Spørsmål: Hvordan kan man enklest forklare folk som er langt fra Kabbala at sjelen er evig og uforanderlig, til tross for at verdensbefolkningene øker.

Svar: Verdensbefolkningen øker som et resultat av ytterligere fragmentering av dens felles sjel. Da vi “faller” hele tiden og mister stadig spirituell støtte, blir egoet større: for at vi skal kunne korrigere dette på en enklere måte, blir partiklene til sjelen mindre og mindre. Ellers ville vi ikke ha vært i stand til å takle et så stort ego.

Sjelen er en for alle, vi er alle dens partikler. Til den grad vi kan passe sammen, oppdager vi denne egenskapen, denne beholderen som kalles «sjel»

Fra Convention in Krasnoyarsk 6/14/13, Leksjon 2

Kategori: Adam-Den felles sjel, Kongresser, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når du arbeider med intensjonen for andre, “Elsk din neste”, osv og plutselig tar en liten pause i arbeidet og tar litt til deg selv – som vil si at du selv begynner å motta – kalles det stjeling.

I vår virkelighet er det selvfølgelig annerledes, siden vi er på et lavere nivå enn det etiske, spirituelle nivået. Alle budene i bibelen har ingenting å gjøre med den fysiske verden. Men folk begynte å anvende dem i forhold til familien, sosialt og i medmenneskelig sammenheng.

Spørsmål: Kan vi kalle dette for forberedelsestid, siden mennesker gjennomgår en viss prosess der de forvandler den “barbariske verden” til en verden styrt av lover?

Svar: Det betyr allikevel ikke at de kommer nærmere den spirituelle virkeligheten. Nivået for forberedelse er et nivå for å oppnå spiritualitet. Vi, derimot, ser at disse lovene ikke er del av noe som helst nivå som leder til spiritualitet. Verden, på den annen side, begynner å oppfatte seg selv som sivilisert, liberal og avansert.

Spørsmål: Kan vi se på det som utroskap?

Svar: Ikke helt. Utroskap i spiritualitet refererer til feil som folk gjør om og om igjen, siden man til den grad man ønsker å oveholde alle budene, hele tiden finner ut at man bryter dem igjen og igjen.

Alle disse syndene avdekkes imidlertid når du blir vist et mer nøyaktig bilde, et bilde med mer følsomhet og dyphet og bare da blir det klart at du ikke virkelig tenkte, at du ikke antok og lot det skje, at du ikke prøvde hardt nok. Så hele bibelen snakker kun om feil – og på samme tid – om hvordan man korrigerer dem. Uten avdekkelse av feilene, finnes ingen korreksjon.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 4/3/13

Kategori: Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Love for the Creator and Love for the Created Beings” (Kjærligheten for skaperen og kjærlighet for skapningen): Derfor, grunnet sine forfedres fortjeneste lyktes Israel og i mer enn 400 år utviklet de seg og ble kvalifisert og dømte seg selv etter fortjenestens vektskål.

Under eksil møter vi ekstern motstand og avdekker energien som ikke lar oss forbinde oss, selv om vi ønsker å bli èn. Denne energien er delt opp i fire lag av Aviut (ønskets “tykkhet”) og det er dette konseptet av “fire hundre år” indikerer. Lignende sammenbrudd og målinger stammer generelt sett fra begynnerstrukturen til HaVaYaH.

Hvis ondskap manifesterer seg og forhindrer fullstendig integrering, betyr det at Israels sønner har fullført det egyptiske eksilet. Det gjelder oss: Hvis vi ønsker å gå opp til nivået for mottakelsen av Torah, som er korreksjonsmetoden, må vi først ha fornemmelsen av eksil. Denne voksende følelsen fører med seg hat, avvisning, fremmedgjøring og manglende evne til forbindelse på de tre nivå av egoistisk ønske som kalles “Egypt” og til det siste, fjerde nivå av hjertebelastning, som kalles “Farao”. Hans manifestasjon påfølges av “ti plager” og som resultat forlater vi Egypt, som vil si vi føler behov for å forene oss på tross av ondskapen som viser seg – vi rømmer fra Farao og er klar for å ta imot Torah.

Vi gråter, roper ut og da kommer kraften som leder oss og løfter oss over mottakerønsket. Nå er vi ikke i Egypt, vi er over egoet og fra dette øyeblikket er vi rede til å bli som èn. Lyset som endrer påvirker oss og på Sinai Berg, hatets berg (Sinah), blir vi ett folk.

Da fortsetter vi til korreksjonen av Egypt, begynner å “skrape av” dette ønsket, lag for lag og løfter dem til giverglede i egenskap av “AHAP på vei oppover.” Til sist blir bare de “utilgjengelige” delene av ønsket (“stenhjertet”) igjen i Egypt, som vil korrigeres til slutt.

Så når delene av den generelle sjelen til Adam HaRishon begynner å koble seg sammen igjen, er de første som tar del i prosessen de “lettere” og mer følsomme delene. Du og jeg skjønner ikke hvilken type sjel de som forlot Babylon med Abraham tilhører og til hvilket punkt i den generelle sjelen de tilhører. Det er punktet i hjertet av Adam HaRishon. Det er uansett saksgangen i korreksjonen basert på den kabbalistiske metoden.

Læren om kabbalah er selvfølgelig vitenskapen med høyest rang som tilhører hele menneskeheten. Den omfatter hele den generelle beholderen og er ikke begrenset til de individuelle fragmentene. Den inneholder hele virkeligheten, begynnende med uendelighetens virkelighet. Men den anvendes bare av folk som selv kan gjøre en innsats og akselere isteden for å utvikle seg “ifølge tidsplanen.” Uten å vente på korreksjonen, på sin betingelse, frembringer de MAN, som er forespørselen, på forhånd og hjelper andre å gjøre det samme. Slik er læren om kabbalah hele verdens eiendom.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hver evolusjonær prosess er en syklus med en begynnelse, et klimaks og en ende. Føler du ikke at egoismen har nådd sin ende i sivilisasjonens utvikling?

Svar: I dag er vi tilbake i Mesopotamia! Vi er igjen i det gamle Babylon. Men dette Babylon dekker nå hele planeten. Det gamle Babylon, en sivilisasjon på tre millioner mennesker, er nå blitt til syv milliarder. Vi er tilbake der vi rømte fra, i den samme krisen de gamle babylonerne gjennomgikk. Dette er nøyaktig hva kabbalister forutså.

Spørsmål:  Men folk i det gamle Babylon klarte å overvinne egoet?

Svar: De fikk ikke bukt med krisen, men løste den på annet vis. De trakk seg bort fra hverandre og spredte seg over hele jorden. Det kan ikke vi gjøre…

Hvis vi ikke løser krisen vi befinner oss i, ved å anvende den kabbalistiske metoden, vil det eneste gjenstående valget være krig. Det finnes ikke flere alternativ. Det er vårt eneste punkt av fri vilje, enten klarer vi å føre folk til vår metode før de starter en krig, eller så kommer de til å erfare en vei med lidelse; det finnes ikke noe alternativ.

Naturen er ikke syklisk, den har aldri vært det og vil heller aldri bli det; det er ikke slik utviklingen er. Vi ser det i den uorganiske, den organiske og den animalistiske naturen; vi ser det i verdensrommet. Når et visst legeme kretser rundt et annet legeme betyr det ikke at det er en syklus, men at det beveger seg forover. Akkurat som bevegelser bakover og forover på et hjul går forover.

Naturen har ikke behov for å være i syklus. Hvis vi sier at naturen er bevisst, vis og at den skapte oss – og det er tydelig at programmet som styrer oss er mye smartere enn oss, da er syklus korrumpert, mangel på mål og absolutt ikke avgjørende.

Kabbalister begynte å skrive i Adams dager. Han var den første kabbalisten som oppdaget de spirituelle virkelighetene for 5770 år siden og skrev det i boken Engelen Raziel. I ettertid er alle kabbalistenes profesier blitt nøyaktig oppfyllt. Jeg ser derfor ingen grunn til at dette kommer til å forandre seg.

En som studerer kabbalah begynner å se dens lover, fordi det er akkurat som fysikk; Det finnes to krefter, to vektorer som balanseres av en tredje kraft, en Masach (skjerm), andre ting finnes ikke. Det er hva arbeidet av alle systemene er basert på, av alle ulike mekanismer i uorganisk natur, de levende cellene, i en organisme som er en samling av celler, osv, hele veien til menneskesamfunnet, en samling av egoister. Alle styres av de samme lovene med uunngåelig nøyaktighet.

En kabbalist som studerer disse lovene gjennomgår faktisk disse stadiene. Slik erfarer han det menneskeheten ennå ikke har gjennomgått og kan skrive om det og lære det videre. Ellers har han ingen grunn til å gjøre det.

Vi begynner å studere kabbalah fra nivået av Ein Sof (uendelighet), der èn kraft nedstammer fra, den positive giverkraften. Takket være den blir kraft nummer to skapt, den negative mottakerkraften, ønsket. Vi studerer utviklingen av disse to kreftene, de fire fasene av direkte lys og dets nedstigning til vår virkelighet.

Torah beskriver faktisk kun Atziluts virkelighet, den korrigerte virkeligheten – og ikke det som skjedde før den. “I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden,” som betyr at Bina i Atziluts virkelighet danner systemet til ZON (Zeir Anpin og Malchut). Det er det høyeste nivået i bibelen. I kabbalah lærer vi faktisk om høyere Sefirot.

Når vi studerer disse lovene ser vi at de blir oppfyllt overalt, uten unntak. Den fysiske naturen er et resultat av disse lovene. Det er gjennomskuelig og vi ser hvordan alt beveger seg, modnes og utvikles; vi ser hvordan disse to kreftene samarbeider og danner uorganisk, organisk, levende og “kommunikativ” natur; vi ser hva som fremkaller hver minste bevegelse i vår verden. Det finnes derfor ikke plass for gjetning.

Det viktigste er at den frie viljen menneskene i Babylon hadde, eksisterer også i dag. Men det er en relativt fri vilje. Hvis du ikke ønsker å ta den i bruk og avansere på en god og bevisst måte, betyr det at mer lidelse må til for at du skal innse behovet for å utvikle deg positivt. Hvis ikke, kan det hende du ender opp med atomkrig.

Tross alt, uansett hva vi sier, har lidelse en undervisende rolle, selv om vi befinner oss i kontinuerlig regresjon. Som egoister befant vi oss under regresjon, men nå er der ingen vei tilbake, så krig vil være en alvorlig ytterlighet for å hjelpe oss til å innse tingenes tilstand, men det er noe vi absolutt ikke ønsker oss.

Fra første forberedelse til Kongressen i Krasnoyarsk, 13/6/13

Kategori: Fri vilje, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi bør innse at der ikke er noen forskjell mellom læren om kabbalah og integrerende undervisning. Det er simpelthen samme konsept overført med ulike ord. Ifølge Baal HaSulams artikler er metoden basert på anerkjennelse av målets viktighet, på å forlate vårt ego, på at vi hever oss over oss selv, på samholdet der vi oppdager skaperen, den øvre kraften, naturens integrerende kraft. Alle stadiene vi snakker om og leser om er ekte og kan også implementeres i integrerende undervisning. Men der bruker vi ikke uttrykk som “skaperen”, “skapningen”, “omsluttende lys”, “Sefirot”, “Partzufim”, osv.

Vi beskriver i sin helhet de samme stadiene og samme prosess med bruk av ordinært språk. Vi sier at energien av helhetlig samhold gradvis viser seg i samholdet og hengivenheten oss imellom, eller som vi i dag sier “massenes kunnskap.” Det er skaperen, det er lyset. Alt skjer ikke umiddelbart, men gradvis til vi når det virkelige nivået, men det er i sin helhet èn og samme ting.

Når vi bruker termimologien for integrerende undervisning begynner du faktisk bedre å forstå kabbalistiske uttrykk og deres indre betydning. Vi er blitt vant til ulike ord, men hva skjuler seg bak dem? Hvilken ladning her de? Hva er budskapet? Vi kan ikke akkurat føle det.

Så når vi kommer til integrerende undervisning begynner vi faktisk å føle hva den kabbalistiske metoden er, hvordan den samler folk og kaller på dem, i skillet mellom dem, realiseringen av nettverket av krefter i innbyrdes altruistiske forbindelser. Der er det naturens neste nivå vil bli avdekket, det virkelig menneskelige nivået, eller det som er skaperen.

Vi forlater ikke læren om kabbalah, vi uttrykker den bare med andre ord. En lignende metode ble faktisk brukt i vitenskapens spede begynnelse. Vi vet allerede at vi har fire språk til å beskrive det spirituelle integrerte øvre stadiet:

♦ Torahs språk, som er det enkleste språket, der det synes som alt beskrives som en “historisk” fortelling.

♦ Språket for Midrash.

♦ Språket for Haggadah.

♦ Kabbalistisk språk.

Det kabbalistiske språket er det som er mest nøyaktig; det er teknisk språk som kun anvender nøyaktig terminologi; motstridende krefter som arbeider gjensidig via avvisning og tiltrekning, ved å komme nærmere og lengre unna. Det er faktisk oppklaringen av vektorer, akkurat som i matematikken: Samarbeidet av to motsatte krefter via koblingen de oppnår seg imellom. Denne koblingen kalles Masach (skjerm).

Så hele systemet er veldig enkelt. Givergleden presenteres som dalende fra toppen nedover og energien som er mottakeren kan forandre seg selv og arbeide med en Masach, da blir den lik og likeverdig med giverenergien. De kobler og på toppen av koblingen mellom dem er det en følelse av det øvre stadiet.

Vi er ønskets energi. Ingenting annet enn et ønske ble skapt. Der er lyset, energien som gir – og der er et ønske, energien som tar imot. Vi kan få energien i ønsket vårt til å ligne energien som gir. Da vil ikke disse to kreftene motstride hverandre, men vil innbyrdes forbinde seg med hverandre og i denne forbindelsen vil vi oppdage oss selv i stadiet av den øvre energien.

Slik finner avdekkelsen av skaperen, avdekkelsen av den øvre energien, sted inni oss. Vi blir faktisk skaperen. Så skaperen kalles Bo-re (kom og se), som vil si at du oppdager ham inni deg. Du endrer de personlige egenskapene dine og da blir de korrigerte egenskapene til skaperen inni deg.

Det er selvsagt en annen ordbok, men alt er nøyaktig det samme, ingenting nytt er oppfunnet og det finnes ikke noe annet her. Det er samme vitenskap som uttrykkes, ikke bare på disse fire språkene, men på en oppdatert måte, med å bruke terminologien til det moderne sosiale systemet.

Fra den første forberedelsen til Kongressen i Krasnoyarsk, 13/6/13

Kategori: Integrerende undervisning, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bibelen, 2. Mosebok 20, 8-11: Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den syvende dag er sabbat for HERREN din Gud; da skal du ikke utføre noe arbeid; hverken du, eller din sønn, eller din datter, din tjener, eller din tjenestepike, ditt fe, eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet HERREN sabbatsdagen og helliget den.

En som ønsker å avansere mot spiritualitet må overholde disse betingelsene, siden Torah ikke omtaler materielle, men spirituelle dager. Poenget er at vi er nødt til å korrigere oss selv for å ligne mer den spirituelle formen som kalles Zeir Anpin. Den er dannet av seks deler og dens kopi kalles for ukens seks dager.

Det handler ikke om arbeid på en fabrikk eller et kontor; det anses overhode ikke som arbeid. Snart vil vi ikke arbeide fysisk i det hele tatt og arbeidet vårt kommer faktisk til å bestå av å oppnå de spirituelle nivåene.

Det vil si at jeg på den første dagen vil ligne den første Sefira, Hesed. På den andre dagen vil jeg ligne den andre Sefira, osv. Dette er ikke fysiske dager, ikke de 24 timene i et døgn og ikke jordens rotasjon rundt sin akse.

Ved å bearbeide meg selv korrigerer jeg det generelle ønsket mitt, jeg rangerer det ifølge de syv delene og korrigerer det følgende slik at det tar formen av Hesed, Gevura, Tifferet, Netzah, Hod og Yesod. Den syvende delen av ønsket mitt korriger jeg ikke.

Alle ønskene mine som korrigeres iløpet av de seks dagene samles opp og fyller meg på det syvende nivå, som kalles Malchut. Det nivået tilhører ikke de seks dagene av arbeidet mitt for korreksjon; det er en slags gave ovenfra, et tillegg til de seks dagene.

Vi kan si at oppdelingen av syv dager overhode ikke eksisterer i vår verden fra et astrologisk synspunkt. Der er en måned, et år, månens rotasjon, jordens rotasjon, solens rotasjon, men der finnes ingenting som er en uke. En full rotasjon av jorden rundt sin akse er “en dag.” “En måned” er jordens rotasjon rundt jorden og “et år” er jordens rotasjon rundt solen, osv.

I tillegg har vi helligdager som kalles “Nymåne”, “Nyttår”, osv. Helligdagen for en ny måned, som er begynnelsen av måneden, er klar siden der er en ny måne, der jorden ikke lengre skjuler den, men gradvis avdekker den. Månen synes å vokse gradvis og det er et astronomisk tegn. Du ser opp på himmelen, du ser den og kan måle alt i forhold til den. Hvis du bor i Jerusalem måler du den i forhold til Jerusalem, osv, i henhold til breddegraden.

Men en uke er bare et spirituelt konsept. Ingen pleide å overholde den, ingen har noensinne feiret den. Den har faktisk sin begynnelse hos Abrahams gruppe, der medlemmene begynte å rette seg selv mot de spirituelle kreftene på den måten.

Den tilhører ikke bare Jerusalem. Den feires på hvilken som helst breddegrad, uansett hvor du befinner deg. Hvis jeg feirer sabbat i Jerusalem nå, feirer ikke min venn i Mexico den, for ham er det en ordinær arbeidsdag. Det vil si at dette tegnet ikke eksisterer i vår verden.

Hva indikerer det? En som utfører spirituelt arbeid og korrigerer de seks delene inni seg, de seks Sefirot i sjelen sin – Hesed, Gevura, Tifferet, Netzah, Hod og Yesod – oppnår en tilstand der alle kobles sammen siden Yesod er den samlende delen. Alt dette trenger inn i ukens syvende dag, Malchut.

Denne spirituelle tilstanden har ingenting til felles med kalenderens ukedager. Den kan vare et øyeblikk eller ti minutter, det har ingen betydning, siden tid er uvesentlig. På den dagen, som betyr i den spirituelle tilstanden, må du ikke gjøre noen ting, fordi du da skal ta imot resultatet av den såkalte ukens arbeid, av de seks korreksjonsnivåene inni deg. Som resultat av dette roterende arbeidet av de seks korreksjonsdelene med den syvende delen og forbindelsen mellom dem, når man korreksjonens avslutning, der hele ens sjel er fullstendig korrigert.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 25/2/13

Kategori: Indre arbeid, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr “… men den syvende dagen er Sabbat for HERREN din Gud, på denne dagen skal du ikke arbeide, hverken du, eller dine sønner, eller dine døtre, eller dine mannlige tjenere, eller dine kvinnelige tjenere, eller ditt fe, eller den fremmede som er innenfor porten din…?”

Svar: Dette er et menneskes private ønsker; mitt fe, min mannlige tjener osv, er alle nivåer av ønskene mine og de er inni meg. De er det eneste jeg står ansvarlig for.

Spørsmål: Utføres korreksjonen fra den mest kompliserte til den enkleste?

Svar: Nei, den realiseres ved å integreres med alle ønskene på hvert spirituelt nivå. Du kan ikke korrigere den ene delen litt mer og den andre delen litt mindre, så arbeidet gjøres både med “den mannlige tjeneren” og “feet”, med alle ønskene og i enhver tilstand! Hesed, Gevura, Tifferet, Netzach og Hod er nødt til å korrespondere med hverandre og være èn enhet.

Den ene går inn i den andre og slik kommer en uke til sin slutt. Den påfølgende uken er den neste enheten. Du får en ny “pakke” som du må korrigere, en ny realisering av egenskapene dine.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 25/2/13

Kategori: Kropp og sjel, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bibelen, 2.Mosebok 20:12: “Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet HERREN din Gud gir deg”

Spørsmål: Det andre budet, som sier “hedre din far og din mor”, aksepteres bokstavelig av menneskeheten. Hvordan er vår forklaring på dette budet?

Svar: “Faren” og “moren” som omtales i de ti bud har ingenting med vår fysiske far og mor å gjøre, men tilhører snarere to særegne systemer.

“Far” er egenskapen av Hochma, som Hochmas lys, livets lys, stammer fra. “Mor” er egenskapen av Bina, der all omsorg stammer fra. Disse to lysene er motsatte til hverandre og utfyller hverandre innbyrdes. “Farens” lys er hvitt og gir mennesket intellekt, mot og styrke. “Morens” lys gir oss mykhet, kontakt og riktig holdning mot mennesker. I dette lyset avdekkes kjærlighet, evne til medfølelse osv.

“Hedre” betyr å se hvordan “far” og “mor” innlemmer disse kreftene riktig. Tyngden av “far” og mykheten av “mor” trenger inn i hverandre og du bør gjøre det samme inni deg og innlemme disse egenskapene.

“… så dine dager må bli mange i landet,” betyr at en slik innlemming må gjøres med “landet”, som vil si med egoet ditt, med ønsket ditt. Det er ikke lett for deg å leve med det.

Alt i alt er det veldig enkelt. Vi må forstå at alt refererer til naturen vår og forteller oss hvordan vi kan korrigere den. Hva mer kan vi prate om? Om livet vi lever her i verden? Det ender uansett. Her snakker vi om hvordan vi kan løfte oss til neste nivå og begynne å leve i en totalt forskjellig dimensjon mens vi ennå lever i denne verden.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 25/2/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan jeg gi til skaperen?

Svar: Du følte et visst ubehag som mottaker i virkeligheten Ein Sof (uendelighet) og du stoppet og sa til deg selv at du ikke lengre ønsker å ta imot. I den knuste virkeligheten, Nikudims virkelighet, knustes du fordi du ikke var istand til å ta imot for å gi. Fra TES kjenner vi til at de øvre Partzufim gjorde en tilsiktet feil i beregningene. Men hvorfor knustes du? Fordi du oppdaget en kjærlighet der du ikke var istand til å ta imot for å gi, som du ikke kunne besvare!

Selve oppfyllelsen er ikke viktig, ikke de fem porsjonene verten serverer deg. De fem porsjonene viser seg allerede i Adam Kadmons virkelighet og det er tydelig for deg om du kan ta imot dem eller ikke. Alt som har med porsjonene å gjøre er klart, men nå oppdager du vertens spesielle holdning til deg, at han elsker deg! Og du kan ikke utstå denne holdningen og det knuser deg.

Kjærligheten knuser på den mest voldsomme måten, siden du ikke har noe å gi tilbake, der er ingenting du kan gjøre. Så et menneske som har viet seg til noen, som en hustru til mannen sin, kjøper ham totalt. Hvis hun viser ham at hun er klar til å gjøre hva det skulle være for ham, kan han ikke motstå henne, det er ubetinget kjærlighet.

Det er umulig å motstå kjærligheten som avdekkes i knusingen av beholderne; skapningen kan ikke betale for den, han har ingenting å fullføre den med. Som resultat av knusingen begynner vi derfor endelig å søke og vi finner ut hvordan vi kan besvare den øvres kjærlighet.

Som resultat skjønner vi hva de “to store lysene” er: Malchut og Zeir Anpin, skapningen og skaperen som blir til èn: “Jeg er for min elskede og min elskede er for meg.”

Spørsmål: Kan jeg tilbakebetale for kjærligheten hans bare med min hengivenhet, takknemlighet, beundring og ved å vedkjenne meg hans storhet?

Svar: Nei, for du har ikke noe annet parameter enn ønsket ditt. Du kan ikke veie kjærlighet og du vet ikke hva kjærlighet er. Du vet kun hva kjærlighet er i forhold til din egen beholder.

Du tror at å uttrykke din kjærlighet for skaperen er å betale ham kilovis av ønsker med en Masach (skjerm), men kjærlighet er bare typisk for skaperen. Hvis du måler og kalkulerer det, vil lyset av hans kjærlighet fylle dere begge, takket være forbindelsen mellom dere. Det betyr at “dere er dekket av ett teppe.” Kjærlighetens lys kommer fra skaperen og omhyller dere begge, siden begge to når hengivenhet, siden gjensidig kjærlighet kalles hengivenhet, har du de felles beholderne som er fylt av det felles lyset, takket være den felles Masach.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/5/13, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan en som deltar i en fysisk gruppe på ti samtidig delta i en virtuell gruppe på ti?

Svar: Det kan han selvfølgelig, hvis han har tid til det. Prinsippielt har det ingen betydning hvilken type gruppe på ti du tilhører. Når jeg sitter med studentene mine, ser jeg ikke ansiktene og husker ikke navn. Jeg føler bare energien deres og det er det viktigste for meg.

Hvis jeg var i en eller annen gruppe på ti, ville ikke disse menneskene spille noen rolle for meg, hverken deres utseende eller navn, det som er viktig er kun deres indre spirituelle potensial; det er dette som fornemmes.

Derfor kommer gruppene på ti til å gradvis oppløse seg etterhvert som individet inni den ikke lengre ser de andres avbildning. Det kan sammenlignes med hvordan man i et ekteskap, der man har levd sammen med ektefellen i mange år slutter å legge merke til det fysiske utseendet og oppfatter ham/henne hovedsakelig internt.

Det er dette som burde skje med oss. Og da vil gruppen på ti miste sin fysiske betydning. Dere blir istand til å knytte dere sammen og forene dere i grupper på tyve, eller hundre, det har ingenting å si. Nå er det nødvendig at vi forener oss i grupper på ti, for å hjelpe oss å overgå oss selv litt og begynne å skjønne hvordan vi tilpasser oss til andre.

Derfor sier vi til folk: “Dette er arbeidsfeltet ditt, du må bli vant til det, ikke stikk av!” Når man forstår at gruppen på ti er nøkkelen man har for å gå ut av seg selv og til å fornemme den øvre virkeligheten, da har man ingen problemer, man ønsker å forene seg og arbeide sammen med alle de andre vennene.

For å begynne å føle at man går ut av seg selv, må man arbeide i sin velorganiserte gruppe på ti som man ikke kan stikke av fra. Om den er god eller dårlig, komfortabel eller ikke, man vet at dette er gruppen man har og det er det hele. Derfor har jeg tydelig definert gruppen på ti som noe ukrenkelig.

Senere vil det ikke være slik. Men “senere” kommer bare etterat gruppen på ti er blitt til alt for alle og man ser hvor kjær den er, fordi den er verktøyet man har for å overgå seg selv og gå inn i den øvre virkeligheten. Da blir man istand til å utvide sirkelen sin.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Spørsmål og svar, Ti - Inga kommentarer →