Etter alle anstrengelsene man gjør, all forvirring, der man løper rundt omkring og deretter slapper av, prøver å gjøre noe i gruppen, eller alene, i studiet, i ekstern disseminasjon , etter alt dette konsentreres disse forsøkene innenfor ett punk som kalles en forespørsel, en bønn, der man reiser MAN, et krav. Denne forespørselen, som er et inntrengende behov for hjelp, utgjør den første kontakten mellom et menneske og skaperen, fordi man, som resultat av alle ens anstrengelser, både bevisst og ubevisst, fremkaller lysets innflytelse over seg. Vi gjør alt, fordi vi har en mangel, et ønske. Det har ingenting å si hvilken form det har, om det er for, eller imot, om det er negativt eller positivt. Det finnes kun ett ønske, èn mangel og vi handler utfra den. Så hver gang vi oppdager en ny mangel, et nytt behov som må tilfredsstilles, vekker og fremkaller vi lyset, siden de har en naturlig forbindelse. Først vekker vi lyset og da begynner det å virke.

Så med ulike handlinger, trenger vi bare å forkorte veien. Hva mener vi med “å forkorte”? Når vi arbeider med riktig intensjon, skjer forandringene raskere i oss og vi øker hyppigheten på endringene våre. Vi kan ikke hoppe over tusenvis av Reshimot (informative spirituelle gener) og gå glipp av dem, for så å hoppe over enda flere tusen og hoppe langs tidsaksen på den måten. Vi kan bare “skanne” alle Reshimot  ved å bearbeide hver og èn av dem. Men hvis jeg arbeider målfast sammen med omgivelsen som støtter meg, organiserer meg og presser meg, kan jeg bearbeide disse Reshimot raskt.

Til sist når vi den riktige mangelen, som ifølge intensiteten og karakteren er “kles-Reshimot” og “tykkelses-Reshimot“. “Kles-Reshimot” er ikke innenfor, siden de alltid er på et høyere nivå. Men jeg forstår dem, mer eller mindre, jeg forestiller meg tilstanden jeg ønsker å nå med tilstrekkelig tykkhet. Dersom disse Reshimot er mer eller mindre tilpasset forbindelsestilstanden, kontakten med skaperen, da skjer det.

Oppfyllingen av Reshimot skjer raskest under studiet av kildene. Det står skrevet i mange artikler at det er ønskelig å vende studiet til en bønn. Vanligvis realiseres alle anstrengelsene under studiet og den mest effektive tilstanden er under lesingen av Zohar.

Når du tenker på korrigeringen din, i tilknytningen til gruppen, for å innlemmes i den og miste deg selv, der den blir til et felles ønske om å avdekke skaperen – og ved å gjøre det, å glede ham – er Zohar til stor hjelp for å oppfylle Reshimot i den retningen på raskest måte.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/10/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Nå som stormen herjer Amerika og mennesker er bekymret, kan vi da formidle vårt budskap til dem gjennom hjertet og ikke gjennom tankene?

Svar: Ja, det viser seg at jeg ikke skriver romantiske noveller og jeg kan ikke utrykke følelser som jeg skulle ønske. Jeg er skapt annerledes. Jeg kan gråte når jeg ser en formel, når jeg ser på komponentene, som i medisin når en pasient ser på sine medisinske tester og ser en katastrofe reflektert i dem. Det kan virke som det bare er tall, men de fremkaller en storm av følelser i  ham.

Det er det samme her. Vi forstyrrer den grunnleggende naturloven, loven om balanse, det blir som å bøye en jernstang, på et bestemt punkt vil den bryte, men i mellomtiden synes det som vi fortsatt har en sikkerhetsmargin. Det er sånn det alltid skjer: det er en grense hvor langt du kan gå, men du må ikke krysse grensen.

Vi må forklare dette til folk på forskjellige måter. Her ligger roten til alle våre problemer. Vi må fortelle dem sannheten: Vi kunne gråte med dere, men det vil ikke hjelpe. Gråt er bare en dårskap, og vi må finne det virkelige problemet. Det virkelige problemet er at vi går mot naturlovene. Det er nok å se på statistikken for naturkatastrofer, selv det siste året. Det spiller ingen rolle at eksperter ikke alltid er enige om de har menneskeskapt karakter. På en eller annen måte stammer de fra naturens lover, så vi må strebe etter balanse.

Vi kunna ha gjort dette tidligere, da ville det ikke blitt noen økonomisk krise, krise i familien, i utdanningen osv… Men i dag realiseres en generell intens krise i mange aspekter. Hvorfor? Det er fordi vi ikke korrigerte ubalansen da de første små tegnene viste seg. ”Ja ja, så hva om der er flere skilsmisser?  Så hva om barna er udisiplinerte? Så hva om media er korrupt? Så hva om vi kan kjøpe og selge alt? Vi legger ikke merke til det voksende egoet som stadig fjerner oss fra balanse og utfallet av alt dette vil være totalt sammenbrudd. Først kan vi se det i økonomien, så i naturkatastrofer, så i global sult etc…

Så vi må ikke dryge. Vi må forklare til folk vitenskapelig hvorfor balanse, homeostasis er avgjørende. Det finnes nok artikler og solide bevis på dette.

Fra 4 del av den daglige kabbalah leksjonen 31-10-12 Matan Torah (The giving of the Torah)

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Krise, Samfunn, Spørsmål og svar, USA Valg - Inga kommentarer →

Tildelingen av Torah, korreksjonsmetoden, er ikke en èngangs foreteelse. Det er en konstant prosess; enhver som føler behov for korreksjon, mottar korreksjonsmetoden. Det ble sagt, “Jeg skapte den onde tilbøyeligheten og jeg skapte Torah, som et krydder til den”. Det avgjørende kjennetegnet er enkelt. En person ønsker å korrigere seg selv og oppdager at ønsket hans er råttent, at det er den onde tilbøyeligheten. Da oppstår det et indre rop i ham, som er rettet mot behovet for korreksjon og frigjøring fra ondskapen.

På naturlig vis er vi tilbøyelige til å kvitte oss med det onde vi har i oss. Poenget her er om personen virkelig føler det? Er han villig til å utstå den dårlige følelsen, på trass av utallige muligheter til å nøytralisere denne følelsen og unngå kravet om korreksjon?

Det kan også være det motsatte; der man gjør situasjonen utholdbar ved å unngå den og sier: “Det er ikke så galt. Jeg er ikke værre enn andre, så hvorfor skal jeg bry meg?” Det finnes mange “rømningsmuligheter” som lar en flykte fra den dårlige følelsen. Det er fordi det er veldig ubehagelig og involverer mye følelsesmessig smerte å innse hvor råtten jeg er.

Derfor trenger man mye hjelp, som sørger for at man har trygg støtte. Gjennom dette oppnår man riktig innsikt i ondskapen; man skriker ut, fordi man ikke har noe valg – og samtidig flykter man ikke. Og da har man virkelig behov for Torah.

Hvordan kommer vi til en slik tilstand, der vi virkelig er “rystet” og ikke klarer å unngå lidelse så sterkt, at vi mottar lyset som endrer ovenfra? Dette oppnås gjennom mye sjelekval i utviklingen, som kalles “i rett tid”, lidelsesmetoden. Disse lidelsene kommer fra et fysisk nivå og forplikter oss til spirituelt arbeid. Avstandene mellom disse to nivåene er så store, at lidelsene er mye, mye kraftigere enn i påskyndingsmetoden, som lar oss innse behovet for Torah i det spirituelle arbeidet.

I dette spirituelle arbeidet begynner vi å anvende lyset som endrer og kontrollerer oss selv fra den spirituelle graden. Vi innser behovet for korreksjon, ikke fordi vi har et råttent liv, men fordi vi selv lengter etter det. Derfor er lidelsen annerledes: den er spirituell og ikke fysisk. I overensstemmelse med det, er kvaliteten mye høyere, smerten er dypere og intensiteten er slik at man utstår den.

Det unike i læren om kabbala, er at den beskriver hvordan man raskt kan avansere på veien, ved å føle litt kvantitativ smerte, men mye kvalitet. Da forkorter vi veien. Vi deler smerten med vennene og fordeler den i små porsjoner. Der er mange fordeler i å følge metoden til Torah, sammenlignet med lidelsesmetoden. Den lar oss heve oss til et annerledes kvalitativt nivå med progress.

I dag, når hele verden synker ned i problemer som kommer fra lidelsesmetoden, ønsker vi å vise folk og oss selv hvordan man kan avansere ved metoden til Torah. Vi er først, metodens eiere og de kommer etter oss, til vi alle når det nydelige målet.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/10/12, “Matan Torah” (The giving of the Torah)

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det kan virke som at mennesker i gruppen møtes ved en tilfelighet. Men i virkeligheten er det ikke tilfeldighet og hver person spiller en unik rolle, noe som tilsvarer en bestemt Sefira, en viss kvalitet?

Svar: Absolutt! Men dette er ikke viktig for oss akkurat nå. Hva som er viktigst er at folk kobler seg sammen. Det er ikke viktig hva noens roller er fordi alle utfyller hverandre. I et integrert system bærer selv en liten skrue den samme betydning som hele systemet, for uten den skruen vil ikke systemet fungere.

Spørsmål: Så personen forstår ikke hva hans rolle er nøyaktig. Men kan du gjennomføre en analyse av gruppen?

Svar: Hva ville være poenget med dette fordi uten min oppriktige og frivillige deltakelse kan du ikke tvinge meg til å gjøre noe? Kun en indre realisering av de virkelige frivillige og fri deltakelse i dette systemet vil gi den en tilstand avfrihet og perfeksjon. Det er ingenting du kan gjøre mot en rotte eller en annen person.

Så uansett hvordan du undersøker dette systemet er det eneste du kan gjøre å styrke helhetlig utdanning. Dette er det eneste som kan heve folk og videre forene dem.  Selvfølgelig vil forskjellige forsninger bli gjort. Men i utgangspunktet bør vi forstå at bare denne typen handling er god.

Fra KabTV  “Samtaler med Michael Laitman” 3/10/12

Kategori: Gruppearbeid, Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi forsikre oss om at vi gir vennene solid støtte  med intensjonene våre?

Svar: Vi må hele tiden sjekke holdningen vår overfor gruppen. Jeg har ikke noe annet jeg kan kontrollere. Den rette kursen, uten fravik, tempoet på fremgangen – alt måles i forhold til holdningen min overfor vennene.

Jeg behøver ikke å sjekke og kontrollere tusenvis av parametere og skillelinjer, mens jeg blir sprø av alle måleinstrumentene jeg må holde øye med, som i førerkabinen i et fly. Kun over tid er en pilot trent nok til å se det store bildet og gjenkjenne et problem. Derfor er pilotens indikatorer analoge, med pekende piler og vises ikke digitalt.

I den spirituelle virkeligheten er det annerledes. På tross av alle sansene som bearbeider deg her, må du sørge for at de kommer i likevekt, til ett avgjørende kjennetegn – til omgivelsen. Jeg oppnår en stadig voksende hengivenhet til gruppen, til jeg når realiseringen av hengivenheten og tilegner meg neste nivå og danner meg selv.

Igjen og igjen holder jeg meg til gruppen og går inn i den, som i Noas ark. Jeg forsøker å være under vennenes innflytelse, så mye jeg kan. Samtidig kan jeg kritisere dem, men bare hvis det styrker hengivenheten min overfor dem. Så jeg må først markere punktet for hengivenheten, som en sæddråpe i livmoren.

Når kontakten er etablert, skapes “kjøttet” rundt sæddråpen, fordi egoistiske ønsker stadig tilføyes. Der er problemer, intern kritikk og forvirring, men jeg tillater meg selv kun å åpne denne “Pandoras boks” når jeg har kontroll over situasjonen og bruker den for å oppnå hengivenhet.

Da vokser det spirituelle fosteret, ved å la alle sine ønsker ta del i hengivenheten, over selve ønskene, over fornuften og i kontrast til hva den ønsker. På den ene siden brenner ønskene innvendig, er uenige i annulleringen. På den andre siden krever man denne selvannulleringen og hengivenheten.

Ifølge ens styrke, balanserer en disse to ekstreme tilstandene på midtlinjen og det sørger for at “kroppen” vokser. Det er fordi “kroppen” faktisk allerede er et resultat, en midtlinje, Tifferet.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/10/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: På hvilken måte er egoet noe positivt og hvordan kan vi ha god nytte av det?

Svar: Egoet er bra, fordi det er den eneste energien som eksisterer i oss. Det er egoet som presser oss fremover og får oss til å avansere. Gjennom hele evolusjonen er det egoet som konstant har hevet oss fra dyrisk nivå til nåværende nivå.

Og i dag har vi nådd møtepunktet, der vi faktisk endres. Vi begynner å innse at den tidligere typen ego vi anvendte, er oppbrukt. Vi er ikke lengre istand til å bearbeide det, derfor viser det oss den aktuelle krisen.

Dette er krisen som etterfølger det tidligere egoet. Da vi brukte det syntes alt å være såre vel for oss, alt var normalt og slik kunne vi ha fortsatt helt til veis ende. Men plutselig viste det seg at det var stengt. Det omsluttet oss inn i ett eneste system, av total gjensidig avhengighet.

Og når vi er helt avhengige av hverandre, hvordan kan vi da bruke egoet? Vi blir gradvis til en familie, der vi alle er avhengige av hverandre og jeg må bruke egoet mitt for å beregne hvor avhengig jeg er av andre. Det vil si at jeg nå må bruke det annerledes, på integrert vis, i overensstemmelse med andres ego.

Vi må begynne å bruke det felles egoet som vi alle deler; å koble det sammen og å heve oss over det, så vårt samhold, vår forbindelse og vår støtte, blir større enn vårt personlige ego – slik at egoet vårt blir gjensidig, sosialt og felles.

Det betyr at gruppen vår må ha et felles mål og vi behøver å tilegne oss dette gjensidige målet, ved at hver og èn presser forover mot det med sitt personlige ego. Da blir alle rede for et gjensidig mål, en gjensidig kontakt og vi vil til sist begynne å ta mål av vår suksess ifølge omfanget av vår kontakt. Det er veldig viktig. Da annulleres ikke egoet, men blir brukt på den samme måten som det opptrer i menneskeheten, på integrert vis.

Fra en virtuell leksjon, 21/10/12

Kategori: Egoisme, Evolusjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har tankene våre reell makt?

Svar: Selvfølgelig har tanker makt. Konsepter som “det onde/det gode øyet”, er ikke tilfeldige. Tankekraften er den kraftigste energiformen. Den er til og med kraftigere enn en kjernefysisk eksplosjon. Den skjules på dypet, blant kreftene mellom atomer. Tankekraft er siste nivå, før den spirituelle kraften.  

Men tanker får kun makt når de sammenkobles. Hvis hver og èn tenker alene, påvirker det systemet litt – men bare på det fysiske nivået. Begynner vi, derimot, å koble oss sammen for å realisere den generelle giverkraften, gir vi liv til nytt håp og fornyelse; det er som om vi starter og opererer hele det spirituelle kommunikasjonsnettverket mellom oss. Innenfor det, oppdager vi da skaperen.

Vi behøver ingen storaktig tankekraft. Hovedsaken er kvaliteten på tanken vår, at den er korrekt og hjelper oss å realisere den gjensidige giverkraften blant oss, som vil si skaperen. Når skaperen realiseres, realiseres den virkelige intensiteten. Det er allerede lyset av NRNHY – og ikke vår lille virkelighet.

Vi kobler oss sammen og ønsker å være under skaperens innflytelse, så han vil dvele blant oss og lede oss, slik at vi blir i harmoni med ham i synkronisert handling. Som skaperen befinner seg i en konstant tilstand av tildeling, ønsker også vi å være i en konstant tilstand av tildeling. Da gjenoppliver vi det felles nettverket og i samme grad vi er innlemmet i det og er forbundet med hverandre, i samme grad avdekkes skaperen.

Det er en enorm energi. Sammenlignet med den, er alle fysiske krefter verdiløse. Hele den fysiske verden begynner å kretse rundt denne interne menneskelige energien. Alle forandringer starter ved vår minste form for kontakt. Og hovedsaken er at kontakten er riktig.

Vi ser at betegnelsen Arvut – gjensidig ansvar, er blitt veldig populær iløpet av det siste året. Det er fordi når vi samles som en gruppe og kobler sammen tanker og gjerninger, bryter denne tankekraften seg inn i virkeligheten. Hvis betegnelsen uttrykker spirituell handling, påvirker det hele det globale nettverket og anerkjennes av alle.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/10/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er “skaperen”? Hva betyr “hans storsinnethet”, som jeg må imponere vennene med?

Svar: Skaperen er en egenskap av tildeling, kjærlighet, kontakt og avvisning av egeninteresser. Det første skrittet på veien mot likhet med skaperen, er å tilegne seg slike egenskaper.  

Ser du, eller føler du skaperen nå? Nei! Hvorfor ikke? Det er en av egenskapene som styrer og står bak alt, men den viser seg ikke. Faktisk så har den ingen individuell manifestering. Den er ikke et individ, som deg selv, som tar opp fysisk plass og gjerne vil bli lagt merke til av alle. Skaperen er en motsatt egenskap. Derfor eksisterer han tilsynelatende ikke…

Har du ønske om å realisere denne flyktige, tomme luften? Da må du selv bli litt “flyktig”.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/10/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan jeg tildele skaperen, hvis jeg ikke har noe å gi ham?

Svar: Hva har en baby å gi til moren? Se bare hvor mye glede den gir henne, hvor mye tilfredsstillelse hun får av den. Forestiller vi oss at skaperen behandler oss med uendelig, absolutt og perfekt kjærlighet, hva kan vi gi ham? I det minste en form for respons, et lite smil. Hvis han elsker oss, vil selv det minste skritt vi tar mot ham glede ham. Spørsmålet er bare hva “mot ham” betyr.

Det finnes kun ett mål: å glede skaperen. Det lar seg bare gjøre gjennom tildeling, ved å bli lik ham.

Hva forventer moren av babyen? Hun forventer en reaksjon, som fra et lite menneske: et smil, en bevegelse mot seg. Dette er glede for henne. Moren ønsker å se en manifestasjon av menneskelige egenskaper i babyen, tegn på utvikling. Vi kan lære av dette eksempelet. Dette er hva skaperen forventer av oss – og på den måten gleder vi ham.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 24/10/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi er nødt til å få styrke til å avansere uten mottakerønsket. I den, ønsker vi ikke å motta noen gaver. Ellers forblir vi for alltid på nivået til denne virkeligheten, som vi ser i vitenskapen og generelt sett, at egoistiske motiv ikke fører til spirituell fremgang.

Spirituell fremgang er bare mulig ved hjelp av energien som realiseres i tildelingsbeholderne. Så hva gjør vi i mellomtiden, når vi ikke har slike beholdere? Hvordan avanserer vi? Hvor kan vi få energi til disse handlingene?

Her må vi ha tro over fornuft. Denne energien, denne mentale styrken, kommer også ovenfra. Men den kommer i tro over fornuft, som vil si at den ikke er i mottakerbeholderne våre, men gjennom omgivelsen. I den grad vi kan bearbeide skaperens storsinnethet med gruppen, imponerer vi hverandre og blir styrket.

Denne styrken er ikke på noen måte en del av våre personlige beholdere. Allikevel kommer den ved vår forbindelse og giverglede overfor hverandre. Slik tiltrekker vi oss lyset som endrer, som gjør oss istand til å avansere.

Beholderne som arbeider med tildelingsintensjon, med giverkraft, vil da dannes hos oss. Det er en helt ny mekanisme, som fungerer i overensstemmelse med lovene i spirituell fysikk. Et menneske blir istand til å arbeide for tildeling, for himmelen. Det er dette vi må komme frem til.

Det betyr at vi trenger ikke å jage etter kunnskap og avdekkelse av skaperen, lyset. Men du higer etter å erverve deg givermottakere, etter muligheten til å utføre ekte spirituelle gjerninger, uten personlig vinning. Hvis gruppen har akseptert dette som sitt mål, belyses den ovenfra. Dette skaper en beholder av Binah i gruppen, som kalles Noas ark.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 24/10/12

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →