Spørsmål: Hvem refererer Baal HaSulam til, når han skriver om de som er “vise i hjertet”?

Svar: “Vis i hjertet”, er en som leter etter måter å åpne hjertet sitt for en høyere kunnskap (Kunnskap/Visdom – Hochma), en kunnskap om samhold, der vi forbinder oss sammen med andre.

Vi ønsker å forbinde hjertene våre, å koble sammen ønskene våre – og fra alle hjertene og sluttsummen av alle ønskene, velger vi kun de som er rede for kobling. Ved å skape en forbindelse mellom disse ønskene, danner vi et felles nettverk som alle ønsker å begynne å opptre innenfor.

Når vi befinner oss innenfor dette nettverket, glemmer vi hvilke ønsker kommer fra hvem, fordi dette nå er vårt felles system. Der inne begynner vi å fornemme Hochmas lys og kalles derfor vise i hjertet. Vi avdekker nemlig Hochmas lys (visdom) innenfor forbindelsen av hjertene våre.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 11/9/12, Panim Meirot UMasbirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Samfunn, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Formidlingen vår er som medikamenter for en sykdom. Men piller har vanligvis en bitter smak, noe som gjør at folk ikke ønsker å ta dem hvis de ikke er syke. Kan vi formidle læren om kabbala som en søt medisin i flytende form?

Svar: Hvis folk ikke kjenner lidelse, må du gi dem noe som smaker søtt for egoismen – og det lar seg ikke gjøre. For da vil de oppfatte budskapet ditt i et religiøst lys: “Tilføy bittelitt – og du sørger for at du får en plass i verden etter døden. Allerede nå har du det bra, men om du anstrenger deg bittelitt, så blir alt fantastisk…” Slike løfter er utviklet av religioner og de passer for alle – et behagelig, søtt tillegg.

Vi, derimot, snakker om korreksjon – og det er bare mulig når man vedkjenner seg ondskap. Betydningen er at jeg er råtten og trenger å korrigere meg selv. Hvordan kan vi gjøre dette klart for folk? Vi innser faktisk ikke at det i dag bare er de minste feilene som blir avdekket hos menneskeheten. Sammenlignet med de spirituelle, er de simpelthen ubetydelige. Det er fordi vi, i denne virkeligheten, er det laveste og mest urene trinnet på stigen. Totalt er der 125 slike trinn og de fører oss til uendelighetens virkelighet.

Det som gjør vårt nivå til særegent, er at lidelse her er innbilt – som hele virkeligheten. Dette er i virkeligheten ikke lidelse, men små “bitt”, selv om det for oss synes å være enorme problemstillinger som avgjør liv og død. Sammenlignet med hva som skjer i de fem spirituelle virkelighetene, er de alle bittesmå. Store ønsker og mye lidelse ligger særskilt der. Negativiteten der er enorm, som smerten i forhold til den. Og nå får vi “sprøyter”, som utgjør all lidelse i denne virkeligheten.

Målet vårt er å tilegne oss en skjerm og trè inn i den spirituelle virkeligheten, der vi vil bli istand til å utstå spirituelle mangler og vanskeligheter som er millioner ganger større enn det som skjer her. Der vil vi kunne evaluere dem i det gjenspeilende lyset, i begrensning, i avvisning og fornemme dem foran oss istedet for innenfor.

De spirituelle mottakerne og uoppfyllte ønskene er forferdelig store og det er umulig å utstå dem. Det er grunnen til at jeg holder dem foran meg, fornemmer dem i “avvisning”, evaluerer dem med intellektet og føler dem fra en avstand. Da er jeg istand til å se størrelsen av denne lidelsen jeg har forårsaket, med min uansvarlighet, min hjelpeløshet og min skyld overfor hele verden. Og dette lar meg passere fra den venstre, til den høyre linjen.

Dette gjør deg muligens istand til å forstå hvorfor vi i det hele tatt trenger giverbeholderne. Det er faktisk umulig å gå gjennom slike nivåer, slike svingninger av negativitet og positivitet, i mottakerbeholderne. Det strekker seg langt utenfor våre tanker om liv og død. Dette er mørke, som kun kan administreres hvis jeg lærer meg å distansere meg fra det og tilegner meg en skjerm, giveregenskap, kjærlighet. Kun da vil jeg bli istand til å utstå det og forvandle det fra ondskap til godhet.

Hver av oss er nødt til å føle ansvar, i mye større omfang enn det vi gjør hjemme, eller generelt, i våre personlige liv. Kun da vil vi avansere langs den spirituelle veien. Spesielt må vi innse våre nåværende tilstander på riktig vis. Påvirkning og givervilje begynner nå: Selv om vi innenfor det egoistiske ønsket ikke føler at vi tar skade av det, må vi allikevel fornemme det i giveregenskapen. Vi må bearbeide det, ha omsorg for det, utføre det kunstig og sette inn alt vi har. Den som ikke gjør det, skaper et problem for seg selv og for oss alle sammen.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/9/12, “A Handmaid that Is Heir to Her Mistress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kabbala disseminasjon, Lidelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er signalene på at du flytter til Kongens palass riktig?

Svar: Kongens palass er ikke et sted der ute på en fjelltopp. Dette er ikke en silhuett av et slott som lokker oss fra avstand, eller i form av magiske Disneyland.

Kongens Palass finnes på innsiden av menneskehjertet, dette er ikke det bildet man ønsker å forestille seg. Det er ikke behagelig for en å tenke på hvordan en forvandler sitt hjerte til skaperens palass. Det krever umiddelbart at en gjør noe, det presser en til å gjennomgå ubehagelige tilstander, å overholde loven om å gi, å forandre seg selv for å kunne transformere seg selv, sitt ønske, inni tempelet til skaperen.

Fra første delen av Daily Kabbalah Leksjon 9/10/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er «hjertet til gruppen?»

Svar: «Hjertet til gruppen» er vanlige begjær, som er i stand  til å eksistere i en gjensidig og hengiven forbindelse til hverandre. Sammen kan de bruke egoet, som hver person har hevet seg over og bringe disse ønskene frem som offer. Det vil si at de nå har arbeid i tempelet, i deres felles hus, deres felles ønske. Det er innenfor denne hengivenheten overfor hverandre de oppdager hengivenhet overfor skaperen.

Enheten mellom venner er en beholder, der et resultat av alle disse tilkoblede begjærene og hengivenhet overfor skaperen åpenbares. Det blir sagt «Gjennom dine handlinger, vil vi kjenne deg.» Lyset er avdekket i beholderen.

Fra 3.del av den daglige Kabbalah Leksjon 9/12/12, The Study of the Ten Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Å komme til tåreporten, betyr at du skjønner at du ikke er annet enn en tung stein som ikke kan løftes, et ønske du ikke klarer å flytte på med egne krefter. All dens bevegelse skjer kun av energi som kommer utenfra. Alt vårt arbeid er derfor å finne ut hvordan vi kan få denne hjelpen fra omgivelsen.

Dette er et veldig betydningsfullt punkt, som vi har fått fri vilje i. Akkurat når du mister kreftene og ikke ser deg istand til å klare noen ting, når du føler fortvilelse, eller bare svakhet, når du mister motivasjon og håp for fremtiden, føler du plutselig at du ikke klarer å bevege deg. Det finnes ingen viljekraft som kan dytte deg forover mot målet, eller i det minste en liten nål som stikker deg bak og får deg til å bevege deg.

Det er i en slik død tilstand at den frie viljen til å avansere med egne krefter viser seg, ikke fra merkverdige krefter, enten de er positive eller negative, men ved å finne styrke til å avansere ved egen kraft. Du bør ikke lete etter denne styrken inni deg selv, men heller begynne å arbeide sammen med omgivelsen og klatre opp til skaperen med dens styrke.

Men du må ha stor følsomhet for at du i en slik grå og fattigslig tilstand skal klare å skjelne den flyktige åpningen til lyset, når du kan gå inn og utføre handlingen din.

En sprekk for lyset viser seg plutselig, med de utallige ønskene, som du kan penetrere og bruke for å få gjennombrudd. Man må konstant vente på det øyeblikket, i den mest livløse tilstanden, når en føler seg maktesløs og har mistet all sans for det spirituelle. Selv i en slik tilstand er det mulig å være følsom.

Når en føler seg fortvilet eller likegyldig, er en allikevel nødt til å skjerpe oppfatningsevnen og forvente at en utifra denne tilstanden vil bli istand til å ta spranget ut. Det er som om du har en solid mur foran deg og plutselig legger du merke til en liten sprekk; du trenger deg gjennom den og derfra finner du veien ut. Det er der, i denne mørke tilstanden, at du vil finne ut hvordan du oppnår å realisere deg selv.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/9/12, Writings of Rabash

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi forklare folk hva vi ønsker og hva vår fordel er, siden 99% tror på ønket om å motta.

Svar: En person ønsker å motta, han ønsker å nyte, men alle har forskjellige synspunkter på hva nytelse er. Faktum er at i våre dager har denne muligheten begynt å forsvinne. Dette er hva den truende krisen er, den tar ikke bare fra oss overdrevenheten/utskeielser, den får oss også til å møte frykten for sult og enorme utfordringer fremover.

Det er derfor alle vil motta, men vi vil bare være istand til å oppnå realisering når vi alle blir sammenkoblet. Ellers vil vi ikke motta noe lys: det vil alltid flytte seg vekk fra oss, det er dette som skjer nå. For å få lyset til å komme nærmere er kun mulig i den grad man blir lik lyset.

Fra en virtuell leksjon 26/08/12

Kategori: Kabbala disseminasjon, Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: På hvilken måte presser verdens nasjoner Israel seg til å forène seg?

Svar: Så snart Israel begynner å avansere ved å korrigere seg selv, begynner lyset øyeblikkelig – på grunn av deres innlemmelse i alle de andre, gjennom disse kanalene – også å flyte til verdens nasjoner. Da føler alle nasjonene deres tilnærming til lyset og til kilden. Og ifølge vesenet av sitt indre ønske, beroliger det dem.

Vi er nødt til å forstå at disse ønskene på det fjerde nivået befinner seg i en tilstand av hjelpeløshet, for de har bare et behov for å fylles med lyset , uten noen forbindelse med det og uten evnen til å tiltrekke seg lyset som endrer.

Denne avhengigheten verdens nasjoner har til Israel, føles instinktivt mer og mer i verden, avhengig av hvordan Israel realiserer sin korreksjon. Dette temaet kommer til å bli mer brennbart. Iløpet av de neste få årene, vil menneskehetens følsomhet overfor Israels opptreden bli tydelig.

Forsøk på å bli som alle andre og formodentlig være til gagn for menneskeheten i den materialistiske virkeligheten, gjennom ulike oppfinnelser og oppdagelser, vil ikke hjelpe Israel. Det er ikke dette som forventes av dem. Verden forventer ubevisst av Israel at de forbinder seg til skapelsens kilde – og bytter det ikke for andre ting.

Derfor kommer slike kalkulasjoner instinktivt til å oppstå og konflikten mellom oss og våre angivelige venner, som USA og andre, vil tilta. Dette er uunngåelig, for akkurat disse tilstandene vil vise oss vår ukorrigerte forfatning. Vi er nødt til å skjønne at det ikke kommer an på dem i det hele tatt, men kun på oss, hvordan vi vil utføre vårt oppdrag og følge den spirituelle retningen. Slik definerer vi på raskest og mest direkte vis, verdens nasjoners holdning overfor Israel.

Derfor, dersom forholdet vårt med amerikanerne forverres, er det kun forårsaket av våre handlinger. Hvis vi ser at forholdet forverres dag for dag, er vi nødt til å innse at vi raskest mulig må korrigere oss selv. Verden er med hensikt bygget opp slik at Israel er avhengig av alle, fordi alle i virkeligheten er internt avhengige av Israel.

Hvis Israel gjør det som trengs – intern korreksjon – kommer verden til å la dem være i fred. Men om vi ikke oppfyller vår forpliktelse og fortsetter å engasjere oss med andres arbeid, da kommer alle til å presse oss; skaperen ovenfra – og verden nedenfra.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 9/9/12, Shamati  #46

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forkjellen på en virkelig overvinnelse eller det å kjempe mot vårt ego?

Svar: Det er umulig å kjempe mot vårt ego. Er det mulig å kjempe mot vår natur? Du simpelthen velger et annet ønske, et bedre, der egoet skjuler seg. Det synes for deg som om du har overkommet egoet, at du kjemper mot egoet med all din makt.

La oss si jeg vil slutte å røyke og overkommer suget etter sigaretter. Men på bekostning av hva gjør jeg det? Det betyr at jeg ser en større gevinst i det; det kan ikke være på noen annen måte. Så til slutt blir alt avgjort av en større gevinst: det er det samme egoet.

Sann overvinnelse gjøres gjennom « tro over fornuft» når jeg overgir meg til gruppen og gjennom den oppnår lyset som endrer, som bearbeider meg og gir meg giverglede, tar meg ut av mitt ego og hever meg over det egoistiske regnskapet.

Fra første delen av Daily Kabbalah Leksjon 9/6/12, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er det nødvendig for massene å arbeide i grupper, når vi simpelthen kan gi dem en bok som forklarer alt?

Svar: Hvor skal folk kunne skape Kli, beholderen, hvor de kan begynne å erfare høyere energi? De trenger praksis.

Selv om de ikke har noen forbindelse med kabbala, trenger de allikevel å føle at samholdet har en spesiell kraft som gjør dem istand til å endre verden, forvandle alt rundt omkring dem og se en større dybde i alt. Ved hjelp av denne energien, giveregenskapen, begynner de å se på historie, på materie, som om de bruker røntgen. De hever seg over tid, rom og bevegelse, til den neste dimensjonen. Om de ikke praktiserer dette sammen med hverandre, men bare leser en bok mens de ligger på sofaen, da vil ingenting forandres. Lesing er en god øvelse, for å “varme opp”, men ikke for virkeliggjøring.

Spørsmål: Bør fysisk oppmøte være obligatorisk?

Svar: Ja, slik er det blitt praktisert av kabbalister, fra uminnelige tider. Her er personlig kontakt mellom folk nødvendig. Slik må det gjennomføres.

Skaperen viser seg ikke i èn person; han vil kun vise seg i kontakten mellom mennesker. Derfor er det nødvendig at du iallefall har ett menneske til, bortsett fra deg selv. Men det er vanskelig å arbeide med to mennesker. En gruppe på ti, er ideell.

Fra en virtuell leksjon, 26/8/12

Kategori: Gruppearbeid, Helhetlig utdannelse, Kabbala disseminasjon, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er frykten for om du er istand til å påvirke og gi til skaperen basert på en reell frykt, eller er det en erstatning for den?

Svar: Frykten for skaperen erstatter all annen jordisk frykt. Reell frykt er bare en tilstand som har til hensikt å føre oss til en annerledes frykt.

Du kan ikke la deg uroe av ulike former for frykt. Dette er bare noe som skjer i vår virkelighet, på grunn av forvirring og misforståelse. Men når du begynner å nærme deg sannheten, blir det soleklart for deg at det finnes kun èn kilde og èn årsak for alt som skjer.

Da styres ikke lengre frykten din i ulike retninger i henhold til penger, respekt, helse, ulike fordeler, eller frykt for at noen kommer til å skade deg. Når du virkelig beveger deg mot skaperen, har du en klar visshet om og fornemmelse av at han er kilden til alt. Så hva har du å bekymre deg for?

Du sikter kun mot skaperen. Alt annet viser seg bare for deg som en årsak til ulike former for frykt, slik at du på grunnlag av dem kommer fram til at det ikke finnes noen annen enn skaperen. Hvem andre har du å frykte?

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/9/12, Shamati #38

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →