Spørsmål: Hva kan hjelpe meg under lesning av Zohar til å se punktet i hjertet til mine venner?
Svar: Spør! Zohar er som elektrisitet i uttaket på veggen: hvis du vil kan du varme med den, hvis du vil kan du kjøle med den, plugg hva det skulle være inn. Det er energi. Zohar er ganske enkelt lys. Du bestemmer hvordan du skal bruke det.
Fra andre del av den daglige Kabbalah Leksjon 8/7/12, Zohar
Spørsmål: Hvorfor er vi engasjert i formidling som om vi ønsker å korrigere verden hvis vi bare trenger å korrigere oss selv?
Svar: Du ser andre mennesker rundt deg som tilsynelatende har sin egen makt og er fremmede for deg. Men dette er måten din delte oppfattning blir åpenbart for deg, forskjellen mellom deg og den korrigerte sjel.
Den korrigerte sjelen føler at det ikke finnes noen ekstern verden og alt ligger i hjertet ditt. Så lenge du ikke føler på denne måten er dette et tegn på en feil i deg. Så du må ta deg av andre å overbevise dem. Du trenger å nærme deg dem i den grad de synes ekstern til deg.
Du behandler dem som fremmede som du bør tiltrekke til korreksjon. Hvis du gjør dette riktig, trener du deg opp internt. Angivelig ved å nå ut til folket og korrigere dem, korrigere du i virkeligheten deg selv, og pga dette forandrer de seg også.
Tror du virkelig at du går ut til verden og gir leksjoner til andre? Du gir faktisk leksjoner til deg selv. Du tror du prøver å forandre på dem? Det er du som overbeviser deg til å forandre deg selv!
Du kan ikke nærme deg selv direkte og foreta en korreksjon i deg selv. Du har ingen makt. Ved å se feil i andre hjelper kraften i egoismen å korrigere dem. Du må korrigere deg selv på en slik villedende måte.
Fra første delen av Daglig Kabbalah Leksjon 8/2/12, Skrevet av Baal HaSulam
Spørsmål: Når du sier at mennesket oppfører seg som en barbar, kan du gi oss et eksempel så det vil bli klart når barbarisme er tydelig mellom oss?
Svar: Barbarisme er tydelig i det faktum at vi bruker vår egoisme omtrent uten begrensninger. Vi elsker å skryte av uviktige ting som rikdom, makt og berømmelse. Personens kulturelle nivå, hans indre rikdom, hans spirituelle mål er ikke viktig for oss, alt dette har helt dødd ut.
Kultur har vært dødt i over et halvt århundre, og mer enn det, ble det begravet av de to verdenskrigene. Vi skryter bare av vår virksomhet, penger, makt og berømmelse. Vi tror dette er et godt eksempel for den neste generasjonen som vokser opp, at den mannen som er verdig respekt er en som kan undertvinge andre til hans kontroll. Tross alt er berømmelse også en slags undertrykking, akkurat som makt og penger.
Vi har hevet disse tre «verdier» inn i rekken til absolutte verdier og mennesket lever for dems skyld. Det viser seg at selve målet med livet er å oppnå disse tre målene, hvis de i det hele tatt kan bli kalt et ord som «mål».
Fra en «Samtale om Integrert Oppdragelse» 08/07/12
Spørsmål: Hvor ofte vil den integrale metoden endre seg når vi begynner å jobbe med den?
Svar: Denne metoden vil generelt sett ikke forandre seg. Den første delen vil muligens reduseres da man internt vil begynne å godta og forstå hva det er.
Isteden for ti leksjoner i et innføringskurs, vil en halv time være nok og muligens enda mindre enn det ettersom all fakta allerede eksisterer på innsiden av folket. De vil allerede føle at egoet er ondsinnet og at det ikke finnes noen vei ut. Vi kan ikke endre denne verden, dette ligger rett og slett ikke i våre hender.
Noe som betyr at de vil nå en slik tilstand der de ønsker å høre noe seriøst. Så fra sin indre skuffelse og følelsen av komplett håpløshet vil de være i stand til å sette pris på hva vi underviser dem. Hvor alt dette kommer fra, hva alt dette vil komme til og hva det generelle bildet av verden er, integrert og diskre på samme tid, bestående av små biter.
Deretter er det disse menneskene som vil lære opp menneskeheten.
Fra den virtuelle leksjonen 15/07/12
Baal Ha Sulam, “Introduction to the book , Panim Meirot uMasbirot”, Artikkel 8: Der er ikke nok ord til å beskrive hans arbeid til vår fordel. Oppnåelsens dører var låst og boltet og han kom og åpnet dem for oss. Alle de som ønsker å trè inn i kongens palass, trenger derfor kun renhet og fromhet – og ta et bad, barbere håret og iklè seg rene klær, for passende å stå foran det opphøyde kongedømme.
Du finner en trettiåtte-åring, som med sin kunnskap overgår alle sine forgjengere, fra Skytsånden – og gjennom alle epoker. Alle landets eldste, de edle spirituelle lederne, venner og disipler av den fromme, lærde , RAMAK, stod foran ham som disipler foran rabbineren.
Alle generasjoners lærde som kom etter dem til denne dag, uten unntak, har forlatt bøkene og verkene som kom før ham, RAMAKs kabbala, Den Førstes kabbala og Skytsåndens kabbala – velsignet være minnet om dem alle. De har tilføyd sitt spirituelle liv helt og fullt til hans hellige kunnskap.
Vi må være takknemlige for at den øvre energien har sent oss disse lærerne. Ved å ha oppfattet, forstått og følt seg som èn med den øvre kraften, forteller de oss om det og baner veien, slik at også vi kan følge fotavtrykkene deres i en viss grad ved å realisere læren deres og forberede veien for andre.
Ari symboliserer øyeblikket da menneskeheten begynte å heve seg mot korrigering. Derfor er rollen hans så betydelig. Inntil da, var alle veier blokkerte og kabbalistenes oppnåelse var veldig begrenset. Noen ganger veide følelsen mer enn forståelsen.
Vi vet ikke nøyaktig hvordan det var. Vi forstår heller ikke helt hva det var Ari gjorde. Ja, han etterlot seg bøker, han fant språket; men vi er ennå ikke klar over størrelsen av det han utførte. En kabbalist gjennomfører korrigeringer i hele systemet, gjennom sitt spirituelle arbeid. Slik fører han oss til stadiet for skaperens avdekkelse for oss, som vi streber etter. Det er ikke bøkene som vi kan lese, men det fakta at Ari forberedte og gav oss adgang til den spirituelle virkeligheten, til lyset, som leder oss langs den spirituelle veien. Det er kabbalistens arbeid. Bøkene, der han uttrykte denne adgangen, er bare en liten ledsager til det som åpner seg for øynene våre.
Alle de påfølgende kabbalistene er Aris studenter. De har alle, oss inkludert, grunnlaget i hans legat. Diktet “Livets tre” – og mye mer – stammer fra hans store avdekkelse. Baal Ha Sulam skriver om hans store forgjengere, Rabbi Akiva, Rashbi og andre som avdekket den spirituelle virkeligheten på en skjult og begrenset måte.
Det fantes ikke noe språk, siden beholderne/ønskene ikke var rede. Det er selvfølgelig avhengig av den generasjonen der kabbalisten er aktiv – og allikevel ligger Aris storhet i at han begynte korrigeringen og åpnet veien for oss. Han er spesiell – og vi må være takknemlige for å ha en slik rådgiver. La oss håpe at vi blir istand til å følge veien hans og forlate de veiene der tusenvis haster forover, for å tilfredsstille skaperen som venter på oss alle i sitt slott.
From the Conversation During the Meal Commemorating the Death of the Ari, 25/7/12
Det er viktig å klarlegge nøyaktig hvordan vi kan endre mottakerønsket vårt, under påvirkning fra lyset, så vi ikke sløser bort kreftene våre forgjeves. Alt vi kan gjøre er å øke takten på utviklingen vår, ved å bruke omgivelsen som et forstørrelsesglass som fører lysets påvirkning nærmere oss. Det er faktisk det eneste vi kan og må gjøre.
Ved å begynne å arbeide i en gruppe, lærer vi å fokusere dette teleskopet: Vi samler sammen alle strålene fra lyset som endrer, så de går nøyaktig gjennom gruppens sentrum og fokuserer nøyaktig på mottakerønsket vårt. Da vil mottakerønsket endres av lyset som endrer.
Vi ønsker å lære hvordan dette gjøres; hvordan lyset som går gjennom forstørrelsesglasset forsterkes, fokuseres og blir mer intenst – og legger seg på mottakerønsket og lar det gjennomgå fire faser. Da vil vi se hvordan endringer begynner å ta plass i mottakerønsket og hvordan det blir motsatt til hva det var i utgangspunktet. Et menneske begynner å leve, ikke innenfor seg selv, men hever seg over ønsket sitt, over begrensningen og Masach (skjermen) – mot det tilbakevendende lyset, mot det å gi, istedet for å ta imot – og når på den måten korrigering.
Dette arbeidet med å påskynde utviklingen av ønsket vårt, med lyset som endrer, gjør oss faktisk istand til å forstå og å tilegne oss hele systemet. Selv om det bare er akselering av en prosess, er det i den vi oppdager alle midlene og alle detaljene av skapelsen og dens utviklingsprosess. Dette er fordi vi må rettlede gruppen annerledes ved hver fase.
Så fokuseringen gjennom forstørrelsesglasset endres hele tiden og blir motsatt av hva det var før, avhengig av de nye eksterne og interne betingelsene. Vi forandrer uavbrutt gruppens innflytelse på oss. Og vi endrer den med hensyn til lyset, med hensyn til skaperen. Til sist danner vi et nytt system inni oss, over mottakerønsket vårt. Gruppen blir min virkelighet. Istedet for et lite ønskepunkt, får jeg en hel verden, det enorme systemet av virkeligheten til Ein Sof (uendeligheten).
Takket være det ønsket vi har, begynner vi å tilegne oss dette systemet som kalles “gruppen”, et uendelig system i sin begrensede form og slik får vi verktøyet som hever oss over mottakerønsket.
Hele nivået av giveregenskap kalles “selvoppofrelse”. Det betyr at man helt og fullt har frakoblet seg fra mottakerønsket sitt, man “ofrer seg selv”. Selvfølgelig utføres hele korrigeringen av lyset. Vi må bare tilpasse oss og fokusere dets innflytelse på oss gjennom omgivelsen og forbinde de tre komponentene som gjennom siktet på en pistol, så de alle befinner seg i èn direkte linje.
Da vil vi ikke lengre betvile at vi må komme nærmere lysets vesen. Derfor forestiller vi oss at samfunnet er slik og ønsker at lyset må påvirke oss gjennom det. Til sist blir alle disse komponentene til èn helhet.
Kjærlighetens nivå avdekkes etter selvoppofrelsesnivået. Da vil man forstå betydningen av skapelsens mål: “å gagne sine skapninger”.
Vi stiger gradvis, ved å opprettholde en viss tilstand. Takket være det, får vi litt mer forståelse av skaperens intensjon overfor skapelsen. Slik avanserer vi: Først kommer beholdernes korrigering, utført av lyset som endrer og deretter tilegner vi oss skapelsestanken.
Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/7/12, Shamati #219
“Massen” av ønsket vårt er “støv” – og det forandrer seg ikke. Det eneste som forandres, er forbindelsen mellom disse “støvpartiklene”. Først må vi oppfatte oss selv som ikke bare et mottakerønske. Det er fordi dette ønsket tar 613 ulike, spesielle former – og i hver av dem ønsker vi bare å tilfredsstille oss selv.
Det er temmelig klart: Alle ønsker å nyte noe og slik skiller man seg ut og knuser kornet av ønsket sitt i 613 partikler av selvtilfredsstillelse. Det er selvfølgelig umulig å telle dette sifferet. Vi anvender oss bare av det som en talemåte.
Da begynner vi å arbeide med forbindelsen vår med andre mennesker. “Smulene” forblir faktisk livløse, som man sier: “Fra støv kom du og til støv skal du vende tilbake”. Det som teller er den spesielle forbindelsen mellom partiklene, som gir dem liv.
Forskere forstår dem ikke og er ikke istand til å danne liv av uorganisk natur. De forsøker med elektrisk utladning osv, men mennesker kan ikke gjøre slikt. Dette er ikke alkymi. Det er mye mer sammensatt, fordi den øvre energien her må avdekkes i en faktisk livsform. Det er noe et menneske bare kan gjøre ved å fremkalle lyset som endrer. For å endre uorganisk natur til organisk nivå og organisk nivå til animalsk nivå, osv, vil man hver gang trenge en andel av lyset som endrer.
Derfor er det at, gjennom forbindelsen mellom oss, våre mørke partikler oppdager liv i denne forbindelsen. De forblir i mottakerønsket til den uorganiske naturen, men den gjensidige forbindelsen de skaper mellom seg, den gjensidige garantien, den gjensidige påvirkningen, nettverket de med lysets hjelp ønsker å danne, endrer det til det organiske nivået og i det flyter livsenergien som kommer fra livets kilde, fra skaperen. Fra det organiske nivået, tar de så mer sammensatte former av animalske og kommunitative nivå i naturen.
Vi må forstå den grunnleggende konstruksjonen, systemets innerste natur: Partiklene forblir de samme ønskene som skaptes som eksistens fra fravær – og forbindelsen mellom dem er eksistens fra eksistens.
Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/7/12, “Introduction to the Book of Zohar”
Spørsmål: Når vi bruker uttrykket integrerende, er tanken så ny for folk at de har problemer med å forstå den. På tross av de omfattende konsekvensene, gjør nytenkningen og enkelheten av informasjonen at det er vanskelig å skjønne den, selv for intellektuelle. Hvordan løser vi dette problemet?
Svar: Jeg tror vi bør begrense informasjonen. I sin helhet, må folk få en fornemmelse av idèen. Iløpet av en kort samtale, bør informasjonen bare være tilstrekkelig til at de øyeblikkelig skjønner og oppfatter idèen. Hvert ord må veies og tankene bør uttrykkes med enkle ord, i likhet med hele idèen – veldig enkelt. Deretter bør de få diskutere idèen i integrerende sirkler, der alle får mulighet til å komme til orde.
Først bør deltakerne diskutere et konsept fra helhetlig undervisning, for eksempel “egoet som ondskapens kilde”. Deretter kan de gå videre til neste tema; “en egenskap motsatt til egoet”, som er altruisme, gjensidig bistand – og diskutere det. Diskusjonen bør være kortfattet, så de sitter igjen med et godt inntrykk og aller viktigst; så de føler samhold, med hovedvekt på at dette er uten press og tvang. Det er ingen “party trend”, eller en form for falskt spill, men et vesentlig overlevelsesverktøy.
Sitter man igjen med en slik følelse, har man oppnådd framgang. Hver leksjon bør ta dem et skritt videre.
Flere leksjoner er muligens nødvendige for å samle og behandle tankene om det menneskelige egoet, verden, personlig liv og familie. Hver gang må vi vise hvordan vi kan løse problemene ved å heve oss over dem og lære dem fremgangsmåten for vekst.
Alle meninger, følelser, avvisninger og negativitet legger vi under oss. Ved å respektere hvert individ, hever vi oss til det generelle allmenne samholdet og fra det standpunktet begynner vi å løse problemene våre. Hver leksjon må avsluttes med et seminar, der folk sitter igjen med et følelsesmessig inntrykk fra noe de har lært.
Fra en “Samtale om helhetlig undervisning”, 31/5/12
Spørsmål: Hvordan kan forbindelsen vår bli grunnlaget for å avdekke de spirituelle nivåene?
Svar: Hvert eneste nivå er en virkelighet du fornemmer. En virkelighet sammenvevd av forbindelsen mellom alle sjeler. Den første forbindelsen, som kom fra virkeligheten til Ein Sof (uendeligheten), ble gradvis reduseret, til den knustes og frakoblet seg fullstendig fra vår verden. Fra dette punket begynner oppstigningen i de samme kontaktnivåene – og det er det eneste vi behøver å avdekke.
Sjelenes “masse” er ønsket om å motta og forbindelsen mellom dem er systemet vi lærer om. De ti Sefirot, de spirituelle Partzufim, er alle essensen av ulike metoder av samspill mellom sjelene.
I sin helhet, dannes sådan et fullstendig legeme idèt vi stiger til Malchut i Ein Sof og alle forbindelsene er 100% påvirkning i giveregenskap, uten noen hindringer og mangler. Da forsvinner all motstand i overgangen mellom oss og kontakten oppnås øyeblikkelig med uendelig hastighet. Dette er tilstanden av Ein Sof.
Hengivenheten indikerer kun èn ting: at det jeg har i et visst øyeblikk, har du også – og motsatt. Overførselen er ubegrenset. Den begrenses ikke av tid, eller egoets motstand. “Motstanderen” blant oss forsvinner og ønskene våre samarbeider fritt i hele sin utstrekning.
Spørsmål: Hvordan kan vi uttrykke dette på seminarene?
Svar: Hengivenheten vår på seminarene er en anstrengelse. Vi har et så sterkt ønske om å knytte oss sammen, så mye som vi kan forestille oss, til hver og èn mister følelsen av selvet – og vi vil føle ett ønske, èn tanke, èn helhet. Med disse innsatsene, fra samholdspunktet, prøver vi å finne løsningen på spørsmålet læreren stillte oss. Løsningen finnes innenfor forbindelsen.
Under seminaret higer vi etter å finne svaret gjennom samholdet. Hver gang vi leter etter en løsning, ønsker vi å tilegne oss den gjennom samholdet – uten å bruke logikk. Vi har ingen planer om å utforske kabbalistenes tekster rasjonelt.
Har vi ikke forbindelse, er det ingen vits i å sitte i en sirkel. Hva behøver vi det for? For en intellektuell samtale, eller en vitenskapelig debatt? Nei, oppdraget er kun gitt for å skape en ny egenskap. Ved å fornemme den samlede egenskapen, finner dere løsningen.
Hensikten med seminaret er å skape en samlet beholder som tilhører en høyere egenskap. Vi prøver med all vår makt å nå det, men finnes ingen løsning, betyr det at vi ikke har lykkes.
Det er ingen vits i å referere til forbindelsen mens vi ennå befinner oss midt i prosedyren. Det er nødt til å være målet fra begynnelsen av. Er vi istand til å komme på seminar for å forbinde oss – og finne det neste nivået, eller i det minste å finne løsningen på spørmålet som leder oss dit, i denne forbindelsen?
Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/7/12, Writings of Baal HaSulam
Spørsmål: Vi fordømmer egoet som kilden til alle våre problemer, men hva er er så galt med å ha omsorg for seg selv? Det er, tross alt, vår grunnleggende naturlige egenskap?
Svar: Vi bør forstå at hvis vi konstant kun har omsorg for oss selv, skader vi oss selv og begrenser samtidig muligheten til å lykkes.
Her skjules det onde som en person burde føle i sin fulle dybde. Det finnes mennesker som vil «gå ut av seg selv», sine begrensninger. De ønsker å gå ut av kroppen for å utvide sine horisonter og se verden, «Hva er det for og hvorfor? Hva annet finnes utenom dette livet?»
Denne trangen er ikke typisk for alle, men i dag når hele verden lider, må vi forklare folk at den eneste måten å reddes fra problemene er å forbinde seg med omgivelsen. Hvis du ikke gjør dette vil relasjoner i familien, landet og verden ødelegges, ingen vil ha noe og alle lider.
Det viktigste er at vi, pga disse korrupte relasjonene, ikke engang kan være selvforsynte med mat. Matsystemet, klimaet, alt er ødelagt. Det er det samme i familier hvor relasjoner er korrupte og ingenting fungerer lengre.
Spørsmål: Men hvorfor må jeg slutte å bry meg om min egen trivsel på grunn av alt dette? Alle skapninger i verden prøver å føle seg bra og ta vare på seg selv. Er dette grunnleggende ønsket kilden til alle våre problemer, for eksempel; problemer i familien?
Svar: La oss si at ting ikke fungerer i familien. Kjøleskapet er halvtomt, det har hopet seg opp en stor haug skitten tøy og alt har gått galt. Forresten, det samme skjer i hele verden, mangelen på gode, gjensidige relasjoner ødelegger alt. En del av verden kaster tonnevis av mat i søppelet og den andre delen sulter. Milliarder kastes bort på helsetjenester, men de fleste lider av sykdom.
Dette kan åpenbart ikke fortsette. Derfor kommer et gift par til våre kurs, og vi forklarer dem at omsorgen de har for seg selv må endres til omsorg for andre, i dette tilfellet, for ektefellen.
«Kjærlighet dekker alle synder» dette prinsippet oppfylles egoistisk. Ingen blir bedt om å løsrive seg fra egoet, men bare om å etablere en ny holdning overfor egoet til det som er på utsiden, mot ens ektefelle, mot andre mennesker, mot verden, mot naturen, mot miljøet etc.
Vi må oppfatte verden som «rund», integrert, som betyr å oppfatte alt som er utenfor ditt ego som ditt eget, som en mor som tar vare på sitt barn, da vil du føle deg mye bedre.
Hele ideen er å bruke ditt ego klokt og riktig, men ikke å kvitte seg med det. Et par som ønsker å lykkes egoistisk fortsetter å følge dette. Bare tilnærmingen forandres: når man ser hva som skjer i verden og i familier, finnes det kun 1 metode – å heve seg over sitt ego ved å bruke det i motsatt retning. Se på ektefellen som et speilbilde av dine egne egenskaper og dermed opererer egoet imotsatt retning. Så i stedet for en ond tilbøyelighet, vises den som en god tilbøyelighet.
Hovedpoenget her er å skape en «inkubator», som betyr det rette miljøet. Ingen spesielle tiltak er nødvendige for en person som lever i dette «drivhuset.» Med sin innflytelse, vil miljøet heve omsorgen for andre i ens øyne og lede en i riktig retning. Da vil denne tilnærmingen til livet bli natrulig for en. På samme måte som et barn lett aksepterer etikken i sin gruppe. Ja, det finnes vanskeligheter, som at et par, for eksempel, trenger «omstrukturering.» Men disse forandringene vil være relativt enkle og behagelige, som rehabilitering i et velværesenter.
Selvfølgelig må individet selv ta aktivt del i denne prosessen og bruke følelse og innsikt med egen fri vilje. Personlig støtte er vesentlig, man kan ikke bare komme og si «forandre meg» Men på en eller annen måte kan man si seg enig og ingenting overmenneskelig kreves av en.