Spørsmål: Hvorfor kalles den kommende  kongressen for kvinner “Èn global kvinne”? Hva legger du i ordene “global kvinne”?

Svar: Det finnes kun en sjel i verden, et forent ønske, som ble splittet i to utfyllende deler: maskulin og feminim. De ble videre knust til et enormt antall individuelle ønsker.

Vår jobb er å plukke de feminime og maskuline bitene sammen. Samtidig hever de seg over sine rutinerte jordiske ønsker, korrigerer mottakerønsket til giverønsket – og da får vi to ønsker som, på den ene siden er motsatte, men på den andre siden er spirituelle. Da begynner begge partene å forbinde seg med hverandre til èn forent, samlet skapning som kalles Adam. Dette er prinsippielt hva vi må gjøre.

Menn vil samles på sin kongress en uke etter kvinnenes kongress. Før det, vil vi diskutere med kvinnene hvordan det lar seg gjøre å samles til èn forent kvinnes ønske. Jeg håper vi vil lykkes. Dette er av stor viktighet for mennene og for oss alle. Vi har aldri tidligere gjort dette og nå er tiden inne.

Jeg gjør aldri noen ting på forskudd. Når der er behov for å realisere neste nivå, snakker jeg om det og så begynner vi å tenke på hvordan vi kan implementere det. Nå har vi nådd en tilstand der vi virkelig har behov for å gå sammen og prøve å forene oss til èn eneste kvinnes ønske.

Jeg gratulerer alle kvinnene i verden med vår store interne helligdag. Vi vil forsøke å gjøre den betydningsfull, enkel, seriøs – og på samme tid morsom!

Fra en virtuell leksjon, 6/1/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Den 13. januar er datoen for den første globale kongressen for kvinner. Hele verdensgruppen vår trenger denne spesielle oppvåkningen av kvinner. Jeg er veldig glad kvinnene viser stor entusiasme og forståelse for denne spesielle begivenheten. De er rede til å gi alt de kan og jeg håper det vil være fruktbart. Jeg anbefaler alle kvinner som er istand til det, å komme fra inn og utland, å registrere seg og ikke gå glipp av dette treffet.

Vi forventer at denne kongressen blir en enorm opptur som vil sørge for en ny mangel for oss alle. I hver familie “tenner” kvinnen mannen sin. Vi ønsker at denne flammen skal bli en million ganger mer intensiv og at en brennende ild av begjær rettet mot målet skal omslutte oss. Kvinnene er rede til – og istand til å gjøre det.

I sin helhet er en målrettet kvinne mer enn 90% av suksessen. Utsagnet “bak hver suksessfull mann står en kvinne,” er ingen tilfeldighet. Det er sant. Her, i det spirituelle, er det 100% sant. Jeg kan knapt forestille meg en manns suksess langs den spirituelle stien, uten kvinnelig støtte. Så hva trenger vi alt dette besværet for, dersom vi kan oppnå kontakt i henhold til loven om rot og gren? Det står skrevet: “En mann og en kvinne – Guddommeligheten mellom dem.” Forbindelsen starter i familien og fortsetter i gruppen og den når forbindelsen med skaperen. Så til slutt vil vi ligne ham som ett speilbilde av ett menneske.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/1/13, “Body and Soul”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kongresser, Kvinner, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Forskere har lenge forstått at det kun er mulig å avansere hvis vi endrer holdningen vi har til virkeligheten. Hvorfor innser de ikke at endringen må skje i selve forskeren, i mennesket? Hva er det som forhindrer dem i å følge denne innsiktsvinkelen?

Svar: Det er riktig at denne innsikten kom i Spinozas og Kants tid, men siden de manglet praktiske hjelpemidler, vedble det en teoretisk tese. Forskere vegrer seg mot å nærme seg dette feltet, siden det kommer under filosofi.

Psykologi omhandler også endringer i mennesket, men den er ingen vitenskap – siden den ikke kontrollerer prosessen. Vi kan feks ikke endre noe i kroppen,  forstyrre pH-verdien, tilføre litt mer elektrisitet og slik endre menneskets oppfattelse av virkeligheten, journalføre resultatene og deretter gjenta det flere ganger for å fastslå en bestemt lov basert på statistikken. Vi har ingen standard-“knapper”. Vi vet ikke nøyaktig hvordan hvert enkelt menneske vil reagere.

Så hva kan vi gjøre? Vi kan ikke foreta slike eksperimenter, siden dette området er hinsides menneskelig natur og vedblir uoppnåelig. For å kunne studere oss selv, må vi heve oss til et høyere nivå. Det er grunnen til at forskning forholder seg til konkrete fakta og møter en blindgate i hovedretningen.

Forskere kan ikke gjøre noe med det, men iallefall er de sluttet å fantasere. Riktignok snakker de om “grenseområder” og driver med abstrakte ideer, som noen ganger blir til populærvitenskap – og det er naturlig. Tross alt er der ingen vitenskapelige utfordringer lengre, så hvorfor ikke “krydre” det litt med filosofi, eller fantasi, for publikum?

Jeg skylder ikke på forskerne i det hele tatt. De leter etter utfordringer og fyller tomme rom, men alt kommer fra indre fortvilelse. I et konseptuelt aspekt er vitenskapen ferdig. Et menneske som ønsker å kjenne virkeligheten bedre, ser at hender og føtter er bundet. En ekte forsker er sulten på nye oppdagelser, men når han går inn i materiets hemmeligheter, ser han en grense han ikke kan overtre – og denne grensen er inni ham. Hinsides den indre grensen fungerer ikke  intellektet, følelsene, eller til og med fantasien lengre. Han oppdager at han er i en “matrix”, et “mønster” som overskrider mulighetenes grense for ham.

Jeg forstår denne tragedien, den indre frustrasjonen som kaster forskere i ulike retninger, om det er praktisk vitenskap, teknologi, eller motsatt; filosofiske teorier og populisme. Det er ingenting de kan gjøre…

For noen dager siden, var det feks en artikkel i avisen om å stanse partikkelaksellatorprosjektet ett år eller to. Dette etter at mye arbeid  og ressurser er investert i det og vi blir fortalt at det er fordi systemet blir oppgradert. I virkeligheten dreier det seg om en generell trend av forfall. Alt stanser opp, selv romfartsprogrammet som menneskeheten hadde store drømmer om. Romferder som ikke er lønnsomme, sponses ikke i dag. Romantikken er død. Den var infisert tidligere, men folk håpte ennå på noe som var enda større, helt til egoet fullstendig tildekket hele begjæret. Tidligere fantes alle mulige slags “lyse ideer”, men nå er fjerde fase (Behina Dalet) i kontroll og raserer restene av menneskelig samvittighet og gode intensjoner.

Pengene avgjør alt. De rike kontrollerer politikken og alle andre aspekter av våre liv. En gang handlet det ikke kun om penger, men nå er det motsatt; det finnes ingen andre verdier. Det finnes ingen stolthet, ingen respekt, ingen anstøt; alt dette tilhører fortiden. I dag kan du bare skade folks lommer, siden det er den eneste stoltheten de rike har…

Bortsett fra læren om kabbalah, leter desverre folk fremdeles etter måter å endre den eksterne formen på – og ikke selve mennesket. De ønsker å nå essensen, men har simpelthen ikke noe indre punkt for å kunne se hvor essensen er og hvordan man arbeider med den. De prøver å knytte kontakt, å være glad i hverandre, å arbeide for samfunnets beste, men det er kun deklarasjoner og ingen reell intern forandring. Det er fordi reell forandring kun er mulig med hjelp av lyset som endrer, ellers er alt begrenset, innbilt idealisme. De tror det er nok å anmode folk om å knytte seg sammen overfladisk, at man da allerede er korrigert, at det er nok å snakke om “elsk din neste som deg selv”; da er du allerede spesiell… det er menneskets natur, så der er ingen fremtid i disse forbindelsesformene.

I dag har vi to felt som ligger nær kabbalah – undervisning og psykologi. Det er mulig at folk som studerer den globale krisen kan si seg enige med oss, men det er bare til et visst nivå. Over det nivået er vi fortsatt alene…

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen 1/1/13, “Body and Soul”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Evolusjon, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du har sagt at 2013 blir et år med store endringer. Jeg skulle ønske du kunne komme med en slags velsignelse for dette året.

Svar: Jeg tror dette året kommer til å passere relativt stille og rolig i verden. Verden vil utsette enden. Den økonomiske nedgangen kommer til å fortsette, men forholdsvis sakte. Regjeringer vil trykke pengesedler, alle mulige slags “bobler” vil bli oppblåst og slik vil sammenbruddet avverges. 

Men for oss er det nødvendig at vi innser at denne perioden er spesielt bra for oss til å reorganisere, til å fortsette samholdet, til intens forberedelse av trening og disseminasjon, slik at vi lærer å snakke riktig til folket og blir istand til å nå dem ifølge deres eget nivå og bli nær dem. Vi må vise mennesker at det finnes en helt annerledes utviklingsform og at den er den eneste riktige, realistiske og unike formen, slik at de vil se at det virkelig er slik og da skjønne at det vi tilbyr i virkeligheten er det eneste valget som finnes.

Vi trenger ikke å konkurrere med noen og overbevise folk om at vi har rett, slik Sovjetunionen tidligere gjorde, med sin påstand om at “kommunismens seier er uunngåelig, fordi den er riktig.” Vi trenger bare å arbeide med oss selv, på å nærme oss folket. Da vil vi gradvis vinne.

Derfor må seminarene våre stå folk nærmere. Det betyr ikke at vi er i forfall. Hvis noen er istand til å forklare opphøyde ting på en enkel måte, viser det at han forstår dem og at de lever i ham. Han tolker dem fra skriftspråket til sitt indre språk og lar dem komme ut til andre med enkle ordelag. Det er veldig viktig at vi kan sette oss i en slik stilling for å forenkle forklaringen.

Fra den virtuelle leksjonen, 30/12/12

Kategori: Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Krise, Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

De uorganiske, organiske og levende nivåene i naturen opererer instinktivt. Menneskeheten, som befinner seg på utviklingens levende nivå, handler derfor også instinktivt. Og kun de som begynner å aspirere til neste nivå, danner et samfunn som kalles en spirituell gruppe.

Nye legemer tilknytter seg denne gruppen. Disse “legemene” refererer til ønsket, eller menneskene, som begynner å inspireres av spirituell oppstigning, dens nødvendighet, dens mål.

Vi er en gruppe, med etpar million mennesker rundt om i verden, pluss de vi ikke vet om. De behøver ikke å ha kontakt med oss; det er nok for dem å høre og se oss på pc-skjermen. De har ennå ikke den indre trangen til å samles og føle hverandre. De bør ikke forstyrres og tvinges ut fra sine nisjer. Jeg har vært i akkurat samme tilstand og har full forståelse for det. Et menneske må modnes.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 8/12/12, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kabbalastudier, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør vi legge hovedvekt på: en venns fysiske helse og materialistiske velbehag, eller viktigheten av målet?

Svar: Vi må vise vennen så mye omtanke som mulig for hans fysiske og spirituelle velbehag. Problemet er vår spesifikke tilstand med begrensede ressurser. Store avstander skiller oss, vi er omgitt av utenforstående og vi har rådighet over ulike muligheter. 

Men en venn må kunne føle at dere har omsorg for hele hans fysiske og spirituelle liv. Dere er alle klar til å frigjøre ham fra alle bekymringer. Da dør egoismen hans og det kommer en tilstand der han føler seg på et luftskip, skapt av omsorgen fra dere.

Fra den virtuelle leksjonen, 30/12/12

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alle trenger tid og frihet til å utvikle seg uten noen form for tvang. Dere kan se at jeg fritt lar folk komme til leksjonene og prøver ikke å stanse noen som ønsker å dra. Hvis en person ikke er skadelig, hvis han ikke lider av en mental sykdom – slik at studier av denne art kan være skadelig for ham, er jeg alltid glad for å se ham, selv om han kommer èn gang i året. La han komme hit og la han sjekke ut andre steder, så sant han klargjør sakene så raskt som mulig. Min jobb er å hjelpe ham med det – og ikke å binde ham til det.

Mennesker kan være i ulike sirkler, avhengig av hvor mye de setter seg selv inn i dette arbeidet som er gradvis mer internt. Betingelsene er tøffere, de tar større ansvar inn over seg og trenger mer hjelp. Så hver sirkel trenger “politi og vektere”, som gradvis er strengere, helt inn til den innerste sirkelen.

Dere kan avgjøre alt dette mellom dere. Det er ikke så klart nå, siden dere ikke forstår roten til sjelene deres. Senere vil alt bli klarere. Det er i en slik utstrekning at Rabbi Shimons studenter visste nøyaktig hvilken Sefira sjelen til hver venn som er i den generelle strukturen av de ti Sefirot  kom fra.

Vi må respektere et menneskes tålmodighet, siden alt kan forandre seg og den ene dagen er ulik den andre. Så en som kommer til leksjonene i årevis og alltid er tilstede og vender tilbake gang på gang, utfører et enormt arbeide ved dette. Uansett er han innlemmet i alle. Dessuten avanserer han i studiet av materiet. Hver gang påvirkes han av omsluttende og indre lys, gjennom studiet, læreren og omgivelsen.

Dette er fantastisk! Vi setter ikke pris på hver stund vi fikk for å opprette kontakt, eller bare i retning av avdekkelse av skaperen.Det er tegn på mangel på respekt og viktighet for det spirituelle. Så tålmodighet er ikke bare å vente på ett sted. Tålmodighet er å gjøre mitt beste og å akseptere resultatet!

Det kan godt være at jeg ikke klarer å glede meg hvert øyeblikk over det jeg tildeles – siden jeg mangler følelsen av at alt kommer fra skaperen – selv de mest ubehagelige begivenheter. Men fortsatt må vi anse tålmodighet som noe verdifullt.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/1/13, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Fri vilje, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er kriteriet for å evaluere riktig forberedelse for kongressen?

Svar: Hovedkriteriet er at jeg føler omgivelsen, det samfunnet vi gradvis skaper, så jeg føler jeg er inni det ved at jeg trer ut fra meg selv. Det viktigste er at jeg alltid forsøker å være i den tilstanden.

Personlig føler jeg det når jeg arbeider med gruppene, gir leksjoner og seminarer og når jeg skriver bloggen, ser for meg mine lesere og prøver å være med dem. Gradvis skaper dette en følelse der “Jeg” blir til “Vi”.

Spørsmål: På en kongress føler vi slik konsentrasjon, fordi hele verden befinner seg i èn og samme handling. Hvordan kan vi skape dette feltet i hverdagen?

Svar: Kongress er kongress. Men selve arbeidet utføres ikke under begivenheten. Det utføres mellom kongresser – når man kan sjekke seg selv og fornemme hvor man befinner seg, i hvilken tilstand man er, med hvilke tanker man legger seg og står opp osv. Den første tanken du har når du våkner, er spesielt viktig. Den sier mye om hva du tenkte på mens du sov, hvor du var. 

Vi kan oppnå mye gjennom disse konkrete undersøkelsene og målene. Kongresser er ment kun for å gi oss drivstoff, for å la oss få gjennombrudd. Men realiseringen foregår faktisk mellom kongressene.

Fra den virtuelle leksjonen, 30/12/12

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Som en del av jobben min har jeg vært i kontakt med flere professorer i det siste, og vi har blant annet snakket om Kabbalah. Jeg må si at de forstår prinsippene, men de tror ikke på det.

Svar:  Korrekt. De har en rasjonell tilnærming. “Vi har studert så mye om vår verden med flere forskjellige vitenskaper at bildet er tydelig i helhet. Men her kommer en fyr som ikke ser ”gal” ut og  begynner å snakke om et konsept som vi ikke er sikker på hvor han henter det fra. Han sier at dette er grunnlaget til all vitenskap og han knytter alt til Lys og beholdere.”

”Vi vet ikke noe om dette. Vi ser ingen bevis på hva han forteller oss om. Hans forklaringer kan godt høres veldig logisk, men han etablerer sin visdom på en virtuell forutsetning. ”La oss si at det er slik, sier han, og på denne forutsetningen baserer han en hel perfekt filosofi.”

”Men hvorfor skal vi akseptere det som en vitenskap, hvis det i henhold til vår standard ikke er en vitenskap? En vitenskap er hva som kan bli studert og tenkt på. Han sier at hans vitenskap bare krever at man lever etter det og endres internt. Vi har aldri hørt om noe lignende. Hva betyr det å ”endre menneskets natur?” Vi har en kultur og utdanning, vi lærer folk  å være snille og empatiske; hva kan bli bedre? Hva har dette å gjøre med vitenskap?

Forskere kan ikke erkjenne relativitet i deres oppfatning. De forstår ikke at endringer i en person endrer hans virkelighet, da alt er skapt av interne reaksjoner.

Kabbalah forklarer denne presise gjensidige tilkoblingen: I den grad jeg forandrer meg selv, forandres den verden jeg føler. Dette er nøkkel- formelen som har en fast koeffisient og parametere i endring som reflekterer beholderen, mine begjær, min sensitivitet, mine intensjoner, mine tanker osv..: de endres og deretter endres verden.

X er meg, K is den faste koeffisient og Y er verden. Jeg snakker til dem som er villige til å lytte til dette.

Men forskerne er ikke klar for dette. De mangler et nytt begjær som vil trekke dem ut av denne verden. Hvis de ikke har utviklet seg for å nå dette, vil de ikke høre etter. Man må være sensitiv, ikke bare til verdslige fenomener, men også til fenomener av den åndelige verden.

Spørsmål: Så hva betyr det? At intelligente mennesker, forskere, ikke kan forstå oss?

Svar: De er faktisk mest ”motstandsdyktig” siden de er sikre på at de allerede har et solid grunnlag.

Spørsmål: Så hvem kan vi henvende oss til da?

Svar: Det finnes en kabbalistisk fabel om en mann ved navn Ptachiya som kom til en by og tok alle de ”tomme” folkene til ørkenen. Tross alt hvis spørsmålet om smaken av livet er fremkalt i en person, vil han føle seg elending og tom.

Men hvis en person ikke føler det, hvis han ikke har noen beholder, ingen begjær som matcher det, betyr det at han ikke har nådd et visst nivå av oppfatning.

Vi stopper ikke spredningen selvfølgelig, men kun en person som har et punkt i hjertet kan høre budskapet  i kabbala. Alternativet er å føle at du er et slagent dyr som ikke har noen sted å løpe fra de endeløse slagene som treffer det. Da vil det være klart til å følge oss, bare for å bli kvitt problemene.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 1/2/13, “Body and Soul”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Kabbalah Dissemination, My Similarity to the Creator, Perception, Q&A | Add Comment →

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg holde på riktig intensjon når jeg ikke er i det rette miljøet, feks på gaten?

Svar: Det er veldig vanskelig å holde på intensjonen når du ikke befinner deg i miljøet ditt. Her trenger du virkelig vennenes hjelp. Når du er ute på byen eller begynner å foreta deg eksterne ting, dukker ulike problemer opp. Du distraheres og hvis andre fløyter eller plystrer mens du kjører bil, feks, forsvinner alt, fordi du ennå ikke klarer å være i to virkeligheter. Du trenger derfor konstant å føle støtten fra vennene, som om du er under innflytelse av din egen, eller hvilken som helst annen gruppe i verden.

Vår felles omsorg for hverandre, Arvut (gjensidig garanti), bør manifesteres her; ellers blir vi ikke istand til å nå den øvre virkeligheten. Hvis vi ikke har omsorg for hverandre, er vi ikke den generelle Kli (beholder), som skrevet står: “Hver og èn skal hjelpe sin neste.”

Fra Den virtuelle leksjonen, 23/12/12

Kategori: Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →