Spørsmål: Er det riktig å hele tiden kreve mer av vennene?

Svar: Alt avhenger av deg. Å kreve mer av vennen dine, er det samme som å kreve mer fra Skaperen, det omsluttende lyset,  som påvirker mottakeren. Det kan være at deres respons er noe annerledes enn dine forventninger.

Vi må forstå at vi lever i en verden som stadig nærmer seg korreksjonens avslutning.

Ved å lese denne informasjonen  på riktig måte, vil vi føle oss nærmere lysene, og vil forandres i forhold til dem. Men istedenfor ”lineær” forandring, vil endringen være syklisk, vi går igjennom de fem gradene av HaVah YaH om og om igjen.

Jeg vet ikke helt nøyaktig hvordan jeg burde forandre meg. Men husker alltid på, at Skaperen gir meg mer og mer for hver gang. ”Den gode som gjør godt,” ”Det finnes ingen annen enn Ham,” han vokser seg hele tiden større og større i mine øyne.

Det spiller ingen rolle hva jeg føler. Hvis jeg hele tiden ønsker å vite hvor han er, og holder ham i sikte hvert sekund, da er jeg på rett vei.

Som resultat ser jeg, at hensikten med alle stadier og tilstander, er at jeg skal kunne oppdage, avdekke, Skaperens vilje til å gi, slik at han virkelig vil bli stor i mine øyne. Dette vil skje, hvis jeg er i stand til å endre meg.

Derfor begynner Baal HaSulam Shamati (Shamati betyr «jeg hørte») med ” Det finnes ingen annen enn Ham“ Lyset åpenbares mer og mer, og vi må finne en middelvei. På denne måten, må vi lede og orientere oss selv.

På den ene siden  ” Det er ingen annen enn Ham, ” ”Godheten som gjør Godt” på den andre siden, mitt begjær som er motsatt fra Hans, og i midten bygger jeg min holdning til Skaperen, slik at jeg styrker denne formelen i meg.

Hvis jeg gjør dette, vil jeg være i stadig forandring.

Hvordan? Jeg kan ikke forandre mine behov, ønsker og følelser. De kommer naturlig, og villeder meg ikke. Prinsippet ” den gode som gjør godt ” og ” Det finnes ingen annen enn Ham ” er også uforanderlig.

Men i  midten kan jeg bygge min intensjon, og hver gang, forandre og korrigere den, slik at mitt ønske vil harmonere med Skaperens storhet. Min avanse ligger her, på grunn av denne «bufferen», «adapteren,»  fredsmegleren mellom de to motsetningene, som kalles for: tro hevet over fornuft.

(28577)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/12/10, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I hvilken fase av arbeidet oppnår man fri vilje? 

Svar: Bare etter at man har oppnådd en sjel, etter spirituell ervervelse.

Et spirituelt Partzuf er delt i to halvdeler: de øvre halve Keter, Hochma, Bina, Chesed, Gevurah, og den øvre delen av Tifferet, og den nedre halvparten, nedre del av Tifferet, Netzach, Hod, Yesod, og Malchut; og mellom dem, den tredje delen av Tifferet.

Den øvre delen består av ønsker om å gi og den nedre delen består av ønsker om å få. Men hva er midten, den tredje delen av Tifferet? Den er ikke knyttet til mottak eller skjenking, og her finner du frihet til å velge hva du vil gjøre med det.

Men du, akkurat som Buridans esel, klarer ikke å velge noen retning, er opprevet, ute av stand til å ta et valg, til vi oppdager at vi her har muligheteten til å forene disse halvdelene: så den øvre og nedre halvdelen jobber sammen i midtlinjen!

Jeg forener disse kreftene, giverkraften og mottakerkraften, og de begynner sammen å styre meg. Dette kalles «å ta imot for å gi,» der de to kreftene arbeider i harmoni med hverandre.

Dette er essensen i kabbala, og derfor kalles det «kabbala» (mottak); for det lærer oss å ta imot disse to kreftene, skjenking og mottak, på en måte som gjør at de utfyller hverandre. Og slik bygger du uavhengighet, ekte frihet.

Du er uavhengig av skaperen og samtidig er du lik ham! Du lærer av hans eksempel, mens du forblir helt og holdent uavhengig. Du har ingen annen modell å følge, for å ta imot disse to kreftene er obligatorisk. Men hvordan du tar imot dem og blir lik dem, i dette er du helt fri.

Her, i midtlinjen mellom de to kreftene, i den midtre tredjedel av Tifferet, ligger sjelen vår som vi selv konstruerer. Det frie valget begynner med avdekkelsen av skaperen. Det står skrevet, «De døde er frie,» dette betyr at når de egoistiske lystene dør, da står disse to kreftene – skjenking og mottak, ansikt til ansikt overfor hverandre, og du er mellom dem, og da er du fri. For nå kan du jobbe likt med disse kreftene.

Det synes kanskje som om du står mellom dem og ikke vet hvilken vei du skal gå, fordi du på den ene siden har lyst til å få og på den andre siden har lyst til å gi, men bare i denne tilstanden, når den ene ødelegger den andre, er du nøytral og i stand til å opptre fritt.

For nå befinner vi oss alle under autoriteten til det eneste ønsket om å få, og har ingen ønsker om å gi. Inntil vi har ervervet ønsket om å gi, er vi som udyr, kontrollert av naturen; men når vi har tilegnet oss den, blir vi frie og ønsker bare å bli lik skaperen og konstruere et menneske «Adam«– som betyr «lik» ham.

(27096)

Fra en leksjon, 8/10/10, Baal HaSulam, «Friheten»

Kategori: Fri vilje, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hva er sjelens tilknytning til kroppen?

Svar: Sjelen er det eneste som eksisterer. Kroppen og alle andre fysiske legemer rundt oss er innbilt eksistens, som vi har fått for å kunne skape begynnelsen av en altruistisk forbindelse mellom oss, så vi ikke danner en egoistisk forbindelse mellom oss, men en som er altruistisk. Og i den grad vi gjør det, vil kroppene våre (og all fysisk eksistens i sin helhet) oppta mindre og mindre plass i bevisstheten vår, til den forsvinner helt fra fornemmelsen.

(138260)

Kategori: Kropp og sjel, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er en bønn en forespørsel om hjelp fra skaperen i vanskelige tider? Kan jeg fremsi tradisjonelle bønner med mine egne ord?

Svar: En bønn kalles arbeid i hjertet og ikke ord man fremsier. Kanskje jeg ikke en gang kjenner ordene i bønnen, eller språket som snakkes. Barnegråt er jo også en bønn. Barnet kan ikke noe språk, det bare skriker. Hvorfor? Fordi det vil ha noe. Det kalles bønn.

En bønn er å løfte opp MAN, avdekkelse av et tomt ønske. Å løfte et ønske vil si at jeg vil ha noe høyere enn det jeg har nå. Hvis det er dette jeg ønsker, kalles det en bønn.

Og hvis jeg vil ha noe som ikke overskrider mitt nåværende nivå, anses det ikke som en bønn, og det stiger ikke opp til den øvre som ivaretar meg. Han er villig til å utføre èn eneste handling: å hjelpe meg å stige til ham. Det er akkurat dette det er ment for, i følge rangen av grader som kom ovenfra nedover. Derfor bør bønnen løfte opp MAN (Mei Nukvin – vann fra Nukva), når Malchut ønsker å bli lik Bina.

Det er nivået av Bina og nivået av Malchut. I løpet av andre begrensning (Tzimtzum Bet) stiger Malchut til Bina, og Malchut finnes allerede i Bina. Da, som resultat av knusingen, stiger Malchut ned fra Bina og tilbake til Malchut, men den gjør det sammen med den splittede Bina. Dette er faktisk den spirituelle gnisten (punktet i hjertet) som innpodes i oss.

Nå er det fra vårt kollektive Malchut, vårt ønske om nytelse og gnisten fra Bina som vekker oss, at vi ønsker å heve denne gnisten tilbake til Bina. Arbeidet mitt består av å evaluere den spirituelle gnisten sammenlignet med Malchut. Jeg sammenligner dem med hverandre. Hvis gnisten er høyere, betyr det at jeg ønsker å bli lik Bina, å smelte sammen med henne, siden gnisten er en del av Bina i meg, en del av skaperen ovenfra.

Da er det som om jeg løfter det tilbake til Binas nivå med min aspirasjon. Det kalles «vann fra Nukva» som jeg løfter oppover. Det er en del av Bina («vann») som er i Malchut («Nukva»). Dette kalles et skrik, en bønn. Og ingen bryr seg om hvilke ord du bruker på dette tidspunktet.

(25364)

Fra en leksjon, 18/10/10, The Book of Zohar

Kategori: Bønn, Intensjon, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er det grunnleggende prinsippet som fører til fremskritt?

Svar: For bedre å kunne forstå hva spirituelt arbeid er, må vi starte helt på slutten, ved det siste punktet, målet: «sammensmelting.» Dette kan kun oppnås ved innflytelse fra det omsluttende lyset.

En person må innse at bare det øvre lyset har makt til å korrigere ham, gjennom hele den oppadstigende ferden på den spirituelle stigen. Altså, korrigeringen av ens ego fra dets utgangspunkt, til vi når korreksjonens avslutning, det originale punktet til egoets korreksjon, kan bare korrigeres av lyset.

Med andre ord, erkjennelse av det onde i en person må komme innefra, som det sies: «Jeg skapte egoismen, og Torah for å korrigere den.» Det er utgangspunktet.

Det er aller viktigst, fordi nettopp her ligger skillet mellom religiøse mennesker og kabbalister.

Religiøse mennesker iakttar ikke ondskapen i seg selv, og derfor korrigerer de den heller ikke, istedet gjør de handlinger som skal føre til evig liv etter døden.

Men kabbalistene vet at man i dette livet er gitt muligheten til å avdekke den øvre virkeligheten og at kroppens død ikke har noen betydning, fordi man hverken kommer til noe himmel eller helvete når man dør.

Når en person på tross av alle hjelpemidlene han har fått, allikevel gir fra seg sjansen til å oppnå målet, og heller hengir seg til det øvre lyset og begynner å stole på det, så nærmer han seg startpunktet på stigen som fører til skaperen.

Han må videre bruke mye krefter på å passere alle portene og innse at de ikke fører til den øvre verden – og denne forståelsen tillater ham å komme frem og gå inn gjennom den aller siste porten som alltid står åpen; Tårenes Port.

Før man kommer til dette stadiet er det mange egoistiske triks som kommer fra realiseringen av det onde, som å studere, tilegne seg egoistisk kunnskap, videreformidling av kabbala (disseminasjon), alt som erstatter tilbedelse av lyset, en tilstand som er umulig å oppnå på egen hånd, og som bare kan oppnås ved hjelp av det øvre lyset som korrigerer og hever oss opp til nivået der vi oppnår egenskapen å gi.

Realiseringen av det onde kan kun fremskyndes ved hjelp av gruppen. Anerkjennelse av ondskap i forbindelse med vår egoisme skal ikke føles som et vanlig ønske «for min egen skyld,» men snarere som en forståelse av at vi er motsatt av skaperen, og at dette er tilstanden som hindrer oss fra å oppnå målet.

Gruppen, studier og spredning av kabbala må knyttes sammen, for raskt å iverksette forståelsen vår av at bare det øvre lysets innvirkning på oss vil være redningen.

(22312)

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Kan kabbalastudiet seriøst forstyrre et menneskes religiøse overbevisning?

Svar: Kabbala hindrer ingen i å utføre vaner eller overholde tradisjonelle og kulturelle skikker. Men man kan ikke lenger  tro blindt på en annen verden med himmel som belønning og helvete som straff, for kabbala lærer oss å avdekke skaperen i dette livet. Det ene motstrider det andre.

Man slutter gradvis å forvente belønning et eller annet sted, etter døden, i en annen verden. Det er vanskelig, men dette bildet forsvinner og alle forventningene bytter sted til nåtid og avdekkelse her og nå! Hele fokuset skifter, fra en annen verden til denne virkeligheten og dette livet.

Slik endres oppmerksomheten gradvis mot en «fremtidig verden» og skaperen som den virkeligheten man nærmer seg og planlegger å avdekke i dette livet. Dette blir målet i livet og grunnen til at vi lever og gjennomfører kabbalistenes råd.

Av den grunnen blir det vanskelig å fortsette innenfor det religiøse miljøet. Man føler man ikke lenger er knyttet til det åndsmessig. Disse menneskene tror på belønning etter døden og alle handlingene deres bærer preg av det. Til og med belønning i dette livet ser de annerledes på, derfor føler man at man ikke er som dem – og ulikhet skaper avstand.

Men dette fører ikke til avskrivning av religion, for til slutt vil hele menneskeheten bli ledet mot kabbala og tilegne seg skaperen og lyset. Kabbala respekterer alle trosretninger. Religion ble grunnlagt av Abraham og kommer til å eksistere så lenge folk trenger det og til de blir klar til å oppnå skaperen.

Ettersom de modnes, vil de bevege seg fra religion mot selve åpenbaringen og gradvis forandre målet. Vi har ikke lov til å påskynde denne utviklingsprosessen, men kan bare vise mulighetene som ligger foran dem.

Og naturligvis er det de ikke-religiøse som først nærmer seg kabbala, for de har et større behov for tilfredsstillelse. Den sekulære tror han har kontroll over livet sitt og plutselig viser det seg at han ikke har noen frihet. Det ydmyker ham og får ham enten til å glemme det eller å begynne med kabbala.

De religiøse tror i mellomtiden fortsatt at de har en skaper som passer på dem og vil derfor lukke øynene til det meste og bli enda mer fanatiske for å beskytte seg mot tvil og tomhetsfølelse.

De hater kabbala fordi det åpner opp øynene for det fakta at det bare finnes ett mål – avdekkelsen av skaperen. Men de er allikevel bedre beskyttet mot sjokk, til mangelen på tilfredsstillelse kommer til dem fra naturen, skaperen, og uttrykker seg inni dem. Da vil de komme til kabbala.

(28181)

Utdrag fra «Body and Soul«, 30/11/2010

Kategori: Kropp og sjel, Religion, Samfunn, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

«Om dere bare visste hvordan poesi vokser fram fra søppel, uten skam.»– Anna Akhmatova, berømt russisk poet.

Min kommentar: For å oppnå noe opphøyet og edelt, er du nødt til å gå gjennom alt her i livet, bare da er du i stand til å skape et stort kunstverk. Hvis du «tilskitnes», kan du oppleve høyden fra dette smusset.

Kunnskap og oppstigning skjer på denne måten, fra å realisere sin egen nedrighet og å heve seg over den. Bare i kabbala skjer dette ikke for ens egen skyld, men på tross av en selv… Mysteriet av fine strukturer finnes i smusset som en er nødt til å avdekke hos seg selv og rense!

(137639)

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hvordan besvares spørsmål om hvorfor det er nødvendig å elske din neste som deg selv?

Svar: Det er fordi verden er integrert og den gjensidig integrerte forbindelsen mellom alle kalles på menneskespråk «kjærlighet», gjensidig kjærlighet for hverandre, som cellene i en kropp. Dette kalles, «Og du skal elske din neste som deg selv.» Det betyr at der må være en slik forbindelse mellom folk som der er mellom alle andre deler av skaperverket.

I naturen eksisterer alt i riktig sammenheng og enhet mellom partene, bortsett fra mennesker. Menneskene krenker denne enheten og forvrenger uorganisk, organisk og animal natur. Så snart menneskene begynner å korrigere seg, vil naturen automatisk begynne å endres.

Naturen vil begynne å stige, for alle delene i skaperverket er innlemmet i hverandre, og spesielt på det nivået som kalles Adam (menneske). Så «elsk din neste som deg selv» er gjennomføring av skapelsens essensielle lov, forbindelsen mellom dens deler.

(137492)

Fra kongressen i Sochi, 9/6/14, Leksjon 1

Kategori: Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

I nyhetene (fra NaZachot.Ru): «Det er på tide man reviderer definisjonen av en levende organisme, formulert på grunnlag av menneskelig psykologi. I følge den anses kun mennesker og dyr å være former av organisert materie som besitter egenskaper i overensstemmelse med rasjonelt liv.

«Naturlige objekter som avviker vesentlig i størrelse, energiforbruk, levealder, frekvens av forbrenning, anses ikke som «levende og rasjonelt» materie. «Fokus på mennesket» har ført vitenskapen til en blindvei i forståelsen av naturens lover.

«Dette gjelder spesielt forholdet mellom mennesket og planeten. Menneskeheten ødelegger systematisk naturlige deler av kloden og erstatter dem med kunstige, som ofte er unaturlige og noen ganger skadelige for livet på jorden.

«Jorden er ikke bare klar over menneskers eksistens på overflaten og «iakttar» atferden deres gjennom sine sanseorganer, men den kontrollerer faktisk samfunnet. Grunnlaget for denne kontrollen er lovenes geopsykologi – som styrer folk på ubevisst nivå. Den administrerende kroppen er jorden selv, som er organismen menneskene lever i.

«Dessuten, under visse omstendigheter: økning i folkeantall, overskridelse av tillatte standarder, forurensing av deler av jorden med den menneskelige sivilisasjonens avfallsprodukter: atmosfæren, hydrosfæren, eller ødeleggelse av plantelivet – begynner planeten å kvitte seg med irriterende og farlige skapninger som truer den.

«Noen ganger får mennesker ubevisst ordre om selvdestruksjon, som fører til kriger, eller det oppstår viruser som er dødelige for mennesker. Det er på tide vi begynner å se på jorden vår, ikke som et dødt legeme i bane rundt sola, men som en levende organisme.

«Jorden er ikke bare levende, den er en rasjonell skapning. Den kommuniserer konstant med solen vår og med galaksens sentrum. Informasjonen går gjennom kanaler som strekker seg fra jordens kjerne til overflaten.

«Atomsprengninger, mega-dyp boring, avhending av radioaktive og giftige elementer i jordskorpa, forårsaker uro i den levende planeten og den begynner å reagere på handlingene til et lite utviklet menneskelig samfunn. Jordskjelv, orkaner, oversvømmelser – er de første varselsignalene på jorden.

«Naturen og jorden lever sine liv, der alt er i balanse. De besitter egenskapen av selvforsvar og selvrensing i begrenset grad, som viser at der på jorden og i rommet, ikke bare er kamper, men gjensidig støtte og samhandling.

Min Kommentar: Kabbala anerkjenner naturens enhet og universale sinn, helt siden den ble avdekket av Adam for 5780 år siden. I alle kabbalisters skrifter, er holdningen til naturen som til en enestående, rasjonell, høyere organisme. De uorganiske, organiske og levende delene av naturen lever instinktivt i overensstemmelse med naturens lover om harmoni og samhandling.

Kun mennesket er motsatt naturen i alle sine handlinger og får den ut av balanse. Vi har kommet til et kritisk stadie hvor jorden ikke lenger kan opprettholde oss. Som læren om kabbala sier det, vil bare studie av naturens enhet og overholdelse av loven om fullstendig samhandling, tillate oss å gjenoppbygge vår sivilisasjon.

(137555)

Kategori: Israel, Krise, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor beskriver Baal HaSulam for oss hvordan Masach (skjermen) stiger og daler, om hvordan Bina blander seg med Malchut, osv. Hvorfor trenger vi å kjenne alle disse detaljene?

Svar: Baal HaSulam beskriver grunnlaget vårt, røttene våre. Dette fordi mennesker i denne verden enten oppfører seg som dyr, som bare tenker på å tilfredsstille seg selv og ikke bryr seg om andre ting (de gir blaffen hvis noe skjer en millimeter lengre borte), eller de plages av spørsmål som: Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hvorfor lever jeg, hva er meningen?

Når noen begynner å fundere på spørsmål som er litt utenfor ens egen kropp, tilhører de allerede menneskelig nivå og ikke dyrisk. Dyret er fullstendig innesluttet i seg selv.

Læren om kabbala forteller oss om røttene som tilhører det menneskelige nivået, det vil si, alt som er eksternt for meg. Eksternt betyr for meg det som er utenfor min fysiske eksistens. Fysisk betyr fra den ene enden til den andre: fra fødsel til død, så lenge kroppen er i live. Det er det eneste dyret bryr seg om.

På menneskelig nivå, derimot, spør man: Hvor kommer jeg fra og hvor skal jeg hen? Slike spørsmål tilhører ikke det indre systemet hos oss, men det eksterne. Jeg er nødt til å avdekke det og da vil jeg finne svar på spørsmål som: Hvem er jeg, hva lever jeg for og hva er det som skjer med meg?

Så når vi leser beskrivelser om det øvre systemet i kabbalistiske bøker, bryr vi oss kanskje ikke så mye, eller vi bryr oss veldig, og tilsvarende oppdager vi at historien faktisk handler om oss. Den refererer til vår atferd og fungering både på dyrisk og åndelig nivå- Ånd refererer til utenfor kroppen.

I artikkelen «Preface to The Wisdom of Kabbalah» (Innføring i kabbala), forteller Baal HaSulam oss om grunnlaget vårt. Opp til et visst punkt forteller han om Malchut og hvordan hun sprer seg ovenfra og ned. Malchut anses å være dyrisk nivå, men Malchut er forbundet med Bina, som er grunnlaget, roten til menneskelig nivå.

Med sin forbindelse til Bina, kan Malchut ligne Bina. Slik kan hun oppnå nivået til Keter, som er skaperen. Derfor er forbindelsen mellom Bina og Malchut så viktig. Dette er faktisk punktet der mennesket får kontakt med skaperen.

(137323)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/6/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →