Spørsmål:
Er det mulig å komme frem til det rette ønsket for spiritualitet uten å ha noen problemer i den fysiske virkeligheten?

Svar: Det finnes ingen fysiske problemer. Den fysiske virkeligheten eksisterer ikke separat fra den spirituelle. Alt har sin tilhørighet i den spirituelle virkeligheten. Den fysiske formen vi nå fornemmer virker bare fysisk siden vi oppfatter den uten rett intensjon; den må vi opprette ved eget arbeid. Vi ble simpelthen født slik, med splintrede ønsker.

Fornemmelsen i den knuste beholderen, uten noen uavhengig intensjon og kun i henhold til beholderens utviklingsplan, kalles den fysiske virkeligheten. Dette betyr at det materialistiske er det jeg fornemmer uten å måtte anstrenge meg. For å kunne fornemme det spirituelle, er jeg nødt til å fokusere meg selv på en viss måte og bare da blir jeg istand til å fornemme den. Disse handlingene kalles korreksjoner.

Vår verden er faktisk fundamentet til hele systemet i den spirituelle virkeligheten. Systemet for de høyere virkelighetene avdekkes i form av ytterligere forbindelse mellom alle virkelighetens elementer. Dette nettverket kalles de høyere virkeligheter.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 12/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hver lov i Torah er som å søke etter en bølgelengde, lignende en radio, som vi bruker for å stille oss selv inn med stadig større nøyaktighet. Vi øker hele tiden vår følsomhet overfor skaperen og slik nærmer vi oss ham.

Vi har et punkt i hjertet i egoet vårt, som er den gudelige delen ovenfra. Jeg utvikler hele tiden dette punktet ved å studere, ved å arbeide i gruppen og i den riktige omgivelsen og samtidig vokser også egoet mitt for å vise meg at det er motsatt punktet jeg har i hjertet. Disse to motsatte, motstridende egenskapene, vokser konstant hos meg.

Selvfølgelig er jeg bare opptatt av det positive, av å forstørre punktet i hjertet der jeg fornemmer skaperen, hvem han er og hvilke egenskaper han har; men den egoistiske egenskapen vokser konstant i motsetning til dette, for å balansere det. Jeg finner en delta mellom diss to egenskapene, forskjellen mellom skaperen og meg selv og jeg bearbeider det slik at jeg skal avsky mitt egoistiske “jeg”, som er i så stor grad motstridende til skaperens egenskap at det rette kravet om korreksjon vil sprenge ut av meg – da kommer det korrigerende lyset.

Det korrigerer faktisk egoet mitt, kobler det sammen med punktet i hjertet mitt som også svulmer opp. Da formes midtlinjen hos meg, knyttepunktet mellom disse to punktene.

Det finnes ikke noe stadie langs den spirituelle veien hvor jeg kan sette meg ned og forbli i samme tilstand mens klokken tikker og går; noe slikt eksisterer ikke, noe som vil si at det er jeg som beveger meg hele tiden. Derfor er jeg øyeblikkelig nødt til å følge høyrelinjen. Men hvordan gjør jeg det? Slik vokser venstrelinjen som kommer fra skaperen konstant og takket være det lenges jeg etter høyrelinjen. Skaperen forstyrrer balansen min på venstresiden, mens jeg i forhold til det lengter etter høyrelinjen.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 24/6/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hva betyr inkludering i andres mangel? Hvordan foregår det?

Svar: Når du har omsorg for andre, er du inkludert i all deres mangel. De sier at gjennom fem mennesker er du forbundet med hele verden. Det er logisk at dersom gruppen vår arbeider med spredning, f.eks. i Sør-Afrika, som per i dag har nærmere en halv milliard innbyggere, så via kontakt med etpar tusen mennesker, med bruk av ordinært nettverk, mottar de mangelen til titalls, ja, selv hundrevis av millioner.

Gruppene våre disseminerer helhetlig undervisning  til alle verdenshjørnene og på den måten vekker de denne kontakten. Det er logisk at all mangelen som fanges i ett “fiskegarn” kommer fram til senteret vårt og herfra avledes metoden for korreksjon. Og vi absorberer mangelen til hele verden og fortsetter å heve den oppover til skaperen, til “Malchut de Ein Sof”, med ønske om å være “som et menneske med ett hjerte.”

Når vi arbeider slik i form av en pyramide, korrigerer vi hele verden og utfører arbeid som kalles “Kohanims (prestenes) arbeid” – arbeidet som er betrodd til Israel. All menneskelig mangel tilhører den materialistiske verden, behovet for næring, sex, familie, penger, respekt og kunnskap. Men vi har nådd en slik krise at vi ikke en gang klarer å tilfredstille de jordiske ønskene uten riktig forbindelse oss imellom. Og denne nedbrytelsen viser seg mer og mer for hver dag.

Tidligere utsto vi ulike private problemer, oppløsning av familien, problemer på arbeidsplassen og problemer med barneoppdragelse. Disse problemene var ikke direkte truende for vår eksistens. Men i dag har problemene steget til et nivå av generell økologi, helse, nedbrytelse av familiekonseptet og masse-arbeidsløshet. Det dreier seg om daglige problemer som vår eksistens i denne verden avhenger av.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 14/8/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Skaperen har skapt ønsket om nytelse og forbereder det for at det skal holde fast ved ham selv, som er det endelige stadiet dette ønsket må nå, å ville bli lik lyset.
Det forblir det samme ønsket om nytelse på innsiden, men eksternt tar det lysets form, egenskapen av giverglede.

For at ønsket om nytelse skal ville bli lik skaperen, som er å ville holde fast ved ham, må det ha lysets egenskaper i tillegg til sin mottakeregenskap. Det må også utforske egenskapen sin, å forstå, føle og bli bevisst sin tilhørighet til det og å ønske å kvitte seg med det, altså å forstå det i dets direkte og motsatte form. I tillegg til det, må det også forstå og føle giverønsket og sammenligne dem med hverandre.

Det viser seg at skaperen skapte dette ønsket til å være variabelt og kombinere mange skygger av disse to egenskapene: ønsket om nytelse og ønsket om å gi. På grunnlaget av inkluderingen av èn egenskap inn i den andre, begynner det å forstå hver egenskap og etter alle undersøkelsene oppnår det intellektet, hodet, det vil si intensjonen, muligheten til å utføre bevisste handlinger.

Men med all kompleksiteten i ønsket om nytelse, som består av et finurlig vev av egenskaper av mottakelse og giverglede i intellektet og hjertet, som er i intensjon og handling, i tanker og følelser, finnes det i all vesentlighet kun ett viktig punkt – punktet med fri vilje. Og resten blir styrt av dette punktet.

Hvis skapningen oppnår dette punktet, blir det kalt “Yashar El” (direkte til skaperen), Israel. og alt det andre skapningen har innenfor sin forståelse, oppnåelse, gjensidige inkludering av ønsker, intensjoner og tanker, bortsett fra dette punktet, tilhører ikke Israel, men tilhører konsekvensen av det, dette punktet med fri vilje – og alt annet strømmer ut fra det.

Skaperen er egenskapen av giverglede og behandler både syndere og rettskafne vennlig. Det skjer aldri noen forandring i ham. Ønsket om nytelse, bortsett fra dette ene punktet Israel, er fullstendig overgitt til sin natur. Det kan forandre seg, men kun grunnet den eneste frie endringen som er mulig i dette systemet, som kalles punktet av Israel.

Derfor må vi forstå at den øvre kraften og ønsket om nytelse befinner seg i absolutt hviletilstand. Det eneste elementet i skapelsen som kan endre seg og avgjøre noe er Israel. Det er derfor ingen vits i å se på de som ikke har noe punkt i hjertet siden de ikke har noen fri vilje. Selv om de ser ut som mennesker, så er de ikke de menneskene, Adams sønner, som ligner (Domeh) skaperen, som punktet i hjertet.

Så uansett hva som skjer i denne verden, uansett om de angriper oss og håner oss, eller om de er for eller mot oss, er alt dette demonstrasjonen av ønsket om nytelse i forhold til oss. Det viser oss bare behovet for å bruke vår frie vilje til å lede det til å holde fast ved skaperen. Dette er arbeidet vårt.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 15/8/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Israel, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Baal HaSulam skriver at selv om noen har en lengsel for skaperen, for forståelse av meningen med livets kilde og forbindelse med den, kan han ikke selv være bevisst skaperen så lenge en ånd ikke har kommet over ham ovenfra, så lenge lyset ikke har kommet ned over ham. 

Foreløpig fornemmer vi det som en inspirasjonskilde, innsikt, oppfyllelse og oppløftelse. Hvis man fornemmer en avdekkelse ovenfra, kun da begynner man å høre hva de vise omtaler i bøkene sine. Samtidig, når man innser hva de i virkeligheten snakker om, begynner man å tro dem.

Tro vil si at man er knyttet til ordene deres gjennom ens indre sansninger. Det vil si at man allerede lever i det og begynner å føle, å forstå, å fornemme og å være bevisst at man alltid, i alle tilstandene man gjennomgår, i absolutt alle ting, blir styrt ovenfra. Og der er ingenting i ens liv som ikke ble sendt ovenfra og man reagerte nedenfra, alle ens reaksjoner steg også ned fra oven. Slik ble det ledet gjennom mangfoldige stadier som forårsaket ulike sansefornemmelser.

Det er som om man utførte noe, dro til et sted, man løp rundt omkring, noe var vellykket, noe annet ikke, osv. Ens indre arbeid, moral, fysiske handlinger, smerte og vellykkethet, man ble simpelthen ført gjennom disse stadiene for å skape i ens indre muligheten for å føle mer og mer edle tilstander som får en til å føle hvem det er som styrer dem, med hvilket mål de ble sendt, osv.

Man begynner å føle at man absolutt ikke har frihet i noen ting og at alle ens handlinger realiseres ifølge skaperens (lysets) bevegelser og at man er totalt avhengig av dem. Hvis man får en stor porsjon med bevissthet, som dette, da smelter man inn i det. Og hvis man får en liten porsjon, står man tilbake med bevisstheten om hva som skjer.

Men hvis man befinner seg et eller annet sted på midten, blir man kastet inn i en oppdelt tilstand og skjønner ikke hvordan man bør handle. Enten forbanner man skaperen, eller man sier seg enig med ham – og slik er det hele tiden. Man får en følelse av manglende evne til å fortsette slik.

Det er som om man er oppdelt i to og ikke vet hva man skal gjøre med livet. Plutselig kastes man inn i kritikk og fordømmelse i analysen av hva som skjer med en selv, med slektninger, med venner. Man erstatter, for eksempel, en av slektningene som gjør en sprø og man fordømmer den øvre styrelsen, klandrer seg selv for fortiden, som om man nekter å si seg enig i at skaperen tidligere styrte en.

På motsatt side er man enig i og forstår at alt dette blir gjort med skaperens hjelp og kun for å skjerpe sansene hans, for at han med disse følelsene skal forstå og fornemme den øvre ledelsen.

Disse stadiene passerer gjennom ham en stund, de kommer gradvis tilbake og kjøles ned, de går til “høyrelinjen” eller til “venstrelinjen”. Når han heller mot venstre begynner han å føle det som om fortiden var avhengig av ham og han bebreider seg selv for alle vanskelighetene, eller for at han ikke kan forsvare det, siden det ble gjort av skaperen.

Og det motsatte, når han befinner seg på “høyrelinjen”, med full bevissthet om at alt dette utføres ovenfra, hva står da igjen for ham selv? Hvor befinner han seg i hele denne prosessen? Eksisterer fri vilje? I en slik tilstand gjør den virkelig ikke det: ikke i handling, ikke i intensjon, ikke i resultater, ikke i noe.

Slik foregår det, til han er fullstendig renset. Det vil si at alle observasjonene og all tvil han har gjennomgår en form for indre arbeid, til han kommer til konklusjonen at der eksisterer et veldig delikat system her av samarbeid mellom ham selv og skaperen, skaperen lenges etter ham og vice versa.

Nå er det nødvendig å styrke denne gjensidige lengselen til den blir fulladet. I det øyeblikket det skjer, vil personen begynne å oppdage det virkelige samarbeidet med skaperen.

Fra Kongressen i St. Petersburg, “Dag tre”, 14/7/13, Leksjon 5

Kategori: Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hvordan kan vi få opp farten på prosessen så skaperen virkelig blir viktig for oss, slik at vi kun vil tenke på og være opptatt av hans ønsker og ikke våre egne?

Svar: Når vi begynner å forbinde og forene oss tilstrekkelig, vil dere begynne å føle skaperen.

“Bærekraften” til forbindelsen mellom oss er ikke stor i dag; den er ikke tilstrekkelig for at vi skal kunne forene oss ordentlig og forbinde oss med skaperen. Når forbindelsen vår er av tilstrekkelig kvalitet og kvantitet vil vi koble til “kringkastingstrømmen”, selv om det ennå er uten “bilde” og bare i audio-format.

På den ene eller andre måten er alt avhengig av kontakten mellom oss. Når vi kobler, gir vi skaperen “kommunikasjonsledningen” med tilstrekkelig “båndbredde”, slik at kanalen til en viss grad blir viktig for oss. Så vil vi gradvis utvide den med vår innbyrdes enhet.

I mellomtiden er imidlertid forbindelsen mellom oss så svak at vi bare kan glemme det. Der er ikke en gang en “audio chat”, for ikke å nevne en “video konferanse”…

Fra den daglige kabbalaleksjonen 8/8/13, Spørsmål og svar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Vi har venner som bruker den kabbalistiske metoden og som allerede anvender den på seg selv. Kan de gi eksempel på en gruppe i “høyrelinjen”? Hvorfor er de tause?

Svar: Vi er forpliktet til å vise det gode forholdet vårt til andre. Vi må glede en venn! Vi må på ingen måte vise ham et surt ansikt, eller forholde oss grovt mot ham.

Og dersom et forhold sprekker, vet vi at også det har sin plass og godtar det med forståelsen av at det er noe som kan skje med alle. Det viser tross alt at vennen har en indre spenning, bearbeider seg selv og ikke er likegyldig til det som skjer. Derfor tilgir vi ham. Og motsatt, med hensyn til den negative handlingen hans, med hensyn til dette utbruddet, kompenserer vi for det med en god handling – og det vil føre til et godt resultat.

Men det er nødvendig å være forsiktig så disse negative, følelsesmessige utbruddene ikke blir vanedannende. Alle i en gruppe må arbeide for at følelsen av glede, av suksess og målets storhet skal mette den.

Fra Kongressen i St. Petersburg, “Dag tre”, 14/7/13, Lekson 5

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hvordan kan en som har gitt opp alt håp i livet vite at læren om kabbala finnes et eller annet sted og at det finnes folk som kan hjelpe ham?

Svar: Lyset vil lede ham og gi ham denne muligheten, på samme måte som det ledet deg til leksjonen. Hver og en får en slik mulighet, men så er man nødt til å gjøre en egen innsats. Bare da vil han fortsette å avansere.

Forskjellen mellom å avansere på lidelsens vei og å avansere langs lysets vei, er hastighet og komfort. Når noen holder fast ved en gruppe, begynner han å ta imot mye mer lys enn når han er alene.

Jeg er nødt til å gjennomgå visse stadier og jeg kan gjennomgå dem med hjelp av et stort lys eller ved hjelp av en liten lysstråle. Forskjellen er at jeg i det første tilfellet er del av en gruppe og da skinner lyset som kommer til gruppen også på meg, gjennom den. Da får jeg det totale ønsket, den enorme beholderen. Min Reshimo (spirituelt gen) er det totale Reshimo, siden jeg avanserer sammen med alle de andre. Forestill deg hvor rask fremgangen kan være.

På den andre siden kan jeg forbli i det private ønsket mitt og ikke ha noe annet enn ett punkt. Lyset som skinner på et individ er lidelsens lys og ikke lyset som hjelper en å avansere. Man lenges tross alt ikke etter forbindelse med andre, som betyr at man ikke har noen intensjon om å annullere egoet sitt.

Jeg kan være i den ene eller den andre av disse tilstandene: en tilstand hvor lyset presser meg nedenfra med lidelse, eller i en tilstand der jeg blir trukket forover av gruppen mot forbindelse og jeg gjør en innsats for å få kontakt. Innsatsen min er første faktor – og da, som et resultat, skinner lyset jeg har tiltrukket på meg. “Jeg vekker morgengryet,” som vil si at jeg er først. Mens i det første tilfellet ble jeg tvunget av lyset – og da føltes det som lidelse, siden det virket mot min vilje.

Dette er hele forskjellen. Enten så løper vi selv forover, eller vi presses bakfra med slag. Forskjellen er hurtighet og komfort, eller ubehag langs veien.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Er det viktig å ha forståelse av at der i all vesentlighet ikke finnes fri vilje   nå?

Svar: Der finnes sannelig ingen fri vilje i vår tid. Verden forfaller mens vi står på sidelinjen og ser på. Det er ikke bra. Menneskeheten sklir tilsynelatende nedover og vi er nødt til å forsøke å holde dem tilbake, å stanse dem.

Jeg sier dette med alvor. Jeg føler som om jeg har gigantiske hender, eller et gigantisk garn i hendene og jeg må stanse alle, for de blir trukket nedover og hvis de ikke blir kontrollert vil de trekke oss med etter seg. Dette er ikke ønskelig. Naturens program, skaperens program, kan ikke endres.

Han er som en kjærlig og streng far som tar beltet sitt i hånden og begynner å lære sin rebelske sønn.

Fra Kongressen i St. Petersburg, “Dag tre”, 14/7/13, Leksjon 5

Kategori: Fri vilje, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Vi har fått en veldig kraftfull lærdom på denne kongressen; at vi må se mer på hverandre. Da oppdager du at du kan finne enorm glede i vennene, mens der hos deg er en stor tomhet.

Svar: Det er fantastisk! Du oppdager ny tomhet. Det finnes ingenting gammelt. Det er ikke slik det var før og jeg er her og gnager på meg selv som jeg gjorde for noen måneder siden, for etpar år siden, eller tyve år tilbake i tiden. Du har mer erfaring og du sier: “Det var det vi gjennomgikk for 15 år siden og det var det vi gjennomgikk for 20 år siden.”

Hvert nivå er ti Sefirot. De roterer i oss og du føler det som om ingenting skjer; alt forblir det samme. Selv når vi kommer til korreksjonens avslutning oppdager vi at alt er slik det var før. Det er bare holdningen vi har til alt som forandrer seg – og da ser vi en ny virkelighet. Vi stiger over liv og død, over lysets hastighet.

Tomheten som oppdages er en vidunderlig ting. Jeg skjønner ikke hvorfor du trenger å klage over det. Tenk på kreftene som kan avdekkes i meg når jeg begynner å føle meg mindre enn alle andre, når jeg kommer nærmere vennene! På hvor fort jeg løper mot dem bare for å ta del i og miste meg selv blant dem! Hva kan bli bedre enn en slik gave? Hvordan kan du ellers bli inspirert?

Spørsmål: Ingenting er bedre enn det, men problemet er at sløret som dekker hjertet ikke går bort…

Svar: Det du nå føler er voksende fjernhet fra andre og i den grad vennene er knyttet sammen, trofaste og nær hverandre, er ikke du det. Det betyr at sløret allerede er løftet, eller i det minste en liten del av det.

Det finnes et ordtak: “Etter syv hudlag.” Det er ikke bare et ordtak; det refererer til de syv lagene av de syv nedre Sefirot i et Partzuf (de syv Sefirot som er mottakere).

Lagene skrelles av, det ene etter det andre og takket være det avdekkes tomheten du begynner å føle inni deg sammenlignet med den generelle intensjonen, gleden, begjæret, lengselen som vennene dine har. Du føler det er liv der, at det finnes noe som koker og bobler, mens du føler kald, mørk tomhet inni deg. Det er dette som skjer når hjertet åpner seg. Hjertet ditt åpner seg gradvis og sløret faller av. Du må være glad for dette.

Fra Kongressen i St. Petersburg, 14/7/13, Leksjon 5

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →