Spørsmål: Gjelder spirituelle tilstander som “morgen, dag, kveld” og “natt” for alle mennesker i verden?

Svar: Det gjelder kun de som er i besittelse av to kvalifikasjoner: evnen til å motta og evnen til å gi. Mottakerønsket kalles hjertet og giverønsket er punktet i hjertet.

Dersom de føler denne inndelingen hos seg selv og søker etter mening med livet og ikke tilfredsstilles av det som foregår rundt dem, dersom de føler seg deprimerte av skuffelser i verden og aspirerer for noe høyere, kun slike mennesker kan avansere ifølge denne metoden og begynne å oppnå den øvre statusen.

Dersom de ikke har denne forutbestemmelsen, de spirituelle genene, befinner de seg innenfor denne verdens rammeverk og ser kun sine handlinger innenfor den. Vi ser det hos forskjellige politikere, økonomer, osv. Legg merke til hvordan de opptrer på TV-skjermen: ambisiøse, opptatte av sitt eget spill. Det er den nøyaktige representasjonen av en-dimensjonelle skapninger, maskiner, mekaniske spill.

Spørsmål: Fordi tiden ennå ikke er inne for dem?

Svar: Jeg tror ikke den vil komme. Tiden vil bare komme når de blir nødt til å gi forkjørsrett til de smarte, til folk som forstår seg på naturens system som består av to krefter og ikke bare eksisterer i en en-dimensjonell verden vi ikke lengre er istand til å styre. Verden beveger seg gradvis, hever seg til neste nivå, som viser seg for oss som en to-dimensjonell verden bestående av to krefter.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 4/2/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Et menneske som aspirerer mot å oppnå spiritualitet begynner å innse at hele verden er ett system. Det er et arbeid konstant fyllt av glede og du tilvennes det gradvis. Det blir en nødvendighet. Du eksisterer allerede på dette nivået.

Alle andre nivå er slette, èn-dimensjonelle og det er umulig å tenke på dem som tidligere. Man blir vant til å tenke i det fler-dimensjonelle rommet som presses sammen til èn eneste kraft og ett mål og her er det ikke vanskelig å føle hele verden sammenkoblet med ett mål, med èn eneste kraft, opp til punktet der du ser opp på stjernehimmelen og ser forbindelsen mellom stjernene.

Dette fører til noen interessante spørsmål: Hvordan assosierte oldtidens astrologer planetene i stjernebildet? For når jeg ser på stjernene klarer jeg ikke å forbinde dem med horoskopet. Jeg har ikke den fantastiske forestillelsesevnen som oldtidens greske og babylonske astrologer hadde, for stjernene befinner seg langt fra hverandre og på ulike plan.

La oss si at èn stjerne befinner seg flere hundre millioner år nærmere jorden og den andre er millioner av år fjernere. Men de var istand til å se forbindelsen mellom dem på ett plan. Er det bare primitiv representasjon eller menneskelig fantasi? Hvordan ser man denne bjørnen; fire-fem stjerner som former et kvadrat med en hale? Hvordan er det mulig å forestille seg noe slikt?

Det er et interessant fenomen: Idèen som forbinder stjernene i horoskopet oppnås hos et menneske gjennom påvirkningen fra dem.

Oldtidens astrologer hadde en følelse av forbindelse mellom disse stjernene. På grunn av egoismens utvikling har vi distansert oss fra universet, fra å oppfatte helheten i det. De kunne fornemme den relative forbindelsen siden de oppfattet det som guder, som øvre krefter de ble påvirket av. De var ikke ubetydelige eller primitive; oppfattelsen deres var simpelthen ikke så fordreid og full av filtere som vår er. De hadde en mye større fornemmelse av lys.

Hvis vi nå begynner å korrigere egoet vårt, vil vi fornemme mye mer lys siden vi er mye grovere enn det de var.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 4/2/13

Kategori: Egoisme, Evolusjon, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, “Hva er forbudet mot å velsigne et tomt bord i arbeidet”: Et menneske må tro at alle nedturene man gjennomgår er fordi hver nedtur øker et menneskes behov for hjelp av skaperen, siden et behov kalles en beholder, siden det er denne beholderen skaperen fyller med lys… et menneske må tro at skaperen vet hvor stor beholderen må være ifølge ens behov og ønske og når skaperen ser at beholderen kan slutte seg til lyset, fyller han den umiddelbart så mye han kan. Og man bør ikke la seg påvirke av nedturene, men heller si: “Guds hjelp kommer umiddelbart,” og tro at hver nedtur kan være nok til at man blir en beholder og at skaperen umiddelbart kan oppfylle ønsket… 

Alle forstyrrelsene er ikke hindringer, men faktisk “hjelp mot”. Ethvert problem bør ses som skaperens kall der han ønsker å føre mennesket nærmere seg ved å fremkalle følelsen av avstand.

Da kan du heve deg over følelsen av mangel, over forstyrrelsen og aspirere for hengivenhet, for giverkraft. Etter flere slike tilfeller bygger du opp nok styrke til å bli fyllt med lyset av skaperens avdekkelse.

På den andre siden, dersom du konstant arbeider slik, er det arbeid i “venstrelinjen”. Du arbeider bare over mangelen din og det er ikke ønskelig. Du må kun arbeide slik når du kommer i denne konflikten, men du må ikke bare lete etter mangel, det er kun når du ikke har noe valg. Så lenge slike “uhell” ikke skjer, må du arbeide i høyrelinjen og hele tiden aspirere for helhet.

Helhet er når du ikke føler mangel i noe og konstant befinner deg i en tilstand av Hafetz Hesed, i absolutt giverglede. Det er skaperen som påfører deg slike uhell i arbeidet, følelsen av mangel i ulike ønsker.

Det er slik arbeidet vårt er: Du tar alltid et skritt forover med høyrefoten, til skaperen tvinger deg til å ta et tilbakeskritt med venstrefoten og slik oppnår du endelig et helt ønske. Samme øyeblikk du oppnår en hel beholder, vil du umiddelbart oppdage lyset i den.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 10/3/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Færre kvinner enn menn er involvert i dagens politisk-økonomiske rot i vår moderne verden. Hva kan de gjøre for samfunnets generelle helse?

Svar: Kvinner kan forplikte menn til å assosiere, til å være i gjensidig samspill og til å kobles til èn enhet. Da vil livet i et land og i verden i sin helhet fungere. Tar kvinner kontakt, vil de være istand til å forårsake at menn oppnår samme status.

Det er mye mer vanskelig for en kvinne, men samtidig er det viktig å begynne. Når en kvinne bestemmer seg for “å sette igang”, stuper hun ut i strømmen og fortsetter hardnakket i riktig retning.

Med menn gjelder det motsatte: Det er lett for dem å hoppe i vannet, men veldig vanskelig å svømme fordi de møter på endeløse hindringer på veien som må fikses. Så la oss be kvinnene om å sette et eksempel for oss og gi oss styrken vi trenger for å koble oss sammen.

Kun forbindelsen mellom alle er nøkkelen til vår suksess på alle områder. Det er ingen tilfeldighet når man sier at det bak hver vellykket mann står en kvinne. Kvinnene må presse mennene til å ta kontakt og forene seg. Det er den eneste løsningen. 

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/3/13, “Introduction to The Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Krise, Kvinner, Politikk, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Introduction to The Book of Zohar“, Artikkel 10: Slik er det fordi han ikke har interesse for mottakelse, kun for å gi. Klipot, derimot, vil ikke ha noe med giverkraft å gjøre, men bare å ta imot for sin egen skyld, for egen nytelse. Det finnes ingen større motsetning enn dette.

Spørsmål: Hva er klipa?

Svar: Klipa er noe som forhindrer meg i å nærme meg skaperen. Jeg gjenkjenner det som en kraft som legger hindringer foran meg.

Ærlig talt, hva kan forhindre meg?

Jeg ønsker å more meg og det betyr at all slags nytelser forhindrer meg; de distraherer meg, tar meg bort fra likhet med skaperen og holder meg tilbake fra å avansere mot samhold og giverkraft. Det er disse nytelsene som kalles “smuss”.

Så klipa er noe ekstremt behagelig. La oss si at jeg heller foretrekker å slappe av hjemme, istedenfor å delta i vennenes samling. Det er mer behagelig å ha tanke for det som skjer med meg personlig, enn for verden og korreksjon. Jeg er mer opptatt av å ta vare på mine egne barn enn naboens.

Men det virkelige klipa er når jeg føler at jeg avanserer mot skaperen med en viss metode og på den måten kan glede ham, men plutselig finner ut at det er mer behagelig å fravike og bli distrahert av noe. Dette er klipa; det virker som om det henger seg i klærne mine og holder meg tilbake.

Vi skjønner ikke alt dette før vi oppnår intensjonen over ønsket, før vi går ut fra ønsket og begynner å handle på grunnlag av intensjon.

Å handle på grunnlag av intensjon vil si å tilføre begrensning (Tzimtzum) til mottakerønsket. Jeg må bli uavhengig av det og fullstendig fri til å velge. Med andre ord, uavhengig av ønsket. Jeg kan selv bestemme at jeg vil bearbeide det for å motta. Jeg har mulighet for å arbeide for å gi, men bestemmer meg for det motsatte. Dette er “smuss”. Motsatt, hvis jeg ikke har noe valg, kan jeg ikke bli bedt om noe. Å ta imot med egoistisk intensjon er klipa som går igjen i alle oppturene våre, til korreksjonens avslutning. Og det krever alltid en vanskelig avgjørelse – hvordan skal jeg handle, for å ta imot, eller for å gi?

Vi snakker om det egoistiske ønskets arbeid med lys og beholdere og ikke bare om avvisning av de “små” gledene i verden. Jeg blir bedt om å ta en høyere avgjørelse når jeg begynner å føle at det finnes en konge med egoistisk natur. Dette er skaperens bakside og jeg tror det er den som dominerer verden. Slik bør det være og jeg tar mine beslutninger under disse betingelsene.

Avgjørelsen er dessuten bare mulig når jeg hever meg over begrensningen, når jeg er uavhengig. Det er da jeg bestemmer meg for å glede meg over å ta imot og forvandles til klipa.

Generelt sett er det smusset som gir en energi og skubber en mot målet. De fremkaller en slik motivasjon at man blir nødt til å klatre over dem, som en fjellklatrer, man må overvinne dem og stige til toppen, til kongens slott. Og hver bevegelse er et skritt over smusset.

Klipa er essensen til skapelsens materie, mottakerønsket som tok egoistisk form og viser seg for oss på denne måten. Derfor er det umulig å gå ett skritt videre uten å være i kontakt med klipa.

Men vi kobler oss selvfølgelig ikke sammen med det. Vi må alltid holde oss i høyrelinjen og da vil energi fra smusset alltid komme til rett tid og i rett form.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/3/13, “Introduction to The Book of Zohar“

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kommer vi til kongressen i Europa med hensikt om å lykkes?

Svar: Vi må gjøre alle bestrebelser for å lykkes.

Vi må heve oss over alle ulikhetene oss imellom, latheten, motforestillinger og andre ting; bare lukke øynene, kjempe for å organisere kongressen og delta i den.

Vi har mindre enn tre uker igjen. La oss virkelig gjøre denne kongressen vellykket. Dere har alt å vinne på dette, både materielt og spirituelt – det kan jeg love dere.

Jeg gleder meg til å se dere og håper ingen sitter igjen bak dataskjermene og at vi alle sammen tar del i denne kongressen.

Fra den virtuelle leksjonen, 3/3/13

Kategori: Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Introduction to The Book of Zohar, Artikkel 8: For eksempel når to mennesker elsker hverandre, sier du at de er knyttet sammen med hverandre som ett legeme. Og når de hater hverandre, sier du at de er like langt borte fra hverandre som øst fra vest. Men det finnes ikke spørsmål om nærhet eller fjernhet i beliggenhet her. Snarere hentyder det til likheten i form; når de har lik form og den ene elsker det den andre elsker og hater det den andre hater, elsker de hverandre og er sammenknyttet.

Og hvis der er ulikhet i form mellom dem og den ene liker noe den andre hater, blir de fjerne og hatefulle overfor hverandre i den grad de har ulik form. Og dersom de, for eksempel, har motsatt form og den ene hater alt den andre liker og alt den andre hater blir likt av den første, anses de som fjerne som øst fra vest, som vil si fra den ene ytterligheten til den andre.

Spørsmål: Hvilken type kjærlighet og hat er det som refereres til her?

Svar: Det er typisk for gjensidige forhold mellom mennesker: med ens venn, ens ektefelle osv. Jo mer lik du er den andre i ønsker og tanker, eller jo mer ulike dere er, i den graden elsker eller hater dere hverandre.

Men meningen her er ikke å avsløre medfødte psykologiske følelser og det handler ikke om ordinære naturlige forbindelser basert på interesser, vaner og forståelse. Nei, her snakker vi om to mennesker som arbeider sammen for å klarlegge “stedet” for avdekkelse av skaperen i forbindelsen mellom seg.

Dette “stedet” bygger vi med våre felles gjensidige intensjoner. Fordi ønskene og tankene våre er forskjellige og mennesker er forskjellige, er alle innstillt på sin egen “bølgelengde”.

Tidligere ble langbølger brukt for kommunikasjon. Så hadde man behov for større nøyaktighet, mer intensitet og muligheten til å trenge dypere inn og man begynte å bruke høyere bølgelenger som gjorde det mulig å overføre mer informasjon. Tidligere forsvant alle de små detaljene, men nå, i den høyere bølgelengden, viser det seg at alle kan være spesielle og vi trenger ikke å være like. En skapning fra en annen planet ville ikke ha sett forskjell på oss: vi har alle armer og ben, øyne og ører osv. Men hvis vi går dypere ned i noens karakter, hans vesen, oppdager vi store ulikheter. Ikke bare er alle individer unike, men de forandrer seg også stadig.

Så hvordan kan vi forbinde oss med hverandre?

Vi forbinder oss ifølge våre intensjoner. Jeg har til hensikt å være god mot deg med alle mine evner og din hensikt er å være god mot meg med alle dine evner, ønsker og muligheter. Da er vi likestillte, like, forbundet. Vi er ikke forbundet i de reelle ønskene våre, men i intensjonene våre, som er rettet mot gjensidig giverglede.

Jeg tvinger ikke deg til å høre på Mozart fordi jeg selv liker musikken hans og du tvinger ikke meg til å høre, for eksempel på Moti Mor fordi han er favorittartisten din. Nei, jeg skrur av den klassiske musikken og ikler meg deg og finner ut hva det er i deg som passer denne bølgelengden, hva du liker i det analoge ønsket ditt. Åhh, du liker Moti Mor. Selv om han ikke kan sammenlignes med Mozart, begynner jeg å sette pris på ham, fordi jeg gjennom det forbinder meg med deg og oppnår skaperen. Slik blir Moti Mor plutselig viktig for meg og jeg endrer ønsket mitt etter ditt ønske. Mozart var en nytelseskilde for meg på “animalt” nivå, mens Moti Mor blir en mulighet for meg til å forbinde meg med andre og danne en spirituell beholder.

Om dette sies det: “La hans vilje bli din vilje.” Jeg kan ikke annullere tiltrekningen min til Mozart. Jeg har bare “begrenset” den, “dekket” den med et nytt dekke av tiltrekning til Moti Mor og slik har jeg oppnådd kontakt med deg. Jeg gjør det samme med alle, får mitt ønske til å bli lik deres ønske. Til sist tilegner jeg meg mangler fra hele verden og får kontakt med alle.

Jeg trenger faktisk ikke en gang å gjøre videre undersøkelser for å kunne gjøre dette. Lyset hjelper meg og jeg forbinder meg til det som er viktig for andre, til forståelsen og følelsene deres. Det er ikke en anstrengelse, men faktisk enkelt og herlig.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/3/13, “Introduction to The Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alt det som skjer er til vårt beste. Alt det skjulte, kritikk og problemer som kommer opp, viser oss de stedene vi må gjøre en innsats denne gangen, på dette nivået, for å avansere. Derfor bør vi først av alt prøve å få en riktig oversikt over hele virkeligheten.

Alt det vi ser foran oss er våre egne feil, vår indre virkelighet, som resulterer i dette verdensbildet. Derfor ser vi kun det negative rundt oss. Hvis du ønsker å bruke alle avdekkelser riktig, må du heve deg over hver tilstand med tro over fornuft og prøve å se et perfekt bilde, uendelighetens virkelighet, gjennom denne jordiske realiteten som er synlig for våre øyne.

Hvis du kan slette den negative holdningen du har til virkeligheten og tilnærme deg den positivt, vil du istedenfor det bildet du nå ser, se lys kledt i ønsker.

Det som er viktig er at du forsvarer tilstandene du gjennomgår, innser at de ble gitt deg for at du skal overvinne dem og bestemme deg for at de ble sendt av skaperen med de beste intensjoner for at du, gjennom dem, skal forandre holdningen din. Ingenting må endres bortsett fra holdningen. En holdningsendring, som er intensjon, endrer hele virkeligheten.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 5/3/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi snakker ofte om de andre. Hva er de andres mottakerønske? 

Svar: Hele virkeligheten med alt du forestiller deg, handler om de andre. Alt er, med andre ord, utenfor “selvet”. Vi må forstå at “selvet” simpelthen er en gnist og ikke noe mer. Alt annet er begrenset og uviktig. Du spiser, drikker og nyter livet – men kun for å oppeholde deg selv. Alt blir avgjort av ens intensjon.

Du må se på deg selv som en gnist. Alt annet er på animalt nivå og du må sørge for hva det har behov for, men hele oppmerksomheten din bør rettes utover, til det som er utenfor gnisten. Der, utenfor deg selv, er ønsket ditt, den spirituelle beholderen din, alt du bare kan forestille deg: hele den uorganiske naturen, den organiske, den levende og det kommunikative nivået.

Du styrer automatisk de tre første nivåene av de eksterne ønskene dine ( de uorganiske, organiske og levende nivåene), siden de ikke viser motstand. Med den menneskelige naturen har vi problemer, fordi der ser du deg selv, ditt vesen, hva du er. Det er som en atlas med den indre spirituelle anatomien din, med alle dens komponenter. Alt finnes i den og allikevel er det ønsket ditt – og du bør jobbe med det.

Det betyr ikke at du må korrigere andre. Simpelthen ved å ha omsorg for dem, oppdager du at de tilhører deg. Derfor disseminerer vi. Det ser ut som om du ønsker å nå ut til andre, å videreføre korreksjonsmetoden til dem, men for å komme nær dem må du forstå og føle at det er ditt eget “selv”. Ved virkelig å føle deg selv i dem, vil du begynne å forstå det som er skrevet i kabbalistiske bøker.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/3/13, “Introduction to The Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi forberede de rette “beholderne” internt for å bli istand til å høre hva den øvre har å si?

Svar: For å kunne høre den øvre, må dere ha kontakt. Malchut i Atzilut kalles Knesset Israel (Israels samling) siden den samler alle som lenges “direkte til skaperen” – Yashar-El (Israel).

Alle forbindes da i Malchut i Atzilut som retter en bønn (MAN) opp til Zeir Anpin og stiger sammen som med en storebror til far og mor (øvre AA). Dette skjer på alle nivåer helt til virkeligheten av Ein Sof (uendelighet).

Kontakten med den øvre er derfor bare mulig når jeg har kontakt med mine likestillte. Først må vi skape en “samling”, en forbindelse, en samling av venner. Det viktigste er at du annullerer deg, i det minste overfor ett menneske og da er du rede for kontakt med den andre.

Betegnelsen “øvre” eksisterer kun inni oss. Hvem er en lærer – “rav” (stor på hebraisk)? Han eksisterer bare i gruppens sentrum. Tenker du på en lærer utenom gruppens sentrum, kalles han ikke “rav”, men simpelthen en lærer, en forsker, eller en klok mann. Han blir ikke en veileder.

En veileder er noen som viser deg veien. Det er en som er i gruppens sentrum og sier, “Dere må alle sammen forbinde dere rundt dette midtpunktet.”

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/3/13, Shamati #25

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →