Et udrag fra brosjyren «Den eneste utveien.»

Hva slags hemmelighet er det vi snakker om? Det er en idè, uttrykt i bare seks ord: «Elsk din neste som deg selv.» Enhver hemmelighet har sin pris. Prisen på denne hemmeligheten er anisemittisme.

Antisemittisme er ingen tilfeldighet eller noens innfall. Den dukket opp samtidig med det jødiske folk, hvis far, som alle vet, var Abraham.

«Et folk, en nasjon, er som et tre som er født med sin egen skygge. Jo høyere tre, jo lenger er dets skygge. Om du vil, trenger du ikke å kalle det en skygge, men en skjebne. Skyggen til det jødiske folk er endetiden profeti. Skyggen til romerne var berømmelse, og herredømme over fremmede land. Skyggen til russerne er antisemittisme.» (Albert Einstein)

Hva er forholdet mellom det etiske prinsippet «Elsk din neste som deg selv» og antisemittisme?

Først av alt, la oss se realistisk på tingene. Det er usannsynlig at andre enn gjennomførte idealister tror at dette etiske idealet tilsvarer menneskets natur. De siste begivenhetene i verden bekrefter dette nok en gang. Vi vet det; det er dette som skjer foran øynene våre. Verden befinner seg i en blindgate.

Og allikevel, forestill deg at noen på  ufattelig vis har klart å tilpasse seg dette prinsippet. Hva skjer da?  Da vil det være håp om at alt kan bli annerledes. Og dette er viktig. Da ville vi være overbevist om at det går an å behandle alle på en fin måte, og alle ville behandle alle andre på samme vis. Da ville vold og ondskap forsvinne. Da ville nasjoner bli venner og leve i fred med hverandre. Sult og fattigdom ville forsvinne…

Men det er en Utopia, ville alle si, og de ville ha rett. Det er ikke mulig i dag, og det var ikke mulig i går. Og likevel, det finnes ett unntak til denne regelen i menneskehetens historie – Abrahams folk.

(141621)

Kategori: Antisemittisme, Israel, Israel i dag, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Fra brosjyren «Den eneste utveien»

Et av de mest effektive og rimelige verktøyene i denne teknikken er «runde bord.» Runde bord er en mekanisme der man tar avgjørelser i saker som angår alle sosiale interesse-grupper i samfunnet, samtidig som det fungerer som en møteplass for disse sosiale gruppene.

Runde bord har vært kjent i lang tid. I følge legenden, introduserte Kong Arthur, britenes sagnomsuste leder i det 5. og 6. århundre, runde bord – slik at fyrstene og deltakerne på festene hans ikke skulle krangle om den beste plassen, og derfor følte seg likeverdige.

Et normalt, velkjent rundt bord har eksistert i ca 1500 år. Det kabbalistiske runde bord har sine røtter i antikken. Det var et av jødefolkets viktigste lovgivende og pedagogiske verktøy i sivilisasjonens morgengry. Det ble brukt for å styre landet og oppdra den yngre generasjonen:

«Vi satt sammen i en halvsirkel, i kjærlighet og vennskap, som en helhet, som Sanhedrin (fellesrådet), uten å betvile hverandre. Da kunne vi se og høre hverandre, og diskutere sammen, inntil vi kom frem til et riktig vedtak.

Dersom vi hadde sittet i en rad, og ikke i en sirkel, ville de som satt først ikke kunne sett de som satt sist. Men vi satt ikke i en fullendt sirkel, for at alle skulle kunne gå ut og inn av den.» – Rashi, Rabbi Shlomo Ben Itzhak (1040 – 1105), kommentator av Bibelen og Talmud og samfunnsleder i Nord-Frankrike.

De velkjente runde bord viste seg å være effektive verktøy for å løse ulike problemer. Samtidig er effektiviteten av runde bord, basert på den kabbalistiske metoden, rett og slett fantastisk. Totalt fremmede opplever en kontakt som kun eksisterer mellom folk som står hverandre nærmest.

Med dette verktøyet kan du forbedre forholdene i familien, løse konflikter på jobben, og løse konflikter på nasjonalt nivå. Det er ingen hemmelighet at roten til alle problemer, fra trafikkorker til væpnede sammenstøt, til syvende og sist bunner i forholdet mellom mennesker.

Det er viktig å merke seg at runde bord overholdes i henhold til bestemte prinsipper. Deltakerne må gjøre en innsats for å tilføye sin egen individualitet og personlighet til fellespotten. Man må også gjøre sitt beste for å minimalisere forstyrrelse og friksjon, på den ene siden, og for å styrke hverandres bidrag.

Teknikken gjør det mulig å overvinne eventuelle barrierer som forhindrer vår forståelse: mentalitet, opprinnelse, alder, politiske synspunkt, osv.

Samtidig er det ikke en spesifikk løsning på et spesifikt problem som er målet. Dette er en naturlig konsekvens av enheten som oppstår i sirkelen.

Vårt mål er å oppnå et nytt nivå, med harmoniske, integrerte relasjoner som ligner fullkommenheten i naturen.

Den integrerte metoden begynner ikke og slutter ikke med runde bord. Runde bord er bare et av mange verktøy i den helhetlige undervisningen.

(141881)

Kategori: Israel, Israel i dag, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Baal HaSulam sa at mennesket må handle praktisk for å fremkalle kjærlighet til skaperen hos seg. Så hvorfor er det så vanskelig å gjøre det? Hvorfor er det så stor indre motstand?

Svar: Faktum er at når du faller, slutter du ikke simpelthen å føle kjærlighet for ham. Du mister også kontakten med skaperen, derfor synes det for deg som om skaperen har forlatt deg.

Sannheten er at hans kjærlighet er absolutt og uendelig. men det skjulte på din side, i egoet ditt, øker for hver dag og hvert øyeblikk, så du føler ingen kjærlighet inni deg. Poenget er at du glemmer at det som forårsaker det er den indre nedkjølingen hos deg – og du tror at det er skaperen som har forlatt deg.

Derfor roper du ut: «Hvorfor har du forlatt meg?» Men det er faktisk ingen som har forlatt deg. Skaperen har, tvert imot, gitt deg mulighet til å oppdage ham mer og mer, av deg selv. Dette er forskjellen mellom religion og kabbala. Den religiøse ber til skaperen og ber skaperen om å gjøre alt for ham, mens kabbalisten ber skaperen om å gi ham kraft og verktøy til å korrigere med.

Spørsmål: Betyr fremkallelse av kjærlighet til skaperen å fremkalle kjærligheten til vennene inni meg?

Svar: Det er umulig å gjøre det på noen annen måte. Bare gjennom kjærlighet til vennene kan du oppnå kjærlighet til skaperen. Slik det står skrevet: «Fra kjærlighet til mennesket til Guds kjærlighet.»

(141798)

Fra første del av morgenleksjonen, 19/8/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Fra brosjyren «Den eneste utveien»:

Det jødiske folket har gjentatte ganger bevist at det er mulig å elske sin neste som seg selv. Visstnok var det kortvarig. Korte perioder av broderlig kjærlighet ble erstattet av lange år med gjensidig hat. Men selv om det var mulig  for kun i èn måned, selv èn dag hvert tusende år, så er det verdt å gi opp alt for.

Menneskeheten har ubevisst et behov for å etterkomme dette etiske prinsippet. Du kan selv bedømme det. Dette prinsippet, som faktisk er umulig å etterkomme, er selve grunnlaget for vår sivilisasjon!

Elsk din neste som deg selv (den gyldne regel) er i Abrahams religioner, konfucianismen, antikkens filosofi, og en rekke andre verdensreligioner, et grunnleggende etisk prinsipp. «Den gyldne regel,» Wikipedia: «Den gyldne regel, nestekjærlighetsbudet eller gjensidighetsprinsippet, finnes i stort sett alle religioner og livssyn… og sier ett av følgende: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. Gjør ikke mot din neste noe du ville mislike dersom det ble gjort mot deg.»

Og hva med antisemittisme? Det er enkelt. Verdens nasjoner trenger et eksempel. Ikke et kortvarig eksempel og ikke fra et eller annet sted i fortiden, men fra noe pågående og akkurat nå. For å følge dette prinsippet, er det ikke nok å vite om det fra historien. Man må selv kunne se det foran seg.

Hvem er det som må sette et slik eksempel? Selvfølgelig må det være dem som brakte dette prinsippet til verden. Og hva skjer hvis de ikke viser dette eksempelet? Hvis de ikke vet at de må sette dette eksempelet? Hvis de ikke vet hvordan det gjøres? Da kommer antisemittismen.

(141690)

Kategori: Antisemittisme, Israel, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor blir lyttere fascinert når man begynner å prate om kjærlighet og om å gi?

Svar: Det er fordi det eksisterer små glimt av lys i vår verden vedrørende dette. Når man begynner å fokusere på deres frekvens, begynner man å føle dem og tiltrekkes av dem. Men før dette vil man ha behov for psykologisk trening for å få hjelp til å føle lyset.

Små glimt av lys har helbredende effekt på mennesker, og derfor ønsker de å ha den samme følelsen både på personlig nivå og innenfor familien, for det finnes ikke noe bedre for kropp og sjel enn kjærlighet og giverglede. Ved det kvitter en seg med alle sine feil. Hvis vi lærte folk med kreftsykdommer om kjærlighet og giverglede, ville vi oppdage at det er medisin for dem.

Kommentar: Det er derfor jeg liker så godt dette programmet som gir mennesker små glimt av lys. Selv om du gjentar ordene kjærlighet og giverglede mange ganger, er det  hver gangsom om man hører det for første gang. Det er et paradoks som alltid forundrer meg. Selv om jeg har hørt det i mange år, har jeg alltid følelsen av noe nytt.

Svar: Det føles hovedsakelig av mennesker som har innsett at det ikke finnes noe å lete etter på andre steder. Dette er stedet hvor en spesifikk naturlig egenskap blir avdekket.

(141485)

Fra KabTV`s «Secrets of the Eternal Book«, 25/2/14

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det så viktig at man studerer kabbala i en gruppe, og ikke hjemme alene?

Svar: Muligheten finnes. Du kan gå inn på Internett og der finner du all informasjon du måtte ønske; hele arkivet ligger tilgjengelig for deg, fylt med video, audio og tekst-filer. Det er fullt mulig å sitte hjemme og studere kabbala alene. Men hvordan har du tenkt å gjennomføre det praktisk?

Den som ønsker å bli ekspert, har behov for praktisk erfaring. Forestill deg en kokk som lærer å tilberede matretter fra bøker, men aldri ser en agurk eller tomat, osv. Hva slags kokk ville det blitt av ham?

Hvordan kan du gjennomføre den kabbalistiske metoden alene? Du får null uttelling. Du må realisere den i en gruppe med venner, for bare gjennom den rette kontakten mellom dere begynner du å føle det som står skrevet bøkene. Selvfølgelig kan du studere det alene, men du kommer ikke videre, for du har ingen anelse hva det er du studerer.

Det finnes venner som studerer hjemme og vil ikke en gang komme på kongresser for å møte andre mennesker. De tror at selve studiet er nok. Hva kan man si til dem? De realiserer ikke det de lærer i det hele tatt. De føler ikke materiet; de oppdager ikke verdenene de leser om.

Jeg kunne sagt mye om dette, men man er nødt til å innse at kabbala bare oppfanges innenfor en gruppe. Dette er noe alle kabbalistene skriver om.

En som kommer til oss for å lære, vil se at dette står skrevet i alle kabbalistiske bøker. Men han gidder ikke å lese dem, for han er lat. Han har ikke noe ønske om dette, for det motstrider egoet hans; for da må han komme til en gruppe, delta i sammenkomster, involvere seg i disseminasjon, osv. Så disse menneskene forlater oss, og slik ender de sin kabbalistiske utvikling.

(139682)

Fra sommerleiren i Bulgaria, dag 2, 12/7/14, Leksjon #4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den ideologiske krigen du snakker om?

Svar: Vi befinner oss i en ideologisk krig med våre fiender. Det spiller ingen rolle hva politikerne fra den ene eller andre siden sier eller mener.

Det er viktig å forklare for alle at det som skjer ikke er en konfrontasjon mot palestinere, Hamas, eller en hel verden som motstår oss.

Alle kriger kommer fra skaperen! Vi kjemper i mellomtiden mot skaperen, men vi er nødt til å forvandle disse krigene til fred og helhet. Det må kunngjøres og forklares blandt alle at vi foreløpig blir tildelt disse vilkårene i form av muligheter til å gå lysets vei, «jeg vil påskynde det» (Achishena), og ikke avvike mot lidelsen, som er den naturlige utviklingsprosessen, «til sin tid» (Beito).

Vi er tvunget til å spre denne kunnskapen i verden. Hva som skjer etterpå kommer ikke lenger an på oss, men vi er nødt til å gjøre hva vi kan. I slike tider er det lettere å vekke hjertene hos folk, for de kommer til et punkt der de mister håpet om å finne en løsning på konflikten. Før dette, hadde vi fortsatt håp om at vi ved hjelp av moderne rakettvern, «Jernkuppelen» (the «Iron Dome»), kunne garantere en god fremtid for oss og blomstre. I vår verden i dag, har vi ikke lenger håp om en materiell løsning. Bare ved å avansere spirituelt er det mulig å fortsette eksistensen.

Ingen militær suksess kan slokke følelsen av hjelpesløshet og mangel på en løsning hos folket. Disse følelsene vedblir, fordi vi er gått inn i en ny fase av øvre ledelse. Krig er i dag en kamp om verdensanskuelse. Det er ikke våpenet som triumferer, det er meningen, hva verden synes om deg og hva fienden synes om deg.

Vi ser at vi ikke kan bruke all vår militære styrke. Våre hender er bundet. Vi kan ikke skyte raketter og gjøre hva vi vil, for det er mennesker der, og en hel verden ser på og følger hvert skritt vi tar!

Så vi har ikke råd til å slåss, og vi kan ikke være naive og tro vi har militær overmakt. Vi har ingen makt. Verden har oss i sin hule hånd. Vi føler og vet så altfor godt hvordan den forholder seg til oss. Så for Israels folk finnes det bare èn løsning; å forklare verden hvor hen vi er kommet og hva vår virkelige situasjon faktisk er.

Hele verden har også behov for enorm korreksjon, og føler seg maktesløs. Dette er akkurat det riktige øyeblikket for å angripe med disseminasjon.

(139704)

Fra første del av morgenleksjonen, 17/7/14, Shamati #68

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Vi er vant til å oppfatte alt kognitivt, med rasjonelle argumenter og forklaringer. Selv om vi fortsatt befinner oss i det skjulte, finnes det fragmenter mellom det som ennå er uklart som gjør det mulig å sette sammen et bilde og leve med det. Men befolkningen generelt føler ikke behov for slike forklaringer. De oppfatter det mer følelsesmessig.

Du kan bare bygge videre på vår historie. Israel er et folk sammensatt av Abraham og Moses til å være et spesielt fellesskap av mennesker som lever som ett menneske med ett hjerte i følge regelen elsk din neste som deg selv. Det er den betingelsen nasjonen Israel eksisterer med. Dersom vi faller fra det nivået til ubegrunnet hat, vil vi oppleve folkets ødeleggelse og bli tvunget i eksil.

Nå, for å gjennomføre alle nødvendige betingelser, må vi atter styrke vår enhet og bli ett menneske med ett hjerte. Da kan vi kalles Israels folk i Israels land.

Alt som skjer rundt oss spiller ingen rolle. Det kommer bare for å tvinge oss til å oppfylle dette vilkåret. Alt dette må gradvis formidles til folk følelsesmessig, gjennom hjertet. Vi forklarer hovedsakelig under hvilke betingelser vi kan fortsette vår eksistens.

Alt dette er merkelig, ulogisk og irrasjonelt. Israels folk er et merkelig fenomen i denne verden, og alle vet det. Men dette irrasjonelle samfunnet er mer robust og stabilt enn alle andre nasjoner som noensinne har eksistert i historien.

Alt dette må det opplyses om umiddelbart og helt åpenlyst, uten stans. Folk er klare for det, og for hver dag forverres forholdene de lever under. Trenden i dag er at den brede offentligheten sitter med kontrollen. Det viktigste våpenet er en bred verdensopinion som krever at alle land handler i henhold til den, og ingenting annet.

Slik styrer skaperen oss gjennom deler av menneskeheten. Våpenstyrke løser ingenting her. Krigen når et annet nivå: konfrontasjon av meninger. Dette er en mediakrig. Alt bestemmes av de som styrer media og hvilken type de er. Derfor er vi nødt til å innse at uten kommunikasjon mellom mennesker, blir det ingen fred!

(139701)

Fra første del av morgenleksjonen, 17/7/14, Shamati #68

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis den pågående krigen er en kamp mellom ulike ideologier, hva er den pågående kampen mellom ideologier i Israel?

Svar: Først må vi forstå at vi er styrt av den øvre kraften, fra skapelsestanken, og med det kan vi ta i bruk lyset som endrer for å redde oss selv og for å vinne. Men hvordan vinner vi?

Hele denne krigen handler ikke om å beseire en eller annen fientlig terrororganisasjon, men om å beseire det skjulte som finnes over hele verden.

Vi må fjerne det, i allefall til en viss grad, og da får vi se hvilken verden vi lever i, hva som skjer med oss, med alle skapninger, og hvilke ønsker den øvre kraften har for oss. Dette motstrider forresten ikke et islamsk perspektiv i det hele tatt. Det krever forklaring og ingenting mer.

Krig er konflikt mellom to meninger. Essensen i denne krigen er at begge parter ønsker å vinne ved hjelp av sitt ego. Men vi må forstå at det i dag ikke er rom for denne type krig. Denne krigen er blitt til noe helt annet: Vi er pålagt å fjerne det skjulte. Vi blir sendt en hindring som får oss til å tro at vi tilsynelatende slåss mot terrorister over et territorium, en dominans, eller en politisk ideologi.

Men det er faktisk en helt annen kamp som pågår her, bare for at vi skal kunne innse at det er den øvre kraften som setter oss i disse akutte situasjonene, så vi skal bli i stand til å avdekke det som er skjult.

Vi kan kun avdekke det ved massiv spredning av budskapet om at alt kommer fra denne kraften, for at vi skal avdekke den og oppnå likhet i form med den.

Likhet i form med den øvre kraften krever at vi oppfyller betingelsen som sier elsk din neste som deg selv og å forvandle ens fiende til ens elsker, som betyr å forvandle fiende til venn og den eksterne fienden til noe internt.

(139630)

Fra første del av morgenleksjonen, 17/7/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Etter tusener av år med menneskelig utvikling, anerkjenner menneskeheten det onde i sin natur. Vi innser endelig hva som foregår og vi ser at våre liv er fulle av lidelse og vår historie er meget smertefull.

Vi trodde vi var smarte, avanserte, opplyste og veldig høyt utviklet, men i det lange løp er vi tomme, uten håp og uten noen fremtid for nye generasjoner som kommer.

I denne vanskelige situasjonen er jeg klar til å overveie en ny metode og en ny form for levemåte. Det kan ikke være et liv der jeg drives av mine indre egoistiske drifter med utnyttelse av andre fra generasjon til generasjon, men en helt annen tilbøyelighet; utnyttelse av meg selv til andres beste.

Dette er valget vi står overfor, den eneste tilnærmingen som er diktert av naturen, dilemmaet mellom to tilbøyeligheter: den onde (egoistiske) tilbøyeligheten, og den gode (altruistiske) tilbøyeligheten. Det finnes ingen tredje mulighet. Mennesket har utviklet seg i tusener av år med ønske om å utnytte miljøet, den uorganiske, organiske og animale naturen, og mennesker – og alt dette utelukkende for seg selv. Nå står kun èn ting igjen: å endre modellen til det motsatte. Altså å komme i balanse med miljøet. For årsaken til min lidelse er at alle ønsker å utnytte hverandre på samme måte som jeg gjør. Til syvende og sist blir vi oppbrukt. Vi bruker hverandre opp. Vi blir opprørte, hjelpesløse og forsvarsløse. Kort sagt er vi kommet til en blindvei.

Vi har simpelthen ikke annet valg. Vi må sjekke oss selv og innse hvordan det er opp til oss selv å endre tilnærmingen vi har til livet, og da, i stedet for at alle trekker «dyna mot seg selv». blir det klart at den eneste løsningen er å snakke om samarbeid og balanse mellom oss.

For jorden står klar til å forsørge oss med alt vi trenger, men på grunn av egoet, er vi som tåpelige unger som stjeler fra hverandre og til syvende og sist er ingen fornøyde og ingen er fullt ut tilfredse med livet. Den eneste løsningen er å balansere forholdene mellom oss alle. La oss begynne med dette: Hvordan forandrer vi oss?

På det nåværende tidspunkt vil jeg dra alt mot meg selv, også om jeg ikke trenger det. Hovedsaken er at det ikke blir noe igjen til de andre. Slik nyter jeg, ikke bare min egen tilfredshet, men også frarøvelsen fra de andre. Det er ikke nok at jeg har mer enn andre. Jeg vil ikke at de skal ha noe. Det faktum at de har noe plager meg, for jeg måler alltid min egen situasjon opp mot andres, og jeg er glad når jeg har mer og de har mindre.

Så det er opp til oss å innse hva som er godt og dårlig i naturen vår og hvordan vi kan kompensere, fullstendiggjøre og korrigere den.

Spørsmål: Selv om jeg ønsker å oppnå balanse, hvilket grunnlag har jeg for å evaluere handlingene mine? Hvordan vet jeg hva som er bra for meg og hva som er skadelig?

Svar: Ting som fører til at det blir bedre for andre er bra, og de andre vil tenke på ting som er bra for meg. Vi prøver å være gode mot hverandre, motsatt av det som skjer i dag.

Spørsmål: Hver og en av de andre har sine egne ønsker. Betyr det at det alltid er opp til meg selv å endres innenfra, at jeg tilpasser meg til dem? Det krever stor følsomhet for mennesker.

Svar: Det viktigste er å ønske å være god mot andre og å ha en god holdning til andre. I begynnelsen kommer tiltrekningen mot dette fra å ikke ha noe annet valg, og vi fortsetter å jobbe med det. Vi organiserer workshops, leker, begivenheter og diskusjoner, helt til vi – inni oss – er overbeviste om at det er mulig å klare det sammen – faktisk med kjærlighet – ved at vi hever oss over egoet, som forresten ikke forsvinner, men bare vokser seg større.

Vi danner denne forbindelsen midt i ansiktet på egoet, over ulike meninger, over motsetninger, og vi bygger gode relasjoner mellom hverandre og balansert kontakt.

Slik utformer vi en ny levestandard, et nytt nivå som kalles «menneske» (Adam) – og legger forrige nivå bak oss.

Spørsmål:  Betyr dette at en fundamental avtale ikke er nok? Det er ikke knappen som aktiverer samarbeidet?

Svar: Den knappen har jeg inni meg, i hjertet mitt, og for å trykke på den, slipper jeg fri alle de gode impulsene mine og bruker dem for å gjøre godt mot andre, så stenger jeg, trekker sammen og fryser de dårlige impulsene.

For dette må vi selvfølgelig bygge opp alle støtteordninger for den nye verdenen, vi må bygge dem opp med våre egne hender. Med deres hjelp lærer vi å se forskjell på godt og ondt, mellom å gi til andre og å ta imot fra dem, mellom å bruke meg selv til deres beste og å utnytte dem til fordel for meg selv.

(138995)

Fra KABTV`s «A New Life», 10/4/14

Kategori: Egoisme, Krise, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →