Spørsmål: Hva er forskjellen på nytelsen en mann og en kvinne får i tilstanden av ett felles integrert sinn, eller er det samme nytelsen?

Svar: Hver person har sin egen nytelse, siden alle har sin egen rot og sine forbindelser med andre. De er strengt subjektive. Derfor er det umulig å si hvordan menn skiller seg fra kvinner i tilstanden av nytelse og oppfyllelse.

Ulikheten kan forklares billedlig i det som eksisterer i vår verden. Der er tross alt forskjell på hvordan en mann oppfatter verdenen og hvordan en kvinne gjør det. En mann er, på et vis, istand til å føle noe en annen mann går gjennom. Han er, derimot ikke istand til å føle hva kvinnen går gjennom. Han forstår henne ikke, fordi hun har en totalt annerledes verdensoppfatning.

En mann og en kvinne er to verdener. Det samme gjelder i det spirituelle. En maskulin del av den spirituelle virkeligheten finner det umulig å forestille seg den feminine delens erfaringer. Du kan tiltrekke og inkludere ønsket hennes i deg selv, for å oppfylle dem – men du gjør det ikke istedet for henne; du gjør det for henne.

Spørsmål: Men smeltes ikke alt sammen til slutt?

Svar: Til slutt smelter de sammen og utfyller hverandre i gjensidig forbindelse. Men det er fortsatt en forbindelse av motsetninger.

Fra KabTVs “Samtaler med Michael Laitman”, 11/3/12

Kategori: Kvinner, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot“, Artikkel 141: “Jeg finnes ikke noen andre steder enn i Torah. Hold derfor Torah og søk meg der. Da vil lyset i den endre deg og du vil finne meg.” Som skrevet står: “De som søker meg, skal finne meg.”

Det er dette vi forsøker å gjøre, prøver å forene oss som èn mann i ett hjerte og å oppnå gjensidig garanti og “elsk din neste som deg selv”, ved å vise vår klarhet for en slik forening under studiet. Og så, i hvert øyeblikk, innser vi hvordan vi ikke er istand til det og atter prøver vi, på tross av alt, å tenke på samhold og kontakt.

Vi håper at studiet vårt og kontakten vil hjelpe oss å avdekke skaperen, for å glede ham. Det blir til en bønn under studiet, en korreksjonshandling og det fører oss nærmere målet. Hvis vennene prøver å forene seg riktig, å heve punktene i hjertet over egoet, å befri dem fra egoets kontroll og forbinde dem, noe som skjer under leksjonen – som beskriver slike tilstander, da tiltrekker vi lyset som endrer. Og det er faktisk vår utøvelse.

Der vil alltid være forstyrrelser, mer og mer. Derfor må vi styrke hverandre akkurat da, når fortvilelsen vokser og store hindringer kommer til syne på veien; man føler seg hjelpesløs og vet ikke hva man skal gjøre, man ønsker å gi opp, man blir trett og snubler, sovner, eller tvert imot; man blir sint og orker ikke å utstå denne tilstanden. Men akkurat disse tilstandene er mest fordelaktige for å jobbe bittelitt mer, en smule mer anstrengelse og ved det tiltrekker vi oss lyset.

Den som ikke fortviler og gir opp, er den som lykkes. Her hjelper hverken kunnskap eller makt, bare tålmodighet. Ta tiden til hjelp.

“Tid” symboliserer utallige innsatser et menneske utfører hvert eneste øyeblikk, selv de aller minste. Disse innsatsene samler seg opp, sammenkobles og fører til slutt til en løsning.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/1/13, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kabbalastudier, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Knusingen var påkrevd. Uten den ville vi bare blitt hengende i samme tilstand, mellom egoisme og altruisme, hverken her eller der. Og når man er opphengt i samme situasjon, er man ikke istand til å endre noe. For å gå, er man nødt til å kontinuerlig bevege beina, så den ene er langt foran den andre; det må finnes et skille mellom to tilstander. I det tilfellet forflytter vi oss fra tilstanden vi oppfattet som uønsket, til noe som er bedre.

Jeg forflytter meg, med andre ord, fra en dårlig tilstand til en god tilstand. Det kan sammenlignes med å gå: foten som var foran, er nå bak – mens jeg forflytter den andre foten forover for å ta et skritt videre. Deretter tar jeg enda et skritt og enda ett; føttene roterer og etterlater bak seg den som var foran.

Jeg setter ikke andre fot ved siden av den første, som en tilføyelse til samme tilstand; jeg fortsetter å forflytte den lengre forover. Samme regel gjelder i den spirituelle virkeligheten. Jeg må vende det negative til pluss. Nedtur promoterer derfor alltid opptur.

Jeg har alltid tre situasjoner: midten, den forrige og den fremtidige.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/1/13, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Løsningen finnes i gjensidig inkludering. Forbindelsen vår er ikke bare mellom oss som er fysisk tilstede på kongressen, men også med alle vennene våre rundt omkring i verden som er forbundet med oss virtuelt. Kvinnenes ønske er innlemmet i oss og i tillegg deltar alle kabbalistene gjennom tidene som opererte på vårt nivå, i våre handlinger og de fortsetter å virke selv nå.

Ingenting forsvinner i spiritualitet; alle kreftene fortsetter å arbeide innenfor det generelle evigvarende systemet. Dere vil føle hvordan de står bak oss og støtter oss på absolutt reellt vis. Sammenlignet med det, er vår verden bare en mulighet til å bli kjent med denne virkeligheten.

Så alt stammer fra vår gjensidige innlemmelse. Når noen ønsker å innlemmes med andre og absorbere ønskene deres, vil man internt fornemme at det finnes et enormt kontaktnettverk. Man må føle alle nivåene, alle kreftene, alle sjelene som operererte innenfor dette nettverket i fortiden og opererer innenfor det nå.

Derfra tar vi alle kreftene våre; vi er som en liten baby som bare trenger å komme med et lite skrik. Fra dette lille skriket, akkurat som for det lille barnet, begynner hele nettverket å operere. De “voksne” vet allerede hvordan de skal ta vare på oss og hvilke krefter de skal videreføre til oss, hvordan de skal styrke oss og hvordan de skal passe på oss. Der er ingen tvil om at de kommer til å gjøre jobben sin.

Dette kalles MAN, en bønn, som jeg kan fremføre i samsvar med mitt nivå. Jeg ber den øvre om å utføre arbeidet, men jeg er nødt til å vise ham min lojalitet, som vil si at jeg legger meg i armene hans som en baby i morens favn og ikke har noen bekymringer. Barnet vet at det er det tryggeste stedet. Det finnes ingenting tryggere enn å være i morens favn.

På samme måte må også vi stole på kraften til kabbalistene, at de vil gjøre hele arbeidet. Det er ganske tydelig at vi ikke har krefter til å gjøre det. Bare ved vårt engasjement og forbindelse, kan vi bevise at vi hengir oss totalt til den øvre kraften, så den kan ta seg av oss.

Fra Arava Kongressen, 17/1/13, Leksjon 1

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan finner jeg ut hva det er jeg bør fokusere på og nøyaktig hva min form for selvrealisering er?

Svar: Du vil aldri klare å finne ut av det alene. Man kan ikke finne plassen sin og realisere seg selv, dersom man ikke realiserer seg innenfor gruppen.

For en tid tilbake, hadde jeg en fæl bilulykke og leveren min ble skadet. En del av leveren min måtte fjernes. Kan vi si at den fjernede delen av leveren nå har noen form for realisering? Mens den var inni kroppen og var koblet sammen med alle dens organer, sørget denne delen for å bistå kroppen med det den trengte og fikk i gjengjeld tilbake alt den selv trengte. Det er realisering.

Men når denne delen er avskjært fra kroppen, vet den ikke engang at den er en lever. Kun når du bestemmer deg for å forbinde deg med kroppen, vil du lære hvem du er. I mellomtiden er du simpelthen en “stam-celle” som hvilket som helst organ kan formes fra og du forstår ikke funksjonen din.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/1/13, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi må hele tiden sørge for å ha godt humør. Ikke fordi du nettop hørte noe morsomt eller fordi du har drukket, men for at du fikk berettige skaperen i alt som skjer, i enhver tilstand, i hvert øyeblikk, uansett hvilke spørsmål som skulle dukke opp i hodet eller hjertet ditt. Da er du i godt humør.

Du berettiger skaperen for å ha skapt en herlig verden. Og jo mer avansert du ser det, eksaminerer du virkeligheten i større dybde. Du ser visdommen og velviljen til det øvre forsynet mer og berettiger skaperen og du bedømmer verden på saklig grunnlag. Slik blir du en velvillig, aktiv del av den felles sjelen i verden.

Den som har et “surt fjes”, derimot, fordømmer det øvre forsynet med hensyn til seg selv og spesielt med hensyn til resten av verden. Ved det trekker man ikke bare seg selv ned til bunnen, men hele verden og velter vektskålen mot seg selv og hele verden.

Dette er årsaken til all ondskap i verden, til all lidelse. Tross alt er det bare Israels nasjon, de som lenges etter skaperen (Yashar-El) (direkte til skaperen), som er istand til å forandre noe. Det er kun de som har ansvar for å berettige skaperens forsyn i beholderne til hele verden. Gjør de ikke det, vil de være de første til å lide. Straffen begynner med de rettferdige, for det er deres ansvar at verden er i en slik forfatning.

Så vi må innse at dette er et lukket system og alt avhenger av ønskene som er en del av den felles beholderen som skaperen har skapt; de må korrigere alt og forsvare det og få hele verden i perfekt tilstand. De må hjelpe de ønskene som ikke kan korrigere seg selv til å korrigeres og sørge for at de får lys i livet, til alt endelig blir korrigert.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/1/13, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg ankom kongressen i ørkenen og når jeg ser disse fantastiske vennene rundt meg, spør jeg: hvorfor fikk jeg æren av å være en del av dette fantastiske samfunnet – for selv har jeg ingenting som er spesielt?

Svar: Ingen av oss har selv valgt denne veien. Vi ble ført hit ovenfra. Skjønner vi dette, er vi nødt til å være takknemlige. Skaperen fører et menneske til den gode skjebnen og sier; “Vær så god!” Hver og èn ble ledet hit, fordi tiden var inne for ens sjel å ta fatt på korrigeringen og bevisst inkluderes i den generelle mekanismen som kalles Malchut, eller gudommelighet.

Men om skaperen leder en mot dette valget, betyr det ikke at alt kommer til å gå sin gang uten innsats fra vår side. Vår innsats er nødt til å bli mer og mer bevisst. Alle er allerede blitt skuffet i livet, i ønskene og har gjennomgått mye: avsluttet en universitetsutdannelse, arbeidet på flere arbeidsplasser, tjenestegjort i hæren, giftet og skilt seg.

Men det var ikke jeg som gjorde alt dette. Når jeg ser meg tilbake, kan jeg ikke tro at det var jeg som gjorde alt og at alt dette hendte meg. Jeg begynner å innse at jeg ble ledet gjennom alle disse hendelsene ovenfra. Selv om jeg var følelsesmessig involvert; så var sansene mine vekket ovenfra.

Men fra nå av, har jeg fått fri vilje som jeg kan bruke. Der er mange som kommer og går. Som resultat vil de vende tilbake en eller annen gang i fremtiden. Før kongressen fikk jeg mange brev fra mine tidligere studenter, som forlot studiet for lenge siden – de ble skuffet, men bestemte seg nå for å komme tilbake.

Dette er også skjebnen; vi bør ikke tenke at det var deres egen avgjørelse; det øvre forsynet beordret dem. Derfor er vi nødt til å ta imot dem, så vi åpnet denne kongressen for alle.

Alt som har skjedd med deg til i dag, skjedde fordi du skulle få styrke til å ta deg av andre – og det må vi takke for.

Fra Arava Kongressen, 17/1/13, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

En kabbalistisk gruppe er basert på lovene som tilhører neste nivå. Det er derfor vi samles, for å gjenskape disse betingelsene. Vi spiller som om vi allerede var i den forestående virkeligheten og bygger forhold og relasjoner som, til slutt, vil bli til de virkelighetene vi studerer i kabbalah.

Assiyas virkelighet er den første vi må trenge inn i og begynne å føle blant oss. Å være i denne virkeligheten betyr at vi blir fullstendig tilpasset dens nivå internt (i våre ønsker, tanker, hjerter og sinn). Rabash`s artikler forklarer hvordan vi når samhold og begynner å fornemme spiritualitet blant oss.

Selvfølgelig “stiger” vi ikke opp noe sted. Vi stiger til vår personlige spirituelle høyde, i utstrekning av kontaktnivået som eksisterer mellom oss. Senere vil følelsene våre forandres og “harmonien” vår vil bli sterkere og dypere. Vi vil ikke lengre behandle hverandre egoistisk. Vi vil redusere egoet vårt. Vi vil annulere egoismen vår og fordrive den fra relasjonen mellom oss ifølge prinsippet, “Ikke gjør mot din venn det du selv avskyr.” Som resultat av det, vil vi begynne å fornemme den øvre virkeligheten.

Etterpå vil vi knytte oss enda mer sammen og øke vår gjensidige kontakt. Vi vil skape et innbyrdes system og ifølge det vil vi bli istand til å sanse en ny type realisering i form av lys fra Nefesh, Ruach, Neshama, Haya og Yechida. Alt avhenger av hvor mye egoismen vår vokser og vi på tross av den knytter oss sammen, hvordan vi prøver å nøytralisere egoismen og til og med bruker den, for å koble sammen de to motsatte kreftene og knytte et bånd.

Se for dere at tusener av mennesker fra gruppene våre i hele verden vil føle den gjensidige kontakten: hvor de er og hvordan de er gjensidig sammenkoblet. Dette seriøse multi-polarsystemet er et integrert samfunn. Vår egoisme fortsetter å vokse og vi blir mer og mer samlet og “penetrerer” hverandre stadig mer.

Og vår egoisme vokser ikke bare i kvantitet, men også i kvalitet: Den viser seg for oss i alle slags nye, fullstendig ukjente former. Plutselig begynner vi å legge merke til frastøtende nyanser hos andre, som vi ikke så før. Det betyr at egoismen vår stiger og aktiverer disse følelsene hos oss! Plutselig ser vi at våre venners egoisme har vokst seg tusen ganger større og vi aner ikke hvordan vi skal tilnærme oss den røffe og stikkende personligheten deres. Vi ser fortsatt på oss selv som vennlige og behagelige. Vi vet ikke hvordan vi skal behandle vennene våre og heller ikke hva vi skal gjøre med oss selv.

Hvis vi ser på dette bildet ovenfra (fra skaperens synspunkt), blir det klart at det er han som forårsaker disse situasjonene for å forfremme oss. Fra skaperens synspunkt er de uunngåelige, mens vi på vår side, kunne fortsette å korrigere oss selv for å stige enda høyere.

Rabash`s artikler gir nøyaktige råd om hvordan man forbinder seg med venner. Alle avledes fra det eneste prinsippet, “Elsk din neste som deg selv”, fordi dette er loven til det øvre nivået, der vi alle er forbundet gjennom våre ønsker og tanker.

Våre handlinger utfyller hverandre og danner ett generelt ønske, som i utgangspunktet skaptes av skaperen. På dette punktet, viser hvert ønske seg for oss 620 ganger større. Derfor fornemmer vi alle, som om de var oss selv. Dessuten føler hver og èn av oss seg 620 ganger større, som om vi var “mangedoblet” med andre. Det er umulig å beskrive denne formelen, siden den definerer den kvalitative tilstanden som kalles uendelighetens virkelighet. Det gjenstår for oss å nå den.

Fra Novosibirsk Kongressen, 8/12/12, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vår fremgang de siste 2000 årene i eksil, var av en annen karakter. Nasjonen Israel tapte gradvis det spirituelle nivået av Galgalta ve Eynaim (GE) som de hadde, ble mer og mer blandet med “verdens nasjoner” og gikk ned på det fysiske nivået. Kabbalah kaller dette “generasjonenes nedstigning”. Vi omtaler nedstigning langs trinnene i vår virkelighet, fra en tilstand med en viss klar opplysning fra det spirituelle – ned til selve bunnen, hvor det er mørkt.

Dette er naturens lover: alt avhenger av forholdet mellom det øvre lyset og Reshimot (spirituelle gener) nedenfor. I dag, når nedstigningen er avsluttet og oppstigningen er foran oss, bestemmer vi disse forholdene når vi endrer koeffisienten i formelen; m.a.o, når vi setter inn forbindelsesleddet, målet av likheten i form, mellom Reshimot og lyset.

Under eksil kunne vi ikke gjøre det; derfor skjedde alt til sin tid. Det er ingen tilfeldighet at kabbalistene kjente til og skrev om tiden da denne perioden måtte ende. Reshimot sank lavere og lavere, dypere og dypere inn i det egoistiske ønsket og det ble “grovere” til omfanget av “hjertets kvaler“.

Men i dag er nedstigningen over og vi ser det i forhold til verden omkring oss: Alle livets områder er på randen av konkurs. Familien, undervisning, kultur, økonomi og religion – alt er i dag gjennomsyret av utøylet og akutt egoisme.

Så vi gjennomgikk 2000 år med veldig hardt arbeid. Verden avanserte og Israel sank ned fra sitt spirituelle nivå og her, når verden kollapser under motgang fra krisen, står de “ansikt til ansikt”. Den riktige forbindelsen, den riktige kombinasjonen mellom “verdens nasjoner” og Israel er dannet. Og nå er det mulig å begynne oppstigningen. Den nåværende tilstanden er ønskelig og svært produktiv.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/1/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Indre arbeid, Israel, Krise, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

En kvinne kan forene seg med en annen kvinne til èn helhet (1), kun dersom de begge hever seg over seg selv, over punktene i hjertene ( • ). På det nåværende fysiske nivået er forening med en venn umulig. Det betyr at hvis en kvinne forener seg med en annen kvinne, er hun klar over at det er en tilstand som allerede er veldig nær en spirituell forbindelse. Målet forplikter,med andre ord, kvinnene.

For menn er det enklere å skape kontakt, siden de ser belønningen i denne virkeligheten. De treffes på grunnlag av business, idrett, eller går på pub.

Men vi må huske at bak menn som forbinder seg, finnes kvinner som takket være denne forbindelsen også er rede for forbindelse.

Slik er sakens natur og den kan hverken fordømmes eller roses. Imidlertid kan vi bruke den, siden det for mange kvinner er lettere å organisere en spirituell beholder og hvis mennene støtter dem, blir det den riktige veien til spiritualitet for oss alle.

Det er meningen av uttrykket “hjelp som et motstykke til ham”, som vi ennå behøver å forstå i hele sin dybde. Et menneske fikk hjelp og dersom han bruker den riktig, vil han nå målet. Derfor sa skaperen, “Det er ikke godt for mennesket å være alene” (2. Mosebok 2,18), eller med andre ord, det er ikke godt å leve uten skaperen. “Jeg vil lage en hjelper som et motstykke til ham”, slik at han kan nå meg (skaperen).

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/1/12, Shamati #7

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kvinner, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →