Spørsmål: Hvordan arbeider jeg med gruppen for å klarlegge riktig alt som skjer med meg?

Svar: Først må du prøve å forbinde deg med vennene. Glem klarleggingen for nå. Du har ikke riktige redskaper til å klarlegge ting med. Først må du tilegne deg muligheten, en spirituell beholder der du kan klarlegge hva som skjer. Foreløpig har du en forvrengt holdning til livet.

Nå for tiden må vi konstruere en ny beholder i gruppen, siden klarleggingen – og praktisk talt alt – avhenger av den gjensidige forbindelsen et menneske har med omgivelsen.

Spørsmål: Vi forsøker å gjøre dette på seminarene. Hvordan kan vi klarlegge riktig spørsmålene du presenterer?

Svar: Dere må ønske å forbinde dere på grunnlag av spørsmålene mine. Selve spørsmålet er mindre viktig enn hva dere sier under diskusjonene. Ordene er nødvendige for at vi skal kunne heve oss over dem og konstant tenke over hvordan vi kan forbinde oss med vennene. Uansett hvor mye tøys vennen kan finne på å si, hever jeg meg over det med ønske om å forbinde meg med ham. Jeg må se for meg vennene som generasjonens mest fantastiske – og på den andre siden påvirke dem med min andel av den generelle giveregenskapen.

Arbeidet foregår på to nivåer: under – hat og mangel på finesse og over – kjærlighet og renhet. Oppnår du en slik enorm kløft mellom grovheten og renheten, avdekkes lyset; skaperen.

Til det skjer, arbeider du stadig med seminarer, med forbindelser og med å studere for å tilegne deg denne kløften, som for oss er målet som vi kaller “Sinaifjellet”.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/6/12, “The Essence of the Wisdom of Kabbalah”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Samhold, Seminarer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi kjempe mot følelsen av tungsinn og nedtrykthet?

Svar: Når vi føler tungsinn fra fornemmelsen av mørke, hindringer, forstyrrelser på veien og kvaler, avhenger alt av hvor mye vi kan bevisstgjøre oss selv og se den spirituelle meningen bak alle hindringene som kommer, spirituelle detaljer – for å be uutrykkelig utifra dem.

Vi må forestille oss feilfrie spirituelle egenskaper motsatt de fysiske egenskapene som viser seg nå. Alt det som for meg synes som ondskap, er tross alt ulike manifestasjoner av ondskap som avdekkes inni meg, mitt ego, mine ønsker. Jeg avskyr et menneske, jeg er misunnelig på et annet og det tredje irriterer meg. Jeg foretar disse evalueringene, både positive og negative, kun i forhold til meg selv.

Men er jeg nå istand til å snu disse detaljene opp-ned og begynne å sanke dem alle inn til ett eneste felt av forhold, ønsker og tanker? Fra konflikten mellom dem vil jeg forstå hvordan jeg kan vende meg mot skaperen , mot lyset, for der å motta tro – giveregenskapen.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/12, Shamati #113

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Dersom den spirituelle gnisten har så stor makt, hvorfor kan vi ikke gi det som en helhet, istedet for en vedvarende blafring som noen ganger vokser og andre ganger faller?

Svar: Det er fordi vårt ansvar er å opprette en riktig forbindelse mellom mottakerønsket og den spirituelle gnisten. På den ene siden har vi skaperen, den spirituelle gnisten – og på motsatt side er skapningen, ønsket om nytelse. Min oppgave er å forbinde dem med hverandre, å få den ene til å iklè seg den andre.

Nytelsesønsket er vårt naturlige materie, det virkelige meg. Men nå opplyser den spirituelle gnisten meg og jeg mister hodet. Jeg vet ikke hva det er jeg streber etter, en slags spirituell virkelighet som gudene-må-vite-hvor-er. En som føler dette for første gang, mister balansen og virkelighetsfornemmelsen. Derfor virker hele verden i våre dager skjør og opprørt.

Og vår oppgave er å avdekke et kraftig lys av NRNHY istedet for en gnist og å oppnå hele ønskets dybde, for å knytte dem sammen, for at ønsket skal ta lysets form og iklè seg det. Da blir det til en beholder for lyset og vi avdekker ikke en liten gnist, men lys som er 620 ganger mer kraftig.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/12, Shamati #21

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Min likhet med skaperen, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva legger du i ordet “global”?

Svar: Egenskapen av å være global, etter min forståelse (og ikke ifølge definisjonen gitt av Wikipedia), begynte da vår innflytelse på naturen ikke lengre var av lokal art, men ble global. I all vesentlighet vil det si at alt jeg gjør påvirker naturen på hele planeten – den globale egenskapens sted.

Videre påvirker jeg planeten, ikke bare nå, i det nåværende øyeblikket. Min innflytelse fortsetter ikke så lenge den pågår. Ved å påvirke naturen berører jeg direkte alle etterfølgende generasjoner, for all tid – den globale egenskapens tid.

Vår negative innflytelse på naturen får etterfølgende, negative konsekvenser. Vi er ikke en gang klar over mesteparten av dem, siden de ennå ikke viser tydelig igjen i naturen – den globale egenskapens bevegelse.

Vår negative påvirkning på den uorganiske, den organiske og den animale naturen kommer tilbake med sin negative påvirkning på oss, den menneskelige naturen – og det skjer ikke bare i form av fysiologiske og psykologiske endringer. Alles individuelle egoisme viser seg å bli global og det skjer ikke frivillig. Men egoismen vår hoper seg opp til en verdensomspennende egoisme, forsterket av massemedia og en global egoisme kommer tilbake til oss med all sin innflytelse og får oss til å bli egoistiske mutanter – den globale egenskapens egoisme.

Det er spesielt denne verdensomspennende egoismen som må korrigeres og bli til en altruistisk global egenskap – det er vårt kall og det som vil spare oss for lidelse, der naturen uansett vil tvinge oss til å oppnå en positiv global egenskap i alle menneskelige strukturformer; politisk (en samlet regjering for en samlet menneskehet – “Fremtidsgenerasjonen”), etisk (alle er likeverdige, som i en familie), sosialt (èn global oppdragelse med samme innstilling til vitenskap, kultur/religion) og spirituell (avdekkelse av èn eneste høyere kraft i naturen) – den altruistiske globale egenskapen.

Korrigeringen av vår holdning overfor verden er ennå utopia – som på gresk betyr mangel på sted. Men opphopningen av negative globale fenomen og konsekvensene skaper et sted, en sluttsum av negative fenomen som vil tvinge oss til å ta ibruk korrigering – et utopia blir til virkelighet.

Kategori: Krise, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Forskjellen på spirituell og legemlig oppfattelse, er at vi fornemmer den spirituelle virkeligheten inni oss, i mottakerønsket – og følelsen av at virkeligheten utenfor oss ikke tilhører oss, er denne virkeligheten. Forskjellen på dem avgjøres av egoet, som distanserer visse egenskaper jeg har innvortes og plasserer dem på utsiden. Dette skillet skaptes siden knusingen av ønskene førte til at de ble fremmede og fjerne for hverandre, som om de ikke er en del av andres egoistiske interesser og de som er motsatt våre egne ønsker.

Men akkurat dette er grunnen til at vi har fått sjansen til å forbinde oss, som i begynnelsen – i den endelige korrigerte tilstanden. Men denne gangen kan vi fornemme, forstå og oppnå dens eksistens i sin helhet. Vi har, tross alt, tilbakelagt et godt stykke erkjennelse mot den endelige tilstanden, sammenlignet med det vi fornemmer innvortes og utvortes.

Dette er mulig, takket være det fakta at mitt ego atskilte meg og kastet millioner av mine egenskaper bort fra meg: egenskaper som tilhører de uorganiske, organiske, animale og menneskelige – og jeg fornemmer dem som fremmede. Takket være at jeg nå sammenligner dem med meg selv og nærmer meg dem med makt, enten jeg ønsker dem eller ei, forsterker jeg mine følelser og øker forståelsen til jeg begynner å elske alle de andre.

Når jeg tilbakefører dem i meg, oppnår jeg en så bred oppfattelse av virkeligheten at det omslutter hele Ein Sof (uendeligheten), 125 spirituelle nivåer.

Bare tenk hvor skjulte og umerkbare alle prosessene som skjer inni oss er. Men på utsiden legger jeg umiddelbart merke til og reagerer kraftig på hver forandring, selv den minste, enten den er bra eller dårlig. Mitt ego forstørrer dem, som om de befinner seg under et forstørrelsesglass.

Med hensyn til det som skjer inni meg, er ikke mitt ego like kresent som det er til det som skjer eksternt. Derfor er jeg så følsom til ting som skjer rundt meg, men om det samme skjer inni meg vil jeg knapt merke det. Vi kjenner ikke oss selv, fornemmer ikke og ser ikke oss selv som andre gjør det. Noen ganger er det et sjokk å finne ut hva andre synes om oss. De får oss til å åpne øynene og vi kan knapt tro at det er sant.

Vi kjenner ikke oss selv! Vi fornemmer ikke oss selv og kjenner ikke våre egenskaper. Vi ønsker bare å tilfredsstille oss selv, uten å være klar over de indre komplikasjonene det medfører. Men alt som foregår på utsiden berører oss og vi bedømmer lidenskapelig mennesker som oppfører seg på en bestemt måte i forhold til oss og lurer på hva vi kan gjøre med det.

Så takket være knusingen, som plasserte alle mine indre egenskaper utenfor og bare lot et lite ønske være igjen inni meg, kan jeg begynne å arbeide med det som for meg synes som noe eksternt og hente det inn igjen – for å sammenkoble lyset og beholderen til ett ønske. Takket være det, oppnår jeg en forfinet oppfattelse, siden jeg er nødt til å ta hensyn til og forstå alle fremmede. Kanskje jeg avskyr dem, men jeg er nødt til å elske dem når jeg vender hele oppfattelsen til motpolen.

Den forståelsen belønner meg med et lys som er 620 ganger sterkere og forståelse av hvor jeg er og hva jeg fornemmer. Det er forskjellen på virkeligheten til Ein Sof, som først skaptes av skaperen, der skapningen bare var et lite punkt – og vår virkelighet. Vi forstørrer det lille punktet helt til Ein Sof, ved å tilføre alt som finnes på utsiden, ved å føre hele verden innenfor, i henhold til regelen som sier: “Elsk din neste som deg selv.”

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 1/6/12, Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kjærlighet, Oppfattelse, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forskjellen på din kabbalistiske metode og den kabbalistiske metoden Rav Berg står for?

Svar: Den definisjonen har vi allerede fått av Rabash (Rabbi Baruch Shalom HaLevi Ashlag, Baal HaSulams eldste sønn og den som videreførte metoden hans). Berg koblet kabbalistiske betegnelser sammen med fromhet og mystikk. Han komponerte en blanding som virker beroligende på mennesker, men den er ikke istand til å korrigere dem. Læren om kabbala handler om å korrigere menneskets ego. All veiledning og alle tips som kommer fra Bergs skole, er kun beroligende psykologi som gjør livet lettere og gir håp. Det fører ikke til korrigering og avdekkelse av skaperen overfor mennesket.

Selv hans definisjon av kabbala er helt ulik den som ble gitt av vår “lærer” Baal HaSulam. Men det er lett å selge den til massene, som amulettene de selger. De overbeviser folk om at det finnes en høyere kraft i dem og at det ikke bare dreier seg om en psykologisk påvirkning. Hans lære går ut på å gjøre livet mest mulig behagelig og å fjerne ondskapen, som vi vet kommer fra skaperen for at vi skal korrigere den inni oss.

Istedet for selvkorrigering og oppnåelse av skaperen, foreslår de at vi fjerner forstyrrelsene som sendes av skaperen for at mennesket skal tilnærme seg ham. De tilbyr et liv i fred og harmoni, som enhver kvakksalver eller religion gjør. Det gjør ikke læren om kabbala, som dreier seg om korrigering av egoet til man oppnår “elsk din neste som deg selv”, for å bli lik skaperen.

Les Baal HaSulams artikler “The Essence of the Wisdom of Kabbalah” og “The Essence of Religion and its Purpose”.

Kategori: Kabbalastudier, Religion, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam: “The Arvut (Gjensidig ansvar)”: Og da hele nasjonen enstemmig ble enige og sa: “Vi skal utføre og vi skal høre”, tok alle Israels medlemmer på seg ansvar for at ingen av nasjonens medlemmer skal mangle noe. Kun da var de verdige mottakelsen av Torah og ikke tidligere.

Korrigeringen av den generelle beholderen kreves av oss, ønskene som nå føler seg isolerte, fremmede og i motsetning til hverandre. Før avanserte lyset dem til forbindelse og samhold. Men nå, grunnet knusingen, adskiller det dem og fører dem til motsigelse, krangel, vold osv. Vi har behov for at lyset kommer og korrigerer og forbinder disse ønskene.

Vi vet ikke hvordan vi skal korrigere dem, hvordan vi kan sette den knuste beholderens deler sammen, for vi vet ikke på forhånd hvordan beholderen skal være og alt vi antar er bare en formodning. Så hva skal vi gjøre? Poenget er at vi ikke korrigerer noe som helst på egenhånd. Vi spør, krever og påkaller den øvre for at han skal utføre korrigeringen.

Et menneske kan overhode ikke korrigere seg selv. Hver gang stiger vi til et høyere nivå, men er et lite barn smartere enn moren? Derfor ledsages hver opptur av en forespørsel – og som svar utfører den øvre det nødvendige arbeidet og flytter oss til neste tilstand.

Forespørselen er vår andel og arbeidet er den øvres andel. Derfor kalles det “Guds arbeid”. Det er han som arbeider. Mitt arbeide er å anmode.

Dersom vi hele tiden passer på å fordele arbeidet, sparer vi masse energi og unngår å bli forvirret. Vi må forsikre oss om at det er det vi gjør og ikke glemme det. Vi vil jo helst arbeide på egenhånd. Men den egentlige handlingen fra vår side, er å forberede oss for hans arbeid. Vi må anstrenge oss, for deretter å oppdage hvor hjelpeløse vi er. Baal HaSulam sier: “Man er aldri mer lykkelig i sitt arbeid enn når man fortviles over egne krefter”. Man må innse at det bare er skaperen, den øvre kraften, som er istand til å korrigere en. Slik er det hele tiden.

Det er ingen tilfeldighet at oppdraget vårt synes så komplisert: Å bli “som èn mann i ett hjerte”, å fullstendig forène oss, hvordan er det mulig? Det er illusjoner som bare kan føre til kriser og skuffelse og til et enda større sammenbrudd enn det vi feks opplevde i Sovjet Unionen. Slik går det når man anvender feil middel og feil program. Den kabbalistiske metoden, derimot, utruster oss med en naturlig plan, anført av naturen selv: Livet ditt behøver ikke å være dårlig, du må bare innse at du er i en dårlig tilstand. Det er tilstrekkelig for at du kan kreve endring og motta den nye tilstanden.

Så vårt arbeid er enkelt. Dersom vi alle samler oss og arbeider i henhold til loven om gjensidig ansvar, blir oppdraget mye lettere. Vi oppdager det onde – og samtidig oppdager vi det gode, det vil si kilden og endringsmiddelet. Spenningen mellom disse to polene fører oss mot korrigering; vi fremkaller lyset som endrer og det utfører arbeidet. Denne ordningen gjentas gang på gang.

Det virkelige livet, den virkelige oppturen, vil vise seg i folks varige nærhet, i felles sirkler, i diskusjoner, i inntrykk, i oppstemthet og i gjensidig hjelp. Derfor oppdager vi flere mangler hos oss, sammenlignet med det generelle samholdets korrigerte tilstand. Vi vil oppdage effektiviteten som finnes i tilstanden av gjensidig påvirkning og giverkraft og vil aktivere den øvre kraften som utfører hele arbeidet. Det sies: “Han som skaper fred i himmelen, skal skape fred over oss”. Slik er handlingenes rekkefølge.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/5/12, “The Arvut (Gjensidig Ansvar)”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Intensjon, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Dersom målet mitt er forbindelse, ser jeg alt i verden som fragmenter av knusingen som har trukket seg bort fra meg bare for at jeg skal bli istand til å samle dem og sette dem sammen igjen. Partiklene må ikke være identiske for å kunne forbindes. De må, tvert imot, være ulike.

Dersom det finnes et pluss på det ene stedet og et minus på det andre, om der er mer her og mindre der, finnes en forbindelse mellom delene. En som er stor kan gi til en som er liten og en liten kan motta fra den store. Hvis begge to er fullstendig like, hva kan de gi hverandre, hvordan kan de oppnå kontakt?

Det er likheten som fører til løsrivelse! Så hvordan kan vi oppnå generell likhet? Her begynner vi å forstå at konseptet av likhet ikke referer til egenskaper, tanker, ønsker, eller like handlinger, men heller uttrykkes i oppnåelse av målet. Det er for målet vi forbinder oss og i henhold til det, er vi alle like.

Vi vil aldri oppnå likhet, om vi ikke forbinder oss med skaperen og har ham som vårt mål. Følgelig begynner jeg å samle krefter, for å finne ut hva forbindelsesmetoden dreier seg om, å se etter måter jeg kan forbinde meg med andre; jeg utforsker alt som skjer i verden som en mulighet jeg får hvert eneste øyeblikk for å heve meg over egoet mitt – over kreftene av splittelse – for å oppnå generell forbindelse.

Bare når skaperen er blant oss og er målet for vår forbindelse, kan vi forbinde oss som likeverdige. Derfor sies det at betingelsen av: “Israel, Torah og skaperen er èn”, er avgjørende for korrigeringens riktige retning.

Ved å ønske forbindelse og å oppnå full likhet, samtidig som den enkelte beholder sin særegenhet og sine egenskaper, forbinder vi oss som èn enhet. Da må skaperen, det øvre lyset, gi liv til denne enheten ifølge loven om likhet i form.

Mange ønsker forbindes i èn spirituell enhet, i ett Partzuf, under èn Masach (skjerm), for å skape en generell hengivenhet med det ene lyset. Da skjer en Zivug de Haka`a (paring ved angrep) i hodet til Partzuf og en formasjon som kalles “sjel” (Neshama) blir dannet. Samtidig beholder alle de individuelle partiklene sin særegenhet i sine tanker og ønsker – og de fungerer som organer i èn kropp, der alle utfører sine oppgaver og forbinder seg med andre for å oppnå det generelle målet, spirituelt liv. Dette livet er likhet og hengivenhet med lyset.

Her aktiveres formelen for “Kjærligheten dekker over alle synder”. Syndene forblir. Ulikhetene mellom oss holdes ved like. Og på det grunnlaget dømmer og forsvarer alle seg selv. Selvfølgelig anklager man andre, siden “en dømmer ifølge sin egen ufullkommenhet”. Men gjennom forbindelse forstår vi at alle ulikhetene mellom oss faktisk hjelper oss å oppnå en sterkere kontakt oss imellom, dersom vi oppfyller forbindelsen på et høyere nivå ved å heve oss over alle ulikhetene mellom oss.

Dersom vi bare sletter ulikhetene mellom oss, har vi ikke noe grunnlag for forbindelse – vi har ingenting å gi hverandre. Alle har behov for å kunne gi til andre, ved å fremstå som et “minus” i forhold til et “pluss” – og å motta som minus fra pluss.

Det betyr at vi er alle ulike! Men om vi gjør det under èn “paraply av kjærlighet”, kommer alle ut som like. Når en baby smiler til moren, er hun rede til å gi ham hele verden. Det sies at “kjærligheten dekker over alle synder” – og om vi har kjærlighet, knytter den oss sammen i ett nettverk. Da forbinder vi oss over alle ulikhetene – med èn hensikt – og oppnår den.

Dette er metoden lyset forberedte for oss gjennom mange innledende handlinger. Lyset skapte et ønske og bearbeider det ved å senke det og la det gå gjennom alle faser, ved å knuse det og skape virkelighetene av BYA i hellighet og i urenhet og det “første mennesket” Adam, som også er knust.

Kun nå, i denne nye tidsalderen for hele menneskeheten, begynner vi korrigeringen av virkeligheten – slik at vi, istedet for en fryktelig og fryktinngydende verden, som avdekker sin sykdom og korrupsjon daglig – vil kunne se Ein Sofs (uendelighetens) virkelighet foran oss.

Fra leksjonen 25/5/12, Writings of Rabash

Kategori: Felles sjel, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Samhold, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva skal jeg gjøre dersom jeg under seminaret tenker mye på samhold, men ikke er istand til å føle det?

Svar: Arbeidet vårt foregår mellom følelsene og intellektet, i midtlinjen. Vi må holde fast ved midtlinjen i våre tanker, ønsker, intensjoner og forbindelser – i alt. En ensrettet favorisering i noen retning er uakseptabelt. Siden alt dette avdekkes i skapning motsatt sakaperen, må det avdekkes i midtlinjen.

Hele naturen eksisterer kun takket være det fakta at den befinner seg i et slags medium, de mellomliggende tilstandene mellom det absolutte pluss og minus, i en balanse mellom ytterliggående tilstander.

På det menneskelige nivået oppnås derimot ikke balanse ved beregning av middelverdi, slik man gjør på det uorganiske, det organiske og det dyriske nivået, men ved hjelp av at minus og pluss kobler seg sammen! Venstre og høyrelinjen jevner seg ikke ut i midten, men kobles sammen i sentrum og derfor viser det seg at midtlinjen befinner seg på et høyere nivå enn summen av dem. Det er forskjellen på midtlinjen i vår virkelighet og i den spirituelle virkeligheten.

Det er viktig å forstå at alle disse konseptene som vi utforsker på oss selv, vil oppnå balanse og sørge for riktig tilnærmingsmåte når vi søker etter løsningen på ulike problemstillinger.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/5/12, “Talk about past Conventions”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Kongresser, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam: “6oo,000 Souls” (600,000 sjeler): “I virkeligheten eksisterer det ikke mer enn èn eneste sjel, som er oppdelt av menneskets egoisme til 600,000 deler og et mangfold gnister.”

Det eneste som ble skapt var èn forent sjel – og ingenting annet. Kun den eksisterer – og vi befinner oss alltid inni den. Og dersom det for oss virker som om det ikke er slik, er det fordi vi er ufullkomne. For meg oppdeles den generelle beholderen til meg “selv” og “andre”, istedet for å vise seg for meg som en integrert helhet der det bare finnes “vi”. Og alt mitt arbeide oppsummeres i å korrigere oppfattelsen min.

Inntil nå befant jeg meg i en virkelighet der alle delene syntes å være usammenhengende og uten sammenkobling. Slik er jeg skapt på innsiden. Det var slik jeg så på den eksterne virkeligheten og det fikk meg til å ha et avslappet forhold til den. Nå tar derimot virkeligheten på utsiden en annen form: det viser seg at de uorganiske, organiske og levende nivåene av naturen er gjensidig sammenknyttet. Det er kanskje ikke så viktig for meg, men økologi er viktig siden mine ubevisste handlinger forårsaker ubehagelige endringer i naturlige prosesser.

Men det aller viktigste er at det menneskelige samfunnet i seg selv blir èn enkel “mekanisme” for meg. Med andre ord uttrykker virkeligheten seg nå som en eneste sjel, en eneste beholder, mens jeg ikke ønsker å gjenkjenne dette samholdet. Jeg ser at jeg ufrivillig trèr inn i verden, at virkeligheten bokstavelig talt “dytter” meg dit selv om det er mot min vilje. Jeg ønsker fortsatt å være egoistisk, men virkeligheten til den eneste sjelen viser seg for meg.

Derfor avspeiles bildet av den knuste virkeligheten for meg i det “bulkete speilet” til den ufullkomne menneskelige bevisstheten. Jo raskere vi skjønner dette og korrigerer oppfattelsen vår, jo raskere vil vi oppnå framgang.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 28/5/12, “600,000 Souls”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →