Jeg vil si at gruppens viktigste funksjon er å øke betydningsfullheten av giveregenskapen for meg. Mange artikler omtaler dette. Jeg må tilegne meg denne egenskapen og hige etter den. Men jeg klarer ikke å gjøre dette alene. Jeg kjenner ikke til denne egenskapen. Derfor trenger jeg en ekstern kilde til å spore meg i riktig retning. Det er gruppen.

Gruppens funksjon er altså å heve giveregenskapen i meg, eller skaperens storhet.

For å kunne oppdage skaperen, er vi nødt til å forberede et sted der han kan virkeliggjøres. Nå er dette forbindelsesstedet mellom oss egoistisk og derfor er skaperen skjult der. Derfor kalles vår virkelighet, vår tilstand, skaperens skjul.

For å avdekke ham, må vi skape giveregenskapene mellom oss som passer sammen med ham. Stedet for avdekkelse av skaperen er altruistisk forbindelse, giveregenskap oss imellom. Først viser dette seg i gruppen, der vi kan utvikle det, ved konstant å heve giveregenskapen og på den måten føle oss tiltrukket av den.

Opprinnelig kalles denne egenskapen for Shechina, som betyr avdekkelse av stedet for beboeren (Shochen på hebraisk). Roten til ordet Shechina (på hebraisk), betyr et sted der man bor, eller hviler (Mishkan), eller beholder.

Fra Kharkov Kongressen, “Uniting to Ascend”, 18/8/12, Seminar 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “Body and Soul” (kropp og sjel): De øvrige konseptene som kombinerer logikken av sine egne og andres metoder, er forbudte for oss. Den som anvender dem, overtrer, “Du skal ikke vende deg til avguder”.

Forestiller jeg meg noe som ikke kan oppfattes av følelsesorganene mine, anses det som “avgudsdyrkelse”. Av dette skjønner vi hvilken vrangforestilling hele menneskeheten befinner seg i.

Analysen min er nødt til å være maksimalt nøyaktig. Den må baseres på reelle data, på hva jeg har i hendene – og ikke på fantasier eller hypoteser. Kun en slik oppfattelse og tilnærmingsmåte vil gjøre meg istand til å forandre meg og se den nye virkeligheten, men jeg gjentar; i reell oppfattelse, “i hendene mine”. Alt annet er innbilning.

Bare når jeg slutter å fantasere og godtar at ingenting finnes utenfor de fem følelsesorganene, at man bare kan ledes av det man kan se, vil jeg bli tvunget til å utvide rekkevidden av oppfattelsen min – og derfor er forbudet mot innbilning nødvendig for interne forandringer. Takket være det, vil jeg avdekke den øvre virkeligheten i mine forbedrede følelsesorganer.

Spørsmål: Det er imidlertid ingen som skjønner det!

Svar: Riktig. Men det finnes noe som heter å vedkjenne seg ondskapen. Bare når man når randen, grensen, når det blir helt uutholdelig, er man åpen for forandring.

Menneskeheten må nå bunnen på alle religioner og trosretninger. Det er her moderne religiøs fanatisme i alle sine manifestasjoner kommer fra. Det finnes rom for det. Folk må få uttrykke seg grundig i alle disse innfartsvinklene til livet. Bare da vil de bli istand til å bevege seg fra den ene ytterligheten til den andre og avdekke sannheten – den enkle fysiske sannheten – basert helt og holdent på studiet og oppfattelsen til følelsesorganene.

Det er dette læren om kabbala handler om. Det finnes ingen mystikk, ingen troll. På samme måten som eselet stiller seg foran mattrauet, enten der er mat i det eller ei. Det finnes ingen andre muligheter.

Til syvende og sist vil folk oppdage at alle deres trosretninger ikke gir dem mat; de gir dem ingenting. Du går under, uten krefter hverken til å leve eller dø. Du kan ikke lengre sørge for din egen eksistens i oppfattelsen din – og da blir du nødt til å endre den.

Først forestiller vi oss virkeligheten i oppfattelsesmønstre og vi klarer oss her uten å endre på dem. Så begynner vi å gå under og oppfattelsen krymper, trekker seg sammen, presser, og begrenser oss. Det kan sammenliknes med fødselsveer. Virkeligheten går inn i et mørke, i knapphet, vanskeligheter og farer og da – når jeg ikke har noe valg – tvinges jeg til å forlate dette oppfattelsesmønsteret, for der fornemmer jeg døden. Jeg klarer ikke lengre å fortstette med det jeg pleier å gjøre, i det. Det er ikke lengre snakk om behov for å tro på noe bedre “på den andre siden”. Jeg overlever ikke nå! Håpet om et liv etter døden, er ikke lengre en trøst.

I dag påvirker vanskelighetene lommeboka, men i morgen rammer de sjelen, livskraftens kilde. Sammen med læren om kabbala, over hele verden, vil folk begynne å forstå at de må endre oppfattelsen.

Det aller viktigste i den er mottakerønsket – og folk vil måtte endre det til et giverønske, uten lengre å tro på noe de ikke kan se med sine egne øyne, noe de ikke har erfart. Fantasiene vil ikke lengre være til hjelp. Folk vil utvikle seg i så stor grad at de vil føle at den eneste utveien er å endre oppfattelsen.

Det er ondskapens virkeliggjørelse, den onde tilbøyeligheten, som skaperen skapte sammen med Torah, korreksjonens metodologi med lysets endrende kraft, som lar oss komme til den gode begynnelsen. Slik er de tre tilstandene, veiens tre faser.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/8/12, “Body and Soul”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Krise, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Egoisme kalles “hjelp mot meg”, for om jeg forestiller den i motsetning til meg selv – da er den virkelig til hjelp. Men om jeg allierer meg med den, er den selvsagt en fiende. Alt avhenger av hvordan vi plasserer oss selv i forhold til egoisme.

Hvordan skal jeg klare å huske at egoisme kun er til hjelp når jeg ikke identifiserer meg med den, men ser den i motsetning til meg?

Det kan bare oppnås gjennom omgivelsen. Et menneske vil aldri klare å holde fast ved en slik tilstand. Vi vil alltid identifisere oss med egoet og falle ned i det, om ikke gruppen – lik en magnet – hever oss over egoismen. Det finnes to krefter: fra toppen – gruppens kraft og fra bunnen – egoismens kraft.

Hvis gruppen kan trekke “jeget” mitt ut av egoismen og holde den på utsiden, da vil jeg fornemme egoismen som motsatt meg. Klarer den ikke å heve meg, vil jeg hele tiden falle tilbake til egoismen og ikke en gang være istand til å huske på å se den utenfor meg selv.

Det er derfor bare gruppen som kan sørge for dette, ved hjelp av dens holdning, ved gjensidig garanti.

Fra Kharkov Kongressen, “Uniting to Ascend“, 17/8/12, Seminar 2

Kategori: Egoisme, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kongresser, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I virkeligheten “finnes ingen annen enn ham” – og skaperen ønsker å avdekkes for skapningen.  Men om han skulle avdekke seg, ville skapningen aldri bli istand til å oppnå uavhengighet. Den ville alltid “selge seg” til lyset og ville ikke klare å atskille seg fra det.

Derfor er det umulig å utslette seg selv for skaperen, for lyset, for jeg er fullstendig trellbundet nytelse. Folk er selv klar over dette og i dette livet kontrolleres vi uavbrutt av lyset.

Av denne grunn er skaperen skjult, men gruppen er åpen. Derfor kan vi begynne å kommunisere med den og til og med heve oss over egoismen, noe som ville vært umulig med skaperen. Og i alt annet, er det på samme måte.

Bortsett fra mennesket, eksisterer kun skaperen: “Det finnes ingen annen enn ham”. Så oppdager mennesket at heller ikke det eksisterer. Det finnes kun en øvre energi som fyller alt. Men det er bare etter at mennesket selv kommer fram til dette.

Fra Kharkov Kongressen, “Uniting to Ascend” 17/8/12, Seminar 2

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har du, personlig, en gruppe? Jeg refererer ikke til dine studenter som du underviser i lysets egenskaper og metoden for oppfattelse. Trenger du denne gruppen?

Svar: Gruppen min er de menneskene, eller rettere sagt; sjelene jeg har kontakt med. Jeg har et stort ønske om at studentene mine blir til den samme gruppen og blir med i gruppen min. Mitt håp er at det vil skje.

Spørsmål: Er det enkelt å oppnå forbindelse i gruppen din?

Svar: Det er vanskelig! Jo mer man avanserer, desto vanskeligere er det – fordi man må takle ulike, stadig voksende, uklare og uforutsigbare personlige og eksterne kjennetegn.

Faktisk er vi ikke en gang født inn i den spirituelle virkeligheten ennå. Kan du forestille deg problemene til et barn på 5, 10 og 15 år osv, sammenlignet med en voksens problemer? Disse problemene vokser stadig. Men samtidig avdekker de høyere harmoni, skaperen, større oppnåelse, fornemmelse, bevissthet om hele menneskeheten, av hele systemet – hver gang du balanserer dem. Det står skrevet: “Belønningen er i forhold til innsatsen.”

Fra Kharkov Kongressen, “Uniting to Ascend”, 19/8/12, Leksjon 7

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “A Handmaid that is Heir to her Mistress” ( tjenestepiken som arver husfruen): Verdens nasjoners vise menn studerte alle bøkene til Israels barn og forvandlet dem til skjørhet, for å styrke sin tro, deres lære, som kalles “teologi“.

Vi ser at alle religioner tok navn, ord og konsepter fra læren om kabbala, tok det i bruk og forvandlet det til noe som er helt motsatt kabbala – for å bevise at de har rett. Som om man kan endre verden ved å leke med ord og definisjoner. I dag blir dette gradvis avdekket, men foreløpig, over historiens løp, førte det til store ødeleggelser over hele verden – og spesielt ødeleggelsen av Israels folk.

Inntil nå har læren om kabbala fungert som religionenes drivstoff, for uten den ville de ikke en gang vite hva de skulle kalle de ulike kreftene for – og ville fortsatt ha vært på den gamle greske mytologiens nivå. Ved å stjele forklaringen over de spirituelle systemene fra læren om kabbala, lot de som om de forsto strukturen. Slik ble de veldig sterke og narret milliarder som følte seg tiltrukket av det. Selvfølgelig ble dette til en enorm brist i verdens korreksjon.

På den andre siden fører bristen og forfallet oss dypere inn i skapelsens materie – og på den måten fornemmer vi klarere motsetningen mellom de to kreftene: den onde kraften versus den gode kraften. Denne banen er faktisk nødvendig. Det finnes ingen godhet uten ondskap – og ingen ondskap uten godhet.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/9/12, “A Handmaid that is Heir to her Mistress”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, “Lishma (for hennes skyld) og Lo Lishma (ikke for hennes skyld)”: Det er bare èn ting vi kan gjøre – og det er å forsøke å oppnå skaperens storhet.

Det betyr at vi i alle våre forbindelser med Torah og budene, ønsker at belønningen blir at vi fornemmer skaperens storhet. Og alle bønnene vi ber, burde være for å “oppreise Shechina fra støvet” – fordi skaperen er skjult for oss, på grunn av begrensningen som skjedde – og vi kan ikke evaluere hans betydningsfullhet og hans storhet.

…og av den grunn burde man prøve å ikke glemme målet, når man studerer Torah og konstant ha det i sikte at man ønker å oppnå det gjennom studiet, at studiet vil påvirke til skaperens betydningsfullhet og storhet… at man gjennom det vil komme nærmere skaperen, for å bli istand til å glede skaperen, siden skaperen er betydningsfull – og dette vil bli ens belønning og man har ikke ønske om noen annen belønning for sitt arbeid.”

Slik avgjøres den rette form for arbeid; der man arbeider på grunn av skaperens storhet og for å glede ham, uten noen tanker på egen vinning, men bare for å fylles med giveregenskap. Dette er bare mulig når man gir til andre, når man forbereder hele den generelle beholderen for skaperens avdekkelse. Det er umulig å gjøre det direkte, siden vi ikke har noen kontakt med lyset – bortsett fra ett alternativ, å la det avdekkes med vår hjelp i korrigerte beholdere.

Fra innledningen til den daglige kabbalaleksjonen, 28/8/12

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Å nærme seg skaperen er godt – og å distansere seg fra skaperen er ondt. Vi må derfor peile oss inn og fornemme alt kun på denne måten. Gjennom dette systemet av koordinatorer (god, ond), der vi nærmer oss eller distanserer oss fra skaperen, bør vi fornemme livet. Da vil du se hvor raskt du får en helt annen følelsesstruktur, en ganske annerledes vurdering av verdier, som om det var et helt annet språk.

Derfor, uansett hva som skjer, må du evaluere alt i henhold til om det er nærmere eller lengre borte fra skaperen. Etter at du har evaluert, sjekker du deg selv. Når du nærmer deg skaperen, føler du deg god – og når du distanserer deg, føler du deg ond, eller ikke helt der ennå.

Fra Kharkov Kongressen, “Uniting to Ascend“, 19/8/12, Seminar 7

Kategori: Kongresser, Min likhet med skaperen, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi har her en form for uoverensstemmellelse: på den ene siden bør jeg ikke be skaperen om å fjerne en forstyrrelse, når den oppstår. På den andre siden må jeg, på dette materielle nivået, gjøre alt i min makt for å finne en løsning. Hvorfor er det slik?

Svar: Det er ikke lett å forstå. Det finnes internt arbeid som korrigerer et menneske; det refererer til ens indre fornemmelser. Samtidig påkreves ekstern handling for å fikse problemene, når de dukker opp i den eksterne virkeligheten.

På grunn av dette, utfører det ekstern korreksjon. Og siden verden, i sin helhet, ikke eksisterer, er alt dette ens egne ønsker. Vi må forstå at når vi støter på vanskeligheter i det ytre, må vi gjøre vårt beste for å ta hånd om dem. På samme tid må vi arbeide internt og fortsette å korrigere vårt forhold til skaperen.

Når det gjelder innflytelsen de eksterne hindringene har over oss, må vi heve oss over dem ved å anvende “tro over fornuft”. Men siden de kommer til oss gjennom den ytre virkeligheten og forårsaker en viss skade, er vi nødt til å løse de materielle problemene ved å anvende jordiske metoder som står til vår disposisisjon. Vi må, altså, samtidig handle på begge nivåer; internt og eksternt. Dette kalles “perfekt arbeid”.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/8/12, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I kabbala kjenner man til det fakta at vi befinner oss i èn konstant tilstand. Det er kun vår følsomhet og vår oppfattelse av tilstanden som endrer seg.

Hvordan kan vi forbedre denne følsomheten? Dersom jeg kunne tilføye mine venners følsomhet til den følsomheten jeg selv fikk i dag – det vil si; til punktet i hjertet, om jeg kobler hjertet mitt sammen med deres hjerter – vil det være nok til at jeg begynner å fornemme den sanne tilstanden jeg er i.

Hvordan kobler vi hjertene våre sammen? Våre forsøk har desverre ikke ført noe sted. Vi adresserer denne forespørselen til skaperen, til lyset. Jeg gjør gjentatte forsøk, men til ingen nytte.

Hvorfor? Fordi vår holdning til dette er egoistisk. Hele tiden ønsker vi å ta imot, å forsterke følsomheten vår overfor den virkeligheten vi er i – men fra den ser vi bare et lite, blekt bruddstykke.Vi ønsker å utvide våre egoistiske egenskaper og suge inn den øvre virkeligheten.

Vi burde ha en annen holdning. En riktig holdning til forbindelsen mellom oss, til fornemmelsen av den øvre virkeligheten, er basert på takknemlighet.

Takknemlighet! Enhver menneskelig handling, uansett hva det måtte være, bør starte med det. Man sier at selv om et skarpt sverd heves over hodet ditt, må du allikevel takke og standhaftig håpe at det er til det beste. Da bearbeider lyset deg, så alle slike kritiske tilstander gir deg en riktig holdning overfor den øvre styrelsen.

Fra Kharkov Kongressen, “Uniting to Ascend”, 19/8/12, Seminar 7

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Oppfattelse, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →