Inlägg i kategori 'Spørsmål og svar'

Nøkkelen til realisering av boken Zohar

Spørsmål: Hva er forskjellen på boken Zohar og dens “Innledning”, som vi nå studerer?

Svar: I “Innledningenhar vi en utstrakt og prominent kommentar for folk som ønsker å lære å kjenne boken Zohar selv om de ennå ikke har begynt å realisere den. Uansett får denne “Innledningen” et menneske til å avansere. Studerer man den, blir man siden istand til å studere boken Zohar, selv om den er mye mer sammensatt enn “Innledningen”.

“Innledningen” inneholder flere “hjelpetropper”. Den er bygget opp på en slik måte at den som studerer den mykner og får en form som passer for å gå inn i dybden på boken Zohar. Ens avspeiling blir tilpasset boken. Slik er det fordi alt er avhengig av forberedelse og “Innledningen” sørger for å gi oss det.

Jeg studerte med Rabash og han sa at “Innledningen” inkluderer hele boken Zohar. Hva det betyr, vil vi i fremtiden finne ut.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/5/13, The Book of Zohar, Introduction “The Rose”

Mystikk eller mangel på forståelse

Spørsmål: Homeopatiens grunnlegger, Hahnemann, skrev boken The Organon of the Healing Art og dens historie ligner mye på det som skjedde med boken Zohar. Den siste og mest oppdaterte versjonen lå etter Hahnemanns død på loftet i hjemmet hans, i lang tid. En av hans oldebarn fant den mange år senere og publiserte den. Hahnemann hadde i denne versjonen tilføyd grunnlaget for sjelen, eller spiritualitet. Han er homeopatiens far og ingen hadde omtalt dette før ham. Hvordan definerer du dette konseptet, som synes å ha en mystisk betydning?

Svar: Homeopati virker på oss med krefter vi ikke føler. Selv om de overføres via materielle bærere, er det ikke mulig å skjelne eller måle dem. Hvis du tar en homeopatisk medisin, finner du ingenting i den bortsett fra bæreren, feks sukker. Så vi kan se hvorfor folk anser det som mystikk.

Men det er overhode ingenting mystisk med det. Saken er at vi ikke har noe verktøy for å fastslå hva bærerens energi er. Tar jeg en vanlig kjemisk medisin, kan jeg i laboratoriet fastslå hva den er laget av. I homeopatisk medisin kan bæreren bestå av hva som helst, feks et trestykke. Selv om det ikke er noe “kjemisk” med det, vil jeg, hvis jeg suger på det, eller bare ved å ta på det, oppta dens indre energi og den vil påvirke meg.

Det er her den tilsynelatende “mystiske” prosessen er. Jeg får energi via kontakten med bæreren. Effekten kan overføres ved berøring, av nerver og den beste måten er gjennom nervefølerne under tungen.

Vi utgjør et enormt system, en gedigen datamaskin. Hvert organ opererer på en viss hastighet og homeopatisk medisin påvirker alle disse organene.

Når vi snakker om hele kroppen, hvis individuelle organer samarbeider med hverandre og hver celle vet hva som skjer i alle andre celler, må vi se alt dette som ett system som er innbyrdes sammenkoblet, opererer på hastighet og bølger og i fullstendig samspill med seg selv.

Fra KabTV`s “The Medicine of the Future”, 7/4/13


En spesiell situasjon

Vi har et meget spesielt forhold til skaperen. Dersom du setter alle dine håp til ham, i likhet med alle andre mennesker i verden, er alt i orden. Alle har tro på at skaperen er god, at han fører godhet til oss og har omsorg for oss. Selv om mennesker lider, vil de alltid finne en måte å forsvare det med. Vi ser at det ikke er så vanskelig å holde fast ved en simplifisert tro. Milliarder av mennesker tror fullt og fast på eksistensen av en høyere kraft og er villige til å ofre ulike ting for den og i visse tilfeller er de til og med villige til å ofre livet sitt for denne troen.

Så enkelt er det, fordi det stammer fra egoet vårt. Mennesker lovpriser skaperen og er rede til å arbeide hardt og til å utføre ulike religiøse ritualer. Vi, derimot, kan ikke en gang forestille oss ham og er skeptiske til om han virkelig eksisterer eller ei, om han er god og velgjørende, om alt kommer fra ham. Vi finner det vanskelig fordi det ikke stammer fra egoet, men fra punktet i hjertet, fra den formen som står i strid med den generelle oppfatningen de fleste andre har av skaperen.

Vi har imidlertid fått en omgivelse som gjør at vår oppfattelse av skaperen ikke stammer fra egoet, men fra den motsatte faktoren. Gjennom omgivelsen kan vi tilskrive oss skaperen i den utstrekning samfunnet forsterker viktigheten av ham i våre øyne. Jo mer vi alle anser samfunnet som viktig, dess høyere vil vi alle anse viktigheten av verdiene samfunnet setter høyt, skaperens viktighet inkludert.

Dersom du kobler sammen omgivelsen til punktet i hjertet ditt, er skaperen inni omgivelsen og trenger gradvis inn i  deg, i punktet i hjertet ditt. Det er dette vi må forvente fra gruppen vår. Uten det, kan vi aldri fremkalle skaperen – men kun ved å sammenkoble omgivelsen med punktet i hjertet vårt, slik at skaperen fremkalles i denne forbindelsen til èn helhet.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/4/13

 

 

 

Felles måltider kurerer sykdom

Spørsmål: For et halvt hundre år siden var det en landsby i Pennsylvania hvor folk aldri var syke. Leger fant det fascinerende og studerte fenomenet i tyve år. Iløpet av denne tiden ble alt forandret: Folk begynte å bli syke, sykehusene var fulle og det var flere leger der.

Konklusjonen forskerne kom frem til var interessant. Det viste seg at den lille landsbyen ble grunnlagt av italienske nybyggere som bodde under samme tak og hjalp hverandre i fire-fem generasjoner og hadde stor respekt for slektsbånd. Da de begynte å leve atskilt, begynte de også å bli syke.

Dagens generasjon kjenner ikke til hvordan det er å leve i en stor familie. Selve familiekonseptet er blitt så deformert at vi nå knapt kan forestille oss betydningen av å spise sammen med hele familien.

Svar: Vi anbefaler faktisk på det sterkeste et obligatorisk familiemåltid. Det må ikke nødvendigvis være en familie, men et måltid delt i fellesskap.

Tidligere var religioner ansvarlige for et utstrakt sosialt arbeid. Et menneske kunne komme til sitt respektive “bedehus” for å høre en preken, møte folk og prate med dem.

Det var nødvendig, selv i en tid da egoet befant seg på et mye lavere nivå, sammenlignet med dagens og den gjensidige følelsen av avvisning vi kjenner så godt til, ikke fantes. Gjensidig avvisning har utviklet seg til en sykdom som må kureres. Før behøvde man ikke kurere sykdommen, alt man trengte var forebyggende behandling. Nå, derimot, trenger den å kureres. Vi må gjeninnføre handlinger rettet mot forbindelse. Det kan ikke lengre være relatert til religion eller lignende; det må være seriøse work-shops med integrerende undervisning.

Fra KabTV`s “The Medicine of the Future”, 7/4/13

Fødsel over Machsom

Spørsmål: Kan vi forvente å krysse Machsom på kongressen i New Jersey den 10.-12. mai?

Svar: Dersom du vet nøyaktig hva det innebærer å krysse Machsom og ønsker det, vil du utvilsomt lykkes. Å krysse Machsom betyr å gå inn i gruppen og bli født inn i den spirituelle virkeligheten.

For å kunne fødes må punktet i hjertet, den spirituelle dråpen av sæd, bevege seg oppover og bli forvandlet til en “hvit dråpe”, fosteret til sjelen din som tilhører lyset. Gjennom det vil du føle det spirituelle, du vil føle selvannullering: først, med hensyn til gruppen, deretter med hensyn til giveregenskapen og så med hensyn til skaperen. Dette blir den første fornemmelsen av den spirituelle virkeligheten: selvannullering.

Fra denne dråpen av spirituelt sæd vil fosteret begynne sin utvikling. Mer og mer ego vil føyes til selvannulleringen og du vil korrigere det og gjøre det til råmateriale for forbindelse med gruppen. Da vil du konstruere beholderen din, det spirituelle legemet og begynne å flytte hele egoet ditt til den andre siden, over Machsom.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/4/13, Writings of Rabash

Kilden til alle universets problemer

Spørsmål: Hva kan motivere en lege til å forandre seg? For pasienten er det innlysende at han ønsker å bli frisk, men for en lege? Hvordan kan lege og pasient oppmuntres til å komme nærmere hverandre?

Svar: Jeg vokste opp i en familie med leger. Mor var gynekolog, far var tannlege og min tante og onkel var også leger. Hvis noen plutselig ble syke, kom stetoskopet øyeblikkelig på plass, medisiner, alle visste hva som måtte gjøres, du ble behandlet og alt var i orden, ingen problem. Hele helsedepartementet var hjemme hos meg.

Det burde være samme følelse av èn familie mellom leger og pasienter; ellers har man ingen tillit til legen. Men leger har ikke råd til dette i dag. De fullstendig oversvømt av pasienter.

Systemet må derfor være annerledes, uten å legge vekt på medisin, der oppmerksomheten vies til mennesket, som i gammel kinesisk medisin.

Helsesystemet burde inkludere hele menneskets liv. Det er en livsteknologi: hvordan du blir født, hva du puster, hva du spiser, hvilken innflytelse miljøet rundt deg har, hvordan kroppen din reagerer på alt dette (som et biologisk system til det omsluttende systemet) og hvordan du lever livet: finner en partner, får barn, eldes og dør.

Men alt dette burde ses på som et system i likevekt med naturen. For å gjennomføre det er man nødt til å være organisk integrert og forbundet med naturen, å overholde dens lover, forstå hva som forventes av en og innstille seg på et innbyrdes forhold.

På samme måte som harmoni og balanse inni oss gir en sunn kropp, gir balanse i naturen et sunt miljø, så vi bør ha homeostase mellom oss og miljøet rundt oss. Vi forstyrrer balansen i naturen, opprører balansen i oss selv – men aller viktigst; dette forstyrrer balansen mellom oss og miljøet. Her reagerer vi overhode ikke.

Det er en kjentsak at naturen opptrer ifølge loven om selvstabilisering: Du gir like mye som du kan ta imot. Slik oppeholdes homeostasen og balansen ivaretas. Men vi mangler fullstendig jevnbyrdighet med naturen, ettersom vi hensynsløst konsumerer alt den har og ikke gir noe tilbake bortsett fra forurensing.

Alt avhenger av undervisningen man har fått, først og fremst den miljørettede undervisningen. Vi kaller dette integrerende undervisning, fordi man for å endre menneskets holdning overfor naturen og samfunnet, innser at mennesket må endre seg selv.

Vi lever i et samfunn som har konstant negativ påvirkning på oss og vi oppfører oss på samme vis; drevet av vår egoisme: kun for å konsumere, undertrykke andre, tjene mest mulig, eller enda bedre; bare ta det, uten å gi noe i vederlag. Vi er derfor nødt til å reparere både mennesket og hele samfunnet.

Resultatet er en enkel konklusjon: Mennesket må endre seg. Mennesket er kilden til alle universets problemer. Dette får desverre ikke noen oppmerksomhet.

Så nå ser vi hvordan krisen på den ene siden legger press på oss og med stødig hånd vil renske alt. Naturen vet, uten tvil, den presser på, slik at enkelte arter utryddes og dette kan også skje med menneskeheten – alt synes å gå i retning av det. Vi vil bli nødt til å møte isalderen og andre miljømessige og sosiale problemstillinger. Vi ser at vår ubalanse med naturen ikke har noe godt i vente for oss.

På den andre siden har vi metoden i våre hender, som viser hvordan vi tross alt kan endre mennesket, slik at vi blir en integrert del av naturen. Da vil vi bli istand til å se på hele naturen: uorganisk, organisk, animal og kommunikativ, som èn hel organisme. Det synspunktet deles også av kinesisk medisin, som behandler mennesket, ikke som en atskilt del, men som en integrert del av naturens totale system.

Fra KabTV`s “The Medicine of the Future”, 7/4/13

 

 

 

Et kaleidoskop av ønsker

Spørsmål: Er det mulig å skille mellom ønsket om rikdom og ønsket om penger? Ifølge Maslows behovspyramide, er det første behovet ønsket om rikdom, deretter kommer ønsket om kontroll og så har vi ønsket om kunnskap. I dag betyr penger alt: dersom jeg har penger, har jeg helse, rikdom, kunnskap og kontroll. Følgelig er penger det høyeste uttrykket for et menneskes ønsker.

Svar: Hver fase i evolusjonen vår uttrykkes faktisk på ulik måte i behovspyramiden. Tidligere var grunnbehovet ønsket om en familie. Hjemmet, familien og slektningene var grunnlaget for alt. Derfor bodde flere generasjoner av den utvidede familien sammen.

Til da var anskaffelse av mat som en grunnleggende energikilde veldig viktig. Men siden ønskene våre endrer seg hele tiden og er i konstant bevegelse og kombinasjon, var neste behov ønsket om sex. Tidligere hadde det en viktig plass innenfor menneskets utvikling, men i dag kan vi si at dette ønsket erstattes av andre.

Ønsket om rikdom forsvinner også gradvis. Mennesker var tidligere rede til å ofre seg selv for rikdom, i dag ser vi temmelig motsatte tendenser: egoismen er blitt veldig lat. Et menneske foretrekker først å vite årsaken og meningen med ting. Man orker ikke å jobbe tyve timer om dagen for å tjene penger.

Folk reiste tidligere til ulike steder på let etter rikdom. De var villige til å jobbe hele livet, bare for å klatre oppover på pyramiden av suksess, fra en enkel arbeider – til en mektig leder. Denne ideen tiltrekker ikke unge mennesker i dag. Spørsmålet om meningen med livet dukker opp: “Hva er det neste?”

Spørsmål: Ungdommen tiltrekkes muligens ikke av det, men for de som sitter med kontroll i verden betyr penger alt.

Svar: Vi er nødt til å forstå at verden er oppbygd som et totalt ulikt system, der 90% av befolkningen befinner seg på bunnen. De er fullstendig styrt og har ikke engang noen mistanke om det. De manipuleres av ulike kontrollsystemer, massemedia og lignende. De er i et system bygget ovenfra.

Ti prosent av menneskeheten er de som kontrollerer alle systemene. Videre i hierarkiet er det ti familier (klaner) som kontrollerer alt. Men det er overhode ikke noe spørsmål om rikdom, siden hundemilliarder av dollar er i deres hender. Dette er mennesker som printer ut nye penger, hvis de har behov for det. De har en totalt annerledes standard for kontroll.

Pyramiden er enormt rigid. Selv om du er veldig talentfull klarer du ikke å bryte inn i kontrollsystemet. Det er praktisk talt umulig å nå toppen, dersom du ikke gifter deg inn i en av disse familiene.

Fra KabTV`s “The Medicine of the Future”, 7/4/13

 

 


Angående tankenes frihet

Spørsmål: Hva er mitt frie valg i henhold til tankene mine?

Svar: Alle tanker som befinner seg i meg nå, alle sensasjoner og forståelser, all data som jeg “skanner” for så å bearbeide gjennom synteser og analyser, kommer alle ovenfra. Hva jeg føler, hvordan jeg føler, hva slags beslutning jeg tar, alt dette er allerede forhåndsbestemt fra oven, helt til dette øyeblikket. En kan da spørre: hva som vil bli fra dette øyeblikket? I dette «fra nå av» finnes det et parameter kalt mitt frie valg.

Med hensyn til tanker finnes det frie valget i de ytre ønsker og ytre tanker som tilhører gruppen. Etter bruddet er jeg delt i to deler. I mine følelser er en del utenfor meg, mens jeg oppfatter den andre delen internt, som meg selv. Slik kommer mitt indre hjerte og sinn frem, noe som betyr meg selv, samt et eksternt hjerte og sinn, som betyr gruppen. Alt jeg trenger å gjøre er å begynne å kople disse to delene sammen til et Kli.

Her begynner min kamp og problemer, og dette omfatter rekkefølgen av arbeidet og alle korreksjoner. Ved å prøve å komme til enighet med den delen som stadig demonstrerer for meg sin konfrontasjon og motstand, føler jeg at jeg trenger skaperen, den eneste som kan kople disse to delene sammen. Jo mer jeg trenger Ham til å forene disse to motstridene delene, i den grad jeg er enig med skaperen, med Hans natur, eksistens og styring, vil jeg akseptere at denne egenskapen vil styre meg.

Jo mer jeg prøver å annullere meg selv foran gruppen, jo tydeligere blir det for meg at jeg ikke er klar til å annullere meg selv forran de andre. Til syvende og sist vil jeg slå meg selv blå og gul for å presisere at jeg ikke er klar til å gi etter under noen omstendigheter. Jeg når et slikt hat som Mount Sinai (Sinah betyr hat på hebraisk). Men fordi jeg har prøvd å annullere meg selv så mange ganger, innser jeg at jeg må gjøre dette, og derfor føler jeg behov for hjelp fra den øvre kraft.

Fra den 1st delen av den Daily Kabbalah Lesson 4/19/13, Shamati #68

 

 

Valg av orkesterdirigent

Hele arbeidet vårt handler om å foreta rett valg, som skrevet står: “Velg livet!” Vi må konstant klatre på stigen til et mer kvalitativt valg. Skaperen ønsker å avdekkes for skapningen. Han vil de skal fremkalle ham og føle at han er den eneste kraften i verden, god og velgjørende. Men vi må selv oppdage det, i ønskene våre. Det vil si; vi må forandre oss, så vi kan se at skaperen er god og at det ikke finnes noe annet i verden enn hans godhet.

Det første valget vi har, er å prøve å se avdekkelsen av den øvre kraften i alt som skjer i verden. En person må forestille seg selv stående i midten; på venstresiden er denne livlige, aktive verden og på høyresiden er skaperen. Mennesket står mellom disse to og velger hvem som skal vinne og dirigere hele dette orkesteret: verden selv, eller skaperen – eller kanskje de kan gjøre det sammen, eller er det skaperen som opererer gjennom denne verden?

Det tar en god stund før man oppklarer dette. Ens første valg er at “det finnes ingen annen enn ham.” Og etterat en bestemmer seg for at det ikke finnes noe annet enn den øvre kraften, vil en oppklare at den er god og velgjørende.

Det vil si at det ikke er nok å se verden under ledelse av den enestående skaperen. Det er også nødvendig at man forsvarer hans ledelse og være absolutt overbevist om at han er god og velgjørende gjennom det at vi korrigerer oss.

Vi står overfor dette dobbelt-valget. Senere begynner vi å oppklare enda høyere nivå av “tro over fornuft“, men det viktigste er å ta denne første beslutningen. Det er dette forberedelsesfasen består av; når vi må forandre oss – for ingenting endrer seg, bortsett fra oss. Slik oppnår vi den spirituelle virkeligheten.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 24/4/13

 

 

 

Å stole på gruppen uten forbehold

Spørsmål: Hva vil det si at man “legger seg fullstendig i omgivelsens hender”?

Svar: Det vil si at man føler og innser at ens fremtid er knyttet til gruppen. Jeg må etablere forbindelser med vennene, jeg må innlemmes i dem. Om de vil eller ikke, må jeg være på innsiden, i selve kjernen, det er det hele. Jeg må oppløses blant dem og det har ingenting å si om de føler det, eller ei. Jeg må være som et foster i livmoren, som en baby i armene deres – på hvilken som helst måte og uansett hvilken pris de ber om. Det er ikke spørsmål om pris: jeg vil gjøre det de forteller meg.

Slik begynner jeg å realisere hva selvannullisering er. Og dette lærer meg hvordan jeg kommer til punktet for Machsom.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/4/13, Writings of Baal HaSulam “The Mutual Guarantee”