Spørsmål: Hva er det vi venter på og hvilke forventninger har vi fra boken Zohar under leksjonen?

Svar: Jeg kjenner ikke til noen annen bok som er mer malerisk, vakker og romantisk enn boken Zohar. Den griper tak i alle egenskaper og følelser et menneske har og spiller på disse strengene.

Der er forskjellige typer litteratur; lyrikk, romaner, historiske og vitenskapelige bøker. Men forfattere av disse bøkene kan ikke uttrykke mer enn det svært begrensede som finnes på vårt materielle nivå. Ordene våre er heller ikke istand til å formidle noe annet.

Men når du leser Zohar ordner du ditt indre i henhold til hva boken sier. Boken åpner opp en dør inn til deg selv for deg. Og dypt der inne gir den deg liv, maler et bilde, gir et eksempel på det som står skrevet med ord og bokstaver.

Ingenting i denne virkeligheten kan sammenlignes med boken Zohar, ingenting annet når høydene av kunstnerisk nivå den ble skrevet med. Boken Shamati rører ved noe inni deg, The Study of the Ten Sefirot og Gemara har også en viss effekt på deg. Og du kan lese Shulchan Aruch  (lovens kode) og føle den indre bevegelsen i henhold til det gjensidige samarbeidet mellom lys og beholdere. Men alt dette er “prosa” sammenlignet med Zohar, sammenlignet med dens “lyrikk” blandet med enestående følelser.

Og Baal HaSulam, med sin kommentar, gikk inn i flyten av Zohar og knyttet seg til sjelene som skrev den. Når jeg leser Sulam kommentaren, føler jeg mer og mer at den er et resultat av arbeidet til alle de ti forfatterne som skrev Zohar og i våre dager uttrykkes dette utelukkende gjennom Baal HaSulam. Det er som om de synger i kor, i et kapell, der de utfyller og fortsetter hverandre og hver av dem fortsetter med musikken og setter inn notene sine nøyaktig hvor de må være.

Slik er en virkelig bok; den er spirituell avdekkelse inni deg. Boken forbereder deg, rettleder deg, organiserer og fyller deg. Den gjør alt og du føler bare resultatet av hva boken gjør med deg.

Boken aktiviserer deg og lar deg gjennomgå en rekke tilstander. Du trenger ikke mer enn det. Den utvikler seg i deg, endrer deg og fører deg fremover. Alle delene av opptoget du føler inni deg kalles for boken. Det er ikke ark som er trykket i et trykkeri.

(124826)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/14, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Finnes det en form for eksternt målesystem eller avdekkelse som kan vise renheten på intensjonen min?

Svar: Den virkelige intensjonen din er det ingen som kjenner, hverken du selv eller andre. Derfor blir læren om kabbalah kalt den skjulte kunnskapen, virkelighetens indre, siden den snakker om det som ikke er avdekket i vår virkelighet.

Hvordan kan vi fastslå hva intensjonen vår er? Bare prøv å gjøre alt i gruppen med god intensjon og du vil gradvis begynne å føle det som om du lyver både til deg selv og andre og du vil nyte dette som en åpenbaring av sannhet.

Videre viser dette at ikke bare var hensikten din dårlig i tidligere handlinger og at dens sanne natur nå er blitt avdekket, men at det også i framtiden kommer til å være slik. Så hva kan vi gjøre? Vi kan be om gode intensjoner.

Begynn med å gjøre bra fysiske handlinger som er til gode for gruppen. Prøv å arbeide med rett intensjon. Resultatet blir at du konkluderer med at alt du gjør er for din egen skyld.

Dette er rett resultat, du avdekker sannheten. Og selv om du har en ubehagelig følelse, må du være takknemlig overfor skaperen og be om at han fra nå av vil gi deg mulighet til å gjøre det som er rett. Da blir den rette intensjonen gitt til deg.

Neste gang du gjør noe for gruppen, vil du igjen bli vist at intensjonen din var feil og igjen, på identisk vis, går du videre. Gjennom å avansere via sykluser oppdager du hele tiden inni deg hvor uriktige intensjonene dine er, men hver gang oppdager du dem på et nytt nivå.

Selvfølgelig er det en ubehagelig situasjon. Men med generell støtte og inspirasjon, ved å innse at det er spesielt på den måten vi avanserer, vil du imidlertid se at dette er en fantastisk indre kamp. Til sist, fra innsiden av alle disse motstridende følelsene, begynner mennesket å forstå seg selv, virkeligheten og skaperen.

(124719)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, 13/12/13, Leksjon 2

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Intensjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Det finnes en kraft i boken Zohar som vi kan bruke. Men for å oppdage det indre potensialet til denne boken må vi, til en viss grad, være på samme nivå som den. Så hvordan fungerer denne mekanismen? I legender og eventyr finner helten en hemmelig kiste som han åpner med en stor, tung nøkkel. Hvilken nøkkel kan åpne hemmeligheten i Zohar for oss? Hva er nøkkelen som passer enhver lås? Det er likhet i form. Det er nøkkelen vi putter inn i nøkkelhullet. Bare med likhet i form kan vi åpne boken Zohar. Dette er den grunnleggende nøkkelregelen.

Senere trenger vi selvfølgelig gruppen og kontakten med vennene, osv, for å oppnå likhet i form med denne boken. Dermed kan vi åpne boken og lese den i henhold til vår likhet i form, i henhold til kjærligheten og hatet som står i kontrast til hverandre.

Det betyr at det ikke er så enkelt å åpne denne boken. Om vi åpner boken betyr det ikke at den virkelig åpner seg for oss ennå. Alt avhenger av hva som skjer mellom oss. Hvis vi er sammenkoblet, er vi også koblet sammen med boken – og da kan vi, til samme grad, oppnå og føle gruppen til Rabbi Shimon, de ti vennene, de ti Sefirot.  Det handler ikke om folk, men om deres essens, om kvaliteten som er i ønsket. Dermed begynner vi å kjenne dem, er tiltrukket av dem og en bit av hver av dem avdekkes i oss.

Vi er sterke nok. Ved å annullere egoet vårt og i kontakten vår over det, oppretter vi en forbindelse som hjelper oss å oppdage hva som står skrevet i Zohar. Vi oppretter grunnlaget, infrastrukturen, et felles sted, siden det spirituelle stedet utelukkende kan være kollektivt. Her blir vi lik det første nivået av avdekkelsen til boken Zohar, i intensiteten av kontakten vi har over avbrytelsene, i henhold til loven om likhet i form.

For å kunne gjøre det vil vi samles på kongressen i februar og vi anstrenger oss kraftig og betaler masse penger, mens vi avstår fra mange andre ting for å oppnå denne generelle sammenkomsten. All denne innsatsen skal føre oss til oppstigning og tilkobling. Slik ble det arrangert ovenfra: Hvis vi tar ibruk hjelpemidlene som ble forberedt for oss, oppnår vi ønsket resultat.

(125040)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/1/14, Lesson on the topic “Preparation for the Congress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Et ordinært sosialt system utvikler seg alltid i retning av differensiering, kompleksitet, når et antall delsystemer utvikler seg i det, der alle blir autonome.

Systemet blir så sammensatt og vokser seg så stort at det til slutt faller sammen og noe nytt blir formet, som tar en ny vending i utviklingen på et nytt nivå.

Svar: Et integrerende system utvikler seg internt, ikke eksternt, fordi utviklingen ikke er egoistisk; den skjer gjennom en universal kontakt av bedre kvalitet, gjennom gjensidig garanti, eller gjensidig innlemmelse av den ene inni den andre.

Dette er ikke den brownske bevegelsen, siden det foregår på en helt annen måte, når man overgir seg til andre. Det er ikke en uorganisert kaotisk inntrengelse; tvert imot, vi tilbyr oss til alle andre og derfor vil dette systemet alltid vokse kvalitativt.

Spørsmål: All utvikling innebærer en viss kamp av motsetninger. Er det også gjeldende for forrige nivå?

Svar: Det avhenger av hvilket nivå du refererer til. Hvis du snakker om å heve seg over egoismen vår, som allerede har tapt sin motsetning og står under altruismen, for å bistå og støtte den, så kan ikke egoismen lengre utføre den funksjonen den tidligere hadde. Kampen ender her.

(124991)

Fra KabTV`s “The Integral World“, 27/11/12

Kategori: Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi opprette samme holdning overfor boken Zohar som den holdningen vi prøver å opprette på seminarene våre? Poenget er at vi plutselig føler vi mangler en kilde i den integrerende undervisningen og hvis vi tilføyer Zohar i seminarene, kan det heve oss til et nytt nivå…

Svar: Det kommer til å skje. Vi bør se på boken Zohar som en adaptor mellom skaperen og oss selv. Skaperen innsetter denne boken i oss, boken åpner seg og bygger oss og med dens hjelp blir det avdekket.

 Zohar er et verktøy. Den er ingen bok i vanlig forstand, men en samling av hjelpemidler for å oppdage skaperen i skapningen.

Men boken kan kun avdekkes i en gruppe som er klar for det. Zohar oppbygger oss, men riktig forberedelse må være gjort for at boken skal begynne å virke.

Spørsmål: Der er en slags illusjon når du sitter foran boken og ikke i en vennesirkel, at Zohar-studiet er individuelt. Hvordan overvinner vi det, slik at vi kan føle at vi befinner oss i èn sirkel rundt boken sammen med hele den globale beholderen?

Svar: Dere må snakke om det før leksjonen. Dette kalles en intensjon før studiet og også under studiet. Det må komme fra innsiden. Både lysene og beholderne avklares fra innsiden. Ingen eksterne råd vil kunne hjelpe her. Dette er klart.

(125113)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/14, Boken Zohar, utvalgte utdrag, Parshat, “Va Yikhael”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Zohar, kapittel VaYakhel (Og Moses samlet), artikkel 131: Slik er det, fordi ZA etter å være ferdig sydd, ble fullstendig opprettet som Hassadim, på høyrelinjen, og Malchut, som alle Gevurot, på venstrelinjen.

Følgelig er de omstridt, som i de to linjene – til høyre og venstre for Bina – til ZA stiger opp til midtlinjen og oppretter fred mellom dem, forener dem med hverandre, slik at ZA og Malchut, som også er to linjer – høyre og venstre – trenger en midtlinje for å opprette fred mellom dem og forene dem med hverandre.

Det er vanskelig å forklare hvorfor vi trenger midtlinjen og hvorfor Malchut ikke kan klamre seg fast til ZA. Vi kommer over et lignende problem i dette livet når vi ønsker å trekke andre folk til oss selv, som om de var sydd fast til oss, eller tilhører oss. Det skjer innenfor familier og i andre situasjoner.

Følgelig trenger vi å forstå den riktige tilnærmingen; det skjer i midtlinjen hvor ingen annullerer sine personlige naturlige egenskaper: ZA og Malchut forblir seg selv, men de utfyller hverandre. Og da bygger de et tillegg mellom seg, et tredje komponent mellom seg: midtlinjen.

Midtlinjen inkluderer dem begge på en måte som gjør at de utfyller hverandre. De undertrykker ikke hverandre på noen måte, men arbeidsmåten deres er forskjellig. De utfyller hverandre fordi hver del tillater motparten å dominere over seg. De slåss til og med om hvem av dem bør være mer givende og hvem bør tillate motparten å dominere, for å tilfredsstille ham/henne. På samme tid er begge forpliktet til å uttrykke seg, ellers vil det ikke være en tilstand av gjensidig kjærlighet og sammensmelting.

Det er et komplisert system som består av både maskuline og feminine deler. Når vi studerer denne strukturen, blir det mer tydelig for oss hvordan folk i fremtiden kommer til å bygge opp familieliv, vennskap og relasjoner generelt. Det spiller ingen rolle om det handler om samhandlinger mellom kvinner og menn, siden vi alle spiller enten maskulin eller feminin rolle i forhold til andre: man gir eller tar imot. Noen tredje mulighet finnes ikke. Derfor har vi ikke intetkjønn på hebraisk, kun hannkjønn og hunnkjønn. Det er det rette, siden det ikke finnes i naturen.

En klar forståelse av systemet vil være et positivt tillegg til metoden for integrerende undervisning. Det vil bidra til å opprette fred i verden, innenfor alle sfærer: i politikken, på arbeidsplassen, hjemme, i familieforhold… Alle mulige mellommenneskelige relasjoner kan bli forstått fra midtlinjen.

(124332)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 29/12/13, Forberedelse på kongressen

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: I første semester følte jeg at noe skjedde med meg; i andre semester deltok jeg aktivt i arbeidet; mens jeg i tredje semester oppdaget at jeg faktisk ikke forstod noen ting og den eneste følelsen jeg stod igjen med var frykten for å gå meg vill. Og selv om jeg lytter til morgenleksjonene, så hører jeg ikke.

Svar: Du personlig, sammen med flere andre studenter, gjennomgår en unik intern periode med forberedelse for den nye tilstanden. Det er ingen grunn til å ha hastverk, det kommer til å gå over. Plutselig får du en oppvåkning og du begynner å føle noe helt nytt. Dette er ennå ikke inngangen inn i den spirituelle virkeligheten, men det er allerede en form for spirituelle følelser.

Ideen er at det indre programmet endres inni oss. Det blir perfeksjonert hele tiden og alt skjer som i en datamaskin. Du laster opp ny programvare og etterpå må du foreta en “restart” for å passere fra ett arbeidsnivå til et annet.

Det er akkurat dette som skjer med deg nå. Den indre perfeksjoneringen av programmets tilpasning til denne og til den spirituelle virkeligheten blir realisert hos deg og du kommer snart til å begynne å føle mer.

Og tilstanden med forvirring, tomhet, mangel på forståelse og kaos, vil komme tilbake ganske ofte; uten det ville du ikke kunne avansere videre. Dette er typisk for alle og du kommer gradvis til å venne deg til det.

(124644)

From the Moscow Virtual Convention “Unity Without Bounderies”, Dag 2, 14/12/13, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Synspunkt (Hans Hellighet, den 14. Dalai Lama av Tibet) : “Planetens ressurser blir utarmet; antall naturkatastrofer er økende. Det representerer nye utfordringer for folk. For å løse dem, må vi lære å se på hele menneskeheten som en helhet.

“I dagens verden, med dens globale økonomiske og miljømessige problemer, blir landegrensene mindre viktige. Det samme kan sies om religiøse ulikheter. Globale utfordringer som tårner seg opp foran oss, går utenom rammeverket til land og religioner. De relaterer til hele menneskeheten og derfor må vi samhandle.

“Gjennom undervisning kan vi endre folks tankemåte, slik at prioriteten ikke blir på selvet – men på det globale vi. Hver av oss er en del av et større vi. Og motsatt er hele verden en del av oss. Så det er i vår egeninteresse seriøst å ivareta velferden til hele menneskeheten og miljøet.

“Den sosialistiske ideen er grunnlagt på velferden til samfunnet som en helhet og ikke det ene individet. Marxistisk økonomi snakker om lik fordeling av godene, mens i kapitalismen søker alle egen vinning.

“Vi kan bare forandre verden ved å stole på folks godvilje gjennom undervisning, istedet for med tvang.

“Det moderne undervisningssystemet forkuserer på materialistiske verdier. Når det gjelder spirituelle verdier; kjærlighet, medfølelse, tilgivelse – så handler ulike religiøse tradisjoner om dem. Vi må lære barn grunnlaget for etikk. Det er vanskelig å gjøre det, bare basert på religion. Vi trenger sekulær etikk.”

Min kommentar: Konklusjonen er riktig, men det finnes ingen løsning, kun ønsker. Men det er også bra – hvis det blir hørt. Vanligvis nikker folk og sier seg enige med slike som Dalai Lama og glemmer det igjen. Men de må høre det og deretter, med nok lidelse, vil de huske – ikke bare ønsker, de vil også finne løsningen: integrert undervisning.

(124760)

Kategori: Krise, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er fellestrekkene mellom læren om kabbala og sufisme og hva er det som skiller dem?

Svar: Sufisme står ikke i kontrast til kabbala. Begge snakker om samme sak. Men sufisme forklarer ikke teknikken bak skapelsens oppbygning, skapelsessystemet og dets atferd. Den er mer tilpasset massene siden den omtaler løsninger på menneskelige og spirituelle problemer, men på denne virkelighetens nivå.

Sufismen forklarer ikke strukturen til den øvre virkeligheten i nøyaktig form, slik som læren om kabbala gjør: Sefirot, Partzufim, Olamot, Ohr, NRNHY, KHB, ZON, Tzimtzum, Masach, Ohr Hozer og alle de resterende konseptene. Kun læren om kabbala gir en beskrivelse av “himmelsk mekanikk.”

Prinsippielt kan du si at du ikke har noe behov for det. Men det er faktisk ikke sånn. Når du begynner å oppnå den øvre virkeligheten, blir denne mekanikken nødvendig. Du kan ikke rydde opp og foreta avklaringer inni deg og utelukkende stole på følelsene dine, eller veilederen. For deg har veilederen allerede forvandlet seg fra et menneske til en intern karakteristikk. Istedenfor å se ansikter, fornemmer du skaperen. Da har du behov for dypere definisjoner og følelser, du er nødt til å arbeide med mer subtile og mer målte tilstander.

Jeg er ingen stor ekspert på sufisme, men for meg synes det som det er en del av kabbala. Og hvis vi trenger dypere inn i ekte sufisme er det mulig å finne skillet som bortenfor det kabbala blir viktig. I henhold til sitt grunnlag er sufismen det rette studiet for å lede et menneske mot målet, men opp til en bestemt grense.

Ideen er at det med oss alle er ulike nivåer av ego. Sufismen stanser på et veldig dypt nivå av ego. Og for mennesker med et stort ego er sufisme ikke nok; de har behov for et større våpen mot seg selv. Derfor trenger de læren om kabbala.

Desverre har sufismen sluttet å utvikle seg over tiden. Den er uønsket i den muslimske verden i dag. Det er virkelig synd, for èn gang fantes det en forbindelse mellom jøder og muslimer gjennom sufisme.

Spørsmål: Jeg har venner blant sufiene. Kan jeg forsøke å forklare dem hvordan nivået på utviklingen deres kan forandre seg på denne måten?

Svar: Jeg tror ikke det er verdt å tiltrekke de som er involvert med sufisme til læren om kabbala. Vi er imot tvang. Vi har fri inngang og utgang. De kan komme, høre på oss og gå igjen; her er det ingen forpliktelse. Men jeg ville gitt dem en populær bok om kabbala, så de kan se likhetstrekkene og forskjellen.

Prinsippielt er læren om kabbala den indre delen av Torah og mesteparten av Koranen er basert på Torah. Torah utgjør grunnlaget for alle religioner. Derfor finnes det ingen motsetninger her.

(124414)

Fra The Moscow Virtual Convention, “Unity Wthout Bounderies”, Dag 3, 15/12/13, Leksjon 5

Kategori: Kongresser, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg tror samtidsmennesker har behov for en klar forståelse av hva som skjer i verden. De absorberer en stadig strøm av informasjon om naturkatastrofer, tragiske begivenheter og problemer av sosial karakter og har allikevel ikke et tydelig bilde av hva som foregår.

Svar: Selvfølgelig, vi må se på hele systemet generelt. Men samtidsmennesker føler ennå ikke den universale frykten for fremtiden. For å gjøre det, må man være på et helt annet nivå, ha et bredere verdensbilde og være istand til å se fjernere horisonter. Etter min mening, vil denne frykten dukke opp hos vanlige mennesker når naturen begynner å vekke oss gjennom alvorlige katastrofer som berører oss. Noe som mangler sidestykke er iferd med å nærme seg og du er ute av stand til å unngå det.

Det lar seg på et vis gjøre å mykne noe, skjule det, stikke av fra eller å gjemme seg for hva som foregår i samfunnet. Du har ennå ikke følelsen av å være en kanin stengt inne i et hjørne, med en kvelerslange som nærmer seg. På det stadiet vil vi ikke være istand til å foreta noe som helst, for naturen selv rister oss for å gjøre oss oppmerksomme på at det er en fatal, hensynsløs skjebne. Det er ønskelig å innse dette, ikke under selve akten, når ulykken allerede er uunngåelig, men på forhånd, for å beskrive den og for å forstå hvordan man kan unngå den.

Vi må vise alt dette i læreboken til den integrerte metoden, snakke om selve egoismens vesen og om hvordan vi i denne verden ikke er istand til å fikse den, for vi har ingenting å fikse den med. Vi blir drevet av lysten om å fylle og mette oss selv, til og med på bekostning av andre. Eller vi har rett og slett lyst til å ydmyke andre, fordi vi føler oss bedre selv, når vi hever oss over dem. Det er en enorm egoistisk kraft som trekker i alle retninger.

Egoet er naturens eneste kraft. Alle fysiske, kjemiske, biologiske og genetiske lover er avledet kun fra egoet. Hele vår verden er et eneste stort ego. Det er ønsket om å ta imot, om å bli fylt, ønsket om å absorbere, om å bli sterkere, om å oppnå maksimal tilfredsstillelse, osv. I tillegg til dette fornemmer jeg og veier konstant tilstanden min opp mot omgivelsen. Hvis jeg har èn kjepp i hånden og naboen min har to, føler jeg meg allerede skadelidende.

Ut fra dette ser vi at det finnes ikke den makt i verden som kan dempe egoet. Så hvor finnes den andre kraften som står klar til å utjevne det? Det er spesifikt hva vi nå må finne.

Man finner bare denne kraften i et samfunn som er organisert på riktig måte. Når et slikt samfunn iakttar tsunamien som nærmer seg begynner de å samle seg for at de innenfor den rette forbindelsen som de har mellom seg, vil oppdage den generelle altruistiske egenskapen hvorved alle blir innlemmet i hverandre og blir til èn samlet helhet. Og denne kraften vil motsette seg og stå opp mot både det individuelle og det kollektive egoet. Når vi har begge kreftene i våre hender og kan bruke dem riktig, vil vi oppnå et balansert samfunn , et riktig forhold med hensyn til oss selv, til samfunnet, til naturen og til verden.

(122968)

From a TV program “An Integral World”, 24/10/13

Kategori: Integrerende oppdragelse, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →