I nyhetene (fra Science Magazine): “Periodiske gresshoppersvermer har en så merkelig livssyklus at enkelte hevder de kan telle og har en forkjærlighet for primtall. Dette fordi kullene deres dukker opp etter lange tidsintervaller; i Nord-Amerika opptrer de en masse fra under jorden hvert trettende eller syttende år. To forskere hevder nå at gresshoppers sykluser er satt for å “planlegge” antallet dødelige fiender –  rovfugler. I motsetning til det man kunne forventet, synker disse fuglenes antall drastisk samme året som gresshoppene kommer med all sin summende herlighet, rapporterer forskerne i siste utgave av The American Naturalist…

“Og mysteriet vedvarer. Vi har enda ingen god teori som forklarer hvordan gresshoppenes livsrytme forårsaker fuglenes antall til å droppe til et lavpunkt nøyaktig 13 og 17 år senere, sier Walt Koenig, en adferdsøkolog ved Cornell Universitet og avisens hovedskribent. “Dette får oss fortsatt til å klø oss i hodet.”

Min kommentar: Alt er kontrollert av det samme programmet vi alle er innbefattet i, som en helhet, der vi utfyller hverandre for å føre all eksistens til det samme målet, når hele massen – takket være menneskenes bevisste arbeid med å sammenkoble seg med sin egen art – hengir seg til den øvre ledelsen.

Kategori: Nyheter, Samhold, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Istedenfor å holde på prinsippet “ det er ingen andre enn Ham,” avhenger mine tanker av forskjellige faktorer, som jeg ser foran meg. Istedenfor å se fremover og forbi mennesker, forbi mekanismen, forbi alle de naturlige fenomener, og å se bare Skaperen og meg selv, Jeg, som en kortsynt person, ser på objekter som er meg nær og ser dem som faktorer min frihet avhenger av. Akkurat som Don Quixote, Jeg sloss mot vindmøller, livløst ”sceneteppe.”

Som et resultat  må Skaperen intensivere det onde og lidelser, så jeg må ta en bedre titt på hva livet mitt avhenger av. Han gjør det slik at jeg ikke vil være i stand til å stoppe dette søket.

Vi ser dette i eksempelet av staten Israel: Ahmadinejad, Hamas, trusler, rakketter, Mubarak istedenfor Sadat, Mursi i stedenfor Mubarak…Skaperen herder Faraos hjerte konstant. Hvorfor er det slik? Fordi det Jødiske folket ikke vil se den egentlige årsaken til det som skjer. I mellomtiden var alle de små årsakene ment for èn ting – å bringe Israel til Skaperen, så vi må være takknemlige til dem for det. De er bare midler.

Følgelig er folk pålagt å være litt mer smarte for å se hvem de arbeider med og hvem som leder verden. Problemene bare minner oss på hva målet er, og det er lett å bli kvitt dem hvis vi snur oss mot Skaperen. Men vi snur oss ikke mot han for å motta ”belønning”, men for å korrigere oss selv, for å følge Ham og ved dette bringe Ham tilfredshet. Da vil dagens ”påminnelser” bli annulert og ”Døds Engelen” vil bli til den ”Hellige Engel.

Spørsmål: Så hvem er det vi jobber med, gruppen eller den eksterne verden?

Svar: Hele virkeligheten, inkludert den eksterne verden, inkludert meg og gruppen, finnes i skaperen. Den eksterne verden gir meg en negativ impuls (1), ved å konstant vekke meg til å vende meg mot Skaperen (2). Men jeg vet at jeg ikke kan vende meg mot Han direkte. Først må jeg vende meg mot gruppen, og så sammen med den til Skaperen. Bare da vil jeg ha en beholder, et ønske for det, mens ingenting vil hjelpe meg hvis jeg jobber individuelt.

Fra 3^rd del av den Daily Kabbalah Lesson 12/12/12, Writings of Rabash 

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Lidelse, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan viser vi respekt for skaperen i arbeidet vårt med verden?

Svar: Respekt for skaperen uttrykkes i respekt overfor verden, om vi kan korrigere den. Jeg burde virkelig være redd for om jeg gjør alt for ikke bare å unngå lidelse ( selv om dette er første nivå av respekt og ærefrykt), men også for å komme til skaperen på enkel måte. Skaperen har jo ingen interesse for at noen lider, selv i et øyeblikk – og verdens lidelse avhenger bare av hvordan jeg vil føre den til skaperen. Det er mitt ansvar. Dette vil gradvis vise seg for oss som et stort oppdrag med enormt ansvar.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 9/12/12, Leksjon 5

Kategori: Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Lidelse, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: En av vennene våre fra den virtuelle gruppen skulle komme til kongressen, men returnerte billetten i siste liten. Hvordan kan vi støtte venner i disse gruppene?

Svar: Dette behandles ganske enkelt: Skaperen vil vise ham om han velger den rette veien, eller ikke. La ham sjekke.

Dere må behandle ham som en venn: Det finnes både oppturer og nedturer – og de kommer begge fra skaperen. Dere må være hjelpsomme og gi støtte til vennen. Resten er opp til ham.

Det sies at man skal løfte noen to ganger. Hvis du ser vennen din med “eselet” sitt (egoismen) og dette “eselet” er nedtynget av byrden sin, som vil si vennens egoistiske ønske som ikke klarte byrden og falt – da må du hjelpe “eselet” å frigjøre seg fra byrden, løfte ham opp og laste ham igjen. Hvis “eselet” igjen faller, må du repetere denne handlingen. Men om han faller igjen tredje gang, kan du la ham være.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 8/12/12, Leksjon 4

Kategori: Egoisme, Gruppearbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor snakker vi om slutten på det konsumerende samfunnet. Hvorfor må tiden av forbrukersammfunnet komme til en slutt?

Svar: Det er to grunner:

1. Den første grunnen er ekstern. Vi går tom for naturressurser.
2. Den andre grunnen er intern, og er den viktigste grunnen: Vårt ønske er i endring- grunnlaget for menneskets natur.

Vi kan analysere økonomiske teorier, propaganda og reklame, vi kan finne på forskjellige triks og teknologier, som tre dimensjonale filmer, men alt dette vil ikke hjelpe. En person vil bare miste interessen for det, som en katt som ikke bryr seg om Tven og ligger oppå den. Vi vil istedenfor legge mer merke til samfunnet, til de rundt oss. Alt dette er fordi ønsket er i endring. Det er ingenting vi kan gjøre med det, da det er ønsket som motiverer en person.

Dette vil selvfølgelig ikke skje på en gang. Det er fortsatt mulig i dag å fremme forbruket av ulike ”spesialtilbud.” Men sammenlignet med tildligere er ting i endring. Frekvensen av selvmord og skilsmisse øker, mens skuffelse og fortvilelse sprer seg. Det er faktisk begynnelsen på en ny trend. En person vil selvfølgelig fortsatt trenge mat og andre grunnleggende nødvendigheter. Men problemet ligger ikke i disse tingene, men i ønskene som vi bruker feil.

På en eller anne måte endrer ønsket seg veldig sakte. Spørsmålet er hvorfor det henger etter de parallelle eksterne endringer? Hvorfor møter vi på problemer som kriser hvis vi istedenfor kan hoppe til et nytt nivå med en rask endring av vårt ønske? Vil det ikke vært bedre for mennesker å bytte fra forbruk til mer sosiale aktiviteter av sin egen fri vilje? Hvorfor vil de kjøpe som før, selv om det forrige systemet kollapser?

Grunnen er at dette er den måten de vil annerkjenne det onde, så den nåværende situasjonen vil gi en dårlig smak. Ellers vil de ikke finne en beholder, ønsket, begjær, for noe annet. De må føle at de er fortvilet, at verden er full og på samme tid, er den tom. Hvis det forrige ønsket bare forsvinner, vil ikke en person lære en lekse fra fortiden, og vi ikke forstå problemet.

Derfor endrer ønsket seg mye langsommere enn de ytre forhold. Disse forholdene må presse oss og gradvis fremkalle den rette respons.

Deretter vises den integrerte utdanning, som forklarer at ønskene utover det animalistiske nivået, som betyr de grunnleggende rasjonelle behov, kan bare bli oppfyllt i sammenheng med menneskelige relasjoner. Den nåværende krisen er ment for å vise en person at han kan møte sine behov bare på en ny integrert måte. På denne måten blir ikke hans ønsker begrenset, men de blir faktisk bedre, oppdaterte, og vil stige til et høyere kvalitativt nivå. Da vil han ikke ta til takke med noe forbigående og flyktig, men kun for noe som er følelsesmessig meningsfylt. En person utvikler seg og blir mer følsom for, og ønsker å nyte andre opplevelser, som er nærmere spiritualitet.

Så det er faktisk i personlige relasjoner, familien og utdanning at den nåværende krisen blir avslørt mest intenst.

Fra den 4de delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/13/12, “The Wisdom of Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kongresser, Samfunn, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Hvis jeg ønsker å fokusere på skaperen, må jeg føle varme mot vennene – som en varm “kromosfære”, en holdning der jeg vil la forholdet til vennen fortsette til et forhold med skaperen. Jeg elsker jo vennen fordi skaperen er i ham.

Skaperen viser meg hvem jeg er gjennom skapningene i denne verden, på måten han er skjult i dem. Hvis jeg kan føle kjærlighet mot denne verden, betyr det at jeg vil føle kjærlighet mot skaperen – mot den ENE som skapte denne verden og er skjult i den.

Spørsmålet er: “Hvorfor er skaperen skjult i verden og ikke i Torah?” Det er fordi denne verden er hans skjul og dersom jeg bruker lyset fra Torah, åpner jeg først opp for hva skaperen skjuler i verden og deretter oppdager jeg ham.

De etappene vi avanserer mot vennen, er etappene vi avanserer mot skaperen – og det finnes ikke noe annet enn det. Alt dette kalles kjærlighetens vei, i henhold til det endelige målet og i henhold til hva vi oppnår langs veien. Selv på laveste nivå oppdager vi hat – og deretter kjærlighet, i kontrast til det. Og slik fortsetter det, om og omigjen, på hvert nivå – hat og kjærlighet.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/12, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kjærlighet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor i henhold til hele den historiske prosessen, kommer redningen som et resultat av stort press, på det mest vanskelige øyeblikk, etter en langt tid der vi var forhindret fra å høre om dette? Hva er formålene med alle disse vanskelighetene.

Hvorfor er det nødvendig å avsløre skaperen, forbindelsen mellom oss gjennom slike plager og spenninger, så vi finner oss selv på et blindspor, og bare i det siste øyeblikket blir svaret avslørt?  Hvorfor skulle ikke vi alle begynne å okkupere oss i integrert utdanning, i kabbalah, å gå komfortabelt mot målet ved å ha en slik løsning for hånden?

Svar: Du vet selv at vårt ego fungerer som en “hjelp mot oss.” Og bare under enormt press blir vi enige i å skille oss fra det. Også dette skjer ikke umiddelbart, men først etter mange slag – de ti plagene i Egypt, i mørket, under forferdelig spenning og i all hast blir vi endelig villige til å flykte fra det. Uten dette vil vi ikke.

Dette er ikke fordi vi er svake, men egoet er veldig sterkt. Dette egoet hjelper oss senere til å avsløre hele den interne spirituelle verden. Så fort vi kobler til vil vi umiddelbart begynne å avsløre og å føle det. Akkurat her i dette livet avslører vi den øvre verden, og om dette er det sagt: ”Din verden vil du se i ditt liv.” Jeg håper vi vil nå dette.

Hvis vi nå vil oppfatte alt dette presset som en kraft som er gitt til oss nettopp som hjelp, så vil vi se at det fungerer på vår side. Man trengr bare å motta det i forståelse, og vi vil lykkes

Fra Weekly Torah Portion 12/4/12, The Zohar

Kategori: Egoisme, Lidelse, Samhold, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er en regel: “Elsk din neste som deg selv”, det vil si at kjærlighet for en selv ikke blir avbrutt av kjærlighet til sin neste. Er det mulig å elske sin neste uten å elske seg selv?

Svar: Kjærlighet for ens nabo er umulig uten selv-kjærlighet. Derfor blir ikke egoet ødelagt. Jeg  må alltid sjekke i forhold til meg selv: Jeg elsker meg selv, og naboen – litt mer.

Hvorfor mer? Nå elsker du deg selv mer enn du elsker andre, så basert på regelen ”elsk som deg selv,” må du elske andre litt mer enn deg selv. Videre må du hele tiden se, sammenligne og ta et eksempel fra hvordan du elsker deg selv. Dermed begynner du å kjenne deg selv.

 
Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 4

Kategori: Indre arbeid, Kjærlighet, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si noen har begått urett mot meg. Jeg snur meg mot Skaperen og ber om kjærlighet, og gjennom kjærlighetens prisme, prøver jeg å se på overgriperen: Han er stor, og dette er en manifestajon av mine ukorrigerte egenskaper. Bør jeg snakke om dette med gjerningsmannen?

Svar: Gjerningsmannen har ingenting å gjøre med dette. Her er det Skaperen som manifisterer seg selv på denne måten. Men dette handler ikke om tilgivelse.

Hvis du valgte å svare på denne handlingen til Skaperen, basert på det faktum at du ønsker å forene deg med Han, kan du beskytte deg selv å slå tilbake på angriperen. Men først av alt prøv å se kontakten med Skaperen, se en manifestasjon av Skaperen i overgriperen, andre objekter eller situasjoner. Men dette betyr ikke at du må tilgi han. Nei! Til slutt må du bygge det samme forholdet til ham som han har mot deg mot egoet ditt og mot han.

Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 3

Kategori: Egoisme, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vi deltar i morgen- leksjoner og workshops skal vi appelere til Skaperen gjennom gruppen?

Svar. Bare gjennom gruppen! Det kan ikke være noen personlig appell til Skaperen. Alle Shamati artiklene ble skrevet for en person som er engasjert i spirituellt arbeid innenfor en gruppe. Forresten nevnes det ikke i disse artiklene at man må henvise seg til Skaperen gjennom gruppen da det er en naturlig og åpenbar ting.

Hvis jeg sier at jeg ser på Skaperen, betyr det at det er en gruppe foran meg. Ellers ser jeg ikke Ham.

Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →