Spørsmål: Hva vil det si at man velger vennene?

Svar: Det betyr at jeg i ethvert øyeblikk må gjøre hva jeg kan for å være nær dem. Å velge betyr ikke at jeg bestemmer meg for hvem av dem jeg liker best. Det blir sagt: “Han som velger en bedre omgivelse hver eneste dag,” for å kunne fortsette å avansere.

Vi ser ikke på de fysiske kroppene i spirituelt arbeid, men bare på det indre og da endrer en seg hver dag og er hver dag et nytt menneske. Da virker det som om jeg velger en ny venn hver dag, et nytt samfunn, for det forandrer seg fra det ene øyeblikket til det neste.

En dag refererer til en endring, så jeg avanserer konstant ved å arbeide med vennene der jeg knytter sterkere bånd mellom oss, som vil si at jeg hver gang velger sterkere venner og en bedre omgivelse. Ingenting forandrer seg fysisk og jeg ser de samme fjesene rundt meg, men deres indre fornyes konstant og jeg selv blir sterkere av all forandring vi begge går gjennom.

Det kan synes som om der er både negative og positive forandringer hver gang. Jeg føler som oftes mangel på respekt, siden den onde tilbøyeligheten min fortsatt fungerer og stadig fornyes. Så hver gang føler jeg en ny fornektelse som er sterkere enn tidligere og det virker som om vennene er uverdige og har mange feil. Jeg mangler automatisk respekt for dem og derfor må jeg anspore meg selv til å være glad i dem på ny, hver eneste gang.

(122674)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/12/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spirituell korreksjon kan ikke skje i ett avgrenset felt i livet, i et enkelt atom eller en partikkel.
Det kan kun skje mellom dem alle.

Derfor er det at når vi snakker om enhet og korreksjon som skjer ifølge prinsippene “Ikke behandle andre på en måte du selv ikke ønsker å behandles”, eller “Elsk din neste som deg selv”, er dette faktisk metoden for korreksjon. Det skjer gradvis, ifølge måten ønskene våre manifesterer seg for oss, i den graden de kan, eller ikke kan korrigeres.

Hvordan blir et ønske korrigert? Hvordan “ser” et ønske ut før det blir “reparert”? Hva får et ønske til å bli lik skaperen når det er korrigert og hvordan manifesterer han seg i dette ønsket?

Ønsker om å stjele, drepe, underkue eller utnytte noen, er håndgripelige og dukker opp i kontakt med andre. Der ønskene våre er mindre tydelige, i relasjonen vår med uorganisk, organisk og animal natur, er det veldig vanskelig å se egenskapen av barmhjertighet. Og blant venner ses og føles den tydelig.

Derfor gir Torah strenge instruksjoner angående sekvensen av arbeid vi må gjøre: konkrete ønsker, rekkefølgen deres og kombinasjonene, hvordan de må korrigeres. Det er umulig å korrigere seg selv utelukkende gjennom ens forhold til andre. Man må tilføye de uorganiske, organiske og animale komponentene i naturen, altså ønsker som er lavere og grovere, ønsker som ikke bare er fokusert på folk, men som også er rettet mot verden.

Som resultat vil vi oppnå totalt samhold i alle ønskene våre, i alle retninger, til enhver tid. Man må lære å rettferdiggjøre skaperen og andre i alt det som skjer med en. Da vil man øyeblikkelig får mange forskjellige erindringer. Hele historien og geografien gjenopplives i minnene.

Når vi går inn i spiritueliteten begynner veldig interessanne bilder å dukke opp, når man begynner å reparere forholdet man har til andre mennesker, karakterer og egenskaper til enhver tid. Det er som om man gjennomgår flere tidligere reinkarnasjoner og historier og må forholde seg til dem på ny, som om man skrubber seg opp på innsiden og forvandler historiene.

Bildet av denne verden eksisterer tross alt ikke: det er risset inn i oss. Alt vi må gjøre er å fikse alle substratene, som en maler som først påfører grunning på lerretet, polerer det, påfører enda etpar lag med grunning og bare etterpå begynner å tegne et bilde og bygge perspektiver. Det skjer gradvis, skritt for skritt, og er mye arbeid.

Det betyr at vi må gå gjennom alle tidligere utviklingsnivåer og de oppnår skaperen. Faktisk, etter en sjels nedstigning ovenfra og ned og den påfølgende oppstigningen fra bunnen og opp, kan vi forstå dens oppbygning og hvordan den ble til; hvordan den blir til i motsatt rekkefølge.

Da kommer man fram til den overordnede, til skaperen. Man oppnår ham gjennom den sjelen man gradvis korrigerer, og kommer på den måten nærmere ham.

Denne prosessen kan sammenlignes med malerkunsten. Vi går tilbake til lerretet mange ganger og går hver gang dypere inn i det. Til sist begynner vi å forstå tanken som inspirerte kunstneren, til vi gjenkjenner skaperens tanke om å glede skapningen. Maleriet i seg selv er , med andre ord, en glede, en nytelse; det er handlingen som setter tanken hans ut i livet. Dette er et eksempel på hvordan tanken hans, i sin umiskjennelige form, kan oppfattes gjennom materiets rette utforming.

Til sist lærer man alle detaljene rundt dette maleriet, alle tankene hans, tankene om skapelsen som er vevd gjennom lerretet. Slik sammenkobles alle virkelighetene og blir til èn virkelighet: den uendelige virkeligheten, virkeligheten for absolutt oppnåelse.

(121681)

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 12/8/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 I nyhetene (fra newsland): “Svermer av gresshopper finner veien nøyaktig gjennom ørkenen til grønne frodige daler hvor der er mat. Men èn enslig skapning, atskilt fra flokken, mister retningen. Forskere som studerte fuglers årlige migrasjoner, trodde at eldre og mer erfarne fugler ledet flokken.

“Men i dag har man funnet ut at vandrende flokker ikke har ledere. Ofte er det unge fugler som ble klekket ut fra eggene om sommeren, som ikke har noen erfaring, som er de første i flokken. Men en fugl som blir atskilt fra flokken, klarer ikke å finne riktig retning. Fisk blir også “smartere” når de befinner seg innenfor sin stim: en gruppe av fisker velger riktig retning, mens èn fisk ikke klarer det.

“Forskere laget skillelvegger i en termittkoloni som var under oppbygging. Termittene fortsatte å arbeide og hver passasje, ventilasjonskanal eller rom som var skilt av skillevegger ble nøyaktig koblet sammen med hverandre.

“Mus og lemen som støter på en grøft under flytting, fyller den med kroppene sine slik at de andre kan fortsette videre. De som blir nedtrampet gjør ingen forsøk på å komme unna, men former en bro for de som følger dem. De sterkestes overlevelsesinstinkt blir helt undertrykket.

“Det er ikke blitt bevist at organismene som bebor jordkloden former en spesiell neste, høyere ordensenhet, men hypotesen har heller ikke blitt imøtegått. Dens unektelige fordel er at den ikke bare forklarer “viljen” til den ene eller andre befolkningsgruppen, men også tilbyr en modell av verden, der det ikke finnes noe oss eller dem, der alt levende er sammenvevd, avhengig av hverandre og utfyller hverandre harmonisk.

Min kommentar: For å kunne bevise verdeenhet er det nødvendig å avdekke den eneste og ene kraften som kontrollerer den: “Det finnes ingen annen enn ham.” Læren om kabbala avdekker dette. Andre vitenskaper, basert på studiet av verden med egoistiske begrensede egenskaper, er ikke istand til å avdekke denne enheten.

(122659)

Kategori: Nyheter, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

 Ikke alt vi oppfatter i denne verden tilhører den spirituelle virkeligheten. Av hele den spirituelle virkeligheten fanger vi kun opp en liten forvrengt bit som kan oppfattes av våre korrupte beholdere. Denne lille spirituelle delen sørger for levebrød for våre beholdere, gir oss drivkraft og lar oss opprettholde pseudo-eksistensen vår som kalles “det søte liv.”

Vår verden med alle sine lover, natur og vitenskap, er innbillt, siden de manifesteres utelukkende i fiktive beholdere til det egoistiske ønske på sitt laveste nivå. Alt vi oppnår ved hjelp av vitenskap, selv om det fortsatte å utvikle seg i tusenvis av år, vil alltid forbli innenfor egoet.

Denne virkeligheten eksisterer kun i vår fantasi. Over den vil vi, til sist, avdekke lovene i den øvre virkeligheten, altruistiske ønsker. Vi vil, med andre ord, lære de kabbalistiske lovene som gjelder for den korrigerte virkeligheten.

Da vil den materielle virkeligheten forsvinne. Denne verden eksisterer, tross alt, ikke bare i det egoistiske ønsket, men snarere i mennesket. Et menneske inkluderer denne verden med alt den noensinne har og har hatt: dinosaurer og løver, stjerner og planeter… Vi oppfatter ikke universet sådan, men føler snarere dybden av våre materielle ønsker.

I den graden de materielle ønskene våre korrigeres, vil alt “flyte” fra egoisme til altruisme og da vil materiet “fordampe.” Det er derfor helt forgjeves å bruke energi og arbeid på materie, siden det kun er et forberedende grunnlag for følgende nivåer.

(122254)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/12/13, The Freedom

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Teaching of the Kabbalah and Its Essence”: Dessuten, selv ting vi innbiller oss å oppnå vesenet av, som steiner og trær, etter ærlig undersøkelse står vi igjen med null oppnåelse av vesenet deres, siden alt vi oppnår er handlingene deres som skjer i sammentreffet de har med sansene våre.

Jeg oppfatter alt og føler det bare som et inntrykk som skapes i sanseorganene mine og ikke i sin orginale form. Sannheten befinner seg utenfor meg og er ukjent for meg. Kun ved å oppfatte noe inni meg selv og skjelne det som ble “avbildet” i min forestilling av hørsel, smak, lukt og berøring, kan jeg vurdere det. Alle navn og symboler, alle fenomener og reaksjoner, alle ting, alt som skjer er grunnet oppfattelsen i sanseorganene mine. Vesenet vedblir “bak scenen”, unnviker materielle sensasjoner og ligger utenfor bildet av den virkeligheten de skisserer for oss.

Spørsmål: Hvordan kan vi da kommunisere med hverandre og forstå hverandre?

Svar: Vi kan forstå hverandre fordi alle har et likt program med lik mal medfødt i sanseorganene våre. Korrespondansen dem imellom gjør mennesker istand til å formidle følelsene sine til andre, for de er alle i samme illusjon. Vi har alle et visst oppfattelsesnivå og denne situasjonen gjør at vi kan diskutere det oss imellom.

Basert på det nåværende “bildet”, innrømmer vi eksistensen av vår verden, som har uorganisk, organisk og animal natur, samt mennesker som oppfatter virkeligheten. Hva dette i virkeligheten er, vet vi ikke. Kanskje det bare er bølger, slik som fysikere sier, eller en nesten urgammel tomhet, fordi avstanden mellom subatomiske partikler er uforlignelig større enn størrelsen deres.

Hvordan oppfatter vi verden? Hvordan påvirker det oss? Hvordan forestiller vi oss hva som skjer? Hvorfor tar virkeligheten spesifikt disse formene i oppfattelsen vår? Hvordan bearbeider vi informasjonen vi mottar? Hvordan sammenligner vi med tidligere resultat? Hvordan og med hjelp av hvilken kode formidler vi informasjon til hverandre? Hvordan lagrer vi den for senere å bruke den akkumulerte erfaringen til å finne noe og trekke en parallell. Alt dette er biprodukter.

Og det aller viktigste er at mennesker i denne materialistiske virkeligheten kun oppfatter et subjektivt bilde. Hvis de får andre sanseorganer, vil de se en annerledes verden. Hvis oppfattelsesprogrammet deres blir endret, blir bildet forandret. I dag har vi allerede oppfunnet enheter som gjør oss istand til å modifisere og utfylle den oppfattede virkeligheten, å skape illusjoner og falske bilder.

Sammenlignet med oss, oppfatter dessuten dyrene verden helt annerledes. En hund orienterer seg ved å fange opp lukter; den ser ikke på mennesker, men lukter dem og danner seg slik et bilde av dem. Den gjenkjenner en katt som kommer løpende, ikke så mye med øynene, men innenfor feltet av lukter. En slange avgjør temperaturen på objekter til brøkdeler av en grad og det gir den et klart bilde.

Generelt er det klart at alt i denne verden er relativt. Selv mellom mennesker er alt relativt, selv om vi fra naturens side ikke er så forskjellige.

Spørsmål: I det tilfellet, hvordan kan kabbalister forstå hverandre når de diskuterer den spirituelle virkeligheten?

Svar: En kabbalist er et menneske som har tilholdsted i en kropp, akkurat som du og som oppfatter verden gjennom de kroppslige sanseorganene, som du selv gjør. I tillegg til dette har han flere sanser og med dem skjelner han kreftene som kontrollerer verden og sin forbindelse med dem. Der er et nettverk av krefter foran ham, det er det hele. Men i virkeligheten er dette alt.

(122425)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Menneskeheten har i uminnelig tid trodd på et liv etter døden, men den kommende verden er faktisk neste nivå.
Det finnes i alt fem virkeligheter/verdener: Adam Kadmon, Atzilut, Beria, Yetzira og Assiya. Hver av dem er inndelt i fem Partzufim og i hvert Partzuf er der fem Sefirot. De utgjør totalt 125 nivå og hvert nivå kalles også en verden. Det handler om en viss “plass” i mottakerønsket mitt som har visse egenskaper.

Jeg oppnår til sist stabilitet, jeg er i min nåværende tilstand og føler da at jeg forstår, oppfatter og lever ifølge definisjonene, verdiene, oppfattelsen og metoden for oppklaring som er typisk for dette nivået. Dette nivået er min virkelighet, “denne verden.” Alt befinner seg på dette nivået, inkludert de største kabbalistene som også befinner seg på nivåene av den uorganiske, organiske og animale naturen av sin eksistens.

Denne tilstanden har vi fått fra starten av. Det er ingen som spør om jeg har lyst til å bli født her.

Men jeg kan tilføye neste nivå og neste virkelighet til den nåværende tilstanden. Det sies: “I din levetid skal du se din verden.” Det vil si at jeg må oppnå den her og ikke etter døden. Derfor kalles læren om kabbala “avdekkelsen av skaperen for skapningene i denne verden.” Jeg kan avdekke skaperen på nivået til denne verden. Avdekkelsen av skaperen kalles oppdagelsen av et nytt nivå av de 125 nivåene. Det er slik jeg oppnår det, ved å begynne fra det minste til jeg når det fulleste målet.

Den neste virkeligheten vil avdekkes hvis jeg former bildet av giverglede av de tingene jeg har forberedt. Da vil jeg oppnå nye følelser og en ny oppfattelse i det bildet, i mitt nye ønske om å gi. Dette blir min neste virkelighet, ett av de 125 nivåene.

(122326)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kropp og sjel, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hele poenget er hvordan vi våkner.
Hovedsaken er kontakt under ulike forhold, de konstante tilføyelsene av å samles i forskjellige tilstander og spesielt under en nedtur. Slike tilstander er potensielle skatter.

Når jeg føler meg imponert på en opptur, går jeg med drivstoffet jeg har. Lyset som kommer ovenfra skinner på meg og jeg hopper på bølgen og kan ri på den en stund. Men under en nedtur, har selv en liten innsats stor verdi.

Du bør i det hele tatt forsøke å se at du utvikler deg og avanserer kontinuerlig. Det er som jerndelene som holder hjulene på gamle lokomotiver, som konstant beveger seg frem og tilbake om og om igjen. Slik er også et menneskes spirituelle arbeid; selv når du faller bakover så beveger du deg fortsatt forover.

Så hvis vi kan konsolidere kreftene våre under en nedtur, vil det hjelpe oss å se ting klarere enn under en opptur. Grunnen til det er at jeg i mørket belyser den legemlige naturen jeg nå er nedsenket i og det er fra denne Aviut (tykkheten) jeg kommer fram til en avdekkelse. Det har enormt stor verdi. Selv om jeg ser at jeg knapt klarer det og selv om jeg faller i neste øyeblikk, så oppnår jeg allikevel mye.

(122075)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/12/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan forteller vi folk om den forestående krisen på rett måte?

Svar: Dere må først og fremst ikke på noen måte skremme folk; men simpelthen formidle alt på et vitenskapelig, logisk grunnlag, og samle alle fakta til ett system, så folk skjønner at vi står overfor en systematisk krise i den menneskelige natur, menneskets motsetning til den omkringliggende verden.

Det er nødvendig at de får et system lagt i hendene, å gi dem eksempler på spesifikke tilfeller av krisen: innenfor helse, utdanning, informasjon, kultur, vitenskap, kunst, økonomi, finansmarkedet, alle samfunnets sosiale spektre.

Vi berører ikke politikken, det er ikke viktig for oss, for vi har ikke til hensikt å påvirke den; vi må undervise folket. Endring i menneskers verdier vil føre til samfunnsendring. Hvis vi korrigerer mennesker, vil de selv finne den mest optimale måten til å forvandle samfunnet til det bedre.

Så alt vi trenger å gjøre er å vise spesifikke eksempler av krisen som står folk nært, uten å skremme dem. Hovedsaken er å gi folk et systematisk bilde av krisen som resultat av vår egoismes motsetning til den generelle altruistiske kraften i naturen. Når man innser det, samler hele mosaikken seg for en.

Det er bedre å ikke nevne negative fakta som ikke kommer fra oss. Under seminarene gir vi ledende spørsmål og de vil fortelle hverandre, i diskusjoner sammen, gjennom å akseptere hverandre, om krisens eksistens og de vil trekke passende konklusjoner.

(122037)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 24/11/13

Kategori: Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den mest pålitelige følelsen som leder et menneske mot riktig mål i livet?

Svar: Når man klart og tydelig skjønner at det kun er i dette livet, og ikke etter døden, at man oppnår å stige til den spirituelle virkeligheten og kan gå inn i den, i ens lengsel etter kontakt og enhet (etter hengivenhet, kjærlighet og giverglede), med vennene i gruppen – og ikke noen andre steder, da betyr det at man er fokusert på målet, på sentrum.

(121832)

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er kjennetegnet på at et menneske er integrert i fellesskapet?

Svar: Kjennetegnet på at noen er integrert er lengselen man har etter sirkelens (fellesskapets) sentrum.

Jeg har, feks en dårlig følelse; jeg roter meg inn i noe, jeg skjønner ingenting, jeg er i dårlig humør. For å slippe alle disse dårlige følelsene, har jeg skikkelig lyst til å sitte sammen med arbeidskollegaene mine. Det skapes et behov i meg for fellesskap. Hos dem finner jeg energi, støtte og gjensidig hjelp. Selv om vi prater om helt andre ting, det som er viktig for meg er å finne sentrum.

Hvis man tiltrekkes mot gruppens (fellesskapets) sentrum, fordi man der får behov for å koble seg til kilden, å opplades, så er det tegn på at man allerede blir et integrert komponent.

(122025)

Fra KabTV`s “Through Time“, 23/9/13

Kategori: Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →