Dette er hele ideen: Hva identifiserer personene seg med? Er det med mottakerønsket eller med det som befinner seg over mottakerønsket? Det er forskjeøøen mellom høyre- og venstrelinjene. Jeg er enten innenfor ønskene eller så kontrollerer jeg dem; jeg er over dem og blir en «avklarer», en ekspert i dette feltet.

Jeg kan være nedsenket i mottakerønsket og jeg kan være over det, for å kunne bruke det på en enda bedre måte og dette kalles for klipa .Hvis alt jeg ønsker er nytelse og til og med å sluke hele verden, så er det allikevel ikke klipa, for disse ønskene kommer ikke fra meg selv. De kommer snarere ovenfra, mens et klipa er en unik del av ønsket, et unikt forhold med mottakerønsket, der jeg selv ønsker å åpne og utvide og forsterke det.

Så det viser seg at hat mot noen simpelthen er egoisme, noe som er naturlig for mottakerønsket. Det er ingenting unikt med det i seg selv og ble bare rett og slett gitt meg av skaperen. Men det er noe helt annet når jeg selv ønsker å utvikle mitt eget initiativ og perfeksjonere den egoistiske driften. Det er klipa. Jeg ønsker å bruke skaperen så han kan hjelpe meg å komme ut av mottakerønsket som er skapningens substans, noe mer enn det som ble avdekket fra starten. Så jeg henvender meg med en forespørsel, høyner MAN for mottakerønsket mitt og sier: «Gi meg enda mer nytelse», og det er dette som kalles avgudsdyrkelse.

Klipa er skikkelig egoisme, plassert motsatt fra Kedusha, giverglede. Disse er de to systemene som skaptes og som står ansikt til ansikt overfor hverandre.

Jeg befinner meg ved siden av klipa, jeg arbeider med mottakerønsket for å få mest mulig utnyttelse av det, for å utnytte hele verden til endes og til og med skaperen. Jeg hever meg over naturen min og ønsker å utnytte den «for å få» – og ser på det som mitt spirituelle arbeid. Jeg utnytter hele naturen bare for min egen tilfredsstillelse.

Det motsatte er renselsen av et ønske, som jeg forvandler til giverglede og tilsvarende kontrollerer det altruistisk.

(127863)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørmål: Hva er en tilstand av en uendelig indre workshop?

Svar: Tilstanden av en uendelig indre workshop er en konstant intern kontakt med vennene, der jeg tilsynelatende befinner meg sammenkoblet med dem i debatt, i samtale og det er den indre kontakten mellom oss. Dette er det vi må oppnå. Vi kan gjøre det; alt avhenger av oss selv.

Prinsippielt må vi være en milliard ganger mer sammenkoblet enn hva vi var i det beste øyeblikket på en kongress – og vi kommer til å oppnå dette. Vi må bare lenges etter målet hele tiden. Dette avhenger absolutt ikke av noen kongress og heller ikke av avstand eller andre ting. Det er dette vi prøver å gjøre.

(127667)

Kategori: Enhet, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Workshop - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan annullerer jeg meg selv overfor gruppen?

Svar: Dette er noe som er forferdelig vanskelig å gjøre, det er omtrent umulig. Du må bare plassere deg selv under påvirkningen fra gruppen og forsøke fysisk, etisk, psykologisk og spirituelt å annullere deg innenfor omgivelsen. Det er den eneste måten! Overgi deg og gjør deg selv lavere og godta dem slik som de er. Hvis dette er gruppen de brakte meg til og jeg annullerer meg selv overfor dem, da oppnår jeg begrensningen min.

Derfor er det viktigste at du i ethvert gitt øyeblikk organiserer deg selv internt og avklarer: «Mot hva er tankene mine, kreftene og ønskene mine rettet – alt det som et menneske er i besittelse av?»

Mens jeg konstant eksaminerer og skanner det interne selvbildet, beskriver jeg overfor meg selv hvem jeg i øyeblikket er, et udyr eller noe som nærmer seg forestillingen av et menneske. Jeg finner desverre hele tiden ut at jeg er et udyr. Men etterpå kommer det bevegelser, selv små bevegelser, i retning mot mennesket i meg.

(127748)

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Nå som kongressen er over, føler jeg at jeg begynner å vende tilbake til det stadiet jeg tidligere var på – og det vil jeg absolutt ikke. Hva kan jeg gjøre, slik at alt jeg gjør og alt jeg tenker på er for skaperen, for å glede ham?

Svar: Det er skaperen som har arrangert livene våre og ingenting er opp til oss. Det samme gjelder for politikere, økonomer, våre slektninger og til og med for oss selv. Skaperen arrangerer og organiserer med hensikt dette livet slik som vi føler det, for at vi utfra disse spesielle betingelsene skal oppnå avdekkelsen av hans unikhet, hans helhet.

Så det faktum at du allerede føler at du fjerner deg fra kongressen og vender tilbake til det tidligere livet ditt mens du ennå er her med oss, er ikke et godt tegn. Du må gjøre alt som er i din makt for å holde deg varm så du ikke mister nivået du oppnådde og klore deg fast til det.

Jeg skjønner at det er vanskelig og vet at det er umulig, men den minste anstrengelsen du gjør for dette hjelper deg allerede til å stige spirituelt og det er netto fortjeneste. Spesielt nå, når du fortsatt er her og de daglige rutinene ikke legger press på deg, bør du motstå det på alle mulige måter.

Jeg utførte lignende øvelser da jeg var med Rabash, da Irak bombet Israel under gulfkrigen og stridshoder haglet ned 6-700 meter fra hvor vi satt og studerte. Det var forferdelig ubehagelig, men et menneske må konstant prøve å holde fast ved kontakten med skaperen både i gode og onde tilstander.

Så forsøk å holde av et lite område i hodet ditt hele tiden der du konstant oppeholder kontakt med skaperen, uansett hvilken tilstand du befinner deg i – selv om det er en tilstand der du ikke føler noe i det hele tatt.

(127478)

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Boken Zohar, Innledning, «The Second Commandment» (Det andre bud), vers 198: Det sier: «Noa vandret med Gud, ettersom Noa måtte ivaretas og bli støttet, fordi han var støttet av den store overflod skaperen hadde gitt ham.»

Noa refererer til betinget kjærlighet. Jo mer skaperen skjenker ham, dess mer avhengig føler han seg av skaperen. Selv om Noa er klar over all godheten han får fra skaperen og føler takknemlighet, så er dette allikevel et nivå av ufullstendig kjærlighet.

Det er allerede spirituell oppnåelse, siden jeg får fra skaperen og jeg forstår det og vet det. Det sier: «Noa vandret med Gud,» som vil si at han forstår og er bevisst sin tilstand, men han kan ikke heve seg over den og frigjøre seg fra avhengigheten av å ta imot den. Han er klar over det, for kjærligheten hans avtar i samme øyeblikk han mottar noe dårlig.

En person kan ikke gjøre noen ting alene. Når han møter motgang fjerner han seg fra skaperen og når han får noe som smaker søtt, kommer han nærmere. Men han kan ikke få seg selv til å slutte å bevege seg forover eller bakover. Han er simpelthen ikke istand til det, for dette er kroppens naturlige reaksjoner. Han kan ikke plutselig plassere hånden inn i flammene, for han vil umiddelbart trekke den tilbake på grunn av smerten. En person kan ikke anstrenge seg mer enn naturen hans tilsier.

Noa er nivået for tilkjennegivelse av betinget kjærlighet. En som når dette nivået når Noas nivå. Vi skal ikke undervurdere det, for det er et veldig høyt nivå. Det sier: «Noa vandret med Gud.» Selv om Abraham ikke hadde behov for støtte, som det sier, gå foran meg og vær oppreist, fordi foran meg betyr uten støtte, men foran meg, selv om du ikke vet om jeg vil følge deg for å støtte deg. Dette er fullstendig kjærlighet, en stor kjærlighet. Selv om jeg ikke gir deg noe er kjærligheten din fullstendig, «du holder fast ved meg i hjerte og sjel.»

Abraham nådde Binas nivå, tro, egenskapen av giverglede. Det vil si at han ikke er avhengig av hvor mye han får eller ikke får. Man kan også spørre hva som skjer når han får noe negativt? Kommer han fortsatt til å elske giveren på samme måte han gjør når han får noe godt fra ham? Men iallefall avhenger ikke kjærligheten hans av hvor mye godhet han får.

Det øvre lyset påvirker allerede en person på en slik måte at det opprettholder ham på et nivå der han verdsetter selve skaperen, egenskapen av kjærlighet og giverglede – og ikke bonuset han får av det. Det vil si at man inndeler seg i to. Den første delen er eselet i en (ens materie), som har mer eller mindre glede av det, eller ikke bryr seg i det hele tatt. Den andre delen er mennesket i en, nivået av likhet med skaperen, som avgjøres av hvor mye man verdsetter de opphøyde egenskapene, guddommeligheten, kjærligheten, givergleden, noe som er høyere enn ens legemlige egoistiske interesser.

Abraham er allerede inndelt i disse to delene og er ikke avhengig av hvor mye nytelse han mottar. Det påvirker på ingen måte den takknemligheten han har for skaperen og hvor mye han elsker egenskapen av giverglede og kjærlighet.

(127202)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/2/14, Writings of Baal HaSulam, «Introduction to The Book of Zohar»

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Forberedelse til den integrerende kongressen: Integrerte undervisere.

Vi oppdager at vi er forutbestemt til ikke å opprettholde bindeleddet vårt til skaperen og at vi ikke trenger det brede publikum for å holde på «bringebærballen», men at vi snarere må ha bringebærballen for å kunne stå til tjeneste for det brede publikum. Og nøyaktig gjennom denne oppdagelsen nærmer vi oss korreksjonens avslutning.

Dette gjør oss istand til å se helheten, bindeleddene og Arvut (den gjensidige garantien) i naturen. Vi begynner å determinere relasjonen vår til det brede publikum: i hvor stor grad vi trenger dem, for uten dem kan vi ikke glede skaperen – og i hvor stor grad skaperen ønsker menneskeheten og ikke oss.

Slik er det vi oppnår skjebnen vår og forsvinner. Et «folkeslag med prester» er når dere ikke eksisterer. Dere tjener det brede publikum, hele menneskeheten og skaperen. Og i det ser dere den anonyme rollen dere innehar. Dere har ingen del i arven til noen ting, i summen er dere bindeleddet, en kanal, et verktøy for overføring. Og det er bra, for slik nærmer vi oss virkelig skaperens natur.

Vi må presentere og gi et eksempel til verden og gjennom dette eksempelet formidle det til den spirituelle betingelsen vi har oppnådd. Selv om det foreløpig er den motsatte siden av den spirituelle tilstanden; hvis vi lykkes med å vende verdens ansikt mot oss, kan vi vende vårt ansikt mot skaperen. Ved å vende oss til verden med kjærlighet, kan vi vende oss med kjærlighet mot ham. Om dette sies det: «Fra kjærlighet for skapningene til kjærlighet for skaperen.»

Og for å kunne vende verdens ansikt mot oss, er det nødvendig å la folk få riktig forståelse og solidaritet med dem. For dette er det nødvendig å formidle den indre spenningen med ord. Ordene må være tydelige og de må ha tyngde. Bare slik kan vi integreres inn i den ytre sirkelen og virkelig sammenkobles med dem. Og da får vi den nødvendige tilføyelsen som vil hjelpe oss å stige og å gå inn på et høyere nivå.

En ekte integrert underviser i spirituell utvikling må fremkalle denne utviklingen hos en student. Hvis vi lykkes i å røre ved hjertene hos folket, er det akkurat disse erfaringene og inntrykkene som vi fremkaller hos det brede publikum som vil gjøre det mulig for oss å modne bringebærballen, å styrke kontaktpunktet med skaperen og å føle ham.

Det sies: «Jeg har lært av alle mine studenter.» Vi kommer til å forstå hvorfor et menneske kan lære mer gjennom kontakten med studenter, enn av lærere.

(126698)

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, «Innledning til boken Zohar«, artikkel 33: Og du skal vite at noen tilfredshet for vår skaper fra å gi til skapningen avhenger av den grad skapningen fornemmer ham – at han er giveren og at det er han som gleder dem. For da har han stor glede av dem, som en far som leker med sin elskede sønn, i den graden sønnen føler og tilkjennegir farens storhet og opphøydhet og faren viser ham alle skattene han har gjort istand for ham…

Spørsmål: Hvordan passer denne «leken» inn med lidelsen langs veien?

Svar: En person som begynner å arbeide med spiritualitet deler seg selv opp i to deler. Han ønsker på den ene siden å oppnå ønsket om å gi og på den andre siden ønsker han å korrigere ønsket om å motta og bygge giverglede på det. Derfor lider han i ønsket om å motta og har glede i ønsket om å gi.

Spørsmål: Er det mulig å føle «leken» før man krysser «Machsom«?

Svar: Nei. For «leken» er et forhold med skaperen hvor jeg er knyttet sammen med ham, der vi er sammen i omfavnelse, i kjærlighet, der han oppfyller meg. Hvordan lar det seg gjøre å fornemme det i de skadede beholderne? Dersom skaperen hadde blitt avdekket før Machsom, hadde jeg forblitt inni mottakerbeholderne for alltid og ville ikke lengre lykkes i å unnslippe fra «Klipa». Selv under tidspunktet for «Shevirat haKelim» (knusingen av beholderne) går ikke nytelsen inn i ønsket om å motta med hensikt om å ta imot, siden dets «Masach» (skjerm) tidligere ble knust. Så glasset begynner også å knuses før det blir truffet av kulen.

Den spirituelle nytelsen man får med hensikt om å ta imot, ville ha sugd meg inn for alltid. Narkotika og andre avhengighetsdannede stoffer i denne verden er bare en liten forsmak på det. Etter begrensningen (Tzimtzum) kan ikke lyset lenger gå inn i beholderen uten Masach. I samme øyeblikket det tilnærmer seg, selv før det går inn, knuses beholderen umiddelbart, for den er ikke rede til å ta imot, til å føle det. Dermed forblir det bare et Ner Dakik (et tynt stearinlys) med mål om å korrigere knusingen.

Lyset kommer aldri inn i mottakerønsket. Det er fordi loven om likhet i form som er forut for skapelsen ligger latent i skapelsestanken og det er skaperens ønske at skapningen skal bli lik ham selv, som med andre ord er, perfekt.

Presist fra knusingen, fra avstand, når vi frem til «leken». Veien begynner med stor lengsel, med tørst. «Leken» er nemlig ikke bare nytelse. Det vil si at jeg er i konstant kontakt med ham, jeg «smaker» ham, erfarer et bredt spekter av følelser på alle sider og alle måter. «Leken» er ingen «lett og billig» tilfredsstillelse, den er snarere noe vi aldri slutter å glede oss over, vi oppdager stadig nye muligheter. Men i mellomtiden vet vi ikke hva ekte glede ved å gi er.

(125988)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Synspunkt (Michael Khazin, økonom): «Forumet i Davos er ikke lengre av stor interesse for publikum. Økonomien er i resesjon og både forretningsfolk og politikere er veldig klar over det. Det er nødvendig at man diskuterer hva og hvordan det kan endres, men der er behov for mennesker som kan gjøre det og slike ser man ikke i Davos. 

«Dagens Davos kalles et «post-krise forum», som både er morsomt og dumt: reduksjon av privat etterspørsel og forsvinning av middelklassen indikerer at krisen fortsetter. Avslaget til å diskutere de virkelige problemene i den moderne økonomien produserer en illusjon om at krisen er over. Som resultat, gir diskusjonene i Davos, på samme måte som tidligere år, ikke noen reell løsning på verdensøkonomien.»

Min kommentar: Generelt sett er følelsen dårlig og alle fortsetter med det de gjorde før og vanen skaper illusjonen om normalitet. Men naturen (kreftene som styrer mennesket og våre utviklingsmuligheter) står ikke stille: alt i den utvikler seg mot generell harmoni og menneskehetens forsinkelse i å bli lik naturen, i bevegelse mot en harmonisk (integrert) tilstand vil bli følt som en voksende altoverdekkende krise.

(126292)

Kategori: Krise, Økonomi, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra Wired):
«Nå, takket være ny observasjonsteknologi, sterk programvare og statistiske metoder, blir kollektive mekanismer avdekket. Ja, nok fysikere, biologer og ingeniører har involvert seg til selve forskningen synes å ha truffet en tetthets-avhengig forskyvning. Uten klare ledere eller en overgripende plan, finner dette kollektivet av kollektiv- besatte at reglene som produserer majestetiske samhold utav et lokalt sammenstøt, viser seg overalt, fra neuroner til mennesker. En atferd som kan synes utrolig sammensatt, kan ha et avvæpnende enkelt grunnlag. Og reglene kan forklare alt, fra hvordan kreft sprer seg – til hvordan hjernen arbeider – og hvordan robot-kjørte biler en dag kanskje kommer til å navigere på motorveiene. Måten individer arbeider sammen er kanskje viktigere enn måten de arbeider alene. Aristoteles var den første til å hevde at helheten kan være større enn summen av sine deler.»

Min kommentar: Konseptet av universalitet i en hvilken som helst enhet der hver del slutter å fornemme seg selv, men fornemmer den kollektive helheten, er ikke nytt. Det simpelthen glipper bort fra oss, når vi ser alt gjennom den snevre egoismen  vår. I dag viser naturen oss veien til integrering, fordi den manifesterer seg slik for oss.

Foreningen av biter til en sammenhengende helhet skaper en spesiell kraft og egenskap som ikke eksisterer i den enkle summen av dem, fordi de er forenet over og overkommer egoismen sin.

(126253)

Kategori: Helse, Krise, Nyheter, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

«Innledning til boken Zohar», artikkel «Torah og bønn», del 183: Og om morgenen, når han står opp fra sin seng, burde han velsigne sin Mester, gå inn i hans hjem og bøye seg for hans haller med stor frykt. Deretter burde han be sin bønn…

Det er selvklart at dette ikke omtaler den fysiske kroppen som våkner etter søvn. Morgen er en tilstand der en ny ånd kommer til en person, fra integrering i en gruppe, fra studie i workshops, fra kontakten med andre. Han har ingen annen måte å få spirituell styrke fra, enn gjennom omgivelsen. Hvis han prøver å trenge dypere inn i gruppen og integreres med vennene, tiltrekker han seg krefter derfra.

Gruppen kan i utgangspunktet være liten. Det vil si, de trenger ikke å ha avdekket noen spirituelle krefter, det er uviktig. Hvis personen skjønner hvordan han skal gå inn og integreres med dem, vil han få kraft til å avansere, som i det velkjente eksempelet til Rabbi Yossi Ben Kisma.

(126104)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →