Baal HaSulam, “The Peace in the World” (Fred i verden): Men når vi trenger dypt inn i det, ser vi at motsetningen mellom å ta imot for egen vinning og å gi til andre ikke er annet enn psykologi, siden vi faktisk gir til andre uten egen vinning… Derfor, hvis retningen endrer seg fra selv-mottak til giverglede, vil individet nyte hele produktet han produserer uten mye lidelse.

I dag, når vi produserer mye mer enn det vi trenger, burde våre liv teoretisk sett være generøse, mangfoldige og fredfulle. Med disse ressursene kunne vi ha kvittet oss med alle vanskeligheter og problemer, etter å ha forstått at kroppen bare har behov for et grunnleggende essensielt nivå og at vi må bruke resten av energien på å komme i balanse med naturen, skaperen, for å bli lik ham. Uansett hva han viser oss, må vi øyeblikkelig søke etter likhet i form, hengivenhet, selv på en egoistisk måte. Ved det oppnår vi god helse, fred, gode familieforhold, osv.

Her i verden har vi faktisk kun èn mulighet til å oppnå et fredelig liv; å produsere det som er viktig og å bruke all resterende energi på det spirituelle. Ellers skader vi oss selv, for vi produserer ikke annet enn problemer.

Hva er en riktig fordeling? Si at vi bruker ti timer per dag på spirituell utvikling og at vi vekselvis gir en time eller mer til samfunnets materielle behov. Automatikk gjør oss absolutt istand til å koble om til en slik modell.

Da vil vi se at verden har fullført forrige etappe med industriell utvikling og har beveget seg videre til neste etappe, til spirituell utvikling. Det blir den endelige, korrigerte levemåten i denne verden; et menneske lever, sørger for behovene for sitt “dyriske” nivå og utvikler seg selv på menneskelig nivå, på nivå av å bli lik skaperen. Det er dette vi har foran oss i dag, i henhold til evolusjonsprosessen og det finnes ikke noe annet å oppfinne.

Så på det nåværende trinnet må vi involvere oss mer i oppbyggingen av et nytt samfunn, nye forhold og det nye mennesket. Da vil vi se hvordan alle gledene vi ønsket oss på tidligere nivåer og ikke klarte å oppnå, blir avdekket. Du kan kun oppnå dem på menneskelig nivå, siden formene for å realisere dem med må være lik skaperen.

Herfra er det tydelig at der ikke er noen vits i å forvente nye nytelser her i denne verden. Her vil vi bare oppnå mer lidelse, som uansett vil tvinge oss enten til å ta riktig form, eller å synke ned i lidelse. Og disse vanskelighetene kommer til å gjøre jobben sin, som vil si at vi ved dem blir smartere og tar riktige avgjørelser.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/7/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Globalisering, Krise, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
På den siste kongressen hadde vi en tydelig følelse av at alt avhenger kun av vennene, at de gjør alt for å nå målet og at vi nyter dette stadiet. Så sa du at vi glemte skaperen ved å være på dette stadiet. Hvor er grenselinjen mellom vennene og skaperen? Hvilke anstrengelser må vi gjøre nå for å tilføye enheten vår med skaperen til dette stadiet? 

Svar: Det er et vanskelig spørsmål.Hvis jeg tror at det er skaperen som gjør alt, hva er det da vennene gjør? Hvis jeg tror at skaperen styrer vennene mine og gjennom dem tildeler meg, betyr det at jeg forbinder vennene med skaperen og er ekstern til dem begge, eller at jeg kobler meg sammen med vennene og at vi alle sammen søker etter ham, men vi er sammen – og han er ennå ikke blant oss. Så hvordan finner vi det rette stadiet her?

Baal HaSulam sier at vi for å kunne avansere riktig må forestille oss en jevnbyrdig tilstand på samme tid (der er en like-vinklet triangel i skissen): skaperen, gruppen og meg. Vi må møtes i sentrumfor å finne ham, meg selv og gruppen; alle tre elementene. Derfor må vi hige mot sentrum så disse tre elementene alltid beveger seg sammen i bevisstheten vår; jeg, gruppen eller Torah (lyset) og skaperen.

Vi må hele tiden føle at vi kommer nærmere hverandre, til vi finner oss selv i sentrum. Det betyr at betingelsen for spirituell avansering er Jeg = Lyset = Skaperen. Når alle disse tre parameterne i meg er like, betyr det at de alle er ett punkt.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/7/13, Shamati #59 “About the Rod and the Serpent”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når vi leser Zohar må vi forsøke å finne kontakten mellom oss og og å føle den øvre kraften i denne kontakten.
Forbindelsen vår blir til beholderen for avdekkelse av kontakten med skaperen.

Hvis jeg prøver å forbinde meg med vennene, etablerer jeg allerede en beholder over fornuften, siden jeg i henhold til fornuften min ikke er forbundet med noen og ikke trenger å være det; jeg er alene og det er som om ingen andre eksisterer. Hvis jeg tror at forbindelsen mellom oss er viktigere enn meg, hever jeg meg allerede over fornuften min, over ønsket mitt.

Så selv om kontakten mellom oss ennå ikke har nådd et ekte nivå av giverglede, har den allerede fått en viss form over ens individuell ego. Så til den utstrekningen er man allerede belønnet med en opplysning ovenfra med tildeling av lys.

I vår verden finnes det ingen andre måter å komme nær lyset, å bli lik det, å tilpasse seg det, så det begynner å påvirke oss, enn ved å forbinde oss med andre over fornuft. Denne handlingen er allerede tilrettelagt for oss slik at vi kan utføre den. Vi kan oppfylle den på ulike måter. Vi har støtte i omgivelsen. Det vil si at alt er tilrettelagt på det laveste fysiske nivået: Du har vennene og en gruppe, så sett igang og gjør det!

Ingen kan påstå at han ikke hadde mulighet til å avansere. Hvis man plasserer seg i gruppen som det enkleste, minste, mest ydmyke medlemmet, kan man ved denne enkle fysiske handlingen begynne sin spirituelle oppstigning, uten spesielle tanker, uten følelser og uten informasjon om spirituell avansering. Man behøver ikke å gjøre noe annet enn å tjene gruppen. Det er den ekte formen til Malchut i Nukva (skapningens feminine del). Når hun tjener, hjelper, støtter og utfører det ektemannen ønsker, “kjøper” hun seg sete ved siden av ham. Vi må gjøre det samme med hensyn til skaperen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 29/7/13, The Book of Zohar – Introduction

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Jeg studerer hele foredragserien din “Et nytt liv”. Tusen takk. Hvor ser du at årsaken for vanskelighetene med oppdragelsen av moderne barn kommer fra?

Svar: For første gang i historien går vi inn i en helt ny verden, uten å vite eller føle det, fordi sansene våre er egoistiske og vi kan ikke føle fremtidens verden før vi har korrigert dem. Tidligere hadde vi forventninger og var istand til å forestille oss en fremtidig verden, en “morgendag” som venter oss.

Dette fører til spesielle utfordringer for overgangen til et nytt liv. Ingen kjenner det, bortsett fra kabbalistene. Det er dette jeg underviser studentene mine i. Læren om den nye virkeligheten og å trenge inn i den, å korrigere den menneskelige natur, som er en utstrakt og vanskelig prosess.

Problemet ligger i undervisning av den nye generasjonen, både de unge og de voksne. Tidligere forberedte foreldrene barna til å gå inn i en verden de hadde god kjennskap til. De stod klar til å formidle sine barn påkrevde levevaner. Dagens foreldre kan ikke forberede sine barn på et fremtidig liv, fordi de selv ikke forstår det. Konklusjon: de trenger begge å gå gjennom systemet for integrerende undervisning og oppdragelse.

Kategori: Barn, Globalisering, Krise, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Skaperen evakuerer plass for seg selv hos oss og gir oss en fornemmelse av kulde.
Men dette er vesentlig ikke kulde eller avstand. Vi befinner oss i en tilstand av forening i den lille gruppen vår. Nå har skaperen utvidet sirkelen og vi føler at vi ikke har kontroll over det tomrommet som skaptes.

Tidligere hadde vi bare en fornemmelse av oss selv inni sirkelen vår der følelsen fra kongressen hersket. Og nå, etter kongressens slutt, føler vi dette tomrommet som vokser seg større og større for hver dag.

Hvis dette fortsetter, kommer til sist alle minnene fra fortiden til å forsvinne og vi vender tilbake til dyrisk tilstand. Hvorfor gjør skaperen dette? Fordi at vi nå, når vi føler hvordan han beveger seg bort fra oss og hvordan følelsen av samholdet vårt løser seg opp, skal ønske å fylle dette tomrommet med skaperen. For vi skjønner at vi ikke er rede til å opprettholde og bevare de varme følelsene som var der med egne krefter og at det fjerner seg mer og mer. Slik frigjør skaperen ny plass hos oss der hans nærvær og kontroll må bli følt.

Det første er at vi ønsker å vende tilbake til en følelse av forbindelse. Det andre er at vi, for å vedbli i den, har behov for skaperens kontroll istedenfor tomrommet som skaptes.

Målet vårt er forbindelse og verktøyet for å oppnå den er skaperen. Og nå er vi nødt til å bytte plassene deres, skaperen blir målet og forbindelsen blir verktøyet. Så vi foretar nye oppklaringer hele tiden og implementerer det motsatte.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 19/7/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hvis vi følte at det var noe som manglet på kongressen, var det kun fordi vi ennå ikke var rede for det og nå er vi nødt til å arbeide med det.
Det vil si at vi nå er nødt til å samle følelsen av forbindelse mellom oss for å kunne oppdage skaperen.

Poenget er at de i det gamle Babylon snakket arameisk, som etter den tid er parallelt til hebraisk. Hebraisk og arameisk stammer fra samme rot og er to motsatte språk. Det ene formidler informasjon via beholderne og det andre via lyset: arameisk via beholderne, ønskene – og hebraisk via fyllet. Det finnes ikke noe annet enn disse to egenskapene og derfor eksisterer disse to språkene parallelt.

Den babylonske Talmud studeres i dag på arameisk, siden den handler om å korrigere beholderne. Hele Talmud er et system for korrigering av beholderne, ønskene, men den beskriver de uorganiske, de organiske og de animale tilstandene av disse ønskene. Torah, derimot, som stammer fra ordet lys, er på hebraisk, siden den kommer ovenfra. Det betyr at Talmud kommer nedenfra og Torah kommer ovenfra.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/7/13, “Faith Above Reason” (“Tro over fornuft”)

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

“Tro over fornuft”
vil si at et menneske har strakt ut grensene for giveregenskap hos seg selv, har gått ut or seg selv. Tro kalles giverglede, Binas egenskap, lys fra Hassadim. Når jeg befinner meg på et spirituelt nivå, i hvilken som helst tilstand, utvider jeg evnen min til å gi og elske. Dette kalles “tro”, som begynner å dominere, å overvinne mottakerønsket og egoismen. Fornuft er lyset som fyller vårt egoistiske ønske. Tro derimot, er giverglede, betingelsen for å avansere spirituelt.

Etter kongressen i St. Petersburg 2013 hørte jeg mange folk si at “dette var første gang vi følte at vi virkelig oppnådde noe.” Ja visst, etter denne kongressen følte vi først samhold og ikke hver og èn for seg selv, men noe felles, en felles masse som knyttet oss sammen og lukker alle inn i seg. Vi har i tillegg funnet ut at der er forbindelse mellom hva som skjer med oss og det vi studerer i hovedkildene (delvis i Zohar,delvis i artiklene til Baal HaSulam og Rabash) om betingelsene for forbindelse mellom mennesker innenfor gruppen, betingelsen for samhold.

Alt dette er kommet oss mye nærmere. Vi synes å ha stadfestet at utviklingen vår er riktig. Det betyr at vi har fått ny kunnskap. Og hvordan kan vi nå gå i tro over den påkrevde fornuften?

På dette stadiet kan jeg selvfølgelig være glad for overbevisningen om at jeg er på rett vei, at jeg har en lærer som ikke lurer meg, at jeg har kastet tvilen og løst etpar problemer. Men jeg falt tilbake til mottakerønsket og fikk litt av lyset over disse ønskene. På den ene siden er det flott at jeg fikk dette, slik må det være. Vi må aldri tvile på at det vi har fått og hvor vi befinner oss er slik det bør være og at vi har fått det av skaperen. Og nå kommer et nytt spørsmål: Hvordan skal vi gå videre?

Det neste jeg må gjøre er å lukke øynene for alt jeg har fått og gå videre til tro over fornuft: å trenge gjennom til neste nivå med det fakta at jeg ikke ønsker å se på den tilegnede kunnskapen eller å legge merke til at alt som eksisterer i meg i dag er bevis på at jeg er på rett vei. Jeg ønsker å gå videre med øynene lukket, bare for givergledens skyld. Det vil si at jeg ikke må tenke på beviset jeg har for å være på rett vei eller om jeg er overbevist om at jeg befinner meg i riktig gruppe, med riktig lærer eller ei.

Går vi i tro, er betingelsene helt annerledes, de motsatte av fornuft. Det vil si, givergleden står i kontrast til mottakerønsket, slik skaperens egenskap står i kontrast til skapningens. Så det neste nivået vi trenger å dekke, som vi må stige til, realiseres ikke ved vår fornuft eller overbevisning, men tvert imot, når vi hever oss over dem.

Med andre ord, det jeg nå ønsker å gjøre er kun å gå med giverglede, uten å legge merke til noen ting, på tross av hva jeg fikk på kongressen, på tross av følelsen som overbeviste meg, livsgrunnlaget. Det er det eneste som interesserer meg og jeg vil trenge inn i det.

Fra den virtuelle leksjonen, 21/7/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hva betyr det å bringe skaperen inn i vårt samhold?

Svar: Det er følelsen av at det er umulig å holde fast ved dette samholdet uten skaperen. Vi mister det gradvis, fordi vi mangler alle årsakers årsak, den eneste kraften som opprettholder hele virkeligheten. Det er dette vi trenger!

Slik er det et individ fornemmer seg selv i denne verden. Det er på tide at vi avdekker det store systemet som er utenfor vår barnslige lekeplass og at vi forstår hvordan det fungerer og hvordan skaperen har gjort alt klart for oss. Det er dette som kalles avdekkelse av skaperen.

Tiden er inne nå, etter å ha oppnådd og smakt følelsen av samhold. Nå må vi oppdage den Ene som har skapt og oppfyller dette samholdet.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 18/7/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Den tomheten som vi må finne hos oss og fylle, er det arbeidet med egoet?

Svar: Absolutt. Tomhet er et egoistisk ønske som dukker opp hos meg som jeg vil fylle. Det kan dreie seg om enkle fysiske begjær og det kan være spirituelle ønsker. De spirituelle ønskene er litt mer kompliserte, siden jeg aldri kan oppfylle dem alene. Og selv de fysiske tilfredsstilles i grunnen bare relativt.

Tanken er at jeg må realisere de spirituelle ønskene som dukker opp hos meg i en annen, for å fylle ham, som er det samme som å forvandle “minus” til “pluss”. En Kli er et veldig negativt ønske, eller minus. Jeg utfører en Tzimtzum (begrensning) på det, Masach (skjerm), deretter Ohr Hozer (tilbakevendende lys) – og til tross for dette negative ønsket setter jeg en annens tilfredsstillelse foran mitt eget ønske. Det som følger er at jeg forvandler følelsen av tomhet til en mekanisme for å glede andre, eller skaperen – som faktisk er en og samme sak.

Fra Kongressen i St. Petersburg, “Dag èn”, 12/7/13, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Synspunkt (Robert Cummins, Professor ved Deakon Universitet, Melbourne Australia):
“En kjærlig partner, opp mot 100 000$ inntekt per husstand og sosial aktivitet som gir en følelse av mening er det nye  ‘gylne lykketriangelet’ ifølge Robert Cummins, professor i psykologi ved Deakon Universitet…

“Det som er mer viktig enn penger, er å ha et godt intimt forhold”, sa han.

“Du trenger kun èn person å dele livet med og å ha den personen er utrolig viktig. Mennesker som ikke har noen å dele livet med på en intim måte – der man kan dele sine sorger – er veldig sårbare for negative hendelser. Dette viser seg å være ekstremt konsekvent i alle våre kartlegginger.”

“Det magiske tallet er 100 000$ i brutto inntekt per husstand. Det er ikke fordi penger gjør ting bedre, tingen er at du har behov for en viss sum”, sa han…

“Å ha noe interessant å drive med, er det tredje elementet. Folk er mer lykkelige når de er aktive; det kan være en fotballklubb, en strikkeklubb, eller hva som helst”, sa han.

“Dersom du kan kombinere aktiviteten med sosial kontakt og en følelse av mening, er dette det beste.”

“Folk som deltar i frivillighetsarbeide kombinerer disse faktorene bra. Jo mer aktive og jo mer sosial kontakt de har der, dess bedre har de det…”

“Kulmineringen av 29 australke kartlegginger av lykke iløpet av 12 år, ved Melbourne Deakon Universitet, har vist at det ikke betyr noe hvor du bor, om du har blå eller hvite arbeidsklær, om du har barn eller ikke – dersom du lever innenfor det gylne triangelet er det større sannsynlighet for at du kommer til å ha et permanent smilende ansikt.”

Min kommentar: Skapelsens mål er å glede skapningene. Iløpet av sin utvikling blir menneskeheten bevisst om at lykken finnes i riktig samhørighet med omgivelsen. Vi befinner oss på dette utviklingsstadiet – i overgangen fra individ til kollektiv. Og når vi innser at vi er sammen, etter å ha følt verdien av å “smelte sammen” i fellesskapet, frigjør vi oss fra tilfresstillelsen til “jeg” – og realiserer “vi”, som vil si at vi vil føle skaperen, kilden, vi og jeg.

Kategori: Nyheter, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →