Degel Machane Efraim, «BeShalach» (skrevet for mer enn tohundre år tilbake av Rabbi Moshe Haim Efraim fra Sudilkov, av eleven og barnebarnet til Baal Shem Tov).

Guds tjener må være innlemmet i alle skapninger og må derfor tilkoble seg med alle sjeler og innlemmes i dem og de må innlemmes i ham. Så du bør tillate deg selv bare det som er nødvendig for tilkoblingen av Shechina (guddommelighet).

For å lykkes i det, må det finnes en mengde mennesker som er tilkoblet, slik det står skrevet: «De rettferdiges tilkobling er god for dem og godt for verden.» For lyset fra Shechina vil avdekkes mer og mer hvis det finnes et mangfold mennesker som tjener skaperen.

Ifølge de vise, «de rettferdige er det samme for Shechina (guddommelighet) som et stearinlys er for flammen,» så flammens lys vil vokse i forhold til mengden av stearinlys, siden den er Shechina (guddommelighet).

Korreksjonen er faktisk å ha flere og flere mennesker som bare har lært litt og som blir med i den store sammenhengen som kalles den hellige guddommeligheten, hvor skaperen kan avdekke seg for skapningene. Derfor blir det sagt: «Kongens ære er i folkemengden,» og en kraft som er sterk i kvantitet skal vise seg, på samme måte som i tidligere generasjoner en kraft sterk i kvalitet viste seg og ble drevet av store kabbalister.

De befant seg på et høyt spirituelt nivå, men de var noen få som da måtte tiltrekke og formidle det endrende lyset ovenfra  og ned til vår generasjon. Vi får det via dem, men korreksjonsmåten i vår tid er helt annerledes. Hvis vi skal ha håp om å nå fram til iallefall begynnelsen av korreksjonen, er vi nødt til å tilkoble alle stearinlysene og på den måten komme til lyset som kan lyse opp i beholderne våre.

(130318)

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 19/3/14, En samtale om betydningen av disseminasjon.

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du har foreslått at jeg må prøve å føle at «der er ingen annen enn ham,» at jeg må forestille meg det, for det er ikke en del av virkeligheten min…

Svar: Det er ikke dette som er problemet. Problemet er å annullere deg selv i så stor grad at du føler at bare skaperen  eksisterer.

Spørsmål: På hvilken måte? Jeg føler ikke hans eksistens i vår virkelighet.

Svar: Du må spørre. Du henvender deg til en kraft du ikke føler og ber om å få mulighet til å føle den.

Å føle den betyr at du blir lik den. Det betyr at du annullerer deg selv, siden følelsen av selvet forekommer fordi du er motsatt den. Så i den grad du annullerer deg selv, føler du den.

Han og jeg kan ikke eksistere på samme tid. Så du ber ham om å annullere deg og ved å gjøre det, blir du lik ham.

Gjenta det mange ganger sammen med vennene og det vil gradvis begynne å gå inn i følelsene dine. Det finnes ikke andre måter.

(130111)

Fra the World Zohar Week «Integral Education Covvention», dag 3, 4/2/14, leksjon 1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hele skapelsen befinner seg i en fast, uforanderlig tilstand, men vi oppfatter og oppdager den i henhold til de egenskapene som avdekkes hos oss, på samme måte som man kan iaktta samme gjenstand med briller, uten briller, med kikkert, eller med mikroskop.  Det vil si at alt kommer an på oppfattelsesmottakerne våre, for det er gjennom dem vi ser skapelsen.

Alt blir vurdert ene og alene med hensyn til mennesket. Vi er faktisk i den uendelige virkeligheten. Jeg husker at jeg hørte et foredrag av en lokal rabbiner i Rehovot på 70-tallet som overrasket meg da han spredte ut armene og sa: «Etter-verdenen er her, den spirituelle verden er her.» Jeg skjønte ikke hva han pratet om og hva det var han så. Han var kabbalist og hadde oppnådd spirituell innsikt.

Da kunne jeg ikke forstå hva han mente; hvordan kan etter-verdenen være akkurat her. Han utdypet det ikke nærmere, men jeg var ganske imponert.

Så vi er i den uendelige virkeligheten, i den eneste tilstanden som skaptes – og vi er nødt til å finne disse oppfattelsesmottakerne. Det er alt vi trenger å gjøre.

(129858)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/3/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan vi skade verden ved å studere kabbala i likhet med skaden forårsaket av egoistisk anvendelse av ekstern vitenskap?

Svar: Det er ikke mulig å forårsake skade gjennom oppdagelse av kabbala, fordi der er et naturlig filter som kun overfører god innflytelse fra oss til den øvre verden, til systemet av krefter som styrer virkeligheten. Dårlig innflytelse kan aldri ha innpass der.

Men når tiden kommer da du er nødt til å ha god påvirkning på systemet og ikke har det, da har du dårlig innflytelse på det – ikke direkte, men mer indirekte. Du skader ikke systemet med vilje, og vet heller ikke at du gjør det.

Men dette omtaler bare mangelen din på korreksjon. Du kan ikke med hensikt forårsake ødeleggelse av det høyere systemet. Bevisst er du bare istand til å korrigere. Du kan ikke tilføye innsatsen din for å sørge for god innflytelse, men dårlig innflytelse er mulig.

(129499)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 9/3/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: En bønn må være for forbindelsen med vennene. Denne følelsen av mangel på kontakt, er det en bønn?

Svar: Bønn er ikke følelsen jeg har i relasjon til noen. Bønn vil si at jeg innser hva som må forandres hos meg og at jeg vender meg til skaperen som hans medarbeider, der han er høyere og den bestemmende faktoren, så han kan korrigere forholdet mitt til skapelsen. For øyeblikket ser jeg noe som ikke er bra og jeg skylder faktisk på ham. Og jeg vil absolutt ikke anklage ham.

Korreksjon er bare mulig når jeg ikke ønsker å anklage skaperen for hvordan skapelsen virker ukorrigert og ond for meg. Men ikke på den måten at jeg eller andre vil slutte å lide og få et bedre liv, eller det motsatte, ikke slik at noen vil forsvinne fordi det ville være bedre om enkelte kjeltringer ikke lever.

Jeg ber ikke om korreksjon for dem, jeg ber kun om korrigering av mitt eget syn. Den ondskapen jeg ser foran meg er , tross alt, fordi «alle som fordømmer gjør det utfra sine egne feil.» Vi må konstant jobbe med dette punktet; for å avgrense og avklare det mer og mer. Og når jeg nøyaktig har skjerpet dette synspunktet om verden kommer jeg plutselig til å se at hele verden er på stell og alt er fint, at alt er vel og nydelig.

Skaperen arrangerer hele verden i fullkommen harmoni og viser meg bare med vilje en tåkete flekk, noen ganger her og andre ganger der. Han leker med meg og maler et bilde der noe er forvrengt her og der osv. Men alt er bare for at jeg skal rette meg selv og da vil hele bildet virke ideelt.

Det finnes alltid ett bilde, bildet av den uendelige virkeligheten, men jeg absorberer denne uendeligheten inn i det egoistiske systemet mitt og ser derfor denne verden isteden.

(129206)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 6/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Torah, 2 Mosebok (Ki Tissa), 33:9-33:10: Og når Moses var kommet inn i teltet, da senket skystøtten seg og stod i døren til teltet og Han talte med Moses.

Og alt folket så skystøtten stå i døren til teltet. og alt folket bøyde seg hver i døren til sitt telt.

Med en gang skaperen nærmer seg et menneske, faller det egoistiske ønsket, det vil si at det bøyer seg for givergledens egenskap. For at skaperen skal stige ned til oss, er vi avhengige av riktig forberedelse. Alt kommer an på drivkraften og handlingene våre som er utløser for at skaperen gradvis stiger ned til oss. Da endres ønskene våre.

Spørsmål: Betyr bekymringer og angst vi opplever i arbeidet at vi nærmer oss spirituelle egenskaper?

Svar: Generelt sett er dette dårlige egenskaper, siden en korrekt tilstand i virkeligheten er en gledelig tilstand. Gleden må være tilstedeværende når vi opplever nedturer. Akkurat slik er det vi kan sjekke oss selv: om vi møter «nettene» (mørke som gir deg sjanse til å stige) med glede. Er vi istand til å appelere til lyset fra mørket?

Vi må vende alle problemene våre til nytelse. Vi har ikke noe alternativ, for alt kommer fra skaperen med ett formål: å fremme oss til fremskritt. For å lykkes, trenger vi støtte fra omgivelsen, en gruppe. Dersom du har en gruppe, blir det ikke noe problem. Hovedsaken er at man ikke dveler ved disse periodene i livet.

(128610)

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book», 16/9/13

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Tror du at vi allerede kan komme med alt til gruppens sentrum og løse alle problemene våre der?

Svar: Hvis dere har planer om å avansere spirituelt, mot giverglede, så har dere ikke annet valg. Gruppens sentrum er utgangspunktet for en kanal som leder oss gjennom alle virkelighetene til den uendelige virkeligheten. Vi får ikke mer enn det.

Gruppens sentrum er stedet hvor vi balanserer hverandre. Alle er forskjellige, men alle er likeverdige. Alle hjelper hverandre, selv om alle er ulike. I dette, annullerer vi oss selv fullstendig og absorberer de andres ønsker for å kunne oppfylle dem. Etterpå presenterer vi ett helt og samlet ønske og slik går vi inn i dette kabelrøret og gjennom det stiger vi til den uendelige virkeligheten.

Spørsmål: Er det mulig å komme med materielle spørmål til gruppens sentrum?

Svar: En gruppe kan komme med alle mulige materielle spørsmål og prøve å løse dem sammen med vennene. I alle tilfeller blir dette nærmere sannheten enn hva du selv hadde klart å bestemme deg for.

Hvis alle vennene befant seg på et bestemt spirituelt nivå og var gjensidig balansert (vi snakker om en gruppe som er mer eller mindre korrigert), vil dere på den måten være istand til å løse problemene dere har i livet.

(129239)

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Gruppen skal være et verktøy for oppstigning, for å komme til den lille tilstanden (absolutt giverglede), for å oppnå målets viktighet. Det å være i en gruppe vil ikke si at man simpelthen befinner seg i selskap med 100 andre mennesker. En gruppe er et system der du ønsker å være i høyrelinjen og følge valgpunktet.

Før valget, er dette ennå ikke en gruppe, men simpelthen en samling mennesker, i likhet med folkemengen som forlot Egypt og ennå ikke var transformert til en nasjon, men var kun en masse. Bare etterat de mottok Torah og gikk inn i gjensidig garanti ble det sagt om dem: «I dag ble dere til mitt folk.»

Etter oppdagelsen av egoet og Sinai-berget («Sin» – hat) befant seg mellom dem alle sammen, tanker som rev fra hverandre de som hadde samlet seg ved foten av fjellet, bare da føler en person at han trenger gruppen.

(128995)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 2/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hva er mer gledelig for skaperen; når venner har workshop sammen, eller når de leser Zohar  sammen?

Svar: Når vi samles rundt en workshop, sammen med vennene, avklarer vi i våre hjerter og tanker lengslene og beholderne. Vi vekker og aktiverer dem og blir nødt til å diskutere dem, føle på dem og snu og vende på dem i ulike retninger. Derfor er en workshop veldig bra for det indre arbeidet vårt. Iløpet av en halvtime har du mange tanker, du går i dybden på deg selv og prøver ut ting på flere måter, vitende og uvitende. En workshop er forberedelsen til beholderen vår, lengselen vår, som om vi graver inn i oss selv og avklarer hva vi har på innsiden, hva som skjer med oss der.

Men når vi leser boken Zohar er vi nødt til å føle lengsel, på den ene siden, og helhet på den andre siden. I denne tiden befinner vi oss i kilden til det uendelige lyset, og gjennom kontakten med det må vi føle oss hele. Men på samme tid er vi nødt til å føle lengsel fordi vi ikke har klart å anvende det uendelige lyset riktig. Det vil si at vi må ha begge disse følelsene samtidig.

For å klare å oppdage alt lyset i Zohar, er vi nødt til å gå gjennom alle fasene: Ibur (unnfangelse), Yenika (diende), Mochin (modenhet) og hele stigen med spirituelle nivåer; kun da blir vi istand til å forstå hva Zohar forteller. Zohars forfattere oppnådde alle de 125 nivåene og boken ble skrevet fra den høyden. De skrev ikke fra første, andre, tredje,  femtiende eller syttiende nivå, mens de avanserte mot det hundre og fem og tyvende nivået. De oppnådde først alle 125 nivåene, og kun i etterkant skrev de alt fra den høyden de befant seg på.

Selv når de skriver om nivåer som er lavere enn det hundre og fem og tyvende nivået, så ser de på dem og skriver om dem fra høyden til det hundre og fem og tyvende nivået. Det er som en lærer som underviser en førsteklassing hva 1+1+2 er. Der er stor forskjell på hvordan han selv ser på dette og hvordan han forklarer det for eleven. De steg først til det hundre og fem og tyvende nivået og deretter skrev de om de lavere nivåene.

Derfor, selv når vi leser vers som refererer til de urene kreftene (Klipot), eller det laveste nivået, så får vi allikevel det uendelige lyset via dem. Boken Zohar ble faktisk skrevet fra den høyden. Så det spiller ingen rolle om det vi leser er en liten del på et lavere nivå.

(128617)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/2/2014, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Hvis du ønsker å føle den spirituelle tilstanden, kan du forestille deg at du holder på å drukne i et lyshav, at du ikke har mer okygen og at du er som en fisk som svømmer rundt i vannet.
Det øvre lyset omhegner meg umiddelbart fra alle vinkler og responderer automatisk på hver bevegelse jeg gjør. Jeg trenger knapt å løfte på «hånden» eller «foten», dvs. den minste bevegelsen i hjertet – og automatisk fremkaller jeg responsen til det øvre lyset.

Det er slik jeg burde leve hele tiden, fra morgen til kveld, fra kveld til neste morgen og føle at jeg befinner meg i et hav av øvre lys som fyller hele virkeligheten. Det er den eneste kraften, «Det finnes ingen annen enn ham.» Han er den gode som gjør godt og svarer på hver bevegelse jeg tar for å føre meg mot målet på best mulig vis.

Jeg befinner meg i dette lyset i hver bevegelse av ønskene mine; i de uorganiske, organiske, levende og kommunikative og fremkaller derfor umiddelbart respons fra lyset. Dette er jeg nødt til å ta hensyn til.

(128426)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/2/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →