Spørsmål: Hva er målet for øvelsen (i Salmenes bok, 34:14); «Vik fra ondt»? Hvordan bidrar det til vår utvikling?

Svar: Dette er vår første spirituelle øvelse. Alt vårt indre arbeid handler om å gå langt bort fra det onde og gjøre godt. «Vik fra ondt» er et nivå av å gi med hensikt å gi, Hafetz Hesed (å glede seg over barmhjertighet); og «gjør godt» er allerede mottak med hensikt å gi, det er arbeid med redskapene, med de korrigerte ønskene.

I mellomtiden er det opp til oss å bare distansere oss fra ondt og heve oss over ønskene våre. Det er slik vi lærer å koble oss sammen med hverandre og å tilegne oss giverens kjennetegn. Jo mer sammenkoblet og nær hverandre vi er, oppdager alle sammen og hver og èn av oss giverens kjennetegn, og takket være det er vi klare til å oppdage kraftfeltet vi befinner oss i.

Dette feltet fyller hele rommet. Det rommet som en gang var tomt. En Tzimtzum (begrensning) oppstod og lyset ble fjernet. Men nå, når vi tilegner oss giverens kjennetegn, oppdager vi plutselig at lyset ikke er forsvunnet! Lyset er her, og vi føler det med mer og mer styrke: i begynnelsen som Or Ha Nefesh, noe statisk som passivt fyller hele livet vårt, alle våre følelser og alle våre karaktertrekk.

Dette lyset oppdager vi med vår nye sans, som er avledet fra noe utenfor oss. Vi kan oppnå denne følelsen, det er ingenting mystisk med den; det er naturen, selv om det er den øvre naturen. Skaperen er naturen. Vi utforsker simpelthen virkeligheten med våre nye sanser. Personen må bare tilslutte seg gruppen og skaperen, lytte og følge lærerens veiledning nøyaktig.

Spørsmål: Må vi reagere på og korrigere ønskene som oppdages?

Svar: Korreksjon er forbindelse. Ønsket er knust og må kobles sammen igjen. Hvordan kan man føle skaperen, om ikke gjennom giverens kjennetegn?

Giverens kjennetegn kan oppnås over mottakerens kjennetegn. Vi kan bare spille med disse to kjennetegnene; et ønske om nytelse, som fantes hos gjesten, og et ønske om å gi, som verten hadde: to krefter, mottak og skjenking, lys og mottakerredskap.

Dette er det eneste som finnes i vår virkelighet. Og etterpå vekkes giverkraften hos mottakeren. Gjesten føler hva det vil si å gi, gjennom ulikheten mellom ham selv og verten.

Og i mellomtiden er vi ikke klare til å føle hvor ulike vi er verten. Så vi må arbeide med miljøet. Derfor ble ønskene knust, for å gi oss muligheten til å jobbe med forbindelsen mellom dem.

Spirituelt arbeid er faktisk veldig enkelt. Det bare ser ut som om det er komplisert for oss, fordi vi er forvirret. Men når en person begynner å tilegne seg metoden, forsvinner usikkerheten og kompleksiteten. Alt blir tvert imot, veldig enkelt. det finnes bare to parametere: ønske om å få, og ønske om å gi. Og alt annet finner sted og oppdages mellom dem, mellom disse to. Det finnes ingenting kunstig her.

(139293)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 7/7/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Enhet, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: La oss si vi ønsker å løse et problem. Hva må vi snakke om for å nå sirkulær form?

Svar: Først og fremst er det nødvendig å diskutere hva en sirkulær form er, hvilke unike fordeler som er inkludert innenfor vår forbindelse i en slik form, og hvorfor vi trenger den.

Når vi har felles problemer, samler vi oss naturlig, som dyr flokker seg sammen når farer truer. Kom, la oss snakke om det. Vi kan overkomme alle problemer, hvis vi bare forener oss. Det er mulig å korrigere en hvilken som helst situasjon hvis vi oppnår god forbindelse.

Spørsmål: Hvert år oppstår det kritiske situasjoner som tiltrekker seg global oppmerksomhet: militære operasjoner eller uvanlige hendelser. Hvorfor tar disse tingene aldri slutt?

Svar: Problemene fortsetter å vise seg fordi vi ikke forener oss i forhold til dagsordenen. Vi må konstant avansere ved å hele tiden øke enheten vår. Men vi gjør det ikke. Vi legger ikke viljen vår til det. Vi hører ikke hva Torah sier om behovet for å elske andre som oss selv, kjærlighet blandt venner, og forpliktelsen til å være et lys for nasjonene.

Dette er hele oppdraget til Israels folk som en unik del av skaperverket som forbinder hele virkeligheten med den øvre giverkraften og kjærligheten, med det øvre lyset som endrer. Det finnes denne kraften i naturen og hvis vi lærer oss å bruke den, har vi alt å vinne.

Men for å kunne bruke den er vi nødt til å lage en form som tilsvarer den og er lik den, altså en sirkulær form. Hvis vi blir lik den øvre kraften, begynner den å påvirke oss etter graden av vår tilpasning. Den nærmer seg og løser alle våre problemer, for de oppstår bare fordi lyset er langt borte fra oss.

Det kan sammenlignes med hvordan det er når vi utsettes for sollyset som gir lys og liv til alt, eller når vi kobler et apparat til den elektriske kontakten og det begynner å bevege seg og leve. Gjennom kontakten vår stimulerer vi et høyere kraftfelt til å påvirke oss med mer styrke, og takket være det frigjøres vi fra alle vanskelighetene og begynner en god og behagelig utvikling. Slik forbedrer vi vår situasjon.

Alt som trengs for dette er å organisere runde bord og workshops. Da blir vi lik dette gode kraftfeltet og det påvirker oss. I steden for at det påvirker oss motsatt, slik det vanligvis skjer med vår egoistiske natur, begynner det å påvirke oss positivt.

Den gode innvirkningen vil forandre livene våre til det bedre på alle områder. Prøv og se. Læren om kabbala lover deg det. Og alle spørsmål vil bli løst fra vår praktiske forbindelse erfaringsmessig.

(139155)

Fra KabTV`s «The Meeting of Worlds», 18/6/14

Kategori: Enhet, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Workshop - Inga kommentarer →

Rabash, Dargot HaSulam, artikkel 798, «Verdien av den lille»: Når man får noe en er gitt, blir skaperen ens debitor.

Eksempel: En far gir sin lille sønn en krone om dagen. Så vekkes farens kjærlighet for sønnen, og han gir ham fem kroner.

Når den lille sønnen ser at han i dag fikk en større gave fra faren, inspireres han til å takke faren for dette. Men siden, når faren gir ham en krone som vanlig, fylles sønnen med sinne mot faren over tapet sitt.

Det viser seg at tillegget sønnen fikk i går skjøv ham bort fra faren, i stedet for å føre ham nærmere. Det er fordi faren nå skylder ham, og den lille sønnen vil at faren skal legge til hver dag. Og når faren ikke gjør dette, så er ikke gavene verdt noen ting.

Man dør når man mottar, uten en gang å ha oppnådd halvparten av det man ønsker seg.

Det er ikke lett å kombinere ønsket om nytelse og ønsket om å gi på en ordentlig måte. Fra dette eksempelet ser vi at vi ikke skjønner skaperen. Egoismen tolererer ikke en-gangs tilføyelser. Det oppfatter ethvert tillegg som den nye normen og blir sint når det ikke fortsetter å få det.

Vi forstår ikke at når skaperen trekker fra, så gir han oss mer – ikke mindre! Det er ikke for ønsket om å motta nytelse, men for at vi skal oppnå intensjon til å gi. Egoismen ser imidlertid bare tapet: èn krone i stedet for de fem det hadde i går.

Sønnen forstår ikke at han selv må komplettere de resterende fire kronene med sin tro, intensjon og bevissthet om giverens storhet. Da, i stedet for tap, får han en flott gevinst: likhet med skaperen.

Det innledende, grunnleggende ønsket ble skapt av skaperen i form av et svart punkt i midten av det øvre lyset. Og det fortsetter å være et svart punkt. Vi utfører alt det andre selv, inkludert den høyeste grad av uendelighet, ved å anvende èn metode: å opphøye giveren i våre øyne.

Punktet i hjertet vokser ikke på egen hånd. Det kan bare vokse når det er koblet til en venn, bare gjennom giverkraften, som jeg må få til å trenge gjennom punktet mitt. Ingenting annet kan få det til å vokse.

Det øvre lyset fortsetter å påvirke oss med mer styrke, men vi skjønner enda ikke at utviklingen ikke er begrenset til oppfyllingen av ønsker. Vi utvikler et økende lys etter som vi går tilbake langs trinnene til HaVaYah.

På denne reisen blir stadier gradvis erstattet av hverandre. Men vi fortsetter å vente på nye porsjoner med lys uten å innse at det er på tide å erstatte mottak med å gi. Og selv om lyset øker, oppfatter vi det som noe negativt, som mørke.

I virkeligheten er lyset godt, men for at vi skal kunne oppfatte det som godt, er vi nødt til å bli en mottaker som er lik det. Til slutt presser det oss, til vi på en eller annen måte sier oss enige i dagsordenen og tar et nytt skritt mot å gi.

Derfor må vi, i stedet for å arbeide direkte med ønsket, jobbe for en holdningsendring overfor giveren. Utvikling er ikke en kvantitativ prosess, men en som er kvalitativ. Vi kommer til å avansere raskt hvis vi husker dette.

(28580)

Fra en leksjon, 3/12/10, Writings of Rabash

Kategori: Min likhet med skaperen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Zohar, artikkelen «Blandt alle vismenn i verdens nasjoner, finnes det ingen som deg,» vers 161: Blandt alle vismenn i verdens nasjoner og i alle deres riker, finnes det ingen som kan måle seg med deg.» Vi eksisterer i en særegen virkelighet. Det finnes to tilnærminger til virkelighetsoppfatning. Den første tilnærmingen er vitenskapelig forskning.

Ifølge denne tilnærmingen, gjennom sansene våre og instrumenter vi lager for å utvide sansenes dybde og breddemål, oppfatter vi den virkeligheten vi føler med våre fem fysiske, jordiske sanser som også finnes hos dyr.

Studiet av virkeligheten som viser seg for sansene våre kalles vitenskap. Vitenskapens grunnlag er filosofi, tilnærming til forståelsen av den menneskelige oppfattelsen av virkeligheten. Det dekker ikke moderne filosofi, som har fått dårlig rykte, fordi den ikke har noe virkelig grunnlag, men opprinnelig filosofi, slik den en gang var. Herfra kalles grader i alle fag Doctor of Philosophy (Ph.D), fordi det er grunnlaget for alle vitenskaper.

I denne artikkelen snakker Zohar om den filosofiske tilnærmingen, altså den vitenskapelige tilnærmingen hver eneste person har til verden og til livet i denne verden, til sitt mottakerønske, til sitt giverønske, til skaperen, til skapelsen, til alt, men på en forsvarlig måte, så personen klarer å oppfatte sine tanker og følelser. Denne tilnærmingen er filosofisk. Det er umulig å imøtegå den, for vi føler, ser, gransker og måler alt som befinner seg foran oss.

Men det finnes en annen tilnærming. Når filosofien som vitenskap plutselig overskrider sine grenser og begynner å snakke om fenomen som ikke kan oppfattes av sansene våre, slutter det å være vitenskap og blir en form for mystikk, og er det som i dag kalles for «filosofi.» Det betyr at det er en filosofi uten noe virkelig grunnlag og uten praktisk testing.

Det som ikke er innenfor grensene til jordiske vitenskaper, som filosofi, er ting som strekker seg utenom våre sanser: livets opprinnelse, hva som skjer før fødsel og etter død, og systemet av myndighet og forsyn. Det lar seg ikke gjøre å diskutere disse emnene, for de befinner seg utenfor områdene disse metodene henvender seg til.

Dette befinner seg innenfor feltet til kabbala, som er en vitenskap for de som utvikler ekstra sanser inni seg og som bruker disse sansene til å teste og forske med.  Og fra dette studiet konstruerer de en ny vitenskap i tillegg til de fysiske vitenskapene som vi utviklet med hjelp av våre fem jordiske sanser.

Menneskeheten utviklet seg, og ville med sine fem sanser oppdage og forbruke alt de kunne, til de til slutt innså at alt de hadde oppnådd bare førte til krise og sammenbrudd. Dette er vårt liv.

Da begynte mennesker å undersøke og stille spørsmål. hvis det fantes noe her som ikke var blitt tatt med i betraktningen, som vi står i forbindelse med og som styrer oss, hvorfor skjer alt dette med oss, osv. Vi har behov for tilleggsfakta om situasjonen vi befinner oss i. Disse fakta blir ikke avdekket med våre fem sanser. Så hva gjør vi?

På den ene siden utviklet det seg mystikk, religioner og trosretninger for folk som søkte etter noe som kunne hjelpe dem. Og på den andre siden avdekkes læren om kabbala, fordi det er blitt absolutt nødvendig – og den innbyr menneskeheten  til å bli kjent med den virkeligheten vi ikke oppfatter med våre fem sanser.

Det oppnår vi hvis vi utvikler en ekstra sans inni oss, som ikke er noen utvidelse av eksisterende sanser, men en annen tilnærming til oppfattelse av virkeligheten: det er ikke slik at jeg sluker alt og undersøker det inni meg, men jeg kan gå utenfor meg selv og ikke være avhengig av kroppen, av nytelsesønsket som skaper kroppen for meg. Jeg går utenfor den og undersøker virkeligheten slik den er. Da ser jeg ikke kropper, og jeg ser ikke virkeligheten slik den blir avbildet for meg gjennom mine fem sanser. Og da blir virkeligheten til Ein Sof (uendelig).

Kabbala snakker om dette. Den snakker på samme måte som filosofien gjør, men den definerer nøyaktig hvor komponenetene til filosofiens vitenskap befinner seg, slik filosofien en gang var, og ikke dagens ubrukelige ordkløveri, og hvor vitenskapens oppfølger, læren om kabbala, er og penetrerer inn i et område våre fem sanser ikke er i stand til å oppdage.

(138980)

Fra første delen av den daglige kabbalaleksjonen, 6/7/14, The book of Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Filosofi, Gruppearbeid, Krise, Religion, Spirituell lærer, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: For ti år siden hadde alle mennesker sine egne idealer om ting og det var mulig for fellesskap (lokalsamfunn) å arbeide på en god måte. Men nå synes det som om alle idealene de fikk energien fra plutselig er borte. Kan man si at et slags nytt enkeltstående ideal kommer til å vise seg i deres sted?

Svar: Ja, det er en type ideal der vi gjennom avtale og riktig kommunikasjon oss imellom, kommer til å begynne å få følelse av en høyere form for eksistens, mye høyere enn noen kan oppnå hver for seg. Og folk vil være villige til å gi alt for dette! Hva slags liv ville det ellers være? Det ville vært skremmende å se ned på det. Et ønske vil hele tiden eksistere svevende i luften.

Vi er nødt til å finne en felles kraft i vår enhet som sørger for vitalitet, som forener oss, støtter oss og gir oss gjensidig næring, en kraft som ikke finnes i hver og èn av oss, men som bare skapes mellom oss når vi integreres riktig gjennom rett gjensidig samarbeid.

Spørsmål: Hvis en fremmed kom til et slikt lokalsamfunn og ble vellykket integrert der og oppnådde et felles mål, hva ville han føle?

Svar: Han ville oppnå nivået av et helt annerledes liv. Han ville plutselig innse at det i dette livet er mulig å ha en form for følelser og stimuli som ikke eksisterer noe annet sted; ikke hjemme, ikke i familien, ikke på gata og ikke i store butikkjeder. Dette er noe du ikke ser på TV, du finner det ikke på Internett, vi blir deprimerte og befinner oss i en tilstand av «utbrenthet.»

Men her begynner han plutselig å innse at han har «gått inn i og penetrert» en ny form for virkelighet! Han er ikke bare full av glede, men også et «indre lys,» fullstendig uten sammenheng med noe fysisk fenomen.

Han er villig til å arbeide uten vederlag, for ideens skyld, bare for å føle legemliggjørelsen av lys som gir ham liv.

(118991)

Fra KabTV`s «Through Time,» 20/3/13

Kategori: Integrerende undervisning, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hver av oss er en partikkel, et fragment av den knuste mottakeren. Hvis vi kunne koble til, ville vi blitt Malchut i den uendelige virkeligheten og vi ville fornemme oss selv som èn sjel fylt med uendelig lys.

Men knusingen oppstod da lyset fra Ein Sof gikk inn i ønsket det hadde skapt og fikk det til å eksplodere fra innsiden, ved å fylle det med skaperens intensitet, med kilden. Slik innsatte skaperen sitt ønske om å gjøre godt inn i skapningene.

Da utvidet det lille ønsket vårt seg øyeblikkelig 620 ganger mer enn det var før, og med den høye intensiteten trakk ønsket lyset til seg for å få, men det var ikke beskyttet av betingelsene til den første begrensningen eller av en Masach (skjerm).

Resultatet var en eksplosjon og ønsket knustes i mange fragmenter. Selv før dette skjedde var det laget av mange deler: fem typer ønsker, som vil si nivåene til rotens fase, fase en, fase to, fase tre og fire, som er ulike i kvantitet og kvalitet, selv om det aldri tidligere hadde følt seg splittet.

Hvert nivå er delt inn i fem andre deler og deretter i fem nye deler, osv, og resultatet er et enormt antall partikler. I hver partikkel er det et ønske som er forskjellig fra de andre både i kvantitet og i kvalitet. Avstanden mellom ønskene er differansen mellom partene og det er årsaken til at ingen forstår hverandre.

Siden alle er atskilte fra de andre, føler ingen sin egen virkelighet siden virkeligheten føles i en hel mottaker, eller i det minste i forbindelsen mellom to, når hver av dem føler sin virkelighet i den andre. Jo flere deler man kan koble til seg selv, desto sterkere kan man føle virkeligheten. For å få til denne korreksjonen, befinner vi oss i en tilstand som kalles denne verden, og ved handlinger som fremmer tilkobling, trekker vi tilbake det store lyset som forlot oss, så det vil påvirke oss og korrigere ting.

(138380)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 22/6/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:  Hvilken metode kan jeg anvende for å begynne å utvikle en sjette sans inni meg som vil gjøre det mulig for meg å se den virkelige verden utenfor meg?

Svar: Egoet mitt er inni meg og nå føler jeg alt gjennom det. Gjennom det oppfatter jeg alt slik jeg vil det skal være og det er slik jeg ser på verden. Jeg er nødt til å utvikle en motsatt sans, med retning utover istedenfor innover.

For å gjøre det må jeg få kontakt med noen andre mennesker og sammen med dem bygge en felles mottaker mellom oss som vil være resultatet av lengselen vår etter å komme ut av oss selv og forene oss. Gjennom vår lengsel etter enhet, bygger vi en ny altruistisk sans mellom oss, som vi alle har felles.

Ved at vi bygger denne gjensidige sansen, begynner jeg å se hva som skjer utenfor meg og kaller bildet jeg ser for den øvre virkeligheten.

(138869)

Fra Kab TV`s «The Meeting of Worlds«, 20/6/14

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan påvirker jeg livet mitt?

Svar: I den grad du er innlemmet i hele virkeligheten, hjelper du lyset å fylle den gjennom deg. Lyset er det gode som gjør godt. Hele skaperverket ble skapt av det, og ønsker derfor å bli fyllt med lys. Ved å være i midten, hjelper du lyset å fylle hele verden.

På den ene siden har du hele skaperverket og på den andre siden har du lyset – og du står midt mellom dem, som en kork som blokkerer for lyset og holder kranen stengt. Du må åpne kranen og la lyset fylle hele skapelsen.

For å gjøre det, må du til en viss grad være innlemmet i skaperverket og samtidig må du være i kontakt med lyset. Dermed kobler du dem sammen og lyset kan strømme gjennom deg til hele skapelsen. Du er som en formidler, en kanal. Åpne kranen og la lyset strømme gjennom og fylle hele verden.

Spørsmål: Hvordan åpner jeg denne kranen?

Svar: Det kommer an på hvor innlemmet du er i skaperverket og i lyset, slik at du kan koble de to sammen. Når du kobler dem sammen, åpner du kranen. Alt dette foregår inni deg.

Skapningen blir din AHAP og lyset blir din GE, og din rolle er å være kanalen som forbinder disse to. Dette er Israels  oppdrag. Det er de som åpner kranen.

Spørsmål: Så hvis jeg vil forandre på virkeligheten, er jeg nødt til å holde på kranen.

Svar: Du har kranen i hendene nå også, enten du vil eller ei. Problemet er at du ikke føler hvordan du blokkerer for lyset, for godheten, og ikke lar det strømme utover hele menneskeheten.

Spørsmål: Hva er det første jeg må gjøre?

Svar: Det første er å få kontakt med folk som deg selv og sammen etablere et system som ligner på lyset. Da åpner du opp kranen for lyset.

(138831)

Fra Kab TV`s «The Meeting of Worlds», 10/6/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg vet at mange av våre venner har store problemer med helsen, men jeg vil spørre om min mor. Hun er en venn av gruppen vår, og har gitt mye av seg selv der. De siste to årene har hun vært meget syk, og lidd til den grad at man ikke orker å se på det.

Ingenting hjelper, uansett hva vi gjør. Dette skaper aggresjon mot Skaperen, og når man ønsker å gå ut for å formidle Hans kjærlighet til mennesker, virker dette forstyrrende inn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere dette.

Svar: Jeg forstår at det er vanskelig å snakke om kjærlighet til Skaperen når vi tenker at alt kommer fra Ham. Vi er som regel ikke i stand til å forsvare ham, dersom skjebnen gir oss mye motgang.

Dette er fordi disse er to gjensidige følelser som utelukker hverandre: urettferdighet og ulykke, på samme tid som umiddelbar rettferdiggjørelse. Den første slukker den andre, fordi vi ikke forstår hvordan det plutselig kan ha seg, at alle menneskelige problemer og lidelser som dukker opp, kommer fra en god og velgjørende kraft.

Vi har ennå ikke nådd et nivå hvor vi kan se sannheten. Vi er ikke i en dimensjon der motsetningene gir mening og er koblet sammen, der Skaperens allmektige fullkommenhet,  og lidelsene til en person, ikke står i motsetning til hverandre.

Dette ligner litt på paradokset: er et elektron en partikkel eller en bølge? Det synes å være både det ene og det andre. Det avhenger av iakttakeren, hvordan han ser på det. Slik er det også her. Hvordan har en person det på innsiden, hva er selvet til denne personen? Dette kan vi ikke vite som utenforstående.

Det er uansett viktig å handle: Gå til legen, og følg de anbefalinger som gis. Mitt råd er,  at du på tross av alle motsetningene, henvender deg til Skaperen. På den ene siden, be om hjelp for din mor (dette er ditt høyeste ønske). På den annen side, spør Skaperen om han kan hjelpe deg å holde fast på ham, ikke be om at du skal forstå ham, men be om at han tar deg vekk fra det stedet i deg selv hvor du fordømmer ham.

Spørsmål: Det er et faktum at mange av våre venner over hele verden, har lignende vanskelige problemer som dette.

Svar: Ingen kan garantere at vi vil utvikle en eksepsjonell godhet. Jeg var en gang, for ti eller tolv år siden,  klar til å reise til Moskva for å holde foredrag,  og for å spre kabbala. Men dagen før turen, ble  jeg utsatt for en ulykke. Som resultat, ble halvparten av leveren min fjernet, jeg gjennomgikk en rekke operasjoner for lungene mine, i tillegg til at også beinet mitt ble ødelagt.

Fra et rasjonelt ståsted var det viktig for meg å fly til Moskva, for å kunne starte opp formidling av Kabbala der, men se hvordan jeg ble hindret. Så hva gjør man så, skal man stoppe opp alt? Vi vet ikke hvor vi skal. Men motgangen gjør det den gjør.

Spørsmål: For våre venner i slike situasjoner, hvor mye hjelper støtten fra verdensgruppen.

Svar:  «La oss be, la oss tenke” er en setning vi bruker ofte i slike sammenhenger.  Men disse ordene er egentlig ingenting verdt. Innsats som gjøres i samhørighet med hverandre, er det eneste som teller og gir resultater, ikke ord og utrop.

[138402]

Fra Sotsji konvensjonen 10/6/14, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Helse, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor trenger vi sykdommer og psykiske lidelser?

Svar:  Det er et resultat av det generelle ukorrigerte egoet. Så lenge dette eksiterer i vår sjel  vil til og med den korrigerte delen av sjelen føle lidelse, fordi den er i komplett  kontakt med den ukorrigerte delen av sjelen.

Spørsmål: Det går an å forstå at kabbalister trenger lidelse for å lære å heve seg over det dyriske, hva med vanlige mennesker?

Svar: Som en enhet er vi alle  kollektivt avhengige, sjelen, et behov om å motta. Hvis det er ”for ens egen skyld” så lider man,  hvis det er ”for Skaperens skyld” dvs. i likhet i form med lyset,  så nyter man.

Spørsmål: Er ikke dette grusomt , å fylle skapningen med lidelse?

Svar: Skaperen tar vår endelige tilstand med i betraktning; Hans oppførsel stammer fra et behov om å bringe oss til avslutningen av den komplette korreksjon,  altså perfeksjon.

(138262)

Kategori: Egoisme, Helse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →