Baal HaSulam, “The Freedom” (Friheten): For selv om alle har “sin egen kilde”, avdekkes kreftene bare gjennom den omgivelsen man er i. Det er som hveten som sås i jorden, hvis krefter kun viser seg gjennom dens omgivelse, som er jorden, regnet og solens lys… Og som vi klargjorde ovenfor, måles menneskets herredømme over seg selv kun i valget av omgivelse og for dette blir man enten belønnet eller straffet.

Da skjønner vi i hvilken utstrekning vi må ha omsorg for å styrke omgivelsen så den blir så stor og så kvalitativ som mulig, som vil si sterk. Den må være uovervinnelig, takket være sin størrelse og kvalitet, så ingen fremmede samfunn eller fremmede tanker, fra respekterte innflytelsesrike mennesker rundt omkring i verden, eller store masser, vil klare å påvirke oss, vår vei, vårt mål og vår metode.

I det øyeblikket vi føler at veien vår forsvinner, blir forbindelsen vår til denne prosessen litt svakere – selv om vi ikke er klar over det – og i samme grad svekkes det øvre lyset. Da taper en enormt mye, siden man ikke lengre er under påvirkning av den ene kraften som kan forandre skjebnen.

Så det eneste givende engasjementet i livet er å løfte og styrke samfunnet. Der er ingen fri vilje med hensyn til noe annet og der er ingen krefter som kan føre til noen forandring. Hele verden vil følge oss, hvis vi holder samfunnet vårt på rett nivå. Det er med lyset som endrer som vi tiltrekker over samfunnet vårt at vi tar hånd om alle.

Hvis der ikke er noe lys, faller vi straks tilbake til lidelsesveien og returnerer til det samme fysiske livet som styrer hele verden. Så vi må konstant løfte omgivelsen vår og utvide den kvalitativt, som er det eneste vi, som mennesker, har. Integrerende undervisning er ment for å styrke beholderen vår og tiltrekke oss så mange mennesker som mulig, selv om de ikke er helt bevisste metoden, så lenge de aksepterer den, relaterer til den og blir kjent med den.

Det viktigste er imidlertid fortsatt å arbeide med forbindelsen oss imellom, siden gjennom den, i nettverket som forbinder hele menneskeheten over hele verden, som underjordisk vann, vil lyset som endrer spre seg og forandre folk.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Shamati #190; “Hver handling etterlater en innprenting”: Smak fra den neste virkeligheten krever med sikkerhet store forberedelser under de seks handlingsdagene. Til den grad man har forberedt seg, slik er ens fornemmelse.

Men uten noen ordentlig forberedelse for å utvide den spirituelle følelsen av sabbat, er det motsatt: man blir verre på grunn av fysiske nytelser. Slik er det fordi man etter fysiske måltider bare har lyst til å sove og ingenting mer, siden etter mat kommer søvn. Derfor førte spisingen en lavere.

Sabbat er en særegen tilstand; det er en form for neste virkelighet, en spesiell dag som er et fysisk tegn på den spirituelle korreksjonens avslutning, som vi vil nå i fremtiden og kalles “sabbat.” Det er en spirituell tilstand og ikke en spesiell kalenderdag som er trykket på papir eller viser seg på dataskjermen.

Vi lenges etter denne spesielle tilstanden som kalles sabbat og denne dagen kommer når vi når den tilstanden vi ønsker å oppnå. De fysiske tilstandene kommer uten hensyn til vårt ønske på den tid de var ment å komme, som kalles den naturlige evolusjonsprosessen, “til sin tid“. Men de spirituelle tilstandene kommer kun i henhold til vår indre forberedelse. Hvis vi foretar de nødvendige indre forberedelsene, innlemmes vi i en tilstand som kalles en ny “dag.”

Så en “dag” har ingenting med kalenderen å gjøre, men avhenger snarere av vår forberedelse. Hvis jeg fullfører forberedelsen er jeg innlemmet i den “dagen” – og hvis ikke, kan et uendelig antall fysiske dager passere, men den spirituelle dagen kommer ikke og derfor begynner ingen ny tilstand.

Den spirituelle tilstanden avhenger fullstendig av forberedelsen, men forberedelsen er via fysiske handlinger. Det betyr at jeg må gjøre alt i min makt, som det sies “alt som er i din makt må du gjøre” og “den som ikke arbeider på sabbatskvelden, hva skal han spise på sabbatsdagen?” Så alt fastslås av vår forberedelse.

Fra Samtalen om forberedelse til kongressen, 26/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sa at store forventninger for kongressen ikke må forveksles med forberedelsen for den. Hva er forskjellen på forventning og forberedelse?

Svar: Forventning er det samme som å sitte uvirksom og vente på og drømme om kongressen som snart starter. Det blir fantastisk, jeg skal treffe vennene mine der, vi skal synge og danse. Jeg skal besøke en nydelig by hvor jeg aldri før har vært, osv. Alt dette er forventninger og drømmer. Jeg gjør ikke noen innsats for å realisere dem, men bare venter på at det gode skal skje.

Forberedelse er å innse at jeg ikke kan ha noen håp eller forventninger, for alt som vil finnes der er kun det jeg forbereder. Sabbath kommer i slutten av uken når alt arbeid avsluttes og det du har forberedt for denne dagen er alt du kommer til å ha. Folk sparer de beste tingene til sabbat. De kjøper og sparer det spesielt for denne dagen.

Dette er eksterne symboler som indikerer interne handlinger. Det er vi som lager kongressen. På kongressen ønsker vi å fremkalle samhold, kontakt, gjensidig garanti, intensjonen av gjensidig giverglede som vil knytte alle disse kreftene sammen og forbinde oss via et kollektivt nettverk der vi vil begynne å føle den generelle helhetlige kraften. Vi vil kalle det den øvre kraften, for den er høyere enn oss, men det er vi som danner den.

Skaperen (Bo-Reh) betyr “kom og se”. Hvis vi kommer, vil vi se! Faktisk er det nå vi konstruerer kongressen. Ellers blir det bare en festival i fysisk betydning og ikke noe mer.

Hver gang tilnærmer vi oss en mer intern tilstand. Vi bryr oss ikke så mye om hvor det skjer og hvor nydelig stedet er; vi konsentrerer oss stadig mer internt om den indre verdien.

Ikke en gang leksjonene er så viktige. Når vi lytter til dem sammen og blir påvirket av dem, forener vi oss selvfølgelig i èn tanke, i ett ønske. Dette er nødvendig, men det aller viktigste er at vi konstant forbereder oss selv til den tilstanden vi må skape. Alle som kommer til kongressen må ha med seg sin egen “murstein” for konstrueringen av vår felles beholder.

Denne mursteinen må tilegnes på forhånd og må være klar for forbindelse. Allerede nå aspirerer jeg for denne forbindelsen og ser den for meg.

Fra Samtalen om forberedelsen for kongressen i St. Petersburg, 26/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er spirituell avansering mulig uten grunnleggende psykologisk kunnskap?

Svar: Kabbalistene lærte i all hovedsak ikke psykologi. Undervisningen i psykologi begynte tross alt kun 50-70 år tilbake i tiden. Ved begynnelsen av det forrige århundre eksisterte ikke en gang psykologi som vitenskap. Selv i dag kan det vanskelig kalles for vitenskap, siden det er umulig å lære og utforske mennesket mens vi befinner oss på det nåværende dyriske utviklingsstadiet. For å kunne lære og utforske noe, må vi befinne oss et nivå høyere.

Derfor er det bare mulig å oppfatte menneske og dets psykoligi, som vil si strukturen av dets sjel, innenfor læren om kabbalah. Psykologi er sjelen. Hvem kan lære og utforske sjelen? Alt vi lærer er alle mulige slags former for dyriske reaksjoner; enten instinktive, eller et resultat av miljøets eller det menneskelige samfunnets innflytelse på oss.

Psykologi som vitenskap tok slutt for omtrent 20 år siden. Vi sluttet å forstå hverandre og derfor kan ingen seriøst involvere seg med det. Psykologer snakker selv om dette. Siden begynnelsen på nittitallet i forrige århundre, er ingen nye oppdagelser gjort, selv avhengighetsforhold er ikke blitt definert, mennesket er blitt ugjenkjennelig, ett menneske kjenner ikke et annet.

Vi er derfor nødt til å heve oss til et nytt nivå. Ved å lære kabbalah er det mulig å forstå menneskets psykologi, dets sjel, for alt fastslås der. Hvordan er det mulig å forstå et menneske dersom vi ikke vet hva som driver det, hvorfra, hvorfor, med hvilket behov og med hvilket mål. Det er målet som fastslår alle reaksjonene.

Vi ser kun mennesket i dets daglige fysiske liv der det kun befatter seg med å leve sine sytti år. Det er ikke psykologi, men snarere et normalt nivå av dyrisk eksistens. Derfor er det kun mulig å lære psykologi ved å lære den kabbalistiske metoden.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 16/6/13, Leksjon 5

Kategori: Kabbalastudier, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

The Book of Zohar, Introduction, “The Donkey Driver”, side 85: Eselgjeteren som fører eslene foran seg er de rettferdige sjelers medhjelper, sendt til dem ovenfra for å løfte dem fra ett nivå til det neste. Uten denne assistansen, som skaperen sender de rettferdige, ville de ikke ha vært istand til å løfte seg høyere opp fra sitt nåværende nivå. Derfor sender skaperen en høy sjel ovenfra, i henhold til de faktiske omstendighetene og nivået til hver rettferdig og den assisterer ham på veien.

Det kan sies om denne assistansen at den er det selvsamme endrende lyset. Og “skaperen” er det generelle uendelige lyset som sender et menneske beholdere (ønsker). Å gå opp til neste nivå krever tross alt nye “klær”, som i vårt tilfelle kommer via læreren.

Hver forespørsel går uansett opp til uendeligheten og lyset kommer bare derfra, selv for de minste korreksjoner. Det finnes ingenting i mellomstadiene, for alle virkelighetene er i en tilstand av Hafetz Hesed.

Når det gjelder de som kommer med forespørselen, kalles de “rettferdige” og får hjelp fra en særegen høyere sjel – fra eselgjeteren, altså ønsker.

Et rettferdig menneske er derfor et menneske som ønsker å heve seg fra sitt nåværende nivå til en tilstand med høyere giverglede. Avhengig av sitt nivå, får han en spesiell sjel som skal hjelpe ham, spesielt med denne handlingen. Andre budbringere kommer fra skaperen med andre hensikter. Kabbalistene beskrev dette metaforisk som “bokstaver” eller egenskaper som skaperen omplasserer for å utføre en spesiell handling.

“Eselgjeteren” er uansett en høy sjel som den rettferdiges ønsker utfører oppturen kombinert med den kvalitative essensen til denne oppturen med, på det nivået arbeidet utføres. Derfor får mennesket tilsendt forskjellige sjeler hver gang. Hver budbringer er for hver handling.

I begynnelsen kjenner den rettferdige ikke den sjelen i det hele tatt. For ham synes det som om det er en veldig lavtstående sjel som ledsager ham. Dette kalles “impregneringen av den rettferdiges sjel.”

For oss synes det som om gruppen og læreren ikke er så viktige. Vi neglisjerer dem, vi ignorerer med andre ord de spesielle enestående hjelpemidlene som ble sendt ovenfra. Over tid mister vi synet for dette hjelpemiddelet; det synes mer primitivt og uvesentlig. Hvem tar hensyn til en gjeter? Hva bryr vi oss om taxisjåføren som kjører oss til et viktig møte?

Og bare senere blir vi klar over rollen han spilte…

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/6/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: For å kunne nå “punktet i hjertet” hos en venn, er det nødvendig å åpne opp hjertet og for å kunne åpne det, må jeg kunne føle ham. Hvorfor er frykt relatert til å åpne hjertet opp? Hvor kommer det fra? Da vi var små stolte vi på hverandre og nå gjør vi det ikke.

Svar: Vi trenger ikke å åpne opp hjertene våre for andre, ikke en gang for en venn. Du må simpelthen være i ham, det er det hele.

Spørsmål: Og hvis hjertet hans er lukket?

Svar: Det er uvesentlig. Han kan ikke utestenge deg fra noe. Hvordan han reagerer eller oppfører seg spiller ingen rolle, du må være i hjertet hans, i ønsket hans, i lengselen hans. Du må hjelpe ham, ønske ham alt godt og identifisere deg med ham. Du ønsker at han alltid må være lykkelig og at alt må være bra for ham. Slik bør et forhold fungere i henhold til den andre. Det er en ren spirituell bevegelse.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 16/6/13, Leksjon 5

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva fikk vi på denne kongressen, hvilket nivå har den løftet oss opp til?

Svar: På denne kongressen forsøkte jeg å vise dere den direkte veien fra individet til gruppen og fra gruppen til skaperen som oppdages i den. Jeg foreslår at dere lytter til samtalen fra i morges (leksjon nr. 5 fra kongressen) etpar ganger til. Iløpet av denne halvtimen forsøkte jeg tydelig, kortfattet og følelsesmessig å formidle hvordan man forflytter sitt “selv” fra seg selv til gruppen og begynner å føle glede i gruppens glede, å forene seg med den og å gå inn i den. Man lar egoet bli igjen og forflytter “selvet” sitt inn i gruppen.

Når man forbinder seg med andre venner på den måten, oppdages skaperen mellom dem. Og da er alle sammen og hver og èn av dem glade, ikke på grunn av det som skjer i gruppen, men fordi de oppdager skaperen; de gleder seg over det, med lykkefølelsen over at han er denne karakteristikken av giverglede.

Det er hele realiseringen av skapelsesmålet: å glede skapningen, som er oss, akkurat gjennom denne tilstanden, denne erfaringen, denne intense lykkefølelsen av at du går ut fra deg selv, inn i gruppen, inn i skaperen. Det er opp til oss å forsterke denne overgangen. Jeg ville gjerne at vi alle bruker tiden som gjenstår til kongressen i St. Petersburg til å praktisere dette, hver og èn av oss og alle samlet.

Det er det viktigste spørsmålet – og prinsippielt det eneste. Alle enkeltstående variasjoner av den kabbalistiske metoden nedstammer fra dette. På kongressen i St. Petersburg vil vi allerede snakke om virkelig realisering.

Vi må opprettholde en konstant kontakt mellom grupper innenfor ett område og mellom de forskjellige områdene, slik at fra den individuelle forbindelsen en mer og mer innbyrdes kontakt vil avledes. Det er nødvendig å forbinde seg ifølge denne formen for metode. Spesielt er det viktig at man forbinder seg og ikke konkurrerer. Det er uheldig at det finnes venner som kunne ha kommet til kongressen, men bestemte seg for at den ikke var noe for dem og ble sittende hjemme. De har tapt mye. Skaperen gjorde dette med dem for sitt eget regnskap og vi kan bare synes synd på dem.

Det er nødvendig å gå videre og gjøre hva man kan for å gå ut fra seg selv og inn i gruppen. Kongressen i Krasnoyarsk hjelper oss mye med dette, mer enn på noen tidligere kongresser. Vi har dessuten utført et enormt og veldig nyttig arbeid ved å forårsake en intens følelse av misunnelse i hele den “kabbalistiske verdenen” vår; det er synd de ikke er med oss. Dette gleder meg stort.

De har virkelig noe å være lei seg for og jeg synes det er synd de ikke var her, selv om de deltok virtuelt i alle aktivitetene. Jeg ønsker på ingen måte å slokke følelsen av sorg hos dem.

Men på den andre siden, hvis vi forbinder oss med dem, vil følelsen av misunnelse mot oss koble seg sammen med oss og vi vil få dette bunnløse ønsket fra dem som vi tente hos dem. Og de vil få fra oss den oppfyllelsen som vi oppdaget og aspirerte etter her. Så vi løftes alle opp takket være denne gjensidige berikelsen. Derfor inviterer vi alle til å forbinde seg rundt hele verden, i èn stor omfavnelse.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 16/6/13, Leksjon 6

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er veldig viktig å transformere de indre tilstandene raskt. Den første tilstanden er: “Det finnes ingen annen enn ham.” Hva er den andre tilstanden? For å kunne endre tilstander, må det finnes minst to av dem.

Svar: I kontrast til tilstanden “det finnes ingen annen enn ham”, finner vi det motsatte, egoet mitt. Hva annet kan der være?

Du befinner deg som Moses, mellom skaperen og Farao – og begge plages av det. Skaperen sier til ham: “Gå til Farao.” Og han, stakkars menneske, er ikke istand til å bestemme seg, “Hvor skal jeg gå? Hvorfor tar du meg til denne digre slangen?” Skaperen skyver med hensikt Moses mot egoet, for bare når du står ansikt til ansikt overfor det trenger du skaperen. Det vil si at skaperen dytter oss ned i en avgrunn for at vi skal fanges der. Det er hele arbeidet i eksil fra spiritualiteten, siden vi er adskilt fra enheten med skaperen.

Tilstanden av “Det finnes ingen annen enn ham” er ikke lykke, men bunnløs spenning for ikke å falle og åpne denne tilstanden videre, for i det øyeblikket du forlater ham er det over! Han forsvinner.

Derfor ønsker jeg at dere vil være i denne ene tilstanden hele tiden. Det finnes ikke behov for en annen tilstand, for dere ser at den er i motsetning til den første, alt er løsrevet innenfor den, du ser ikke noen eller noe som styrer verden og begynner å finne på ting selv.

For å kunne oppdage “Det finnes ingen annen enn ham” er det nødvendig å anvende prinsippet, “Hvis ikke jeg er for meg, hvem vil da være for meg.”

Spørsmål: Faktisk gjennomgår vi utallige tilstander…

Svar: Det finnes ikke utallige tilstander. Det er enten skaperen eller meg selv. Det finnes ingen andre tilstander! Hvem er det som etablerer tilstanden? Enten så forstår jeg, ser tydelig og føler klart i hver eneste celle i kroppen at alt rundt meg er skaperen, eller så tror jeg at alt er avhengig av meg og noen få andre faktorer. Ett av to! Det kan ikke være tre. Det er enten egoet eller skaperen.

Spørsmål: Noe som tilsier at hvis jeg holder fast ved skaperen som en igle, vil ingenting annet bekymre meg og jeg erstatter ikke denne tilstanden med noe?

Svar: Det er ikke det at der ikke er andre bekymringer. Der er en konstant spenning som ikke lar deg gå, ikke miste, ikke miste og ikke miste. Men hvis gruppen hjelper deg, blir det en behagelig reise fordi sammen med de andre, når alle hjelper til, alle handler, alle vekker, da frigjøres du fra spenningen.

Du kan allikevel ikke holde fast ved stillingen i denne tilstanden alene. Men det felles arbeidet begynner når gruppen omgir deg. Og skaperen, istedenfor å personlig opplyse deg med en liten lysstråle, begynner å avdekkes mellom dere som en hel kjede av følelser, som en elv som flyter over breddene.

Og dere begynner å spille på dette styrkenivået mellom dere. Men nå er det en lett lek. Det er bare vanskelig så lenge du holdes individuelt av skaperen. Men når dere føler ham mellom dere, begynner dere allerede å leke med karakteristikken: hvordan den kan forøkes, hvordan dens form kan endres; det er i hendene deres.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 14/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det kommer hele tiden fram at vi har behov for et eller annet vederlag for arbeidet vi gjør. Hvordan korrigeres denne intensjonen? Hvilke handlinger må vi gjennom og hvor mange? Hvordan kan vi virkelig handle i motsetning til dette?

Svar: Du vil gradvis endre estimeringen av kvaliteten på vederlaget. Du oppfatter vederlaget  som – enten tilstanden der du har det godt, tilstanden der andre har det godt, eller tilstanden der skaperen har det godt, takket være handlingene dine.

Det vil si; vederlaget må være konstant. Alt avhenger av kvaliteten på det: Hva er mitt vederlag? Hvis vennene blir tilfreds som resultat av det jeg gjør, så er det belønningen. Er det mulig å glede seg over det?

Jeg trenger bare å sjekke med meg selv, hva er årsaken og hva er resultatet? Gjør jeg bra ting for vennene for min egen nytelse, eller gjør jeg det for at de skal ha det bra; og det er det som gjør meg glad? Det vil si, min tilfredshet er adskilt fra lykkefølelsen i mine Kelim (beholdere) og er følelsesmessig tilstedeværende i vennenes Kelim.

Spørsmål: Er denne prosessen statisk eller er det mulig å være i bevegelse hele tiden?

Svar: Det er en gradvis utviklingsprosess hos et menneske innenfor en gruppe. Vi kan oppnå dette raskt, ved blindt å utføre alt kabbalistene sier og skriver.

Vi ser tross alt aldri det neste nivået av utviklingen vår. Allikevel gir kabbalistene oss råd, hvordan vi kan gjøre oss selv lik neste nivå og bli klar for det mens vi er på det nåværende nivået. Hvordan kan jeg være klar for det hvis jeg ikke ser det og ikke vet noen ting om det? Derfor gir de oss råd og forslag. Uten dem ville jeg ikke være istand til å gjøre noe.

Så der er ingen grunn til å sitte alene i ørkenen og prøve å oppnå kontakt med skaperen. Metoden for å oppnå de øvre virkelighetene ble en gang oppdaget og vi vet nøyaktig hvordan det ble gjort: ti generasjoner, ti lærere, ti kabbalister fra Adam til Noa, ti generasjoner fra Noa til Abraham og så videre og så videre, i en kjede.

Det er ikke mulig at noen plutselig vil oppdage det i en annen form. Et menneske kan av og til fornemme den øvre virkeligheten, ubevisst, kun midlertidig – og så forsvinner den igjen. Jeg har møtt slike mennesker. For å bli istand til å være i den spirituelle virkeligheten, tydelig, realistisk og riktig og til å arbeide med alle våre Kelim, som er med alle ønskene og tankene, trenger vi denne metoden. Den kom allerede fra Adam, så han anses å være alle folks forfader – alle tilhører Adams nivå (menneske).

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 14/6/13, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er lenge siden jeg har følt glede over deltakelsen i den kabbalistiske metoden. Hva er det jeg gjør galt?

Svar: Det er egoet ditt som forgifter deg og utsletter gleden. Sannsynligvis har du ikke en sterk nok omgivelse til å bearbeide deg. Du er nødt til å ha en riktig omgivelse som gjør det mulig for deg å arbeide over klagene.

Innenfor egoismen vår vil vi alltid høre klager. Det er der alle de dårlige, mørke kreftene i oss finnes, som konstant prøver å suge til seg energien vår. Det er vårt indre helvete. Og vi er nødt til å stå opp mot dem, ved å bygge “himmelen” vår, evnen til kontakt, givergleden, den fulle og hele kjærligheten, fornemmelsen av å være i vennenes armer som et barn, over dem. Jeg gir dem alt jeg har og som respons får jeg deres fulle støtte.

Da er jeg lykkelig, for jeg ser at alle har omsorg for meg. Jeg har ingen bekymringer, for jeg befinner meg i en verden der alt er bra. Alt er vidunderlig og kan ikke være noe annet, dersom vi har et slikt forhold til omgivelsen.

Selv om alt dette bygges over de mørke kreftene som forblir i meg og ønsker å skille mellom oss. Jeg kan kjenne disse vonde kreftene i magen. De prøver hele tiden trofast å utføre jobben sin, for de er også skaperens budbringere. Og jeg, etter at jeg har gitt meg helt til omgivelsen, er trygg på at jeg kan være over disse vonde kreftene. Jeg vil bare annullere meg og smelte sammen med vennene og kun i det finner jeg håpet, tryggheten og gleden min.

Jeg har ingen annen alternativ. Jeg stuper inn blant dem som i et basseng og er blant dem, klar til å gi alt, det viktigste er å få det trygge lyset fra dem. Og det lyset gir virkelig trygghet, for det har det øvre lyset i seg. Slik gjøres det.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 20/6/13, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →