Torah er gitt oss på to nivå. Det ene består av nivået til “mannen i gata”, som er avgjørende for samfunn og hjem. Folk har behov for noe å tro på, noe som holder dem innenfor rammeverket og kanskje også noe å strebe mot hvis de utvikler en form for høyere ønsker. Men prinsippielt ble Torah gitt for å løfte folk til skaperens nivå, der det ikke finnes materie, legemer eller noen form for avbildning.

På den ene siden kontrollerer denne ulegemlige energien alt, materie inkludert; den fører det til et slags speilbilde, til et mål. På den andre siden fornemmes det overhode ikke i seg selv. Hvordan går det an å forholde seg til det? Det er umulig. Derfor er det at folk i tusener av år ber, gråter og piner seg selv. Men uansett hva de gjør er der ingen reaksjon.

Riktig nok, for det er fraværende. Vi kan ikke nå skaperen. For å få kontakt med ham er vi nødt til å befinne oss på samme nivå som ham, eller iallefall forsøke å være på samme nivå.

Derfor er læren om kabbalah blitt avdekket og den forklarer oss hvordan vi kan be om denne kraften, som ikke fornemmes, å løfte oss til nivået der vi føler den, et nivå med dialog og  integrering med den.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 25/2/13

Kategori: Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva oppnås med speilkongresser?

Svar: Vi er nå i en tilstand der vi begynner å føle at hver kongress tar oss et sprang videre.

For noen dager siden hadde vi, for eksempel, en veldig kort kongress på kun en dags varighet, men den gav oss et markant dytt forover. Folk følte mye der; både samhold og fremgang. De erfarte nye sanseopplevelser.

Så vi begynner å tiltrekke oss det øvre lyset, som vi ennå ikke tydelig fornemmer, men dets manifestasjon føles allerede hos oss. Det er tegn på at vi nærmer oss realiseringen av det og jeg håper hver kongress skal bli et gigantisk skritt videre. Kongressen i Sibir kan derfor bli veldig effektiv.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør intensjonen vår være for å korrigere verden under den kommende kongressen?

Svar: Hvis forbindelsen vår er god og sterk, med intensjon for vårt felles mål, i gjensidig giverglede, vil det uten tvil nå verden og den vil begynne å forandre seg.

Fakta er at vi er sammenkoblet gjennom det samme indre systemet. Det vi studerer i kabbalah: Sefirot, Partzufim, virkelighetene, alt dette er forbindelser mellom oss. Det er ikke noe som finnes i verdensrommet: dette er vår virkelige kontakt.

Når vi realiserer den i grupper på ti, ser vi plutselig at der er sirkler av virkeligheter mellom oss som forbinder oss, vi ser hvordan vi påvirker disse forbindelsene – og de påvirker oss og lyset manifesteres mellom dem. Dette er manifestering av skaperen, hans realisering.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Kategori: Bønn, Intensjon, Spørsmål og svar, Ti, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: I den lille gruppen jeg tilhører synes det som om vi i lang tid har arbeidet som i gruppen på ti, fordi vi hele tiden må annullere oss for hverandre. Hvordan kan dette gjøres på best måte?

Svar: Jeg tror vi alltid må annullere oss selv – en gruppe er nødt til å fornemmes som en helhet. Uten å oppnå “èn” istedenfor “ti”, uten å forenes til en helhet, vil vi ikke en gang fornemme det minste spirituelle lys fordi det manifesteres i samhold. Gruppen på ti må forenes til “èn”, fra “vi” til “èn”.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Spørsmål og svar, Ti - Inga kommentarer →

Rabash, “Come unto Pharao -2” (Kom til Farao -2): Vi må av den grunn ikke undervurdere viktigheten av arbeidet i kjærlighet for venner, for ved det lærer man hvordan man forlater selvforkjærlighet og går inn på stien av kjærlighet for andre. Og når man fullfører arbeidet med kjærlighet for venner, vil man være istand til å lønnes med kjærlighet for skaperen.

Vi skal vite at der er et fortrinn i kjærlighet for venner: man kan ikke lure seg selv og si at man elsker vennene, dersom man faktisk ikke elsker dem. Her kan man undersøke om man virkelig har kjærlighet for vennene, eller ei. Men med kjærlighet for skaperen kan man ikke sjekke seg selv om ens intensjon er kjærligheten for skaperen, som vil si at man ønsker å gi til skaperen, eller om man ønsker å motta for å motta.

Du må trene deg opp til å evaluere hvor vellykket den spirituelle avanseringen din er etter hvor mye du tror den avhenger av forholdet med omgivelsen. Omgivelsen er ikke bare et verktøy for oss å avansere mot skaperen, men nøyaktig inni den, innenfor den forente, homogene kontakten vi har med hverandre, som fullstendig likestillte, vil vi finne skaperen.

Hvis vi retter all vår oppmerksomhet mot sentrumet for forening, begynner vi å skjønne at denne omgivelsen er Shechina, Malchut i virkeligheten til Atzilut, skapelsens sentrale punkt, der vår fremgang, spirituelle fødsel og modning må realiseres. Alt spirituelt liv oppfattes kun i gruppens sentrum. Og avhengig av hvor mektig forening vi klarer å oppnå, både kvantitativt og kvalitativt, måler vi stigningen vår på den spirituelle stigen og korrigerer hele virkeligheten utfra punktet i sjelen vår.

Hele arbeidet er i forberedelsen, så med hjelp av lyset som endrer får vi oss selv til å føle at vi er totalt avhengige av og kun får liv gjennom punktet av forbindelsen med hverandre, som er hele universets sentrum. Det er dette punktet vi oppdager som “nåløyet” og den generelle energien av giverglede og kjærlighet som er skaperen fremkalles i det.

Vi blir hjelperne, venner av Shechina og Shochen; skaperen er fremkallet. Alt er bare der. Hovedsaken er å innse at alle ulykker og vanskeligheter forårsakes av mangelen på en rett forbindelse mellom oss og konsentrere all vår respons og all vår innsats på å styrke kontakten vår i dette sentrale punktet. Når man begynner å knytte seg til omgivelsen på en slik måte, blir kontakten mer følsom, mer energetisk og ubetinget; da begynner man riktig å avansere mot realiseringen av Shechina og blir en uatskillelig del av den.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er fysisk kontakt viktig for en student som sjelden treffer den kabbalistiske læreren og andre venner?

Svar: Poenget er at korrespondansestudie eller virtuelle studier er noe nytt. Korrespondansestudier ved universiteter anses vanligvis ikke som veldig seriøse.

Når det dreier seg om læren om kabbalah er dette spørsmålet enda mer akutt, siden der må være en form for kontakt mellom læreren og studenten, minst èn gang iløpet av livet. Det gir dem begynnelsen på en forbindelse som etterpå fungerer mellom avstander, ved utvikling av følelsen av kontakten mellom dem. Men hvis der aldri har vært kontakt, er det veldig vanskelig.

Vitner er tross alt de som ser – og ikke de som hører; selv i en rettsal og andre steder høres spørsmålet: “Har du sett det, eller er det noe du har hørt?” Et ekte vitne er noen som faktisk ser hva som skjer.

På treffene har vi dessuten i tillegg til kontakten mellom meg og publikum, kontakten mellom menneskene i publikum som forsøker å forène seg til èn helhet – og det er da vi kan fremkalle den øvre tilstanden. Når man studerer virtuelt og er alene, eller sammen med noen få venner, er det ikke nok.

Massive samlinger der også jeg er tilstedeværende, har en enorm innflytelse og den kan ikke virkelig føles virtuelt. Det finnes ingen andre løsninger og slik må det være.

Vi kan ikke undervurdere fysisk kontakt, for gagnet denne handlingen fører til er fantastisk. Det er grunnen til at verden ble skapt i fysisk form, for det er fra dette nivået den spirituelle kontakten starter. La oss derfor gjøre vårt beste for å møtes.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Kategori: Kabbalastudier, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Kjærlighet for skaperen og kjærlighet for skapningen“: Den umiddelbare fasen etter “elsk din neste som deg selv” er hengivenhet.

Budet om kjærlighet for andre fører oss til nivået av kjærlighet for skaperen. Det er en sikker bane med alle muligheter, tilstander og hjelpemidler vi har behov for. Det er umulig å unngå det med ulike unnskyldninger og si at vi ikke visste, eller ikke kunne gjøre noe, siden alle har fått det de trenger.

Korreksjonen av “elsk din neste som deg selv” inkluderer alle andre korreksjoner og er den mest avskyelige, siden den motstrir vår natur. Vi har allikevel ikke annet valg og må innse at dette er vårt eneste grunnlag. Så lenge vi ikke finner behov for denne korreksjonen, kommer vi ikke videre med metoden som fører til målet.

Spørsmål: Hvordan gleder vi den øvre ved å behandle andre godt?

Svar: Det er i all vesentlighet èn og samme sak. Se for deg alle skapninger, alle mennesker, som “skaperens barn.” Slik står det skrevet i kildene. Så om du er god mot sønnen, vil du utvilsomt glede faren.

Skaperen sa en gang til profeten Jona at han ikke simpelthen kan gi opp storbyen Nineveh med sine 250 000 innbyggere til tross for syndene deres. Budskapet er tydelig: “Behandler du dem med kjærlighet og redder dem, da gjør du meg tilfreds.”

Skaperen har ingen beholder (Kli) der han kan ta imot tilfredshet fra oss. Verktøyet for dette er hele virkeligheten som sprer seg ut mellom oss, mellom hver og èn av oss og skaperen. Og i denne virkeligheten kommer andre mennesker først.

Derfor er spredningen av korreksjonsmetoden og omsorgen for hele verden de mest verdifulle handlingene vi kan gjøre og vi må sette fokus på dem. Vi må selvsagt først korrigere oss selv, for å vite hvordan vi forholder oss til verden.

Beregningen er følgende: “Jeg gjør alt jeg kan for å tilfredsstille skaperen. Dette ønsket uttrykkes ved at jeg har omsorg for verden, eller rettere sagt; for folk. De uorganiske, organiske og animale nivåene i naturen vil også tilslutte seg deres korreksjon. For å kunne ivareta folk, må jeg korrigere meg selv. Derfor begynner jeg med å korrigere meg selv.”

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/6/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kabbalastudier, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bokstaven Samech er nydelig, en egenskap som redder og løfter et menneske fra skallenes suverenitet (Klipot) og gir krefter, støtte og trygghet, et hjem. Det er en rund bokstav, som livmoren for et foster som sørger for å gi det tilflukt, men ikke er istand til å utvikle det.

Det bistår en bare i å forlate skallene og oppnå egenskapen til Samech, som er evnen til å frigjøre seg fra skallets dominanse, egoet. Men for å kunne videreutvikle seg, må man tilbakevende til de egoistiske kreftene, skallene og ta så mye man klarer derfra og korrigere det – og på den måten modnes ved korreksjonen.

Det viser seg at istedenfor å være til gagn blir bokstaven Samech skadelig, siden den står i veien for utviklingen. Det kan sammenlignes med en mor som elsker barnet sitt så høyt at hun simpelthen kveler det i favntaket sitt og forhindrer det fra å bli uavhengig og modnes.

For å kunne vokse må der alltid være to motsatte krefter som innbyrdes arbeider for å nå målet, via midtlinjen. Det er umulig å klare seg uten bokstaven Samech, som omgir oss, gir oss et trygt tilfluktssted og vokter oss. Vi skjuler oss i denne egenskapen og kan frigjøre oss fra skallets dominanse, egoet og unnslippe det.

Men hva skjer når vi har unnsluppet? Vi har ingenting i denne tilstanden, vi kan ikke gjøre noen ting! Vi må trenge tilbake inn i skallet og når vi er beskyttet av giveregenskapen kan vi fortsette å utvikle oss.

Derfor er det ikke mulig å skape verden med bokstaven Samech. Ingen bokstav og ingen egenskap besitter makt nok til føre verden til den attråverdige korreksjonen. For hver egenskap finnes det en motsatt egenskap. Det er gjort med hensikt, for at vi skal kunne utvikle oss.

Materiet mitt er ønsket om å ta imot. Først må jeg endre intensjonen min fra “for å ta imot” – til en nøytral intensjon – og deretter til “for å gi”, der jeg begynner å bruke mottakerønsket mitt “for å gi.” Det vil si at jeg først bruker ønsket mitt negativt, “for å ta imot” – og etterpå begynner jeg å anvende det samme ønsket positivt, “for å gi.” Der er nødt til å være to motsatte krefter som påvirker meg, den ene mot den andre – og med hjelp av disse kreftene kommer jeg fram til midtlinjen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/5/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi lever innenfor tidsstrømningene. Noen mennesker bruker masse tid på å planlegge tiden. Er dette avhengig av hvor mye man har å gjøre?

Svar: Det avhenger av folks ønsker. Den indre selvorganiseringen hos mennesker avhenger av deres psykologiske oppsetning og alle har sin egen.

Noen mennesker er internt veldig organiserte: de vurderer hvert minste skritt fra begynnelsen av, de er nødt til å planlegge dagen, enkelte ganger til og med lenge før planen settes ut i livet og slik fungerer de hele tiden. De har det “i blodet”. Men når man har en vilje, et ønske, går det an å lære.

En tydelig oppgave må settes foran et individ, forpliktelse til å utføre den, ønske om å realisere den og påvirkning fra omgivelsen. Alt dette må legges til rette slik at det stimulerer en.

På den andre siden finnes en verdensomspennende trend av evolusjonær utvikling som endrer våre ønsker og verdier. Om vi da forplikter noen til å arbeide i henhold til tidligere verdier for å oppnå mål som ikke lengre er viktige for dem, vil det være veldig vanskelig å få en god daglig innsats fra deres side.

Dette er også tidsrelatert. I dag foregår en seriøs endring hos mennesker og i samfunnet. Hvert menneske, hver sivilisasjon (i dagens verden har vi seks eller syv sivilisasjoner) har sin egen tidsfornemmelse og det er noe vi må ta hensyn til.

Innbyggere i Afrika, Kina og Sør-Amerika har en helt annen tidsforståelse enn innbyggere i Nord-Europa og Nord-Amerika. De har en helt annen innstilling, en indre tidsfornemmelse og tilskriver tiden i forhold til ulike verdier. Tid er penger, for noen – som et enormt potensial de har fått og nå må realisere, mens tiden for andre flyter rolig og de flyter sammen med den.

Spørsmål: Dersom representanter fra ulike sivilisasjoner fornemmer tiden forskjellig, betyr det at de også har ulike aktivitetsnivå?

Svar: Uten tvil! Dersom jeg ansetter noen fra India, med deres mentalitet og forhold til tid, eller jeg tar noen med nordisk karakter, vil de ha totalt ulike krav til seg selv, til de som omgir dem og alt i sin helhet.

Vi må innse at tidsfornemmelsen varierer i ulike moderne sivilisasjoner. I samsvar med det må vi planlegge våre innbyrdes forhold og holdninger til generell forbindelse og omgang med mennesker.

Fra KabTV`s “Through Time“, 17/3/13

Kategori: Egoisme, Evolusjon, Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at antallet menneskelige handlinger innenfor en satt tidsperiode i dag er mye større. Årsaken til dette er tilsynelatende mengden av informasjon vi stadig mottar.

Svar: Det avhenger av ens personlige interne resetting, om en er istand til å akseptere og omforme seg selv i forhold til en helt ny paradigme, en ny holdning overfor seg selv og samfunnet, miljøet og verden. Hvis man istedenfor å forsøke å absorbere alt selv, for sitt eget gode, omstiller seg selv i motsatt retning, vil man klare å finne seg selv “utenfor seg selv”, i det som omgir en.

Man vil fornemme sitt nåværende selv kun som et formidlende trofast dyr som bare eksisterer til det går inn i neste dimensjon – “utenfor seg selv.” Da vil dette dyret (vår fysiske kropp) forsvinne fra våre sanser. Det er dette vi er på vei mot.

Fra KabTV`s “Through Time”, 18/3/13

Kategori: Integrerende undervisning, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →