Spørsmål:
Kan du fortelle oss om ditt første møte med lyset og hvordan du opplevde å gå ut fra deg selv? Vær så snill å fortelle hvilke oppklaringer og tanker du hadde den dagen.

Svar: Det skjedde da jeg var på vei til en leksjon med læreren min. Det regnet. Regnet høljet ned. Da jeg var halvveis framme stanset bilen min.

Klokken var to om natten, på et øde sted uten et menneske rundt meg. Hvem går ut i slikt vær? Bilen stanset, det var ingenting å gjøre. Jeg gikk ut fra bilen og åpnet panseret, men det gjorde tingene verre, regnet øste over motoren. Det viste seg at karboratoren var ødelagt. Mens jeg forbannet meg selv og hele verden satte jeg meg inn i bilen igjen og plutselig, ut av all håpløsheten fornemmet jeg skaperen.

Seriøst! Jeg tuller ikke. Det er en sann historie. Selvfølgelig opplevde jeg forskjellige fornemmelser både før og etter denne hendelsen, på samme måte som alle dere gjør. Hvorfor gir jeg dette eksempelet? Fordi denne typen møter oftes skjer på fullstendig upassende tid og sted og det ser ut som om det ikke står i forhold til vår indre tilstand.

Vi gjennomgår en akkumuleringsprosess som varer ganske lenge, avhengig av vår inspirasjon, tidligere tilstand og mange andre betingelser og så klargjøres det i oss. Som regel skjer det uten noen form for ekstern aktivitet. Vi trenger hverken å meditere eller å ha særegne sansefornemmelser for dette.

Det kommer når det er meningen at det skal komme. Men dere bør fortsette å arbeide systematisk.

Fra Kongressen i St. Petersburg, 12/7/13, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Når du går ut for å disseminere, får du en god følelse når folk reagerer positivt. Hvor kommer disse kreftene fra, er det fra egoet mitt eller fra skaperen?

Svar: Hvis du ikke etterspør styrke fra skaperen, så får du det naturligvis fra egoet. Det finnes kun to kilder for et menneskes motivasjon, følgelig er den egoistisk eller høyere, enten for å få eller for å gi.

Så hvordan sjekker du deg selv? Hvordan finner du ut om du virkelig arbeider for å gi?

Jeg føler forskjellige skuffelser, problemer, tomhet og vanskeligheter i ønsket mitt, men jeg krever bare èn ting fra skaperen, å heve den altruistiske motivasjonen min, uten vinning for meg selv. Jeg er glad når egoismen min har en dårlig følelse, at den er tom og utilfreds. Det er et godt tegn; hvis jeg nå klarer å fortsette å arbeide er det virkelig for å gi.

I henhold til kabbalistiske betegnelser, “begrenser” jeg ønsket mitt og setter en skjerm (Masach) og det tilbakevendende lyset (Ohr Hozer) over det. Generelt sagt forblir ønsket alltid tomt siden begrensning ikke annulleres. Jeg begynner da å arbeide over ønsket mitt, med hensikt å gi og forsikrer meg om å forholde meg til livet, til virkeligheten, til skaperen og til alle andre på rett måte.

Men hvis jeg ikke føler tomhet, skuffelser og vanskeligheter i egoet mitt slik at jeg kan kunne heve meg over dem for å gi og å ha omsorg for skaperen, da betyr det at jeg fremdeles befinner meg i det egoistiske ønsket. Jeg arbeider innenfor det og selv om jeg avanserer mot intensjonen om giverglede, så er jeg ennå gjennomsyret av egenkjærlighet. Selvfølgelig prøver jeg å gi, men alle forsøkene mine er næret av egoistiske motiver. Dette betyr at hvis jeg ikke får nytelse har jeg ingen inspirasjon, ingen krefter og ingenting som får meg til å fortsette på den spirituelle veien.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 8/8/13, Spørsmål og svar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det skjulte begynner når jeg oppfatter at det skjuler viktigheten av gruppen og skaperen for meg.
Men gradvis begynner jeg å føle at dølgsmålet støtter meg. Det vil si at jeg begynner å føle at det er godt. Jeg føler at dette eksilet som avskjærer meg fra det øvre lyset og forhindrer meg fra å kontakte skaperen og å fornemme ham er til min fordel!

Da blir dette eksilet godt, siden det er ved å arbeide med det jeg videreutvikler beholderne mine, former relasjonene mine med andre og øker forståelsen min for skaperen. Slik omformer jeg den hellige skyggen til avdekkelse. Den Masach (skjermen) som skjuler blir til en Masach som avdekker.

Det finnes en annen skygge som kalles skyggen av Sitra Achra, av Klipot (skall). Når jeg befinner meg i skyggen av dem, føler jeg at jeg er i skjul og at jeg ikke er istand til å kontakte skaperen. Jeg kan ikke gjøre noen ting, siden jeg er avskåret fra målet i dette stadiet. Derfor kalles det skyggen av Sitra Achra. Sitra Achra er hvilken som helst tilstand der jeg ikke føler meg forbundet med skaperen og tiltrekkes mot motsatt side, kun i retning av mottakerønsket mitt.

Denne forskjellen mellom skyggen av hellighet og skyggen av Sitra Achra er forskjellen mellom alle tilstandene vi befinner oss i. Vi må hele tiden føle oss fullstendig overbevist om at vi er i Ein Sof (uendelighet) og at skaperen ønsker å fullstendig avdekkes blant oss. Det eneste problemet er at vi føler dølgsmålet som vi må utvikle enda mer for å kunne omforme det til en avdekkelse. Da vil vi se “og skyggene flyr,” (Salomos Høysang), de blir til en Masach og ved hjelp av den blir jeg istand til å forholde meg til skaperen slik som han forholder seg til meg.

Så alt vi må gjøre praktisk er å fokusere på skaperen hele tiden. Virkeligheten min er totalt avhengig av ham. Alt det jeg får, får jeg av ham. På den ene siden får jeg en følelse fra ham, som kanskje er ubehagelig, men jeg er nødt til å knytte meg selv til skaperen som den gode og velgjørende. Det kan jeg bare gjøre ved å oppnå riktig holdning mot ham, som kalles intensjonen om å gi.

Selv om jeg kanskje har en dårlig følelse i ulike skjelninger, i det øyeblikket jeg ønsker å rettferdiggjøre skaperen og behandle ham med kjærlighet, oppnår jeg med det intensjonen om å gi. Denne intensjonen om å gi gjør meg istand til å vende følelsen av å lide til en god følelse.

Intensjonen jeg bruker for å forbinde meg med skaperen gir alle de dårlige følelsene mine i mottakerønsket en søtsmak. Jeg begynner å føle tomheten eller lidelsen i mottakerønsket som vesentlig. På toppen av denne tomheten bygger jeg en ny verden for meg selv med intensjon om å gi.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 6/8/13, Shamati #8, “What Is the Difference Between a Shade of Kedusha and a Shade of Sitra Achra”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

  Iløpet av utviklingen vår er vi nødt til å gjennomgå en tilstand der vi mister formen vi hadde forut. Det er som et hvetekorn som plantes i jorden og blir fullstendig nedbrutt. Kun en Reshimo (erindring) blir igjen, mens selve substansen omformes til jord og blir til næring for den nye formen som viser seg etter nedbrytelsen.

Det vil si at en nedtur fra forrige tilstand forekommer og deretter kommer oppturen til den nye tilstanden. Og i det laveste knusningspunktet er kun en Reshimo tilbake, som omformes til en ny Reshimo, til et gen i den nye tilstanden. Slik er den rette formen for fødsel og modning både for planter og dyr, ja til og med for mennesker i vår verden – og slik er det også i det spirituelle.

Ellers kan vi ikke gå fra en tilstand til en annen. Vi må ha en omforming, nye ti Sefirot. Fra det tidligere Partzuf med ti Sefirot er det kun Reshimot som passerer. Det er dette som skjer i vår verden fordi den spirituelle roten avdekkes i den fysiske grenen og på samme måte er det med vår indre utvikling. Den samme ene loven virker i alt. Følgelig oppnås hver nye tilstand på veien kun ved at vi forlater den tidligere tilstanden, forandrer vår bevissthet, forståelse og innstilling, der vi føler den ikke er riktig og derfor oppgraderer vi oss selv til et nytt nivå.

I det spirituelle er dette mye mer prominent enn i det fysiske. Et menneske som i det fysiske livet ikke endrer bevissthet, synspunkt og meninger, vokser ikke. Han bare tilføyer til den nåværende bevisstheten og forblir derfor det samme barnet, men med større dimensjoner. Tegn på en persons modning er at han omformes i forståelse, i bevissthet, i å jobbe med seg selv.

Han tar kontroll over disse tilstandene og sørger for å nå et stadie der plutselig all kontroll han tidligere hadde forsvinner. Han klarer ikke lengre å fortsette der, føler seg maktesløs, fortapt og vet ikke hva han skal gjøre. På den spirituelle veien kalles denne tilstanden en nedtur. Vi føler oss forvirret, skjønner ikke hva som skjer med oss og deretter når vi et nytt stadie. Slike omforminger skjer som regel ikke i det normale livet. Så et menneske fortsetter og tilføyer til den gamle baggasjen og får derfor aldri noen ny form, så man forblir det samme barnet på sine gamle dager.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hvordan inkluderer jeg vennene i meg, så jeg alltid vil føle hva de mangler, for at jeg konstant kan fylle dem?

Svar: Jeg må simpelthen tenke over hva mer jeg kan gi vennen. Har du sett hvordan en mor behandler det lille barnet sitt? Hun betrakter det hele tiden og har kun tanker for det og for hva mer hun kan gjøre for det. Hun kan prate med deg, samtidig som barnet ikke forlater synsfeltet hennes.

Slik burde vi betrakte gruppen, siden det er den eneste verdifulle tingen vi har for å oppnå noe i dette livet.

Fra Kongressen i St. Petersburg, 13/7/13, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vennene er ordentlig innlemmet, føler jeg meg lykkelig over å glede skaperen. Hvordan kan jeg huske på at det er skaperen, at alt er under hans kontroll og at det ikke har noen ting med stoltheten min å gjøre?

Svar: Det står skrevet: “Jeg er den første og jeg er den siste.” Det betyr at uansett hva du gjør, så er det skaperen som gjør det. Alt du starter, uansett hvilken tilstand eller omgivelse du befinner deg i, så er det han som arrangerer alt. Uansett hva som skjer til slutt, så er også det arrangert av skaperen.

Hva er det han ikke ordner? Det finnes ikke noe slikt! Alt kommer fra ham!

Så hvor er jeg? Du er bare den som gjør sitt beste for at alt skal ordne seg. Men hvorfor? Tross alt er det han som ordner alt? Når du gjør slike forsøk holder du fast ved ham, det er alt og det finnes ikke noe mer enn det.

Illusjonen av at du eksisterer atskilt og uavhengig, at du gjør noe, at du tenker osv, er gitt deg for din egen skyld. Det er for at du skal oppnå realiseringen av at du uansett holder fullstendig fast ved ham og at dere hele tiden beveger dere sammen i dine ønsker, intensjoner, handlinger og alt.

Fra Kongressen i St. Petersburg, 13/7/13, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor kan vi ikke korrigere steinhjertet?

Svar: Det er umulig å korrigere steinhjertet, siden det er kløften mellom eksistens fra eksistens og eksistens fra fraværende. Jeg kan bare ligne skaperen. Å ligne vil si at jeg former over meg alle former for skaperen som jeg ser. Da tar mottakerønsket en annerledes form av giverglede. Det betyr at jeg kan etterligne ham som en skuespiller, men jeg kan ikke ligne ham i hele mitt indre.

Kun ved alle korreksjonene mine der alt lyset jeg tiltrekker kommer sammen, vil de styre systemet og det vil påvirke meg med lyset som korrigerer steinhjertet. Jeg forårsaker denne prosessen indirekte.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/8/13, The Book of Zohar – Introduction

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Secrets of Conception and Birth” (Hemmeligheten bak unnfangelse og fødsel): Utgangen fra Egypt kalles fødsel, men fosteret er dødfødt, siden etter graviditeten – som er smelteovnen og trelldommen i Egypt – har vi fødselen og de var ennå ikke rede til å puste inn livsånden i den opplyste verden som de ble lovet å komme til – til opptellingen har startet og krigen med Amalek og vannprøvelsene osv, og de ankommer Sinai ørkenen. Sinai betyr hat, som vil si smertene som er en del av alle sykdommer.

Vi må forstå at alt avgjøres av sluttpunktet, av målet for skapelsen. Det sies: “tenk først – og handle etterpå.” Sluttpunktet avgjør hvilke feil som må avdekkes på hvert nivå for å nå det endelige målet.

Det endelige målet avdekkes på hvert nivå like defekt som antallet nivåer som skiller en fra dette nivået. Hvis jeg, f.eks. befinner meg på nivå 5 og det finnes i alt 125 nivåer, må jeg fremkalle behovet for de restereende 120 nivåene på femte nivå. Men jeg kan ikke avdekke dem, så de er i samme forfatning som jeg er, i sin skjulte form, forbereder fremtidige feil som jeg må korrigere og som gradvis begynner å avdekkes fra dette nivået av.

Hvert nivå inkluderer alle fremtidige defekte tilstander til korreksjonens avslutning. Så selv i tiden for utgangen fra Egypt var det avgjort at korreksjonen skal avsluttes etter 6000 år. Alt dette var allerede kjent: Abraham kjente også til denne prosessen og Jakob ønsket å avdekke fremtidens hemmeligheter for sine sønner, men klarte det ikke.

Alt stammer fra det fakta at det endelige målet, den endelige tiltanden, er innlemmet i hvert nivå, siden det har en begynnelse, en faktisk tilstand og fullførelsen. Så fosteret som fødes under utgangen fra Egypt skjuler allerede i seg den fremtidige defekten. Akkurat som deltakelsen av punktene i SAG med NHY i Galgalta, der det var klart at steinhjertet var skjult i NHY. Derfor var det mulig å forutse den fremtidige knusingen, siden den uavdekte ondskapen ble igjen i Bina og Malchut. De trodde de kunne korrigere det hele og nå korreksjonens avslutning, men det ble bare verre.

Ondskap må skjules på veien, bli avdekket i fremtiden og korrigeres. Det er det samme som skjer her, med det dødfødte fosteret. Israels barn kom ut fra Egypt da de var helt atskilt fra hverandre. De reiste det første tempelet, men det ble ødelagt og de måtte ut i eksil til Babylon, der hele historien om Ahasuerus, Mordechai og Haman tok plass. Deretter vendte de tilbake til Israels land igjen og reiste det andre tempelet, som også ble ødelagt.

Alle disse tilstandene er resultat av den feilslåtte fødselen, men slik måtte det være, for steinhjertet som måtte avdekkes og dø er skjult i fosteret. Alt dette kommer fra det endelige målet og avgjør alle disse tilstandene.

Det var umulig å forandre på noe av det vi har gjennomgått frem til i dag. Kun nå når vi tilstanden for korreksjonens begynnelse og har fri vilje. Vi hadde ingen fri vilje i noen av de tidligere tilstandene, siden de bare var en forberedelse på dagen i dag.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/7/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hvordan kan vi hjelpe noen å velge riktig omgivelse?
Vi må beskrive det riktig for oss selv og hvordan vi kan bringe folk til oss, for fra dem skapes omgivelsen som vil påvirke oss og som vi vil smelte sammen med.

Og vi har et problem her. På den ene siden vil vi at omgivelsen skal være så bred og mangfoldig som mulig, både kvantitativt og kvalitativt. På den andre siden kan den være kvalitetsmessig stor, men på bekostning av kvantiteten; og på motsatt side kan den være kvantitetsmessig stor, men på bekostning av kvaliteten. Det er med hensyn til dette vi har slike spørsmål og bekymringer. “Bør gruppen være liten, men sammenhengende og sterk? Eller motsatt, bør den være bred og stor, der forskjellige bigrupper og strømninger kan dukke opp uten noen spesiell form for samhold?”

Hva gjør vi i slike tilfeller? Hvordan oppfører vi oss? Det finnes ingen oppskrift på dette. Vi må gjøre begge deler. Det er viktig å variere hele tiden. Ved å gjøre det vokser vi personlig.

Det er helt nødvendig å prøve å bringe nye venner. Vi lar dem selvfølgelig passere gjennom en form for “venterom”, der må være en form for absorbering, et internasjonalt kabbalah akademi eller ulike kurser og leksjoner. Det kan være kveldsklasser, selv videregående klasser og så, hvis de samtykker, er det mulig gradvis å bringe dem inn i gruppen.

Fra Kongressen i St. Petersburg, dag to, 13/7/13, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi skjønner allerede at vi bare kan oppdage et nytt spirituelt stadie i forbindelsen og samholdet mellom oss og nå begynner vi å forstå hvordan vi flytter oss fra ett nivå til det neste.
For første gang har vi oppnådd forståelse for metoden vår, dens komponenter og handlingene den innbefatter: Først et skritt med høyre fot, deretter et skritt med venstre fot og kroppen befinner seg i midten. Slik avanserer vi ved midtlinjen: høyre fot, venstre fot og enda et skritt videre, med høyre foten først og bare etterpå med den venstre, som utføres av oss.

Vi begynner alltid fra høyrelinjen siden vi alltid avanserer mot giverglede, kjærlighet, kontakt og samhold over fornuft. Venstrelinjen derimot, fremkalles ifølge hvordan lyset avdekker den for oss. Så på hvert nivå sier man: “Jeg har skapt den onde tilbøyeligheten, jeg har skapt Torah som et krydder,” for å korrigere den. Det refererer til systemene for lysets påvirkning på den onde tilbøyeligheten som du korrigerer med hjelp av lyset, for å kunne avansere.

Det er dette systemet vi befinner oss i. Høyresiden er giverglede, kjærlighet, kontakt og samhold (Σ), som vil si alt som kommer fra Heseds side. Venstrelinjen er ønsket om å få, å vite, mottakerkraften, som betyr egoisme, mens jeg befinner meg i midten. Hvilke egenskaper heller jeg mot? Jeg heller mot punktet i hjertet og da er det jeg som tar sikte mot og lengter etter skaperen.

Spørsmålet er hvordan avanserer jeg? Det første jeg gjør er å begynne med høyrelinjen, som vil si å lengte etter giverglede, kjærlighet, samhold og maksimal hengivenhet.

Samholdet vårt tar selvfølgelig sted over egoismen, for uten den ville vi aldri være istand til å mestre det spirituelle arbeidet. Det er på forhånd sammenkoblet til oss og er det innledende, gamle stadiet.

Det viser seg at egoet (1) er hjertet og inni det finnes punktet i hjertet som jeg retter mot kontakt og samhold. Samme øyeblikk jeg gjør det, begynner jeg å få en viss opplysning (3) i kontakten og samholdet oss imellom (2). Kanskje vi ennå ikke fornemmer skaperen i følelsen av samhold, men faktisk er dette allerede hans fornemmelse.

Når vi har oppnådd denne egenskapen begynner egoismen å koble seg til den igjen (1b). Igjen retter vi den mot samhold (2b) og tar endelig imot neste nivå, som er mye høyere enn det forrige. På den måten avanserer vi.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/7/13, Shamati #59, “About the Rod and the Serpent”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →