra derfra. Vi nyter livet med de spirituelle problemene enda mer enn hva vanlige mennesker gleder seg over det jordiske livet.

(133050)

Fra Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/4/14, Shamati #159

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva forhindrer oss aller mest i å forlate Egypt?

Svar: Vi glemmer at spirituell innsikt oppnås gjennom sammenkobling. Derfor blir det til arbeid i Egypt. Arbeider du alene, kalles du Faraos slave.

Vi må alltid sjekke oss selv i forhold til gruppen, vi har ikke noe annet måleinstrument. Vi fikk tildelt beholdere, knuste mangler som er spredt blandt oss alle – siden vi alle sammen er innlemmet i hverandre. Derfor skjønner vi ikke hva som forgår. Vi må plassere oss selv i gruppen og la den forme et spirituelt Partzuf.

Det bør være en form der den øvre kraften, skaperen, avdekkes. Det er dette arbeidet vårt består av; vi må danne ti Sefirot, ikke ni og ikke elleve, hverken mer eller mindre. Hele skapningen er laget av ti Sefirot.

Vi må finne plassen vår i Partzuf, plassen for de som vil koble seg sammen for å gi. Dette matcher GE, Israels fase, og resten er AHAP som slutter seg til oss og bistår oss. Hvordan vokser vi? Det gjør vi med hjelpen fra AHAP. Jo større AHAP er, dess større kan vår andel av GE over den bli. Slik bygger vi Aviut (tykkelse) i GE også og da starter arbeidet med det virkelige AHAP.

(132903)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Salmenes Bok 143, 7-12: Skynd deg å svare meg, Herre, min ånd går til grunne. Skjul ikke ansiktet for meg, ellers blir jeg lik dem som går i graven. La meg høre om din miskunn om morgenen, jeg setter min lit til deg! Lær meg den veien jeg skal gå, for jeg løfter min sjel til deg. Fri meg fra mine fiender, Herre! Hos deg søker jeg ly. Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud! La din gode ånd lede meg på jevn grunn. For ditt navns skyld, Herre, hold meg i live! Du som er rettferdig, før min sjel ut av trengsel! Du som viser miskunn, utrydd mine fiender og gjør ende på alle som står imot meg; for jeg er din tjener!

Her ser vi et menneske som er på et nivå av tro over fornuft. Fremtidig redning må skje raskt, slik som det foregikk på den jordiske grenen til den spirituelle roten under utgangen fra Egypt. Utgangen skjer fra en tilstand man ikke lengre har noe håp om å slippe fri – og plutselig så skjer det, som på det mest upassende tidspunktet.

Kabbalistene holdt alltid skjult forbindelsen mellom kabbala og regelen «elsk din neste som deg selv.» De ville ikke fortelle vanlige folk at alt avhenger av kjærlighet, av kobling, av trofasthet, av å gå ut av seg selv for å imøtekomme andre og av en oppfattelse av virkeligheten som går utenom ens egne ønsker og over egoismen. De innså at det ville få folk til å vende seg fra kabbala og tanken om.korreksjon. En egoist orker ikke å høre at han er nødt til å arbeide kun for å koble seg sammen med andre som han ellers naturlig overser. Folk tenker bare på seg selv og klarer ikke å tenke på å gi uten selv å ha fortjeneste, som vil si at man ikke klarer å tenke på andre uten å få belønning.

Dersom vi snakker til folk om en slik kjærlighet, vil de nok aldri nærme seg korreksjon. Så istedenfor korreksjons-metoden, instruerte kabbalistene foreløpig folk til å engasjere seg i fysiske handlinger og å holde budene de hadde lært som barn. Barnet læres opp til denne atferden fra det er veldig ungt og vokser opp og tror at det er Guds vilje.

Derfor vil det alltid finnes slike som motsetter seg kabbala. De skjønner at de er nødt til å gi og til å elske andre og oppnå kobling med alle komponentene til den knuste sjelen en gang i fremtiden, men ikke nå. Det finnes ennå ikke noe tegn fra forsynet om at tiden er inne, når man tar Israels og verdens generelle forfatning i betraktning.

Slike tegn begynner vi faktisk bare å se fra det forrige århundre, og det viktigste tegnet er at kabbalistene sier at tiden er kommet. Men jo mer vi nærmer oss avdekkingen av sannheten for alle, forklaringen om hva kabbala i virkeligheten sier og hvordan man realiserer det i praksis, gjennom kontakt, jo mer frastøtende synes folk at det er. Det er til og med vanskelig for dem å huske det. Folk har ingen instinktiv lengsel etter kontakt. Det er ikke det første man tenker på når man våkner om morgenen. Så vi får se hvor mange som kommer til å bli med oss og hvor mange som forsvinner langs veien. Det er fordi vanlige mennesker ikke finner formålet attraktivt.

Mystikk og abstruse teorier anvender kabbala for å se inn i fremtiden, for å fortelle om reinkarnasjoner og om mystiske krefter som tiltrekker vanlige folk, men avdekkelse av skaperen er avdekkelse av giverglede og giverkraft. Folk er klar for det, hvis man tjener egoistisk på det, som vil si at de er villige til å gi for å få, men det er ikke noe man kan vise noen før det virkelig skjer.

Man kan ikke fortelle noen hva som skal til for å avdekke den høyere kraften for skapningene. Baal HaSulam sier det slik: «Hvert individ ville ha kuttet av armene og beina syv ganger daglig for å kunne føle smaken av dette en eneste gang i livet.» Jeg oversetter det slik: En som hadde fått denne følelsen, ville blitt avhengig av den og ville ikke vært istand til å tenke på noen ting annet. Så hvordan kunne han heve seg over fornuften og noensinne ha ønske om å tilegne seg giverglede. Dersom man oppdager lyset fra Hochma først, vil ikke lyset fra Hassadim klare å reparere en. Knusingen vil bli enda større enn tidligere. Derfor kreves tre faktorer for menneskets korreksjon:

-Den første faktoren er roten til sjelen, Reshimo (erindringen).

-Den andre faktoren er lyset som en gang fantes inni Reshimo og ville fylle den med intensjon om å gi, men forlot den og ble igjen i det omsluttende lyset. Dette lyset lyser nå fra avstand og venter på at Reshimo i mottakerønsket skal få støtte fra mottakerønsket.

– Mottakerønsket kan ikke gi støtte til Reshimo, siden det kun har intensjon om å få, men det kan koble seg sammen med andre Reshimot, som kalles for punkter i hjertet og bli påvirket av dem. Da kobler disse Reshimot seg sammen og kommer nærmere hverandre. Jo flere Reshimot som blir avdekket, dess mer vil punkterne i hjertet nærme seg hverandre og dess mer vil de aktivere det endrende lyset.

Det endrende lyset kan være individuelt og generelt. Det individuelle lyset vil alltid støtte og ta vare på Reshimo og sørge for at det gradvis utvikler seg. Det generelle lyset fremkalles takket være Reshimot som kommer nærmere på grunn av folks handlinger og korrigerer dem, siden Reshimot også er knuste.

Så vi har tre faktorer: Reshimo, det omsluttende lyset og våre kontakt-forsøk, som vil si den enheten vi bare kan oppnå med fysisk kontakt i vår fiktive verden. Slik er det vi arbeider og det viktigste er å ikke bekymre seg over de vanskelige tilstandene vi gjennomgår, spesielt rett før avdekkelsen. Vi skjønner ikke hva som hjelper oss å avansere, eller ikke, hva som er nærmere spirituell innsikt, eller ikke. Ting viser seg vanligvis å være helt motsatt til det vi oppfatter dem som.

(132676)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 14/4/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Salme 121: En sang for oppløftelse. Jeg løfter mine øyne mot fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra?

Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.

Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke la deg blunde!

Se han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.

Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd.

Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten.

Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare ditt liv.

Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.

Vi må løfte manglene våre til korreksjon av Malchut, den knuste beholderen, den knuste sjelen, til vi når opp til hodet på Atziluts virkelighet, hvor skal min hjelp komme fra, jeg løfter mine øyne mot fjellene, som betyr at man reiser seg over alle fjell av tvil. Denne oppløftelsen er i forhold til likheten i form som jeg ønsker å oppnå. For øyeblikket kan jeg selvsagt ikke gjøre det, men jeg ønsker å stige dit.

Det er der hjelpen min kommer fra, min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper, som betyr at han skaper Malchut av egenskapene til Bina og Zeir Anpin, HaVaYah kobler dem sammen.

Du kan gi uttrykk for ønsket ditt på denne måten på hvilket som helst stadie du befinner deg, fra dag og fra natt, for å oppdage at Israels vokter hverken blunder eller sover. Alle disse dagene samles opp og skaperen vil hjelpe oss og dvele i enheten mellom oss i forhold til lengselen vi har om å forenes.

Vi må ikke glemme at vi er nødt til å gjøre istand en plattform, et sted for guddommeligheten. Alt arbeidet vårt dreier seg om tilkobling på en praktisk og jordnær måte, på tross av alle vanskeligheter og hindringer. Det finnes ingen tilfeldigheter i livet, alt er planlagt og organisert ovenfra til den minste detalj forat vi skal koble oss sammen under disse forholdene.

Jo høyere vi stiger, dess lavere faller vi ved å møte flere hindringer. Slik avdekkes den knuste beholderen, den knuste sjelen, til vi avklarer alle komponentene av dem som vi må sammenkoble for å oppnå det første spirituelle nivået.

Det viktigste er å stige til første nivå på den spirituelle stigen. Alle de andre nivåene følger hverandre i en kjede av årsak og virkning. Alle er av samme natur og det som er mest vanskelig er å gjøre omveltingen fra mottakernatur til givernatur.

Så har vi den samme måten med oppstigning ifølge de samme reglene. Flere og flere detaljer avsløres og inntrykket forandrer seg sikkert, men det er ikke lengre den første omveltingen av naturen vår. Så det viktigste er at vi beseirer det første nivået.

(132503)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 11/4/14

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg har ikke deltatt i leksjonene det siste året, men har studert i 11 år og ønsker å vite hvor skaperen blir avdekket. Nå har jeg gitt opp, livet går og jeg har ikke oppnådd det. Hvor er skaperen? Jeg er nødt til å finne ham iløpet av dette livet.

Svar: Hvor er skaperen? Skaperen (Boreh) kalles «kom og se» (Bo-Reh). «Kom» (Bo) betyr at man gjør istand et sted med kjennetegn som muliggjør skaperens avdekkelse. Formen på beholderen din må ha likhet i form med skaperen.

Hvis du vil at han skal avdekkes, må du sørge for å forberede formen som passer. Si at du gikk og kjøpte et fiskegarn, men istedenfor å bruke det til å fange fisk med, prøver du å tømme hundre kilo sukker ned i det. Fungerer det? Selvfølgelig ikke, du må ha en sekk til sukkeret.

Du går i butikken og kjøper en sekk, men denne gangen trenger du ikke sukker, du trenger vann eller juice. Passer sekken til vann? Det gjør den ikke.

Hver gang du avanserer på den måten kommer du til neste stadie og avklarer at beholderen din foreløpig ikke er noen beholder. Til sist må mangelen din, beholderen din, være nøyaktig lik den første minimale mengden av lys.

Likheten er vesentlig og det er den som kalles «kom» (Bo). Derfor sies det «kom til Farao», «kom (Bo) og se» (skaperen). Farao er en del av skaperen, det forberedende nivået, Achoraim (baksiden).

Det er ingenting du kan gjøre med det, det er forutsetningen. Du er uenig med hele skapelsen og jeg forstår deg. Tusenvis av mennesker kommer til meg og de som blir værende, blir værende. Men jeg er også glad for de som har folatt, for noe sitter igjen hos dem. En dag vil de komme tilbake og fortsette. Blir det ikke i denne generasjonen, så blir det i den neste.

Du kan ikke endre naturlovene etter eget ønske gjennom å klage. Vi har ikke noe valg; det er bare å bøye hodet og jobbe. Det største problemet er at vi ikke skjønner at hele arbeidet ikke blir gjort med ett menneske, men mellom mennesker. Istedenfor å komme med en beholder, et krus, kommer vi med et fiskegarn og undrer: «Jeg vil jo absolutt dette, så hvorfor lar ikke skaperen meg få det? Hvorfor avdekkes han ikke?»

Men hva er det du vil ha – og hvor vil du ha det? Hvis du vil tilegne deg giverglede, så avdekkes den hvor det er behov for den. Og behov for giverglede finnes mellom deg og andre. Forbered et slikt sted og du vil se at givergleden blir avdekket. Enklere kan det ikke bli.

Det er ikke så lett å gjøre dette med vår egoistiske natur. Men du har løsningen i dine egne hender: Skaperen er mellom deg og en venn. Bare gå og finn ham!

(132512)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor oppstår fysiske problemer når vi prøver å koble oss sammen?

Svar: Fysiske problemer oppstår for å hjelpe oss til å koble oss mer og mer sammen. På hvilken annen måte ville det være mulig å hjelpe dere og hvilke andre problemer forventer dere? Spirituelle problemer? Dere legger simpelthen ikke merke til dem. Er dere opptatt av spirituelle problemer?

Hvis en katastrofetilstand oppstår på et fjernt sted og det gjør deg like trist som om det var noe som berører deg selv, da ville det ikke være nødvendig for deg å ha egne problemer. Men andres vanskeligheter får deg ikke til å sørge, derfor oppstår problemene nærmere deg.

Hvis du hadde følt sorg over ting som skjer langt borte fra deg, som om dette virkelig var dine egne problemer, da ville du ikke hatt behov for noe annet. Du ville lide og føle smerte over det som skjer et annet sted som om det berørte deg, uten noen forskjell. I samme utstrekning du er spirituelt avansert, vil du føle hele verdens problemer som dine egne.

Det betyr at du kobler med dem. Da er du klar til å be for deres skyld og det vil ikke anses som om du ber for deg selv. Her har vi èn ting og dens motsetning. Du føler, på den ene siden, andres mangler som dine egne – og på den andre siden, kan du be på deres vegne.

Det vil ikke anses som om du egoistisk ber for deg selv, fordi du har tilegnet deg mangelen til andre gjennom egen innsats. Du koblet deg sammen med alle og følte deres mangler som dine egne. Siden du har betalt for disse manglene med egen innsats, kan du be for deres skyld.

(132052)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan harmonerer det at denne verden på den ene siden, er ubevegelig og innbillt og allikevel må vi innenfor rammene av den utøve handlinger og disseminasjon?

Svar: For deg synes det som om at du ved å gå ut blant et bredere publikum blir inkludert og at lengselen deres gir deg tyngde. Men dette er ikke deres problemer; det er dine problemer, du bare hører om dem av noen andre.

Du inkluderes i delene til sjelen din. Du får aldri høre noe fra verden som er irrelevant for deg. Noe slikt finnes ikke! Alle sammen er de inni deg: de uorganiske, de organiske, de animale og spesielt menneskene. For deg synes det som om de er utenfor; du kan høre dem, du utfører alle mulige slags aktiviteter med dem for å kunne føre dem tilbake inni deg.

Du får aldri høre noe fra dem som ikke er relevant for deg. De er som celler som må komme tilbake til beholderen din og det bare virker som om de er utenfor. Den tåkete oppfattelsen din får dem til å synes som eksterne.

(132274)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Boken Zohar, «VaYikra», artikkel 324: «Velsignet er de rettskafne som skaperen underviser i de dype hemmelighetene fra oven og under. Og alt er til ære for Torah, siden de som engasjerer seg i Torah smykkes med kroner av hans hellige navn.

Siden Torah er det hellige navnet og alle som engasjerer seg i den registreres og smykkes med det hellige navnet og kjenner da de vage dype hemmelighetene fra oven og under og kjenner aldri frykt.

Torah er forlengelsen til det øvre lyset som bare kan tiltrekkes av koblingen mellom oss. Vi må derfor skape en viss sirkel av mennesker som lengter etter å heve seg over egoismen og oppdage i forbindelsen mellom hverandre kraften av kjærlighet og giverglede som finnes i naturen men er skjult for oss.

Adam var den første til å oppnå denne hemmelige kraften som er i naturen, men vi ikke kan føle – og han beskrev den i boken The Angel Raziel (Engelen Raziel). Vi er nødt til å oppnå det samme.

Selv om det synes som om Adam var alene, handler det faktisk om en generell figur. Hvis vi når dette stadiet, der vi blir èn helhet, ett hjerte, Adam, vil vi oppdage kraften som kalles engelen Raziel.

(132257)

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 24/10/13

Kategori: Adam-Den felles sjel, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

En bønn til skaperen bør alltid foregå i fellesskap.
For hva kan jeg be om? Når jeg føler hat, en kløft mellom meg og andre og er ute av stand til å koble meg sammen med dem, ber jeg skaperen om hjelp til å overkomme disse stadiene. Da kan jeg be for alle sammen med alle.

All vår ulikhet, når vi ikke klarer å jobbe sammen eller å diskutere noe, er en fantastisk tilstand! Men følelsen av avvisning kommer stadig til å bli sterkere. Vi vet at elevene til Rabbi Shimon som skrev boken Zohar pleide å samles, men samtidig var de klare til å sette fyr på hverandre, fordi de følte så mye innbyrdes hat mot hverandre. Det er slike stadier vi må gå gjennom.

Realisering av hat viser seg i grupper som avanserer. De som unngår dette og slutter å komme til gruppen, forstår simpelthen ikke hva det er som skjer. De skjønner ikke at alt kommer fra skaperen, at det ikke finnes noe annet enn ham og at alt dette er nødvendig for korreksjonen og at gruppen må løftes av korreksjonene – over alle konfliktene.

Hvis vi føler ekte hat, så er det den betingelsen som leder oss til vår felles bønn. Ved å samle alt det innbyrdes hatet, må vi heve oss over det – for dette er alles problem – og da vil vi oppdage den spirituelle virkeligheten.Betingelsen for avdekkelse av skaperen er nå rett foran oss.

(32027)

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 28/3/14, Spørsmål og svar med dr. Laitman

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den spirituelle virkeligheten består av egenskaper dominert av giverglede, giverkraft, der kjennetegnene er kjærlighet og giverglede. Et menneske med disse kjennetegnene befinner seg i den spirituelle virkeligheten.

Hvis en motsatt egenskap er det dominerende, egenskapen av å motta – og man er fullstendig opptatt av det, betyr det at man befinner seg i den materielle virkeligheten.

Alt avhenger av hvilken energi det er som driver deg, som dominerer deg og styrer deg. Hvis energien er mottakende, med egoistiske ønsker og beregninger, betyr det at du føler den materielle virkeligheten og lever i den. Men hvis du plutselig tilegner deg energi av giverglede og blir innlemmet i det, betyr det at du er i den spirituelle virkeligheten. Vi kan ikke forestille oss hvor forskjellige disse virkelighetene er. Det er umulig å gi en beskrivelse eller forklaring på det.

Men mottakerønsket må korrigeres og viser styrken sin midlertidig. Når det er over og det bøyer seg for egenskapen av giverglede, befinner vi oss også i et ønske om å motta, i det forgjengelige midlertidige materiet, slik vi fødes, lever og dør. Det er en kopi av den spirituelle energien, mottakerønsket må etter sytti år, sytti nivåer, forsvinne og forvandles til et ønske om å gi.

Eksil er en følelse i mottakerønsket som må gjennomgå forandring og ta form av giverglede. Skapningen kan ikke gi, den kan kun være et ønske om å ta imot, mens skaperen kjennetegnes av giverglede. Men når mottakerønsket arbeider med intensjon om å gi og gjør seg selv til slave for andre og for skaperen, betyr det at det gir.

Derfor kan vi bare befinne oss i èn av to tilstander; som Faraos slave og arbeide for mottakerønsket, eller som skaperens tjener og arbeide med ønske om å gi. Alt arbeidet vårt er for å hjelpe oss selv og hele verden å komme til ønske om å gi og være til glede for skaperen.

Hvis vi ikke tilføyer dette formålet, er det ikke lengre noe ønske om å gi. Ønsket om å gi kan bare uttrykkes på èn måte, ved å glede skaperen, for dette ønsket, denne tilbøyeligheten, er da frakoblet fra meg og får ingen belønning. Det kommer fra meg, men kommer ikke tilbake til meg.

Hvis jeg arbeider for skapningenes skyld, for vennene og gruppen, men ikke har intensjon om å glede skaperen med det, vil det si at jeg ikke følger giver-linjen til endes og at jeg fortsatt arbeider for min egen skyld. Bare hvis intensjonen min er å nå frem til skaperen, er den relativt ren i henhold til mitt nivå.

(132045)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/4/14, Writings of the Ari

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →