Spørsmål: Det blir sagt at det sterkeste lyset er i boken Zohar. Men vi sier hele tiden at vi må tiltrekke lyset som endrer. Så hva er det vi gjør i Zohar-leksjonen? Tilføyer vi lyset som endrer til Zohars lys?

Svar: De er ett og det samme. Lyset er ett. Det finnes ikke mangfoldige lys; der er ett enkelt lys, noe som vil si at det inkluderer alt i seg. Dette fordi det har èn egenskap, èn tilbøyelighet, ett mål, kun å gjøre godt.

Siden skapningen eksisterer i mange ulike former, virker det som om der er mange ulike handlinger fra lysets side og som om lyset har mange kilder, tusenvis av lys.

Jeg gjennomgår mange tilstander. Derfor synes det for meg som om der er mange lys som påvirker meg og som om hvert lys kommer fra en egen kilde: Dette er godt, det er ikke så bra, et er barmhjertig, det andre er strengere og slik fortsetter det i tusen nyanser. Derfor synes virkeligheten så variert for meg, som om jeg blir påvirket av uendelige eksterne faktorer. Jeg ser simpelthen ikke at der er èn kilde bak dem, som om det finnes et mangfold av guder, eller i det minste to, èn god og èn ond. Bare når vi når det høyeste nivået, ser vi at det er èn unik kraft.

Det er forskjellen mellom læren om kabbalah og alle andre trosretninger, religioner og ulike doktriner som bøyer seg for forskjellige falske kilder. De ser også èn kilde som er splittet i flere kilder, slik Baal HaSulam forklarer i artikkelen “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy“ og “The Peace”. Men alt dette kommer fra det fakta at mennesker ikke oppdager den reelle, ultimate og fremste årsaken. De oppdager snarere mange mellomliggende former som er ment for å stabilisere oss. Derfor kommer ulike lys til oss i ulike tilstander og vi er forvirret, som om det finnes mange årsaker – men bak dem kan vi identifisere èn kilde. Hvis du avanserer riktig med den kabbalistiske metoden, vil du helt fra starten av begynne å gjenkjenne at det ikke finnes noen annen enn Ham – og du oppdager Ham mer og mer.

Derfor sier kabbalister fra begynnelsen at “Herren er vår Gud, Herren er èn.” Dette må være vårt mål.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/12/12, “The Zohar”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Vi ledsages av to motsatte ønsker i livet: ønsket om å forme nye forbindelser og ønsket om å frigjøre oss fra forbindelser. Vi realiserer oss selv og verden utenfor, kun gjennom andre mennesker og vårt nærforhold til dem. Derfor er omgivelsen så viktig.

Kontakt med andre tidlig i livet “fordøyes” av barn og vil senere forme deres indre verden. Disse kontaktene blir til vårt grunnlag, vår standard for menneskelig samspill. Ethvert nytt forhold som kommer på et senere stadie i livet, bygges og evalueres basert på denne standarden.

Konklusjon: Dersom vi ikke forstår omgivelsen vår, kan vi heller ikke forstå oss selv. Forståelse av seg selv og av omgivelsen er èn og samme ting. Naturen eller evolusjonen presser oss stadig mot dette. Kontakten vokser og når en kvalitativ endring – overgangen fra en lineær, egoistisk utvikling til dens integrerte, globale nivå.

I mellomtiden er vi sammenkoblet i et nett av forbindelser av alle – med alle. I tillegg ser vi at hele naturen, ned til alle dens små elementer, er sammenkoblet via alle mulige forbindelsesformer med alle elementer – til utstrekningen av den uendelige og fullstendige formasjonen som kalles skapelsen.

Kategori: Samfunn, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør jeg gjøre om jeg ikke misunner venner?

Svar: Hvis du ikke misunner venner betyr det at du føler at du er bedre og høyere enn dem, eller at du ikke bryr deg noe om dem, som om de ikke eksisterer og at du ikke måler deg i forhold til dem. Du har din egen skaper, din egen måte og du kommer til gruppen som en gratis lytter som kommer for å høre et foredrag.

Det viser seg at du har feil tilnærming, siden du ikke forstår at den åndelige verden kan bare bli avslørt gjennom forbindelse med venner. Den åndelige verden er absolutt giverglede, og kan bare bli åpenbart i givergleden. Skaperen er givergledens kraft og kan bare bli åpenbart i henhold til likeverdig form med kraften til givergleden som en person utvikler internt mot miljøet. Men hvis du ikke jobber med miljøet, finnes det ingen måte du kan gå videre på.

Jo mer du jobber med miljøet, jo mer føler du at vennene dine er større enn deg. Det kan ikke være på noen annen måte, da du begynner å se gruppen som en helhet. Du føler at du gjennom venner får lys og du ser at de alleredet er korrigert, at de har overskredet Machsom (barriere), og at du sitter igjen alene nedenfor.

Men hvis du ikke føler at venner har avansert mye lenger enn deg, er dette ikke den riktige tilnærmingen til korrigering. Hvis du ikke misunner alle rundt deg, ser at de forstår og føler mer enn deg, er dette et tegn på at du ikke er på rett spor.

Denne misunnelsen er ment til å stimulere og å presse en person som et resultat av hans riktige holdninger mot gruppen. Gud forby at han skulle ønske å se dem som underlegen til  ham. Når han ser at  de er høyere enn ham, ønsker han å følge dem, å være i kontakt med dem. Hans ego skyver han mot å få kontakt med dem: ”Ta meg med deg! Hjelp meg bli som deg!”

Med det snur han seg til skaperen, da han oppdager at skaperen er der innenfor vennene, mer enn i han. Det er en veldig konkret og kvalitativ åpenabring. Det sies: ”Jeg har lært fra alle mine studenter.” Du ser det bare hvis du innlemmer deg i gruppen og annulerer deg selv, det er der du vil finne din spirituelle tilstand. Hvis du ikke føler dette, er det et dårlig tegn i arbeidet.

Fra den1^ste delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/23/12, “The Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi forbereder oss nå til den kommende kongressen i ørkenen, stedet for vår fremtidige spirituelle forening. Er det mulig at vi vil bli så samlet under forberedelsene våre at det ikke vil være behov for et fysisk sted, at vi ikke trenger å gå ut i ørkenen?

Svar: Stedet for åndelig enhet er tilstanden til kongressen. Om den blir holdt i ørkenen eller i en bakgård er irrelevant.

I hvert øyeblikk der vi forbereder oss til kongressen, må vi forvente å nå enheten, slik som vi ønsker å oppnå på kongressen, og som vil være vår forberedelse til det.

Deretter til den grad vi er i stand til å nå den før kongressen, avgjør våre forberedelser til kongressen. La oss si at jeg har tenkt å nå enhet under kongressen med en innsats på 10kg. Det betyr at jeg må instille meg til dette før kongressen. Vi vil muligens under forberedelsen til kongressen oppnå en enhet som er verdt 100.000 tonns innsats, la det bli realisert nå. Dette er den riktige forberedelsen.

Handlinger bør ikke utsettes. Alt er nå. I hovedsak er forberedelsen faktisk den samme handlingen som vi utfører praktisk, i motsetning til forberedelser i vår verden hvor vi bare forbereder det som er nødvendig, og deretter begynner å jobbe. Ved å forberede et ønske (kli) jobber jeg med hele realiseringen, og da formes den.
Fra den 2^dre delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/24/12, The Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Intensjon, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er vi i vår nåværende tilstand klare for ekte integrerthet, slik den ideelt sett burde være?

Svar: Nei. Ekte integrerthet er noe vi kan studere fra analoge systemer, fra ideelle eller lukkede tilstander der hver del er avhengig av alle de andre komponentene. De er alle gjensidig sammenkoblet gjennom et uendelig antall koblinger på ulike nivå. Hver del definerer alle de andre. Det er en spesiell type holografisk, analog omkrets, der både inntrykk og uttrykk og alle andre tilstander skjer samtidig og derfor er det umulig å si hvem som er først, hvem som er sist og hvem følger hvem.

Det er et system der alle fornemmer absolutt alle andre som seg selv. Det er en innbefattelse av alle i alle i en så fullstendig og absolutt form at selvinteressen til hver enkelt del overhode ikke tas hensyn til og kun arbeidet for hele systemet tas hensyn til – systemet blir det viktigste. Underfordelinger innenfor det, skjer i henhold til hva som er mer eller mindre viktig for det. Hver del arbeider for hele systemet og ser kun på seg selv i kapasitet av en giver til det. Det kalles “integrert inkludering”.

Vår egoistiske natur  befinner seg helt motsatt denne tilstanden. Vi klarer ikke å inkludere oss i hverandre. Vi kan bare innta, fornemme og ha kontakt med hverandre i den utstrekning vi er interesserte; ved å sympatisere osv.

Vårt vesen er absolutt egoisme. Vi legger ikke merke til ting som ikke appelerer til vårt ego: Sanseorganene våre opptar og videreformidler til oss kun det som er nyttig eller skadelig for dem. Derfor synes ikke altruisme som en mulig eksistensform for oss. Vi erstatter den vanligvis med en form for partisk allianse eller ved å komme nærmere hverandre, men ingenting av dette er altruistiske egenskaper som beskrevet i det integrerte systemet – men er samme egoisme som arbeider under visse forhold med andre, for sameksistens og kun det. Vi har, med andre ord, ingenting til felles med det ekte integrerte systemet.

Fra KabTVs “Integral World”, 27/11/12

Kategori: Egoisme, Integrerende oppdragelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Kabbalister snakker mye om “horden”, om de blandede kreftene som etterlot Egypt sammen med Israel. Det er faktisk hovedproblemet som hindrer oss; bruken av Torah og læren om kabbalah uten å ha korreksjonen som mål. Horde refererer også til de som “frykter Gud og tilber Farao.” På den ene siden frykter de skaperen, men på den andre siden ønsker de å fylle sine egoistiske mottakerbeholdere.

Spørsmål: Hva er denne “horden” i følelsene mine, inni meg?

Svar: Den viser seg når du bruker det du oppnår ved å studere kabbalah for din egen fornøyelse og ikke for skaperens. Her kan du si: “Men i det tilfellet er horden alt jeg er, jeg er den onde tilbøyeligheten.” Så hva kan jeg gjøre, hvis denne statusen ennå ikke er klarlagt?

Faktisk gjelder dette høye nivåer. Når lyset avdekker ønskene mine, oppdager jeg disse delene av meg. Et menneske er en liten verden, så alle delene eksisterer i oss alle. Vårt arbeid er å finne ut hva de er, å definere dem og sørge for plass til dem, å dekke dem med en Masach (skjerm) og forstå hvordan de skal brukes riktig. På samme måte en baby lærer å få kontroll over kroppen sin, må vi lære å kontrollere ønskene våre; noen dekker vi, andre avdekker vi – og enda viktigere; vi må gjøre det i riktig tid. Et menneske oppfører seg forskjellig på ulike steder og i ulike situasjoner. Slik er det også innenfor det spirituelle.

Men i samme øyeblikk jeg aktiverer meg selv, lærer jeg om det høyere ønsket og mitt ønske; jeg lærer å ta i bruk ulike hjelpemidler for å ligne skaperen; jeg skjønner hvilke “organer” i meg jeg må aktivere, eller ikke, for å kunne kalles “menneske”, Adam (en som ligner skaperen), under ulike betingelser, fra forskjellige synsvinkler og i enhver situasjon. Jeg styrer “marionetten” min til å ligne ham og da blir jeg faktisk ham internt. “Marionetten” forblir en marionette og siden, når jeg tilegner meg alle tankene hans, vil jeg ikke lengre ha bruk for den.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/12/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi trenger å bli ledet av det vi ser: vi må bruke våre sanser, vår kunnskap og vår fornuft. Og på den annen side finner vi prinsippet ”over fornuften,” og gjennom det utvider kabbalah søken etter hvordan man må passere på en riktig måte fra sin egen forståelse til å heve seg over fornuften.

Svar: Hele den øvre verden eksisterer over vår nåværende kunnskap, som betyr over egoet. På denne måten symboliserer ”over fornuften,” ikke for egoet.

Med dette dekker vi gapet mellom nivåene. Ved å avsløre nettverket av sammenhengen mellom alt, ser vi det som er grunnlaget for alle naturlovene. Det er som om naturen ”ligger” på dette nettverket, og vi begynner å observere dens deler i feltet, i mekanismer som aktiverer mennesker. Vi trenger igjennom slike lag, som i forhold til dem synes selv et atom som en grov ting. Intensjonen blir avdekket foran oss. Kreftene som inntreffer før materiet, som aktiverer atomene, bølgene og lysbølger.

I vår oppfattelse passerer vi nærmere begynnelsen og vi ser alt med en ny intensjon, i Ohr Hozer, i Ohr Hassadim, over vår nåværende kunnskap.

Fra den 4^de delen av Daily Kabbalah Lesson 12/14/12, “The Peace

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hele verden er en kraft og ikke materie. Så du gir betydning til styrken av tanker og din holdning mot venner. Det er det som opererer i virkeligheten. Med din holdning mot andre korrigerer og forandrer du verden. Ingen kan stå i veien for slike krefter. Hvis du tenker og bekymrer deg for forbindelsen med venner fra morgen til kveld og at det skal bringe oss, verden, og Skaperen godt, utfører du faktisk en svært kraftig handling, som ikke kan sammenlignes med noe annet.

Tankens kraft og kraften bak vårt begjær, er det aller viktigste. Hvis du aktiverer dem i henhold til målet med skapelsen, påvirker du ting mye sterkere enn et vanlig menneske.

Spørsmål: Kan dette bevises?

Svar. Poenget er at jeg ikke vil bevise det for meg selv. Beviset vil gi meg egoistisk selv-tillit, mens jeg vil det motsatte, jeg ønsker å sjenke til venner ved å bruke disse kreftene, slik at jeg ikke vil være i stand til å se resultatet. Jeg ønsker å hjelpe, å koble til, å elske, men ikke å motta noen belønning.

Jeg trenger tross alt noe annet: Jeg er klar til å betale med min holdning mot venner, for å oppdage kun en ting – hvem sin kommando jeg oppfyller? Jeg ønsker å oppdage Skaperen, og å bringe ham tilfredshet med det.

Deretter må jeg skjule resultatet, slik at belønningen ikke vil bestikke meg. Ved dette oppnår jeg det punktet fra hvor givergleden begynner.

Spørsmål: Hvorfor er jeg ikke tiltrukket av dette?

Svar: Fordi denne sannheten er motsatt fra oss.

Spørsmål: Så hvordan kan vi avansere?

Svar: Med små løgner hvert steg på vegen. Du skjuler sannheten fra deg selv, og spiller som om det er atraktivt og vil gi deg en belønning.

Spørsmål: Hva vil tvinge meg til å tenke på venner hele dagen?

Svar: Anerkjennelse av betydningen: “Jeg vil tjene på dette, jeg vil oppnå spiritualitet, hvis ikke vil hele livet mitt være forgjeves. Jeg må oppnå noe i livet.” Det sies: ”smak og se at G-d er god.” ”Så hvor er Han? Hvordan kan jeg smake Han? Jeg må klare meg til kvelden uansett…”

Du blir fortalt: “Hvis du bekymrer deg for venner, hvis du senker hodet for dem, hvis du blir med dem, vil du oppdage spiritualitet.” Du er klar for dette, du forestiller deg belønningen i henhold til din smak, som det sies: ”Oppdra et barn i henhold til dets legning.” Du ser for deg spiritualitet som fristende, som et stort rom som svever i verdensrommet, krefter, og du tiltrekkes av det.

Alle skildrer sitt eget bilde. Be en venn om å forklare målet og dens viktighet for deg. Vi må føle smaken av kjærlighet: Be om det!
Fra den 4^de Daily Kabbalah Lesson 12/18/12, “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Filed under: Daily Kabbalah Lesson, Group Work, Inner Work, Love, Prayer and Intention, Q&A |

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Intensjon, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si at Skaperen tegner et bilde for oss av noen ute av stand til å takle en sykdom, eller komme ut av en dårlig tilstand. Er dette en manifestasjon på gruppens svakhet? Hvordan forholder vi oss til disse situasjonene?

Svar: Vi kan ikke si det er en konsekvens av en gruppes arbeid. Vi er knyttet til hele verden.

Den gruppen vi befinner oss i er ikke en liten gruppe mennesker som brukte å studere tusenvis av år siden da verden var ”lukket” og utviklet egoistisk. For eksempel gruppene til ARI, Ramchal, Rabbi Shimon or Rabbi Akiva var løsrevet fra resten av verden.

Den såkalte babylonske delen av verden har utviklet seg egoistisk, mens kabbalistiske grupper avanserte uavhengig. De diskuterte i gruppen bare det som egentlig gjaldt sin gruppe.

I dag avanserer verden generelt: den har blitt global. Nå beveger vi oss fremover, ikke fordi vi fortjener det eller ikke, men heller fordi vi må gå videre for å kunne korrigere hele verden. Så vi kan ikke si at noen fallt eller ble løftet som et resultat av internt gruppe arbeid, innenfor en spesiell gruppe eller noen grupper: vi henger alle tett sammen. I dag kan ikke disse problemene løses på denne måten.

Fra  Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene fra (Spiegel International):”Listen av det de skulle oppnå under det siste EU-toppmøtet var ment å være lang: eurosonen skulle motta et betydelig trykk fremover med en avgjørende redesign av myntunionens arkitektur. Det skulle til og med være en ny konvensjon for å raskt justere EU traktater til realiteten i endringene som skjer i euro-sonen…

Men innen de 27 stats og regjerningssjefene hadde kommet til Brussel torsdag kveld, hadde slike ambisjoner blitt glemt. Det kan være før- Juls utmattelse som fikk det bedre av EU-lederene, men entusiasmen for reform var fraværende. En etter en insisterte de på at de ville bare holde ikke bindende samtaler om fordypelsen av myntunionen. Etter ni timers samtale ble toppene enige om fem sider som de kaller et ”veikart”, og som ikke er mye mer enn en vag skisse for de neste seks måndene. Den mest konkrete datoen nevnt er Juni 2013- da den europeiske president Herman Van Rompuy skal ha utarbeidet en solid tidsplan for etablering av en tettere finanspolitisk samordning mellom eurosonens medlemsland. Han må også undersøke hvordan bilaterale reformavtaler mellom EU- kommisjonen og enkelte felles valuta medlemmer kunne se ut, for å gjøre reformer som anbefales av Brussels mer forpliktende. Opprettelsen av et fond- vagt referert til som ”solidaritet mekanismer” insistert av Tyskland- som kan brukes til å belønne de landene som er seriøse til reform, blir også undersøkt”.

Min Kommentar: Europeiske ledere er tapt i den nye verden, de forstår ikke hva som skjer og i denne tilstanden er den beste besluttningen å ikke bestemme noe. De handler rimelig og fornuftig mens de ser på hva som skjer. Men utviklingen i retning av integrering fortsetter, og de sosiale systemene som ble opprettet før, blir mindre og mindre egnet til å arbeide med. Det vil si at de øker krisen, men at svaret ikke er å forandre verden, men i å endre mennesket. Dette trenger fortsatt å bli forstått, for så å bare være enig med behovet for integrert utdanning.

Kategori: Integrerende oppdragelse, Krise, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →