Spørsmål: Når begynner en person å innse at alt som skjer i livet utelukkende kommer fra skaperen?

Svar: Han begynner å innse, slik som det står skrevet, at “det finnes ingen annen enn ham” når han stiger til fullstendig tro og er rede til å arbeide uten noen respons eller reaksjon fra skaperen, fra den enestående kraften. Han slutter å håpe at han noensinne kommer til å få noe svar i mottakerbeholderen om å se skaperen og bli overbevist om at alt kommer fra ham. Kun da fortjener han fornemmelsen av en høyere ledelse, for ellers går alt inn i den egoistiske mottakerbeholderen hans.

Du venter på at du faktisk skal få se at skaperen gjør alt, så du kan bevise at alt er sant og kvitte deg med all tvil. Men en slik fortjeneste ville du ha følt i egoet ditt, derfor kommer du aldri til å få den. Du forstår simpelthen ikke veien. Hver gang er du nødt til å forstå litt bedre at på denne veien er det umulig å avansere gjennom legemlige følelser og intellekt, men bare gjennom kraften av giverglede og total annullering av selvet.

Hvis du gir slipp på alt det du har nå, vil du oppnå et nivå av spiritualitet som blir en annullering av dette livet. Bortsett fra behovene til den dyriske kroppen, fortsetter resten av livet i fullstendig selv-annullering.

Du oppdager at “det finnes ingen annen enn ham” etter at du konstruerer denne enestående skaperen inni deg selv.

Annullering finner sted i en gruppe. Jeg kaster meg selv i vennenes armer, men det er for at de skal passe på meg. Jeg overgir meg selv – og i samme øyeblikket føler jeg at der er et system her, en slags “gruppe” – og at den har omsorg for meg.

Spørsmål: Hva skjer hvis jeg overgir meg til vennen og lider?

Svar: Hvis du lider, er det tegn på at du ikke har overgitt deg. Jeg overgir meg selv med glede! Jeg er glad for å slippe å bruke følelsene eller intellektet mitt, for jeg har venner, en lærer og skaperen! Jeg eksisterer ikke i meg selv. Jeg holder meg bare fast ved dem og det er alt. De er hodet mitt og jeg er bare operatøren, kroppen deres. Det de vil, utfører jeg.

Det er dette som kalles hengivenhet. Slik er det jeg ønsker å leve. Og jo mer av alle slags problemer, egoisme og tunge følelser jeg får, ønsker jeg bare å tilslutte meg til dem enda mer. Jeg vil at de skal ta avgjørelsene for meg. Jeg sier ikke at jeg fritar meg fra alt ansvar for å gjøre livet enklere for meg selv. Jeg gjør det fordi jeg ønsker å tilslutte meg det som er høyere – og for at den øvre skal være hodet mitt og jeg skal være kroppen. Jeg får alle mine ordre og instruksjoner fra det.

Jeg spør ikke skaperen om når han kommer til å avdekke seg. Jeg ønsker ikke å avdekke ham. Jeg vil bare annullere meg selv og ikke oppdage ham.

(125817)

From a Talk During the Meal, 17/1/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Boken Zohar, “To punkter,” artikkel 21: … slik det står skrevet, “Dette er Herrens port, de rettferdige skal gå inn gjennom den.”

Men før vi blir belønnet med å forvandle mottakerønsket hos oss, gjennom Torah og Mitzvot, til å ta imot for å gi, er der sterke sluser på disse skaperens porter, som da har motsatt rolle: å drive oss bort fra skaperen.

Det er rollen de har, som om de flørter, de egger lysten, får den til å vokse, tenner den mer og mer, så den vil ha mer og mer. Mangelen øker med avvisningen og dermed får vi et ønske som er sterkt nok til bryte gjennom porten.

Derfor kalles atskillelsens krefter for “sluser”, siden de blokkerer inngangsportene og driver oss bort fra skaperen.

Men hvis vi overvinner dem så de ikke påvirker oss, kjøler ned kjærligheten hans fra hjertene våre, blir slusene til dører, mørket blir til lys og det bitre blir søtt. Over alle slusene mottar vi et spesielt nivå i hans forsyn – og de blir til åpninger – til nivåer av oppnåelse av skaperen. Og disse nivåene som vi mottar i åpningene blir til visdomshaller.

Ved hjelp av disse bevegelsene – avvisning, for så å komme nærmere porten og påny avvisning og tilnærming – pumper vi oss selv opp så vi får styrke til å bryte gjennom. Og da blir slusene til åpninger.

Den første åpningen er selvfølgelig den som er tøffest å bryte gjennom.

(125944)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Du skulle prøve å forestille deg følelsen av å forsvinne inn i det helhetlige fellesskapet, inni de andre.
Det vil si, at vi alle er forent i denne oppfatningen av èn; èn betyr at der ikke er en eneste èn av oss personlig. Èn er ikke slutt-summen vår; det er ikke “vi”, men en eneste helhet som ikke kan oppdeles i atskilte deler. Det følger at jeg, på den ene siden, tilsynelatende forsvinner der. “Jeget” mitt forsvinner, men istedenfor det føler jeg alle. Jeg oppdager to motsatte ytterligheter.

En gang følte jeg meg selv eksistere atskilt, en avgrenset personlighet, men med sin sfære av eierskap. Men nå, ved at jeg har annullert den egoistiske autoriteten min, på den ene siden, har jeg kansellert individualiteten min og mistet “jeget” mitt. Men med det har jeg, på den andre siden, tilegnet meg alt!

(125962)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/1/14, Workshop

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

En person gjennomgår flere faser før han når sin første spirituelle korreksjon, likhet i form med skaperen.  Ordet “sted” blir ofte brukt som referanse til skaperen. Hvorfor kalles skaperen for “sted”?  

Et sted er et ønske. Et sted som har fått egenskapen av giverglede er faktisk bilde på skaperen. Så alle intensjonene, alt ens arbeid, bør rettes mot samme sted: for å korrigere ønskene slik at de blir med hensikt om å gi. Skaperens bilde avdekkes på det korrigerte stedet, som vil si i de korrigerte beholderne, er allerede resultatet av påvirkningen til de to linjene.

Den første fasen av en persons korreksjon er når han slutter å tenke på seg selv og begynner å forstå og føle at korreksjonen oppfylles bare gjennom kontakt. Man innser allerede at man må være i en gruppe som ses på som ett, med henhold til skaperen. Man begynner gradvis å forstå konseptet kontakt og ser ikke seg selv som atskilt fra gruppen, som noe som er avskjært fra fellesskapet. Som skrevet står: “… for jeg, Herren, dveler midt blant Israels barn.”

Takket være arbeidet man gjør i gruppen for å oppnå gjensidig garanti, takket være vennenes tanker og takket være påvirkningen av lyset som tiltrekkes av vår felles innsats, når man det stadiet der man begynner å se på alt fra gruppens sentrum. Da føler man at hjertet herder seg på nytt og om igjen og om igjen må man komme til det riktige “stedet.” Etter en stund skjønner man at man har gjennomgått en forandring som tidligere ikke virket viktig. Opinionen, gruppens tilstand, blir veldig kjært for en.

Menneskene i gruppen blir viktige og kjære for en og man begynner å ha mer omsorg for dem enn for sine egne barn. Det er fordi man føler familien på det fysiske nivået, mens man føler vennene på det spirituelle nivået. Man forstår at man har forpliktelser overfor familien, men begynner fullt ut å gå inn i vennenes hjerter, ønsker å leve der og garantere alt det beste for dem. Til sist diktaterer vennenes tilstand alle ens tanker og gjerninger og avgjør hvor ens omsorg er, som en mor som bare har omsorg for babyen sin og alt hva hun gjør er med tanke på den. Slik begynner man å behandle gruppen.

Konseptet av skaperen klargjøres gradvis i gruppen i henhold til ens arbeid med å ordne og se for seg den generelle beholderen, det korrigerte stedet, det ene kollektive hjertet og hodet – og smerten man for øyeblikket føler fordi man ikke kan oppnå en slik enhet – og i henhold til disse anstrengelsene begynner skaperens bilde å bli tydelig for en i denne forente gruppen.

Det omkringliggende lyset påvirker en gjennom lengselen man har for gruppens sentrum, etter ønsket om å se at alle er korrigerte og gleder seg i skaperen som er avdekket i henhold til ens arbeid i gruppen. Dermed kommer en person nærmere skaperen gjennom gruppen.

For øyeblikket forstår vi ikke hvordan det gåt an å miste seg selv i gruppen og samtidig føle at man eksisterer, handler og fungerer. Fra egoets perspektiv forsvinner selvet, men fra givergledens perspektiv vokser det faktisk til man stiger til nivået til skaperen, som avdekkes i gruppen. Baal HaSulam sier, “Det er naturlig, når lyset av fellesskapet belyser, at individet annulleres i forhold til selvet sitt og ikke fornemmer seg selv,” men man føler fellesskapet og skaperen i det.

(125348)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 12/1/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 “Lyset og solen,” VeYechi: Hovedpoenget med hensyn til sammenkomsten er at vi alle må forene oss og at alle kun ber om èn ting; å finne skaperen, fordi Shechina kun dveler blant en gruppe på ti. Selvfølgelig, dersom der er mer enn ti, vil Shechina med sikkerhet bli avdekket. Og hver og en bør bli med sin venn og høre på hvordan han kan tilbe skaperen og finne ham.

Og han bør annullere seg overfor vennen og det samme bør vennen gjøre overfor ham og det bør alle gjøre. Og om det er intensjonen for sammenkomsten, da “mer enn kalven ønsker å die, ønsker kua å amme den” og dermed kommer skaperen nærmere dem og all frelse og alle velsignelser og god giverglede fra barmhjertighetens kilde og stor nåde og velvilje blir avdekket over Israels sammenkomst.

Alt avhenger av kontakten, av korreksjonen av knusingen, av korreksjonen av synden med “kunnskapens tre.” Det er alt arbeidet vårt, som gjør oss til Adam, som betyr den eneste figuren som ligner (Domeh) skaperen, èn sjel, èn beholder. Med hjelp av vennene overvinner vi egoets motstand, tiltrekker lyset som endrer og dermed avanserer vi.

Vi ser at all vårt avansement kun er takket være kontakten og oppfylles i kontakten, i punktet der vi føler krisen og der frastøtelsen, hatet, nedkjølingen og gjensidig avsky avdekkes. Det er alltid problematisk å lokalisere dette punktet, for vi unngår det, glemmer det og befinner oss i en tilstand av nummenhet.

Det er i dette sentrale punktet, hvor vi virkelig er nødt til å være sammenkoblet, at alle følelsene våre forsvinner! Alle antennene og alle sansene våre slutter å fungere der. Det er som om vi oppdager og går inn i et tomrom der det ikke en gang finnes hat, men alle følelsene simpelthen forsvinner. Dermed oppdager vi gradvis det spirituelle rommet som vi er nødt til å fylle med kontakten vår.

(125629)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 16/1/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis det vi har behov for å avdekke er skjult, hvordan gjør vi det?

Svar: Det er et godt spørsmål, for følelsen av det skjulte kommer til et menneske når det leter etter den skjulte kraften. Denne skjulte kraften kalles giverglede. En som søker den, føler hvor fjern den er og hvordan den unndrar seg og forblir skjult. Da begynner man å jobbe med å oppnå den.

Hvis denne kraften blir det aller viktigste, største og mest respekterte for en person, betyr det at han allerede har oppnådd skaperens storhet. Da begynner han å føle at han ikke en gang har behov for at skaperen avdekkes for ham og han forventer heller ikke at det skjulte skal bli avdekket: Alt han ønsker er å gi tilbake for å glede den skjulte.

Selv om han ikke vet at den gir og heller ikke vet at han selv gir og den skjulte ikke vet at han gir, så er det nok for ham. Personen blir dermed også skjult for seg selv, lik den kraften han ønsker å avdekke.

Da oppnår han likhet i form med denne kraften og blir internt kjent med kraften som kalles for den skjulte. Den blir ikke avdekket, men personen kjenner den fordi han har oppnådd samme tilstand. Det er betydningen av “vi skal kjenne deg fra dine gjerninger.”

(125505)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Det sies, “En mann og en kvinne, guddommelighet mellom dem.”
Hvem er denne mannen og denne kvinnen? I den spirituelle virkeligheten avhenger alt av en spesifikk rolle: den ene gangen gir jeg, den andre gangen mottar jeg. For å gi, må jeg faktisk også ta imot og for å ta imot må jeg også gi.

Det viser seg at vi alle er givere den ene gangen og mottakere den andre gangen, det vil si at vi utfører enten den maskuline eller feminine rollen. Dermed realiseres det: “En mann og en kvinne, guddommelighet mellom dem.” Hvis vi har denne gjensidige kontakten, blir skaperen avdekket mellom oss. Det er gjennom disse overføringskanalene av mottakelse og giverglede vi bygger bildet av skaperen (Bore), som betyr kom og se (Bo-re).

Hvis vi bygger riktig forhold mellom oss, i henhold til loven om likhet i form, blir denne kontaktkanalen gjenopplivet og oppnår vitalitet. Alt som kreves av oss er å gjøre en innsats for å få det til å skje – og innenfor den vil vi oppdage at det lever.

(125637)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/1/14, “Workshop”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Samhold, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si at noen entrepenører, etter å ha støttet hverandre, kommer fram til konklusjonen om nødvendigheten av gjensidig integrerende samarbeid og bestemmer seg for å endre retning. Hvilke strategiske endringer kan de foreta hvis de kjenner til dette?

Svar: Problemet er at entrepenører eksisterer i et egoistisk samfunn som er som en kreftsvulst og de er en del av den. Derfor er det vanskelig å forestille seg at de ville begynne å forandre den handelskulturen de befinner seg i. Det er bare mulig hvis de er et stort antall som gradvis bevisstgjøres om de nødvendige endringene som må forekomme hos dem og i kontakten dem imellom.

En slik reform er mulig å gjennomføre i et land, i et lukket system, men bare hvis dette landet kan komme bevisst til en integrerende form ved å bygge riktige forbindelser mellom alle befolkningsgruppene, mellom overklassem, middelklassen og de lavere klassene. Men om vi bare forklarer en liten businessmann hvordan han kan omorganisere virksomheten sin i forhold til de aktuelle trendene i en verden i endring, er det tvilsomt at det lar seg gjøre.

Det er fordi han er lukket i et system av konkurranse og korrupsjon, hvor alle ligger og lurer på hverandre, et rigid system. For at han skal kunne finne en ny retning for den lille virksomheten sin, å produsere de mest nødvendige produktene og å selge dem til en pris som er tilstrekkelig for sin egen eksistens og ikke mer, ville han ha blitt som en liten fisk blant haier som øyeblikkelig ville sluke ham med hud og hår. Han ville aldri kunne overleve i en så fiendtlig omgivelse.

(125403)

Fra KabTV`s Through Time, 16/8/13

Kategori: Barn, Globalisering, Krise, Økonomi, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hvis skaperen mangler ønske om å ta imot, hvorfor skapte han oss?

Svar: Skaperen har glede av oss. Han har ønsket, men ikke det mottakende.

La oss kalle ønsket hans for en “kraft” – og da faller alle bitene på plass. Vi assosierer alltid alle ønsker med oss selv: det er alltid “jeg” som har lyst på noe. Oppfatningen vi har av en “kraft”, derimot, er helt nøytral: det er noe som har potensial til å handle. I dette tilfellet er det ikke bare en kraft, det er ønske om å gi, en kraft som ønsker å utføre en handling med å gi.

Baal HaSulam skriver i artikkelen “The Essence of Religion and Its Purpose” at skaperen er absolutt godhet. Hvordan kom han frem til denne konklusjonen? Andre mennesker har desverre aldri vært vitne til noe sånt. Noen ganger erfarer vi positive opplevelser, men det er vanligvis fordi mengden av negative følelser reduseres. Det vi kaller for “godhet” gjør vi bare for å unnslippe ondskapen. Vi skulle ønske vi kunne bruke “absolutt godhet” akkurat der det passer oss…

Baal HaSulam fortsetter “… det er helt umulig at han noensinne skulle forårsake sorg hos noe som helst menneske.” Skaperen er godhet som bare gjør godt. Dette fakta motstrider det vi føler. Hvis vi erkjenner den øvre kraftens eksistens og allikevel ofte føler oss dårlige, må det bety at den øvre kraften er årsaken til de negative situasjonene vi befinner oss i. Kan vi virkelig beskylde noen rundt oss for å være kilden til de dårlige følelsene vi har?

Så hvorfor beskriver Baal HaSulam skaperens absolutte velgjørenhet som det første aksiomet som ikke stammer fra noe annet? Han skriver “… vår fornuft viser tydelig at grunnlaget for alle onde gjerninger i verden kommer fra ønsket om å motta. Det betyr at iveren etter å gagne oss selv får oss til å skade våre medmennesker, på grunn av vårt ønske om selvtilfredsstillelse.”

Vi realiserer med andre ord mottakerønsket vårt, ikke bare for å gagne oss selv, men også for å skade andre – og aller helst med ett støt. Det kalles “tyveri”: et menneske stjeler fra andre for å gagne seg selv og det kalles dobbel fortjeneste. Hvis vi av en eller annen grunn ikke kan stjele fra den andre, så gir vi i det minste en gave til oss selv. Ellers klarer vi ikke å tilfredsstille behovene våre. Vi trenger det desperat, denne lysten er innstallert i oss. Det er som når et barn drives av en tøylesløs impuls til å løpe, hoppe, knuse ting, osv. Det egoistiske ønsket vårt ivrer etter å tilfredsstille seg selv ved å skade andre.

Baal HaSulam fortsetter: “Dermed, hvis ikke noe menneske ville finne tilfredshet i det å sette seg selv først, ville ingen skapning noensinne skade en annen.” Så mottakerønsket er årsaken til all ondskap i verden. For det er fullstendig i skaperens hender, vi har ikke den minste sjanse til å gjøre noe med oss selv uten hans assistanse.

“Og hvis vi av og til finner en skapning som skader en annen, uten noe ønske om selvtilfredsstillelse, så gjøres det bare av en gammel vane som kommer fra mottakerønsket, som nå kvitter seg med behovet om å finne en ny årsak.” La meg gjenta: En syklus av gjentatte handlinger som stammer fra et ønske som pleide å “brenne” hos oss, fortsetter automatisk disse handlingene. Ren mekanikk blir vår andre natur, selv om det ikke etterfølges av intensjoner eller tanker og heller ikke drives av absolutt nødvendighet. Mangelen eksisterer ikke lengre, men i mellomtiden har vi tilegnet oss et ønske som vokste seg større på grunnlag av mekaniske kroppsbevegelser – og nå trenger vi dem.

Som resultat, selv om der ikke er noe behov for å stjele, så stjeler man. Hvorfor? Hva for? Man aner ikke, det er blitt en vane… Det er nøyaktig hva som skjedde med Shura Balaganov, en rollefigur fra “Den lille gylne kalven”: Rett etter at Shura fikk en stor pengesum i gave, ble han arrestert for lommetyveri. Han klarte bare ikke å motstå lysten til å stjele, det var blitt hans andre natur.

Vi innser faktisk ikke en gang at vi “stjeler”; det vil si at vi utfører handlinger som ikke lenger gagner oss. En eller annen gang i fremtiden vil vi alle “ta oss selv” i hvor mange unødvendige mekaniske handlinger vi utfører iløpet av en dag. Ofte har vi ikke sjanse til å stoppe disse handlingene, siden vanene våre er veldig seige.

“Og siden vi innser at skaperen er, i og av seg selv, fullstendig og ikke trenger hjelp fra noen for å bli fullstendig, siden han er forut for alt, er det dermed tydelig at han ikke er i besittelse av noe mottakerønske.” Den som er forut for alt, kan ikke ha noe som helst ønske om å ta imot noe. Han er opprinnelig og original. Hvem kan han få noe fra? “Og siden han ikke har noe ønske om å motta, er han helt blottet for ønske om å skade noen. Så enkelt er det.”

Skaperen er absolutt ikke noe ønske om å ta imot, eller noe behov for selvtilfredsstillelse. Han er perfekt. Spørsmålet er : Kan den perfekte også være absolutt godhet med eksterne handlinger rettet mot skapningen han har skapt?

Baal HaSulam definerer dette aspektet som “grunnlag”, altså ikke underlagt noen analyse og utenfor den innledende avtalen, det er grunnlaget for forløpet til alle ting. Så… det er fullstendig akseptabelt for vår fornuft som det første konseptet, at han er i besittelse av et ønske om å gi godhet til andre, som er hans skapninger.”

La oss gå tilbake til det nåværende aktuelle virkelighetsbildet, der vi ikke ser noe lignende. Vår verden er full av lidelse; det virker som om universet trettesløst arbeider for å øke desperasjonen – og allikevel forklarer Baal HaSulam at det er helt motsatt.

Faktum er at vi mangler objektivitet og sunn fornuft, vi er bundet av vårt nåværende primitive, egoistiske intellekt og ute av stand til å foreta en “ren” undersøkelse. Selv jeg klarte i årevis ikke å si meg enig i kabbalistiske påstander.

Bare når vi er blitt korrigert, begynner vi å tenke annerledes, ved å ta i bruk vår bredere fornuft. Da faller alt på plass, ikke på grunn av vane eller tvunget samtykke; det er snarere basert på ekte, lokisk, rasjonell, kompromissløs analyse. Nye ønske-beholdere åpnes i deg og på grunnlag av dem fastslår du fakta.

(119211)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/10/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Introduction to The Book of Zohar” (Innledning til boken Zohar), Artikkel 17: Man må derfor ikke forundre seg over hvordan det hadde seg at valget ble fratatt oss, fordi vi først må bli fullført og komme til tredje stadie, siden det allerede er tilstedeværende i det første.

Det første og det tredje stadiet er begge helhet, men vi eksisterer ennå ikke i det første og vi har ingen forståelse, ingen følelser og ikke noen selv-oppnåelse. Der er ikke noe menneske (Adam) skapt slik og som framstår i sin eksistens. Det er ennå i teorien, i den dømmekraften vi fortsatt er nødt til å tilegne oss.

Det er som en dråpe sæd som ennå ikke er blitt til et menneske. Hvor begynner det? Vi vet ennå ikke nøyaktig når et foster i livmoren kan kalles for et menneske som har sin egen kropp og sitt eget liv. Kanskje det er fra den første celledelingen, fra èn til to celler, eller kanskje det er fra det øyeblikket fosteret begynner å føle. Men dette løser ikke alle problemene. Menneskeheten er ennå langt borte fra å fastslå, eller definere, hva et fritt, uavhengig menneske er. I de første fasene av vår eksistens i uendelighetens virkelighet eksisterer vi ennå ikke uavhengig.

Så når begynner vi virkelig å fornemme oss selv og å bli oss selv? Var det da vi klatret ned fra trærne og utviklet oss til å bli litt mer enn en ape? Kan vi kalle hele denne historiske evolusjonen en prosess av å bli menneske? Egoet simpelthen presset oss forover og krevde at vi drar nytte på andres bekostning. Forstod noen i det hele tatt hva det var de gjorde? Hvis alle blir drevet av ønsket om å motta, hvor er det virkelige oss? Vi snakker foreløpig om skapninger som konstant drives av ulike faktorer. Ja, vi lider litt, men selve smerten er ennå ikke tegn på uavhengighet.

Mennesket i oss begynner faktisk å utvikles fra koblingspunktet og til og med litt i forberedelsen på det. Hvis vi går tilbake til eksempelet med fosteret: farens sæddråpe går inn i morens livmor og smelter sammen med eggcellen og begynner å dele seg som resultat av sammenkoblingen av moren og faren. En felles celle begynner å utvikle seg mellom det hvite i faren og det røde i moren og dette er en kobling. Farens hvithet er skaperen og morens rødhet er skapningen – og nå er der kontakt mellom dem.

Slik arbeider Bina med Malchut og vi må godta denne utviklingsformen. I det øyeblikket jeg kan annullere meg selv og en annen kan annullere seg selv, da kobler vi – eller jeg kan koble meg til gruppen – og det øyeblikket er begynnelsen på mennesket i meg.

Alt er, selvfølgelig, i det første stadiet, i uendelighetens virkelighet – og vi oppnår alt dette i praksis i det tredje stadiet. Men det andre stadiet er det nødvendige mellomstadiet så vi kan få fri vilje til å utvikle oss og forstå hemmeligheten bak utviklingen vår. Ved å gjennomgå sekvensen av disse stadiene lærer vi om systemet som kalles skaperen, om hans egenskaper og handlinger. Vi lærer om skapelsen, som er noe vi tidligere ikke kunne.

(125021)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →