Hvorfor endrer egoismen seg fra å være lineær til å bli sirkelformet?  Hva er egenskapen til en sirkelformet egoisme?

Vi kan forestille oss lineær egoisme som en rett linje som består av massevis av prikker. Lineær egoisme ser kun den neste prikken foran seg og løper mot den som en liten hund. Deretter løper den til det neste målet osv. Den ser ikke engang etpar prikker videre, for den bryr seg ikke om dem. Kortsiktighet og det neste målet er alt den interesserer seg for.

Sirkelformet egoisme viser snarere en sirkel, istedet for det neste målet. Sirkelen er evighet, uendelighet og løsrivelse fra det lineære, selv på overflaten. Det refererer til den generelle eksistensoppfattelsen. Det er forskjellen mellom sirkelformet og lineær egoisme hos oss.

Nå for tiden, når et menneske – og hele verden generelt blir sirkelformede og integrerte, opplever folk behov for å kjenne eksistensens formål. Uten det, vil de ikke være istand til å leve og avansere. Uten det, vil vi oppleve terror og ødeleggelse – for livet er meningsløst når man ikke føler dets øverste formål.

Det øverste formålet er det neste trinnet vi må oppnå i vår utvikling. Det er ikke livet etter døden; det har ingenting med religion å gjøre. Muligheten for å realisere seg selv på neste nivå i dette sirkelformede enkle flertallet, gir en styrke og produktivitet i alt.

Vi må imidlertid forklare folk hva det er vi får når vi integreres. Vi hever oss over oss selv og tilegner oss verktøyet vi trenger for å oppnå  høyere kunnskap, følsomhet og forståelse. Med dette verktøyet kan vi skape, skrive artikler, utforske virkeligheten og oss selv, vårt fomål osv.

En som begynner å realisere seg selv, vil finne det nye felles “meg” blant oss. Han finner svar på alle sine spørsmål, for han har det nye verktøyet som må til for å tilegne seg kunnskap.

Fra en samtale om helhetlig undervisning, 23/5/12

Kategori: Egoisme, Helhetlig utdannelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har verden en mulighet til å nå korrigering iløpet av de 228 årene som gjenstår av de 6000 årene vi ble tildelt – og hvordan vil vi fornemme det?

Svar: Ingen vet sikkert hvor mye tid gjenstår før Gmar Tikkun (korrigeringens avslutning). Profetene omtalte dette mye i skjulte hentydninger. Det viser at heller ikke de visste når det ville inntreffe, siden det relateres til vår frie vilje. Baal HaSulam trodde at Gmar Tikkun ville skje i morgen, om ikke i dag, siden alt er gjort klart for det ovenfra!

Vi tror også at det vil skje snart. Vi baserer vår tro på det som skjer i verden i dag, selv om ingen vet noe med sikkerhet. Det sies at korrigeringen kommer til å ta 6000 år, noe som tilsier at det er 228 år igjen. Men er det virkelig  denne tidsperioden vi har for å nå Gmar Tikkun, på en god måte eller på en dårlig måte?

På en god måte kan vi nå korrigeringen i morgen, eller selv i dag. Det finnes ingen begrensning her. Ønsker vi å bli korrigert, vil ønskene våre umiddelbart påkalle innflytelsen av det øvre feltet over oss. Ingen spesiell ordning fra skaperens side er nødvendig. Vårt ønske er tilstrekkelig for å fremkalle det. Vi kontrollerer selv tilstandene vi befinner oss i.

Vi vet ikke når det vil skje, men når vi nærmer oss Gmar Tikkun – etter avdekkelsen av den øvre virkeligheten, som kalles en spirituell fødsel – fornemmer vi fortsatt denne virkeligheten i alle de 125 gradene av spirituell oppstigning. I samme øyeblikk som vi når generell korrigering og alle er korrigert, oppstår en kontakt mellom alle beholderne, mellom alle de individuelle spirituelle ønskene – og da forsvinner vår virkelighet, siden der er èn generell beholder for alle mottakerønskene.

Når dens siste partikkel beveger seg mot påvirkning og giveregenskap, gjenstår ikke ett eneste ønske som ikke er korrigert og eksisterer for å gi. Fornemmelsen av denne virkeligheten, som kun eksisterer innenfor det egoistiske ønsket uten noen Masach (skjerm) vil derfor forsvinne! Og kun den øvre virkeligheten gjenstår!

Siden alle ønskene er forbundet, forènes alle virkelighetene og blir til èn generell øvre virkelighet – på nivået av Ein Sof (uendeligheten). Så ved å oppnå Gmar Tikkun med hele verden, vil fornemmelsen din av denne virkeligheten opphøre. Du trenger den ikke lengre! Du vil heller ikke lengre ha noen beholder for å oppfatte den med, siden du har korrigert det siste egoistiske ønsket ditt. Da vil denne realiteten forsvinne fra fornemmelsen din.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/6/12, Shamati #30

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Fri vilje, Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg er faktisk bare en animalsk kropp som ennå ikke har noen “sjel”. Hvordan oppnår jeg den?

Svar: Sjelen er en del av skaperen ovenfra. Den er påvirkning, den er Binas nivå, nivået av allmenn kjærlighet.

Oppnår du denne egenskapen, betyr det at du har mottatt en del av guddommeligheten ovenfra. “Ovenfra” betyr at du verdsetter giveregenskap og kjærlighet høyere enn alle dine øvrige dyriske ønsker.

Oppnår du denne delen av egenskapen, betyr det at du har mottatt en sjel. Hvorfor? Fordi du med denne delen blir istand til å elske andre og påvirke dem. Du vil fornemme en annerledes virkelighet, den neste virkeligheten, noe som er utenfor det du nå fornemmer. Hver sfære du nå fornemmer, som om du var inni den og den omringer deg, er en sfære du fornemmer innenfor ditt ego.

Oppnår du giveregenskapen, er det som om du trèr utfra denne sfæren og entrer en øvre sfære som er utenfor deg. Du får en ekstra fysisk følelse, en spesiell følelsestilstand (ekstra sensorisk) – og da begynner du å legge merke til den øvre virkeligheten, tanker og ønsker som er fullt ut rettet mot påvirkning og kjærlighet. Dette kalles et “tillegg” til de fem sansene du nå skildrer denne virkeligheten med: syn, hørsel, lukt, smak og følelse.

Du får tilleggsanser til disse fem sansene, som arbeider i påvirkning (giveregenskap). De kalles Keter, Hochma, Bina, Zeir Anpin og Malchut. Og i dem fornemmer du noe annet, som er fullstendig i giveregenskap. Den nye konstruksjonen du har oppnådd begynner å ta formen av Adam, som ligner skaperen.

Nå eksisterer du innenfor en egoistisk sfære kallt “denne virkeligheten”. Du fornemmer alt kun innenfor ditt ego og dette er ditt liv. Si at du utbrer deg selv til en mulig ekstern sfære. Det du vil føle innenfor den kalles den øvre virkeligheten.

Så beholderne du oppnår sammen med den, ønskene og tankene, kalles Adam, den som ligner skaperen. Lyset du oppnår i beholderne, oppfyllelsen, er skaperen, giveregenskap og kjærlighet.

Da oppnår du en enda mer fantastisk virkelighet, det neste nivået – og slik avanserer du oppover 125 grader. Men der har du allerede et øvre intellekt og følelser som bistår deg i å skjønne hva det er som skjer. Hovedsaken er å trè utfra den første sfæren, for dens vesen er rettet fullt ut innover – og er motsatt alle de andre sfærene, hvis vesen er fullt ut rettet utover.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/6/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan vi bringe forskere til det integrale udannings systemet?

Svar: Jeg tror nok det, men problemene som ligger ved å jobbe med kjente personer som å finne en tid som passer, skaffe transport og tilrettelegge for spesielle forhold. Det er derfor den beste og mest praktiske løsningen blir å lage klipp med forskerne som vil bli tilgjengelig for intrusktører og kan bli vist på en skjerm når det skulle være behov.

Det anbefales å gjøre alt bærbart og enkelt. I dag kan du legge til en hvilken som helst mengde informasjon på liten usb stick og bruke en liten prosjektør til representasjon, fordi alt er organisert klart og konkret med all data om personen du presenterer. Dette er nok.

Fra “Talk on Integral Upbringing” 5/22/12

Kategori: Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Bør vi inkludere spørsmålet om virkelighetsoppfattelse i det grunnleggende kurset i  helhetlig undervisning?

Svar: Det er et veldig sammensatt emne, så jeg ville ikke bruke det i undervisningen på det første kurset. Dette må læres med mye omtanke, så det ikke høres ut som mystikk, New Age, en eller annen form for filosofi, eller en opphøyet tankeform.

Materiet som anvendes i undevisningen om virkelighetsoppfattelse må baseres på seriøs vitenskapelig forskning, som viser at det først og fremst er forskning, det er fysikk, og at det stammer fra studiet av denne virkeligheten og ikke fra eldgamle kilder og oppdiktede konklusjoner. Det vil si; vi snakker ikke om noe som simpelthen synes å være slik for oss. Vi snakker om noe som baserer seg på vitenskapelig informasjon. Da kan vi konstruere et visst bilde av vår verdensoppfattelse, våre følelser, våre inntrykk, viderebehandlingen av denne interne informasjonen, hvordan vi kommuniserer med verden, hva mekanismen som kalles “jeg er – et menneske” betyr, og hva det er jeg ser.

Jeg gjentar; ikke alle er istand til å oppfatte dette riktig. Jeg frykter at dette temaet kan bli en hindring som frastøter folk og fører til tap av følsomhet, der de trekker seg tilbake og ikke lengre vil være istand til å oppfatte og forstå oss – fordi vi ikke snakker på samme nivå vi brukte da vi beskrev livets problemer på en koherent måte. Her er det umulig å føre forklaringen ned på nivået til et ordinært menneskes oppfattelse.

Dette temaet bør være en del av lærernes opplæring – og ikke forat de skal bruke det i undervisningen, men kun som en del av deres generelle utvikling.

Fra en “Samtale om helhetlig undervisning”, 22/5/12

Kategori: Helhetlig utdannelse, Oppdragelse, Oppfattelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Du kan finne mange symbolske eksempler som illustrerer prosessen av spirituell nærhet.En klokke, for eksempel, med en pendel som beveger seg fra den ène til den andre siden, reflekterer at mennesket utfører halve jobben og skaperen den andre halve.

Det forventes kun av mennesket å forberede en mangel – dette er vår frie vilje – å forberede en mangel ved hjelp av omgivelsen. Skaperen avdekkes i overensstemmelse med omgivelsen, siden lyset er vedvarende og uforanderlig. Når et menneske forbereder en mangel på størrelse av de første ti Sefirot han kan avdekke lyset på det nye nivået, da avdekkes lyset.

Så vi forbereder alltid en ny mangel – og så avdekkes lyset på det nye nivået.

Vi må huske at lyset befinner seg i en tilstand av fullstendig hvile. Det er evig og uforanderlig. Skaperen, for sin del, overholder alltid pakten med mennesket og endrer ikke betingelsene. Mennesket må kontinuerlig fornye pakten.

Hver gang beveger man pendelen og tar et skritt videre – og ved det belønnes man med skaperens avdekkelse og mer nærhet til ham. Hvert slikt forsøk bør resultere i det riktige inntrykket, slik at alt arbeid på det nivå en nå befinner seg, mellom to oppturer eller to nedturer, vil være til kongens gagn. Det vil si at ens arbeid bør være i èn retning “over fornuft” med èn intensjon av å sette giveregenskapen høyere enn mottakeregenskapen. Slik kommer en nærmere skaperen.

Om dette sies det: “på alle dine offer skal du ofre salt”. Et offer symboliserer nærhet til kongen. Og ved å kontinuerlig overholde pakten mellom dere og fornye den, belønnes du med en avdekkelse.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/6/12, Shamati 76

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Èn skapning skaptes – og det er mottakerønsket. Dette mottakerønsket mottar ulike påvirkninger fra lyset som skapte det som “noe som ble til fra intet”. Det vil si at det finnes ulike fenomen som er impregnert i ønsket og inndeler det i fem deler; roten, den første delen, den andre, den tredje og den fjerde. Ønsket fornemmer kun hva som skjer innenfor disse delene og forbindelsen mellom dem – og ingenting annet.

Alle endringer i mottakerønsket skjer kun i den grad det fornemmer delene sine: i hvor stor utstrekning de er sammenkoblet, hvor store og brede de er osv. I forhold til det stabiliseres virkeligheten som oppfattes av ønsket og blir dannet av det som foregår inni ønsket.

Ønsket kan eksistere uten èngang å fornemme seg selv, som om kun det ubevisste er aktivt inni det. Kanskje det allerede fornemmer seg selv som fornemmer av virkeligheten. Kanskje det også fornemmer seg selv som fornemmer av virkeligheten og andre.

I tillegg kan ønsket fornemme seg selv og andre – og de kan også fornemme seg selv og andre. Slik tilfører det selvfølelse og oppfattelse. Små barn og utviklingshemmede mennesker kan ikke beskrive dette.

Men på den ène eller den andre måten foregår alt inni mottakerønsket og ønsket består av flere fornemmelsesnivåer.

I “denne virkelighetens nivå” fornemmer det sin egen eksistens og sin nærhet til andre – eller sin avstand fra dem. Bildet viser seg i de fem sansene; syn, hørsel, smak, lukt og følelse. Avskjærer vi disse fem sansene, vil ikke ønsket kunne fornemme noen ting.

Her må vi understreke følelsessansen. Det handler ikke bare om å berøre noe, men om en fysisk følelse av selvet som blir dannet av at visse deler kommer i kontakt med  luften osv. Så om vi avskjærer disse fem sansene, vil skapningen forsvinne. Fra utsiden vil det se ut som om ønsket eksisterer, men det føler ingenting. Det har ingen fornemmelse, ingen oppnåelse… det eksisterer faktisk ikke.

Så alt vårt arbeide befinner seg faktisk innenfor ønsket. Vi kan ikke oppnå noe mer enn dets fem deler, men vi kan forbedre dem. Det viktigste er å forstå at det vi føler er fornemmelsen av oss selv og fenomenene som går gjennom oss.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/6/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva må til så vår stille røst, dråpen i havet, vil bli hørt så høyt som mulig så de små dråpene vil bli til elver og folket endelig vil høre oss?

Svar: Jeg tror vi må befinne oss i ledelsen av protestbevegelsene da regjeringen studerer og frykter dem. Hvis vi finner vår plass i protestbevegelsen og hever oss over alle ved å vise og overbevise dem om at løsningen ikke er å ødelegge, rane, knuse vinduer og sette fyr på bygninger. Da vil regjeringen se oss som en positiv faktor. Psykologer, sosiologer, politiske forskere og andre vil studere fenomenet. Vi må inn i disse protestene og handle parallelt ved å vise alle vår ideologi, vår metode.

Jeg håper at vi med kraften til de store protestbevegelsene og deres millioner, vil bli hørt.

Selvfølgelig vil ikke protestbevegelsene bruke de milde metodene vi tilbyr, men de har jo ikke sine egne metoder – robbe banker som Bolsheviks eller handle som Franskmenn under den franske revolusjonen?

Så hvordan bør vi handle? Hvis det er frie demokratiske fylker, bør vi bruke det parlamentariske systemet og be dem om å stemme på ett medlem eller et annet, dette da protestene på gata aldri har ført til noen varig løsning .

Poenget er at det befinner seg et totalt annerledes bilde her. Hvis i det hele tatt protestbevegelsene fungerte som en katalysator for en sosial, økonomisk og sosio- politisk prosses, kan de i dag ikke gjøre noe, dette fordi vi har nådd en tilstand som ikke har noen mulighet til å bli katalysert.

Regjeringen kan ikke foreta seg noe som helst. Man kan ikke tvinge dem til å ta noen avgjørelser. De kan kutte den politiske kaken litt annerledes for å gi folket en ekstra støtte, de kan «kjøpe» lederne av protestbevegelsene og andre lignende handlinger; det finnes mange metoder de kan bruke her.

Hovedsaken er at verken regjeringen eller de som protesterer kan tilby en varig løsning. Selv om det ikke er modent nok til at protestbevegelsene vil kunne føre oss raskere til et punkt hvor noe nytt blir sklapt. Her kan ingenting nytt bli skapt. Så de forstår at bortsett fra å rope ”Gi oss!” finnes det ikke noe de kan gjøre, heller ikke regjeringen har noe å ta eller gi

Vi har nådd en tilstand der mange av landene er i dyp gjeld. Hvor vil de ta ifra? Det finnes ikke nok midler til å gi alle. Hva betyr det å dele? Det betyr å kutte utgifter på andre behov. La oss anta at tjenestemenn stjeler, ok, så gir de tilbake hva de stjal. Selv om vi setter dem i fengsel og tar tilbake hva de stjal, og la oss si at fra nå av vil ingen stjele, vil det ikke forandre på noe som helst. Jeg snakker ikke om korrupsjon i visse land, men om demokratiske land. Uansett hvordan du kalkulerer budsjettet, vil ingenting hjelpe. Dette fordi vi befinner oss i en tilstand der mennesker mister sine jobber da de er overflødige. Det er ingen behov for dem.

Dette er ikke en ny krise vi kan overkomme som tidligere, ved å introdusere ny teknologi eller krig. I dag forstår vi at dette ikke er løsningen på problemet. Derfor tar vi ikke rollen som talsmann for nedskjæringer, men rollen som lærere som underviser i kilden til løsningen ingen har.

Dette betyr at vi bør vise den generelle befolkningen at de ikke har løsningen. Vi ser hva som holder på å skje med protestbevegelsene: deres forsøk på å skape positive forandringer leder alltid til det motsatte resultat. Dette skjer gang på gang. Det er faktisk bedre å ikke foreta seg noe som helst. Når staten prøver å hjelpe til og ser etter reserver for å gi til folket, leder dette til høyere priser og større ubalanse

Ingen har noen løsning, så alt vi trenger å gjøre er å konsekvent og bestemt tilby vår metode til den blir hørt – metoden som i henhold til hvordan personer forandre seg på egenhånd og blir en integrert del av det integrale samfunnet. Først da vil vi kunne skape balanse mellom oss, samfunnet og naturen, alt vil nå en generell harmoni.

Fra “Talk on Integral Upbringing” 5/21/12

Kategori: Krise, Oppdragelse, Spørsmål og svar, Utdannelse - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor tror folk at de kan avansere på egenhånd, uten omgivelsens hjelp?

Svar: Folk foretrekker å stole på seg selv, slik de er vant til å utføre sine sedvanlige egoistiske tilnærmelser. Det egoistiske ønsket gjør at en ikke ber om hjelp fra det øvre lyset som endrer, men tror at en vil oppnå alt ved egen kunnskap og egeninnsats. Vi er tilbøyelige til å tro at vi er smarte og sterke nok til å overvinne alle hindringer og bli belønnet uten hjelp fra utsiden.

Vi tror vi ikke trenger den øvre kraften, skaperen. Når vi føler oss sterke, forsømmer vi opprettholdelse av kontakten med den øvre kraften selv om vi antar at den finnes. En begynner bare å forestille seg ens forening med den øvre kraften når en står overfor trusler i denne verden, eller frykter en vil straffes etter døden i en fremtidig verden… bare når en ikke selv takler det.

En som er overbevist om at han selv vil klare å fylle sine egoistiske ønsker alene, vil ikke strebe etter å oppnå den øvre kraften. Men når gnisten som er en del av det øvre lyset våkner til live hos noen, føler en seg ikke tilfreds uten forbindelse med den øvre kraften som sørger for at en oppnår ytterligere tilfredsstillelse.

Gnisten er ikke bare en lyspartikkel ovenfra som ble avkuttet og plassert i meg. Denne gnisten er lysets svakeste belysning, skaperen som sank nedover innenfor et menneske: begynnelsen av skaperens avdekkelse i meg. Dette er menneskets (Adam) begynnelse i oss, lik (Domeh) skaperen.

Gnisten må knyttes sammen med ønsket om nytelse, slik at de oppnår harmoni gjennom etablering av en riktig forbindelse mellom dem. Dette må vi arbeide for, til skaperen avdekker seg for oss – og ikke bare en liten gnist. Med andre ord; istedet for kun et lite nytelsesønske, bør vi ha en stor målsetting – og de må begge oppnå fullstendig hengivenhet.

En bitteliten del av skaperen er avdekket i oss. Det kalles spirituell oppvåkning, en gnist. En liten del av det store nytelsesønsket vekker alle mine jordiske begjær for mat, sex, familie, rikdom, makt og kunnskap.

Forskjellen på det naturlige ønsket mitt og gnisten er at mottakerønsket krever å bli tilfredsstillt for vår egen skyld, mens gnisten ønsker å tilfredsstille andre; giveregenskap. De motstrider hverandre og derfor mister man hodet totalt første gangen man fornemmer gnisten.

Vi fornemmer splittelsen fordi ønsket om nytelse lar oss bli dratt inn i denne virkeligheten med alle dens egoistiske nytelser, mens givergnisten trekker oss inn i en helt annen dimensjon, selv om vi ikke aner hvor og hva det er. På dette tidspunktet slutter vi å bry oss om denne virkeligheten og tiltrekkes fullstendig av noe mer opphøyd og ikke-jordisk.

Omsider fører gnisten oss til et spesielt sted hvor vi kan realisere det; til stedet der skaperens ønske avdekker seg selv med større makt. Dette stedet kalles en kabbalistisk gruppe.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/12, Shamati #21

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Læren om kabbala anvender kun uttrykk og navn som er virkelige og reflekterer realiteten. Dette er alle kabbalisters uforanderlige lov: “Det er umulig å navngi og beskrive noe som ikke er oppnådd”. Til et formål er fullstendig avdekket, som om du holder det i hendene, kaller ikke kabbalistene det oppnåelse, men heller forståelse, eller kunnskap osv.

Slik oppnår vi fenomener helt fra grunnlaget av, fra skapelsens begynnelse til slutten, i alle detaljer. Og like mye som vi oppnår det inni våre mottakerbeholdere, blir vi i samme grad beriket og sammensatt. Alle virkelighetene befinner seg jo inni oss og hele bildet viser seg innenfor. Jeg studerer ikke eksterne fenomen, men alt som skjer inni meg og i den prosessen forstår jeg meg selv bedre og bedre og innser i større grad at det ikke finnes noe utenfor meg. Om jeg tidligere så på virkeligheten som noe utenfor meg selv, var det på grunn av min forvrengte oppfattelse. I virkeligheten var det en projisering reflektert av hjernen min.

De endelige spirituelle oppnåelsene gir ingen grobunn for tvil, på samme måte jeg ikke betviler grunnleggende elementære fakta, som hvor mange fingre jeg har. Derfor står det skrevet flere ulike steder at kabbala ikke behøver bevis, siden den ikke kan tilby bevis til noen som ikke har nådd oppnåelse. Ord som anvendes i god tro hjelper ikke her; en blir nødt til å stige til et nivå av oppnåelse, der en fornemmer skjermene inni seg, lysene og beholderne. Da vil man se virkeligheten – oppleve førstehåndsvisningen med ens indre blikk.

Da vil plutselig vår virkelighet også opptre innenfor. Etter hvert som ønskene korrigeres, vil en fornemme virkelighetens aspekter og manifestasjoner inni seg. Når vi arbeider i en gruppe og forsøker å føre vennene nærmere i samhørighet, forbindelse og Arvut (gjensidig garanti) for å bli som ett menneske med ett hjerte, forbereder vi oss selv gjennom dette for den samme oppfattelsen, som fullstendig avhenger av personen i seg selv. Og derfor har spirituell oppnåelse ingen grenser. Alt det vi ser utenfor gjør en overgang innover og blir til en del av oss.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/6/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Oppfattelse, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →