I nyhetene (fra Euronews): “Kun få uker tilbake klappet EU-funksjonærer hverandre på skuldrene og erklærte at euro-krisen er forbi.

“Nå fastlår den Europeiske Kommisjonens egen prognose som ble kunngjort på fredag, at kontinentets økonomiske tragedie kommer til å fortsette…

“Deres siste studie forutsier en krymping av eurosonens økonomi på 0,3 prosent dette året.

“Dette er revidert fra novembers utsikt, som foreslo en vekst på 0,1 prosent.

“Hvis politikere og banksjefer tror at denne valutakrisen er blitt henvist til historiebøkene, prøv å fortelle det til arbeidsløse mennesker i de tungt gjeldsbelastede EU-landene.

“Hellas har en arbeidsløshet på 27 prosent, mens Spania ligger rett bak med 26,9 prosent.

“En økonom mener at EU må revurdere økonomipolitikken.

“Hans Martens, sjefsdirektør for European Policy Centre, understreker at Europa har valgt feil fremgangsmåte til forbedring.

“Dette er en katastofe, ikke bare for europeiske institusjoner, men også for medlemsstater, fordi det er en påminnelse om at de simpelthen ikke har gjort nok for å stimulere vekst og arbeid”, sa han til Euronews.

Min kommentar: Det er nødvendig å komme psykologisk overens med verdens nye status (integrert, forent), den nye økonomien (kun fornuftig forbruk og lik fordeling) og nye sosiale forhold (likestillt rasjonelt forbruk). Det er dette vi har i vente, uansett hva vi ønsker oss. I det tilfellet, mine damer og herrer, vil dere ikke sjokkeres av statistikken hver gang.

Kategori: Integrerende oppdragelse, Krise, Nyheter, Økonomi, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det mest kritiske punktet når venners egoisme får utbrudd under gruppearbeidet?

Svar: Her tror jeg at kvinnene må gå i fronten. 

Når seriøse problemer oppstår mellom menn, bør kvinner diskrè forsøke å utjevne konflikten, å indikere som en mor til et barn, at dette er forbigående, at disse forholdene oppstår mellom dem med hensikt og at de ikke må la seg rive med, som barn og glemme årsaken mens de roter seg opp i virkningene.

Når mennene selv ikke er istand til å løse konflikten, må kvinnene hjelpe dem.

På samme tid må også mennene holde kvinnene tilbake hvis de begynner å kritisere hverandre, sladre og snakke ufint.

Fra den virtuelle leksjonen, 24/2/13

Kategori: Gruppearbeid, Kvinner, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er substansen til det skjulte?

Svar: Det skjulte ble til av våre korrupte følelser og sinn. Det er som om jeg forsøker å forstå noe og ikke klarer det. Jeg strever, “stanger med hodet”, prøver å tilnærme meg fra flere retninger uten å forstå det. Jeg finner ulike punkter å holde meg til, men klarer ikke å trenge inn i det for å finne logikken. Årsaken er mangel på forbindelse, som betyr mangel på persepsjonsbeholdere.

Det er som et puslespill som må settes sammen slik at hver bulk vil passe perfekt inn i den tilpassede fordypningen. Her gjelder samme regelen. Jeg mangler den riktige fordypningen i mangelen min som får den biten av puslespillet til å trenge inn i meg og forbinde seg med meg. Da vil jeg forstå, realisere og føle – og bildet vil plutselig bli klart for meg.

Jeg husker at jeg, da jeg studerte hos Rabash, kom og klagde bittert over at det skjulte varer så lenge. Men det skjulte stammer fra mangel på likhet, fra mangel på forenlighet mellom de indre kvalifikasjonene og manglene i deg og verden som må trenge inn hos deg. Mangelen din kan foreløpig ikke oppfatte denne formen, så hva kan vi gjøre? Du er som et barn som med makt prøver å putte en terning inn i et rundt hull. Ungen forstår ikke at det er umulig og fortsetter med å presse terningen mens han gråter.

Vi skjønner heller ikke behovet for forenlighet her og at det oppnås ved observasjon og innsats. Det er vanskelig og vi skjønner hvorfor et barn ikke utstår en slik situasjon. Det er det samme som skjer med oss og årsaken er alltid uforenlighet, mangel på likhet. Hele og fullstendige bilder kommer ovenfra, men vi må bli forenlige med dem.

Så hver begivenhet i livet ditt, alle situasjoner som ikke oppfattes som helt perfekte, som skaperens speilbilde, indikerer en mangel på persepsjonsbeholdere, uforenligheten din med den øvre.

Først av alt skal du være takknemlig for denne følelsen av mangel; det er allerede en realisering. Du må ikke roe ned og fortie denne følelsen, men heller bearbeide den hensiktsmessig. Gled deg over at ondskapen kommer fram og begynn å korrigere den.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/2/13, The Study of The Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er Hassadims lys innenfor gruppen?

Svar: Hassadims lys innenfor gruppen er når alle er innlemmet i de andre og ikke ber om annet for sin egen del enn å være innlemmet i dem; å glemme seg selv, å trè ut fra seg selv og å synke inn i dem. 

Fra den virtuelle leksjonen, 24/2/13

Kategori: Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

De festlige dagene av Purim er veldig gode og fordelaktige. Disse dagene finnes det gode krefter i verden, samholdskrefter, som kan hjelpe oss til å forbinde oss og løse problemer.

Vi har kun ett problem: å finne nettverket av krefter mellom oss, en slik forbindelse der skaperen kan avdekkes. Noe annet trenger vi ikke! Det viktigste for oss er å avdekke skaperen. Det er vår hovedoppgave, som kun kan løses av forbindelsen mellom oss.

Med èn gang vi har etablert et nettverk av forbindelse med hverandre, selv av minimal kvalitet, vil vi øyeblikkelig fornemme skaperen.

Derfor er det bra at vi samles under disse dagene. Prøv å gjøre alt dette! Dere aner ikke hvor mye vi trenger det! Så snart den kollektive kraften begynner å manifesteres mellom oss, vil vi ha et mektig våpen i hendene, et mektig verktøy for å korrigere verden og da vil vi begynne arbeidet med det.

Uten det vet vi ikke hvilken retning å ta, hva vi må kontrollere og hvor vi må presse. Manifesteringen av skaperen åpner øynene våre, frigjør hendene våre og viser oss veien.

Fra den virtuelle leksjonen, 24/2/13

Kategori: Gruppearbeid, Helligdager, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg har studert kabbalah i to år. Hvordan kan jeg få mannen min til å bli med i kabbalahstudiet, når han ikke viser noen interesse for det?

Svar: Du kan bare hjelpe ham på èn måte: Ved ikke å inkludere ham og ved ikke å påvirke ham. La ham føle at du er takknemlig for at han lar deg studere. Ellers vil det eskalere.

Du kan ikke tvinge noen ved å presse dem. Hvis han ikke vil studere, så behøver han det ikke. Det eneste som kreves av ham er at han ikke forhindrer deg i å studere. Det er nok for at han gradevis selv skal nærme seg. Hvis du ikke presser ham, vil du se at han gradvis blir interessert i det du studerer. Gi ham en bok som ikke handler om kabbalah, men omtaler verdens problemer, så han forstår at det ikke dreier seg om mystikk eller lignende.

Opptre litt i det skjulte, som Dronning Esther. Det er ingen tilfeldighet at hun symboliserer et særegent kvinnelig trekk, en spesiell tilnærming mot mannen som er uimotståelig.

Menn er mer direkte, men en kvinne kan i all stillhet få ham til å helle i retning av det hun ønsker.

Fra den virtuelle leksjonen, 24/2/13

Kategori: Kabbalastudier, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Folk er utstyrt med forskjellig følsomhet. Finnes det en mulighet for at noen ikke klarer å forene seg i samholdet som viser seg under seminarene?

Svar: Det er omtrent umulig, siden folk som sitter sammen i en sirkel smittes av hverandre. Derfor vil den mest ufølsomme få mildhet og følsomhet fra de andre og den mest følsomme vil balanseres av andre. Alt når en felles-nevner.

De har ingenting personlig, siden alt forvandles til kollektivt. Du sier at noen av dem føler det slik, mens andre føler det annerledes. Det finnes ikke lengre “noen” – hver og èn av dem inkluderer alle de andre i seg selv.

Fra KabTV`s “Professional Secrets“, 8/2/13

Kategori: Integrerende undervisning, Oppfattelse, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Introduction to The Book of Zohar” (Innledning til Zohar), Punkt 2: For å rydde opp i alt dette, må vi foreta noen innledende undersøkelser. Og ikke, Gud forby, der det er ulovlig, i skaperens vesen, som vi overhode ikke har noen tanker eller oppfattelse av og derfor ikke har tanker eller uttrykksformer for ham, men der undersøkelsen er en Mitzva (lov/god gjerning), undersøkelsen av hans gjerninger. Det er Torah som pålegger oss: “Du skal kjenne din fars Gud og tjene ham” og som det blir sagt i verset om forening: “Fra dine handlinger kjenner vi deg.”

I begynnelsen av “The Introduction to The Book of Zohar” nevner Baal HaSulam fem viktige spørsmål et menneske møter på veien mot spiritualitet. Deretter tilføyer han innledende undersøkelser til dem som er ment for å “rydde ting opp”. Det er fordi spørsmålene våre ledsages av forvirring og er omkranset av søppel og “ugress” som forhindrer forståelse, klarlegging og anretning av alt på rett sted og muligheten til å skjelne ting.

Det er som om jeg leter på et skittent og rotete sted. Det første jeg må gjøre er derfor å rydde, for å finne ut akkurat hva det er jeg leter etter, nøyaktig hvor, hvorfor og ifølge hvilke regler. Det betyr at det finnes mange tilleggsbetingelser som jeg må oppdage for å kunne klarlegge spørsmålene og for å finne svar og oppfyllelse på dem.

Først kvitter vi oss med det overflødige; vi bare kvitter oss med det og har ingen kontakt med skaperen mens vi leter. Giveren vedblir der oppe, utenfor rekkevidde, fordi han ikke er ikledd materiet av ønsket vårt så vi kan ikke studere ham. Fra  “The Preface to the Book Of Zohar”  kjenner vi til at vi kun kan studere og utforske materie og form ikledd materie; dersom vi kan ikle materiet vårt formen av giveregenskap, kan vi utfra det – som vil si fra skaperens handlinger “fra dine handlinger kjenner vi deg” – studere ham.

Det dreier seg om handlingene han utfører på meg ved å ha skapt meg. Fra det øyeblikk av begynner jeg å bearbeide de indre endringene, der jeg har forbindelse med ham, til jeg oppnår hele prosessen, til fullførelsen av min korreksjon. Slik får jeg en større forståelse av ham og han bearbeider meg mer og mer. Ved fullførelsen av korreksjonen min, når jeg nøyaktig den samme formen som han har og den øvre er fullstendig ikledd meg.

Jeg kjenner ikke ham, men forestillingen av ham som er ikledd meg ved hans handlinger, “fra dine handlinger kjenner vi deg.” Det er opprinnelsen av ordet “Bore – skaper”, som betyr “Bo-Reh – Kom og se.”

På den måten løser vi mange problemer: vi slutter med en gang å “sveve i skyene” i et forsøk på å studere den øvre og “kommer ned på bakken”, der grunnlaget for alt er. Hovedsaken for oss er at vi oppdager skaperen.

Alle de andre handlingene våre tilrettelegges rundt dette, hele livet, hele vår virkelighet. Alt dette er kun for at skapningen skal kunne oppdage skaperen.

Vi må huske på at vi har en medfødt begrensning ved selve formen vår. Det er kun fra skaperens handlinger vi kan kjenne ham, som det sies: “fra dine handlinger kjenner vi deg.” Denne tilnærmingen løser flere filosofiske problemstillinger og plasserer meg dessuten i riktig retning og viser meg at det er jeg som må forandre meg og ikke skaperen. Det er jeg som må handle for å kunne oppdage hans handlinger; alle begynnelser er hos meg. Det er jeg som er elementet i endring innenfor dette systemet. Det er det viktigste.

Vi snakker ikke om Atzmuto, om Ein Sof (uendelighet), om evighet, om helhet, om det absolutte. Det er bare jeg som oppdager skaperen ifølge forandringen hos meg; det klarlegger forvirringen og det vanlige søppelet og fører oss nærmere den rette implementeringen.

Spørsmål: Hvorfor oppnår vi skaperen ved handlingene hans, som man sier; “Vi kjenner deg fra handlingene dine?”

Svar: Hvis jeg ber deg om å fortelle meg om moren din, vil jeg sannsynligvis høre for en god kokk hun er og hvor godt hun steller med deg. Du forteller meg om handlingene hennes og ikke akkurat om henne! Prøv å fjerne handlingene fra fortellingen. Du vil finne ut at det er umulig.

Spørsmål: Så hva er skaperens handlinger?

Svar: Du er hans handling. Det er hans gjerning; slik er vi laget, ute av stand til å oppnå noe bortsett fra handlingene hans. Det er kun handlingene hans og ikke vesenet deres vi ser og det er kun handlingene hans vi snakker om.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 27/2/13, “Introduction to The Book of Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er det sant det folk sier, at man ved å se på bokstavene skrevet på arameisk i Zohar  automatisk oppnår kontakt med lyset, selv om vi ikke forstår språket?

Svar: Ingenting skjer automatisk. Vi kan sammenligne det med en baby som blir født og lever i denne verden og vokser fordi han blir ivaretatt siden han annullerer seg for de voksne. Det er en medfødt kvalifikasjon og ved det får foreldrene mulighet til å ta vare på ham. De sørger for ham og han vokser.

En person som annullerer seg under studiet av Zohar, er under vennenes innflytelse og omsorg selv om han hverken forstår eller føler noe, men ønsker å være under påvirkning fra lyset, vennene og samfunnet som holder på med dette. Det er intensjonen han må ha. Selv om han glemmer det, er han nødt til å føle tilhørighet.

Spørsmål: Hvordan følger vi teksten i Zohar samtidig som vi holder på den rette intensjonen?

Svar: Intensjonen er det viktigste. Teksten er viktig i den grad man tilskriver den til den rette intensjonen. Gradvis begynner man å se den riktige betydningen av ordene skrevet der: et “barn”, “vismenn”, Sefirot, Malchut og Bina. Man vil se det. Under påvirkning av lyset som endrer, som arbeider veldig sakte, gradvis, bit for bit, vil man begynne å fornemme ulike inntrykk. Man føler forbindelse til det man leser.

Spørsmål: Hva er tilnærmingen vi bør ha når vi leser Zohar, eller hva bør endres slik at lyset kan påvirke oss og forandre oss?

Svar: Vi må forbinde oss. Vi må føle at vi er i en sammenkoblet gruppe, som kommandosoldater, som i en enhet sammensatt av flere komponenter. Vi er nødt til å føle det naturlig. Ellers vil ikke intensjonen være rett.

På samme måte vi føler hele virkeligheten forbundet med oss, ønsker vi å tilhøre skaperen sammen med den, å forbinde oss og være hengivne til ham. Vi innser at det skjer som følge av vår indre forandring og ser fram til det.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/2/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Samhold, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vil alle aspirasjoner forsvinne i det integrerte samfunnet? Jeg tviler på om noen vil ha ønske om å lede eller å ta ansvar for viktige prosjekt.

Svar: Tvert imot. Der vil bli muligheten av gjensidig utfyllelse og det vil ikke finnes noe behov for å strebe etter å bli en leder. Det at jeg har ønske om å avansere, betyr ikke at det er bedre. Når det finnes samhold og helhetlig støtte, er der en annullering av ulikheten mellom forskjellige stillinger.

Da jobber vi alle som ett team. Legg merke til hva som skjer innen familien når alle har omsorg for hverandre.  Småbarn i familien er jo viktigere enn de voksne. De styrer familien! Det er de som avgjør hva som er viktig for familien. Familien arbeider for dem og sørger først og fremst for at de får det de trenger!

Det rette teamet er “rundt” og ikke en “pyramide”. Selv om det finnes en avdeling i formen på en pyramide, er det kun i profesjonell betydning og ingenting annet.

Det jeg kan gjøre er av høyere verdi og det den andre gjør er lavere. Men vi er alle likeverdige i kompaniet og lederen er den som har lederegenskaper. Han har alles anerkjennelse.

Fra KabTV`s “Professional Secrets”, 6/2/13

Kategori: Integrerende oppdragelse, Samfunn, Spørsmål og svar, Undervisning - Inga kommentarer →