Sukkot symboliserer glede. Det er en nydelig, behagelig og enkel høytid som folk er veldig glad i. Faktisk innebærer den mye forberedelse og er allikevel full av glede. Hvorfor er det slik?

Først, etter alle oppklaringene i Shavuot, etter den 9. Av, da vi så hvor knuste vi er – siden det symboliserer knusingen av steintavlene med de ti bud – symboliserer det også oppdelingen av tavlene. Så kommer vi til erkjennelsen av ondskap i det jødiske nyåret (Rosh HaShana, starten på det nye året) og vi bestemmer oss for å bli korrigert. Deretter kommer forsoningsdagen (Yom Kippur), som i kabbalistiske ordelag beskrives som omfavnelsen av høyre og venstrelinjen, som realisering av domstolens egenskaper, Dinim ( dom, vurderingsevne) og Hassadim (barmhjertighet), mildhet.

Endelig kommer høytiden Sukkot, som står for spesielle korreksjoner der jeg allerede kan løfte alle ønskene mine til giverglede. Sukkah (løvhytten) symboliserer hele prosessen. Alt er veldig enkelt. Jeg tar i bruk de enkleste ønskene mine i form av grener og løv for å bygge et midlertidig hjem. De har ingen verdi, men det er med dem jeg bygger det midlertidige hjemmet mitt, en Sukkah, som gir meg en midlertidig skygge over hodet. Schach (dekket over Sukkah) blir laget av verdiløse materialer som finnes over alt.

Etter å ha etablert denne midlertidige tilstanden, gleder jeg meg over den. Slik symboliserer det den spirituelle beholderen der jeg mottar lyset. Schach symboliserer Masach (skjermen) siden jeg ikke ønsker å ta imot lyset direkte og skyggen er nødt til å være mye større enn lyset, “dens skygge er større enn dens lys.”

Jeg er lykkelig fordi jeg har klart å bygge en Masach over meg som gjør meg istand til å skjule den øvre velstanden og være i skyggen av den. Jeg kan, derimot – selvfølgelig med hjelp av lyset som endrer – gjemme meg for nytelsene i den spirituelle beholderen.

Prosessen fortsetter og jeg korrigerer meg selv mer og mer innenfor beholderne mine, ettersom de utvikles. Jeg forblir sammen med dem i Sukkah, som vil si at jeg kan åpne dem og ta dem i bruk takket være Schach.

Da kommer jeg til Simchat Torah (Torahs lykkefølelse). Torah er lyset som endrer som jeg tok imot under Shavuot. Jeg bruker den for å korrigere beholderne mine og nå kommer jeg ut av Sukkah. Jeg har, med andre ord, en ubegrenset Masach og trenger ikke mer å bekymre meg med Schach (løvtaket).

Å komme ut fra Sukkah (“hytten”) symboliserer at jeg nå er fri til å løpe rundt omkring i alle verdens virkeligheter. Jeg har ikke lengre behov for en Masach over hodet, siden den nå er inni meg. Nå sitter jeg korrigert innenfor beholderen min.

Fra fjerde del av den daglige kabbaleksjonen, 18/9/13, En leksjon om Sukkot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, “Shlavei HaSulam”, 1985-1986, artikkel 36: “Hva er forberedelse på tilgivelse”: Når personen kommer og ber skaperen om tilgivelse for sin feil mot ham og mangelen av respekt han har for ham, velsignet være han, må personen tenke tanker angående hva var feilen han gjorde mot skaperen var.

Jeg ber om tilgivelse, ikke for mangelen jeg ble født med, som er i min natur fra begynnelsen av. Jeg snakker ikke om det (1. Mosebok 8:21) “… for menneskehjertets tilbøyelighet er ondt helt fra ungdommen av…” Jeg setter det ikke i sammenheng med selve den onde tilbøyeligheten, men heller med min egen innsats: kunne jeg ha hevet meg over den onde tilbøyeligheten min og dannet “skjermer” for å oppnå forhold med giverglede, kjærlighet og forbindelse over den onde tilbøyeligheten? Kunne jeg ha oppført meg ifølge prinsippet, “Kjærligheten skjuler alle synder,” (Salomos ordspråk 10:12)?

Spesielt hvis jeg har oversett denne innsatsen må jeg uttrykke anger og be om tilgivelse og gråte over det.”Sorgen til Shechina” er ikke at hun forberedte den knuste tilstanden, mangelen, for oss, men for at vi ikke prøver å løfte henne fra støvet i henhold til de vilkårene det er mulig for oss å gjøre det med.

Lyset som endrer kommer i henhold til innsatsen min. Hvis det ikke kommer i forbindelse med den, viser det meg den generelle knusingen som ble gjort av skaperen. I kontrast til dette, når lyset som endrer kommer i henhold til innsatsen jeg gjorde, eller ikke gjorde, viser det meg bare min del, det jeg kunne ha gjort og ikke gjorde.

Det er unødvendig å være lei seg fordi jeg ble født til ikke å lykkes med noe – for eksempel at jeg ikke er fysisk sterk, eller at jeg ikke er smart nok og mangler gode læreevner; der er ingen vits i å beklage det. Hvis det er noe jeg ikke har fått, er det tegn på at jeg ikke har behov for det. Hvis jeg mangler spesifikke evner og har problemer på grunn av det, er det tydelig at det er noe jeg må arbeide med gjennom hele livet.

Personlighetstrekkene mine vitner ikke om meg som et godt eller dårlig menneske. Kanskje jeg ble født lat, er en sløsekopp, overbærende og så videre. Det faktum at jeg ble født med disse egenskapene er allerede et tegn på at jeg ikke trenger å forholde meg til det. Det er ikke opp til meg å korrigere dem. Det er kun opp til meg å korrigere deltakelsen min i det de avdekker for meg utenfor min natur. Hvis jeg der, utenfor den, er lat, er jeg nødt til å sone for denne latheten, og i henhold til denne mangelen på deltakelse er det jeg må gråte på forsoningsdagen (Yom Kippur). Jeg ber om tilgivelse, ikke for de dårlige egenskapene jeg ble født med, men for det jeg virkelig kunne ha korrigert da jeg fikk sjansen ovenfra og ikke gjorde det.

Den som ikke gjør en innsats, avdekker derfor ikke ondskapen som finnes i ham. Og en som gjør en innsats oppdager at han er ond – og dette er kun til den grad han kunne ha gjort en korreksjon og ikke gjorde det.

Vi har ikke ansvar for å korrigere alt som det spirituelle systemet har skadet før oss. Det er en skade i det generelle systemet. Vi korrigerer snarere det som kreves av oss og da vil hele systemet bli reparert. Du skjønner, det ble skadet fordi et komponent som het Adam kom inn i det. Når vi korrigerer personens deltakelse i systemet, korrigerer vi derfor alt.

Spørsmål: Hvordan henger anger sammen med forhold mellom venner?

Svar: Som det står skrevet, Yom Kippur korrigerer ikke feil gjort mellom venner. Jeg må være lei for det jeg tilsynelatende forårsaket og samtidig huske at også dette ble gjort av skaperen. Jeg er ikke på den ene eller den andre siden lei meg fordi jeg oppdaget at jeg er ond. Jeg er lei fordi jeg føler at kløften mellom meg og skaperen fremdeles finnes hos meg. Og da korrigerer jeg den.

Og det sies at selv i oppdagelsen av det onde må jeg føle glede.

Spørsmål: Det finnes ingen som aldri har gjort noe galt mot et annet menneske, selv uten å mene det. Hvordan gjør jeg det godt igjen? Hvordan ber jeg omforlatelse?

Svar: Det gjøres gjennom å oppnå kontakt. Det er dette som er belønningen. Jeg er ikke nødt til å sone for det jeg gjorde. Alt det onde jeg gjorde forårsaket atskillelse. Alt det gode jeg kan gjøre er kun å forårsake forening. Formene og metodene av ondskap og godhet er uvesentlige; hovedsaken er at det fører til samhold eller atskillelse. Gjør du det slik, kommer du ikke til å feile.

Fra fjerde del av den daglgie kabbalaleksjonen, 13/9/13, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

En person kan ikke sette sin lit til og stole på seg selv før den endelige korreksjonen.
Han er nødt til konstant å være under innflytelse av høyere beholdere, ønsker og simpelthen utforske dem, nivå for nivå og holde seg til dem uten å sette lit til sine egne “reserver.”

Vi avanserer kun ved tro over fornuft, det er, kun i graden vi holder oss fast til et høyere nivå. Kun derfra kan du trekke og gi rette svar og rette tegn på den aktuelle tilstanden. Prinsippet av “la deg kun ledes av det du ser” refererer til korrupte ønsker, men for å holde rett kurs er jeg nødt til å holde meg fast til et høyere nivå, med tro over fornuft.

Alle kan finne “tegn” som beviser at de har rett. Men det er forbudt. Intellektet fungerer ikke her og jeg skal ikke involvere det. Selv kabbalisters forklaringer er kun ment for å føre oss nærmere sammen med spirituelle konsepter, å tilføye kunnskap, virkelig støtte, denne stadfestelsen kan bare bli funnet hos den øvre når jeg annullerer min forståelse og utruster meg med hans sinn.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/9/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Sammen med oss i verdens Kliet, er hele gruppen forent med sin egen unikhet. På hvilket eksternt og internt nivå bør gruppen være for å kunne gå ut og disseminere med rett intensjon og handling? For hvis gruppen ikke er nok forberedt og sammenkoblet risikerer den å forårsake skade. Som det sies; “det er bedre å sitte og ikke gjøre noe.” Hvordan tester man om gruppen er klar til å gå ut til et bredere publikum?

Svar: Hvis gruppen er sammenkoblet, føler dere at dere kan gjøre alt. Skaperen legger ikke vanskeligheter i veien for dere. Absolutt ikke!

Hvis jeg er sammenkoblet med gruppen til ett enestående helt legeme, er vi sammen, jeg og gruppen, fylt med den øvre kraften og i det tilfellet finnes skaperen i oss. Og da kan jeg være trygg på at jeg overfører den øvre kraften til 99% av menneskeheten og det er ikke noe problem med dem. De kommer til å begynne å “brette seg ut” foran meg; de kommer til å smile til meg i respons. Jeg kommer ikke til å se annet enn smil, det kan jeg forsikre dere om! De kommer til å høre på dere med stor velvilje.

Det er lyset som gjør alt. Det bygger, realiserer og former. Alt dere må gjøre er å åpne en passasje for det gjennom dere. Ingenting mer trengs!

Derfor er alle påstandene om at dere ikke forstår, ikke kan nok og ikke er godt nok organisert, alt dette er bare tøv! Det er opp til dere å forvandle dere til et “rør” slik at det øvre lyset kan flyte gjennom dere til alle andre. Og da kommer dere med en gang til å føle et godt forhold og godvilje fra deres side.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 25/8/13, Spørsmål og svar med Dr. Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hva er det Klipa (skallet) aller helst vil?

Svar: Det Klipa helst vil, er å forvirre oss slik at vi i denne forvirrelsen vil ønske å vende oss til skaperen, å få oss til å kjenne at vi trenger tro og hengivenhet. Klipa fører oss inn i disse tilstandene, til en så stor uorden, at det er umulig å bære. Og til slutt sier du deg enig i å gi opp alt. Da er du så fortumlet at du vil innse at det svarer seg å annullere seg fullstendig bare for å holde fast ved skaperen og ikke for at forvirringen skal ta slutt, men fordi skaperen er den øvre, kilden til alt.

Systemet av Klipot er utrolig sofistikert. Det er nødt til å være en nøyaktig kopi av guddommeligheten og er faktisk oppbygget av en blanding hellige krefter og krefter av skallet. Slik er det, for det kan ikke forfjamse oss hvis det bare er ondt og overfladisk. Derfor er det nødt til å være veldig sofistikert og variert, for å lære oss både hva som er riktig og hva som ikke er riktig ifølge fornemmelsen og intensjonen.

Innenfor det hellige avdekkes ingen krefter av skallet. De finnes der allerede i speilvendt form gjennom vår forberedelse, som gjør det slik at vi aldri tar feil. Og da får vi lov til å arbeide med lyset. Men alt dette er på betingelse av at vi allerede har inkludert hos oss alle inntrykkene fra mørket og lyset, slik det står skrevet i boken Zohar: “Den som vender mørket til lys, det bitre til søtt, går så inn i Kongens slott.”

Det betyr at vi fra starten av må utstyre oss med hele systemet av Klipot,  som resultat av inkluderingen av motstridende situasjoner kommer en Kli til syne som er rede til å bli guddommelig. Guddommelighetens arbeid er svært enkelt, sammenlignet med studiet av Klipa. Derfor tar forberedelsen lang tid.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/8/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Vi vet nå at alt vårt arbeid består av å disseminere til menneskehetens 99%. Eksisterer det noen etapper, eller nivåer, i utviklingen av denne prosessen? Hva er vi nødt til å forberede oss på?

Svar: Begynnende fra dette øyeblikket av historien som avdekkes for oss og videre, avgjøres alt kun i utstrekning av vår spredning til menneskeheten. Verdens skjebne, alle gode og dårlige ting som vil hende oss, avhenger bare av dannelsen av vår sammenkobling med hele menneskeheten og spredningen av skaperen, det øvre lyset, blant dem. Ikke åpent, men i den grad vi vil at 99% av befolkningen skal forstå det. Alt er kun avhengig av dette!

Derfor kvitter vi oss med alt som er unødvendig. Det som skal ut til de 99% er bra. Det som ikke skal ut til dem er dårlig. I forhold til dette vil dere endre på strukturen i gruppene deres, forandre begivenheter og aktiviteter. Alt er nødt til å basere seg kun på integrerende undervisning av allmennheten, for alt i vår virkelighet og i den spirituelle virkeligheten avhenger av det.

Alt går i den retningen, for å forene de to virkelighetene. Og det er dette vi må gjøre. Det endelige målet er avdekkelse av skaperen for de 99%, hos massene. Hvis alle handlinger, hvert åndedrett er rettet mot dette, da lever du. Og hvis ikke, så eksisterer du bare. Så bestem deg for hva du må gjøre.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 25/8/13, Spørsmål og svar med Dr. Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Er det mulig at vi når vi disseminerer, istedenfor å spre et budskap med løfte om å løse problemer, kommer med et budskap eller løfte om mer glede for folk som ikke innrømmer at de har problemer, som ser etter nye former for nytelse? Budskap: Kom til oss for å bli lykkelig…

Svar: Absolutt. Det er derfor vi går ut til folk fra begynnelsen av, før “kjeppen” som presser dem mot lykke når frem til dem. Hele problemet ligger i dette, vi kommer til en som ikke en gang føler kjeppen, det er som om den ikke eksisterer og vi er nødt til å føre ham fra nøytral tilstand, eller fra en tilstand av litt glede, til en bedre tilstand. Dette er hele oppdraget vårt.

Fra Stockholm kongressen, Joy in Unity31/8/13, Leksjon 3

Kategori: Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Skamfullhet og kjærlighet er de viktigste drivkreftene i vår utvikling. De er motsatte hverandre og like sterke, som minus og pluss i uendelighet.

Men hvis du skammer deg over deg selv og angrer på fortiden, er det en uren handling,  Klipa–  for det betyr at du ikke sier deg enig i det faktum at det ikke finnes noe annet enn skaperen.

Det finnes ikke noe annet enn skaperen betyr ikke bare at sluttresultatet avhenger av ham, men at han planla alt du kom til å gjøre fra begynnelsen av, hvordan du kom til å gjennomgå disse stadiene og senere beklage deg over dem. Og nå er du lei deg for det som har skjedd, istedenfor å angre på at du tror det var du som gjorde alt dette og ikke skaperen. Det vil si at du ikke holder deg fast ved ham.

Hvis du ønsker å rette opp noe i fortiden, da holder du deg ikke til skaperen; du godtar ikke at det bare er han som styrer verden. Du er nødt til å være takknemlig for det dårlige, så vel som for det gode. Og hvis du klarer det, i det minste for et øyeblikk, beklager du deg i neste øyeblikk enda mer over fortiden.

Vi er nødt til å sjekke denne egenskapen og vi kan ikke gå videre til neste nivå før vi fullfører denne klargjøringen. Vi har en tendens til å klandre oss selv, men alt dette er konsekvensen av å ikke forstå at planen, handlingen og handlingens resultat – alt sammen – kommer fra èn og samme kilde og at du bør si deg enig i skaperens arbeid. Du bør føle inntrykket av hva han gjør med deg, slik at du gjennom alle disse erfaringene står fast ved ham over fornemmelsen i det egoistiske ønsket.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/9/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene: (fra Brainpickings): En liten pike med navnet Phyllis fra New York, skrev i 1936 et brev til den store Albert Einstein:

“The Riverside Church

19. januar 1936

Min kjære Dr. Einstein,

Vi har fremført spørsmålet: ber forskere? på søndagskolen vår. Det begynte med spørsmålet om man kan tro på både vitenskap og religion. Vi skriver til forskere og andre viktige menn, for å prøve å få svar på spørmålet.

Vi vil føle stor takknemlighet om du svarer på spørsmålet vårt: ber forskere – og hva ber de om?

Vi er i sjette klasse, frøken Ellies klasse.

Med vennlig hilsen

Phyllis.”

“Kun fire dager senere besvarte Einstein brevet – er det ikke flott når kulturelle kjemper responderer på barns ærlige nysjerrighet? – og svaret hans kommuniserer med samme spirituelle kvalifikasjon i vitenskapen som Carl Sagan berømmet flere tiår senere og som Ptolemy gjorde tusenår tidligere. Seks år tidligere hadde Einstein utforsket samme sak, med mye mer sammensatt språk og overveldende retorikk, i sin legendariske samtale med den indiske filosofen Tagore.

“24. januar 1936

Kjære Phyllis,

Jeg skal prøve å besvare spørsmålet ditt så enkelt jeg kan. Her er svaret mitt:

Forskere tror at alt som skjer, menneskelige anliggender inkludert, er forårsaket av naturlovene. Forskere kan derfor ikke være tilbøyelige til å tro at begivenhetenes gang kan påvirkes av bønn, dvs, av et overnaturlig manifestert ønske.

Vi må imidlertid innrømme at vår reelle kunnskap om disse kreftene er ufullstendig, så troen på en endelig, grunnleggende ånd hviler til syvende og sist på en form for tro. Slik tro er fortsatt utstrakt, selv med aktuelle oppnåelser innenfor forskning.

Men også, alle som er seriøst involvert i vitenskapelig aktivitet blir overbevist om at en ånd manifesterer seg i universets lover, en som er umåtelig overordnet mennesket. På den måten fører jakten på vitenskapen  til en spesiell religiøs følelse, selv om den sikkert er veldig forskjellig fra religiøsiteten hos en mer naiv person.

De hjerteligste hilsener

din A. Einstein.”

Min kommentar:

Her har vi et ekte kabbalistisk synspunkt på eksistensen av den høyere kraften i verden, som ikke skal tilbes, men avdekkes

Kategori: Nyheter, Religion, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Torah, 2. Mosebok (Mishpatim), 22:19: Den som ligger med et dyr skal dø.

Oppnåelsen av den øvre virkeligheten skjer kun via koblingen av to komponenter: den maskuline og den feminine. Den maskuline delen er verktøyet, med intensjon om å gi – og den feminine delen er ønsket om å ta imot. De er nødt til å sammenkoble seg på visse nivå med en viss kombinasjon mellom hverandre. Det er ikke slik at hvilken som helst maskulin del kan ta for seg hvilken som helst feminin del, der er faktisk visse betingelser for hvordan de skal koble seg sammen og kombinasjoner og i hvilken grad de passer sammen.

Den maskuline delen passer spesielt ikke sammen med den dyriske og den dyriske delen passer ikke sammen med den feminine. Det er umulig, fordi ulikhetene mellom nivåene er så store at det ikke fører til noe. Det er akkurat som ulikhetene mellom Reshimot (spirituelle gener), det er umulig. Med andre ord; det som ikke kan avansere spirituelt må utryddes, siden en slik forbindelse mellom mennesker og dyr ikke er naturlig.

Spørsmål: Hva er det som får et menneske til å ligge med et dyr?

Svar: I vår virkelighet snakker vi om en hormonal ubalanse eller et avvik. Det kan til og med være typisk for enkelte kulturer.

Fra et spirituelt perspektiv, i ens indre; er det forbindelsen mellom den dyriske delen av Malchut, som ennå ikke er klar, som befinner seg på det tredje nivået av utviklingen. Vi består av uorganisk, organisk, dyrisk og menneskelig natur. Den maskuline og feminine linjen må sammenkobles på maskulint nivå og ikke på nivå av mann med dyrisk nivå eller kvinnelig nivå med dyrisk nivå. Denne type forbindelse fører ikke til spirituell avansering. Det er feil beholder.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 27/5/13

Kategori: Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →