Baal HaSulam, “Matan Torah (overrekkelsen av Torah)”, artikkel 15: Nå forstår vi Hillel Hanasis ord til proselytten, at essensen i Torah er “Elsk din neste som deg selv,” og de øvrige 612 Mitzvot (regler) er simpelthen tolkninger av det.

Og til og med Mitzvot som er mellom mennesker og Gud anses som en kvalifikasjon for den regelen, som er det endelige målet for Torah og Mitzvot, slik de vise sier det, “Torah og Mitzvot ble bare gitt for å rense Israel.”

Korreksjonen består av rekonstruering av den knuste mottakeren og forvandling av all avvisning mellom de knuste delene for å gjenopprette koblingen mellom dem. Da vil intensiteten av kontakt mellom de knuste delene vokse seg 613 ganger sterkere enn den var tidligere og mottakeren blir istand til å avdekke skaperen detaljert i all sin dybde.

Den dagen Adam skaptes som en engel, hadde han ingen innsikt i noe; hverken godt eller ondt. Men gjennom oppdagelsen av den store egoismen mellom alle delene sine, gjennom å transformere dem til å koble seg sammen, fikk han dyp forståelse av skaperen, lyset, giveren, den øvre, og oppnådde tilslutning  med ham. Gevinsten, sammenlignet med den opprinnelige tilstanden, er modning og tilslutning med skaperen.

(135865)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/5/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Forstår vi hva vi leser før vi overskrider Machsom (barrieren)? Det synes som om alt i det fysiske livet er under konstant endring og ting viser seg å være motsatt av det motsatte osv.

Svar: Det kan virke som om vi avanserer for sakte, men etter min erfaring kan jeg si at hvis kabbalistene ikke hadde fastsatt og ordnet gangen i det spirituelle arbeidet for oss, ville vi ikke være istand til å avansere så raskt og å oppnå altruistiske mottakere, sjelen, i vår levetid. Vi skjønner ikke hvor forskjellig den spirituelle tilstanden er fra den fysiske. Den er av motsatt natur. Men vi tror den simpelthen er en bonus til det vi allerede har i livet.

Vi er nødt til å jobbe etter metoden til Baal HaSulam og Rabash og studere the Sulam Commentary to The Book of Zohar (Baal HaSulams kommentar til Zohar), Preface to the Wisdom of Kabbalah and TES (innføring i kabbala og TES – Talmud Eser Sefirot), men det må gå hånd i hånd med spredning, for det gir oss en spirituell mottaker. Vi er faktisk ikke en mottaker, vi er punktet til Bina, nasjonen Israel, bare et medium, en adapter, en kanal. Hvis kanalen ikke er koblet til noe, så fungerer den ikke; den er ute av drift og blir til en steinblokk.

I den spirituelle virkeligheten finnes det ingen dør som åpner seg og ønsker deg velkommen. Tvert imot, der er en mur foran deg og når du er klar for det, ser du en åpning i muren og går inn. Det spiller ingen rolle hvor du befinner deg når det skjer.

Du behøver ikke å bekymre deg om å finne åpningen. Ikke se etter en åpning, men søk etter hvordan du åpner muren. Vi må sørge for å lage en mottaker, en tilkobling, og da blir du istand til å gå gjennom raskt.

Kabbalistene har sørget for at vi har tilstrekkelig med materialer til selv å lage den. Nå begynner vi en ny fase med spredning. Bare takket være avdekkelse og spredning av kabbala kan vi komme ut av denne verden og bli belønnet med virkelig spirituelt arbeid og korreksjon av verden.

Men kabbalistene skrev veldig lite om spredning; de gir oss bare generelle prinsipper. Vi må faktisk selv finne ut hvordan vi kan arbeide med folk. Hvorfor beskriver ikke kabbalistene dette for oss og gir oss en skriftlig bruksanvisning for disseminasjon så vi slipper å gjøre feil?

Noen slik bruksanvisning eksisterer ikke. Jeg venter hele tiden i spenning på at neste fase skal avdekkes i henhold til arbeidet vi gjør. Hvis vi ønsker å avansere, er vi selv nødt til å oppdage neste fase. Sammen skriver vi ned metoden for verdens korreksjon i vår tid.

(135777)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/5/14, Shamati #8, “What is the Difference Between a Shade of Kedusha and a Shade of Sitra Achra”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor valgte skaperen et eget folkeslag til å utføre et spesifikt oppdrag, og har valget noen sammenheng med religion?

Svar: Ekte religion er å elske din neste som deg selv. Det er retningslinjen Abraham kom med i det gamle Babylon – og i samsvar med dette samlet han folket rundt seg til en gruppe som kaltes Israel, som betyr Yashar El (direkte til skaperen).

Det var bare et fåtall av folket i Babylon som fulgte Abraham; de som hadde større ønske om å gi. Alle de andre hadde ønsker om å motta. Det var med hensikt, slik at de skulle få sjanse til å hjelpe hverandre.

Først blir giverønskene korrigert så de kan stige til spirituelt nivå. Da Abraham fant dem hadde de ingenting. De måtte først gå gjennom forherdelse av hjertet, som kalles Egypt – der de ikke stiger, men tvert imot faller.

Etter utgangen fra Babylon drar de ned til Egypt. Etterpå kommer de ut fra Egypt og stiger til mottakelse av Torah. De krysser videre ørkenen, bygger sitt første tempel – og faller. Igjen stiger de til høyden av det andre tempelet og gjennomgår nok en nedtur til legemlig nivå. Dette er forat de skal bli gjensidig innlemmet med verdens folkeslag og gjøre seg klar til verdens endelige korreksjon.

Hele prosessen, fra utgangen fra Babylon og alt som kom etterpå, er for å få en sterkerke tilkobling. Det var Abrahams budskap. Med det samme de begynte å koble seg sammen, følte de at de sank dypere og dypere nedover.

Lyset som skinte på dem gjorde det mulig for dem å synke dypere og dypere inn i egoet sitt og se at de befant seg langt fra altruisme og lyset. Derfor følte de gapet, deltaet mellom tilstanden av eksil i Egypt og det nivået de befant seg på da de forlot Babylon – og uten lyset ville de ha blitt værende på det nivået. Dette er gapet mellom lyset og vårt ego.

(135413)

Fra femte del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/5/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Israel, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis alle venner er en del av sjelen min, hva kan jeg lære av holdningen jeg har til dem fra alle inntrykkene skaperen lar meg se?

Svar: Det er gjennom vennene skaperen lar oss få verktøy vi kan bruke for å oppnå kontakt med ham. Og det samme må vi gjøre i forhold til hele verden, for å kunne oppnå nivået av “Det finnes ikke noe annet enn ham.”

Spørsmål: Hvorfor er det så vanskelig å tenke seg at det ikke finnes noe annet enn ham? Denne tanken forsvinner hele tiden, fordi det er så vanskelig…

Svar: For det første er Masach (skjermen) ekstremt tykk, og det er veldig vanskelig for oss å penetrere den for hele tiden å holde på tanken “Det finnes ikke noe annet enn ham.”

Men Masach blir gradvis tynnere og det blir lettere å komme gjennom. Til slutt innser vi til og med at det er bra å ha Masach, siden den sørger for at vi får bokstavene vi trenger i arbeidet, følelsene og evnen til å holde seg til skaperen.

Hvis Masach helt forsvinner, kunne vi trygt si at “Det finnes ikke noe annet enn ham” i alle ting, og verdensbildet ville vise mennesker hvordan man holder seg til skaperen.

(135332)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 14/5/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hele verden er arrangert for å hjelpe oss å nå spirituell innsikt.  Vi gjenfødes fra den ene generasjonen til den neste for å være nærværende i en tid der spiritualitet gjennomføres.

Hele formålet til denne verden alt som skjer her, naturen vi fikk og har utviklet over tid, er også utelukkende rettet mot dette. Alle våre individuelle og felles vanskeligheter og problemer som dukker opp til enhver tid er spesialkonstruert for at vi skal nærme oss det spirituelle.

Men hvordan gjør vi det? Det er umulig å komme til en slik konklusjon bare gjennom vanskeligheter. Først er det nødvendig å komme med en nøyaktig konklusjon av hva som er jordisk og hva som er spirituelt, for det finnes mange feiloppfattelser om dette. Jordiskhet er å hige ettet personlig vinning og gagn, mens spiritualitet er ønske om at det skal være til andres fordel, skaperen inkludert. Denne definisjonen må alltid stå foran meg i sin enkle, tydelige og konkrete form.

Vi er ikke klar til å handle til fordel for andre, og det er gjort med hensikt slik at vi begynner å lete etter hjelp. Det vil si at vi må komme oss ut av konseptet om mottak, for vi ønsker å bli givere. Det er ikke fordi hensikten om å få er dårlig og hensikten om å gi er god. Vi ville bare ha utvekslet et formål for et annet og de er begge jordiske.

Vi søker ikke etter fordel og vinning i det spirituelle, fordi denne vinningen gradvis vil forsvinne. Gjennom en slags handlig fra oven begynner vi å forandre oss og får følelsen av at det spirituelle er viktig for oss og har tiltrekningskraft. Vi ønsker å være altruistiske, ikke for å slippe problemer – men av respekt for selve karakteristikken.

Så hvorfor er det så vanskelig? Hvorfor blir vi ikke altruister? Hvorfor blir ikke dette kjennetegnet gitt oss øyeblikkelig og fullstendig, istedenfor at vi blir nødt til å bevege oss mot det over lang tid og bare oppnå litt av det hver gang? Hvorfor må vi inneklemmes og få skrammer langs veien? Det er fordi vi ved hver veietappe skal være nødt til å be om hjelp og kommunisere med skaperen.

På samme måte som vi i begynnelsen utveksler det jordiske med det spirituelle, utveksler vi siden det spirituelle med skaperen. Dette fordi oppnåelse av spirituell innsikt er så viktig for meg, mens kontakt med skaperen er viktig for oss. Og det er faktisk årsaken til den lange veien og virkeligheten vi befinner oss i.

(134925)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/5/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Systemet til Adam HaRishon (det første mennesket) bestod av ett ønske som siden ble knust og delt opp i 600000 biter, som et puslespill. Alle disse delene befinner seg nå atskilt og ulike hindringer gjør at de ikke føler forbindelse mellom hverandre og heller ikke ønsker noen  forbindelse. De avskyr og frastøter hverandre. Det kan vi se fra hvordan folk oppfører seg mot hverandre.

Oppgaven vår er å reparere denne mangelfulle forbindelsen og koble oss sammen. Først studerer vi knusingen, og etterpå studerer vi dens motsetning, sammenføyning. Vi begynner å kjenne skaperen og handlingene hans ved å sammenligne disse to handlingene. Det er dette vi kaller “å kjenne skaperen utfra handlingene hans.” Studiene våre resulterer i at vi stiger til skaperens nivå. Vi forstår skapelsestanken, dens formål og alt fra begynnelse til slutt. Vi hever oss høyere enn skapelsen.

Absolutt hele skapelsen, alt som har har skjedd med den og alt som kommer til å skje, eksisterer innenfor dette kvadratet, dette puslespillet. Hvis vi skjønner hvordan vi kan matche bitene og sette dem sammen, får vi vite alt om skapelsen og om skaperen som skapte den. Alt vi trenger å gjøre er å sette puslespillet sammen.

(134848)

Fra kongressen i Paris, “En for Alle, Alle for En”, andre dag, 10/5/14, leksjon nr.3

Kategori: Adam-Den felles sjel, Felles sjel, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Menneskehetens ønsker har gjennom naturlig utvikling endret seg innenfra. Vi mister gradvis interesse for materialistiske eiendeler. Hva er tegnet på at vi må begynne å oppfylle oppgaven vår overfor menneskeheten?

Svar: Du ser det gjennom følelsen av tomhet og manglende evne til selvrealisering. Folk begynner å lete etter meningen med livet fordi de ikke orker å leve som dyr.

Før kunne de finne meningen med livet i materialistiske eiendeler og var villige til å jobbe hardt for å kjøpe flere og flere ting. Men nå gidder de ikke mer. Det gir ingen tilfredsstillelse. Det er som om folk har mistet livslysten. Og det skjer for at de virkelig skal få tilbake lysten på livet.

Alt som fantes, passer ikke lenger – og det nye er ennå ikke her. Men folk kan ikke finne denne nye tilfredsstillelsen og møter derfor mange vanskelige problemstillinger, fordi de ikke klarer å leve uten nytelse. Og fortvilelsen gjør folk sprø.

Og dette er det kritiske punktet som kan føre til krig og elendighet. Følelsen av hjelpesløshet kan drive folk til å foreta ville handlinger, men det viktigste er å døyve tomhetsfølelsen.

Det finnes ikke noe verre enn et tomrom. Der det ikke er kjærlighet, vil det oppstå behov for å fylle det med hat. Derfor må vi forklare folk hvor det kommer fra – og hvorfor – og hvordan det lar seg gjøre å forbedre og reparere denne situasjonen. Vi må organisere og koble dem sammen og vise at det er mulig å overkomme denne tomheten som medisiner og psykologisk behandling står hjepesløse overfor.

Den eneste kuren som fungerer er systemet som kobler alt sammen. Du prøver det og ser øyeblikkelig at det hjelper.

(134320)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/5/14, Talk on the Unification of the Nation

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hva er dansens spirituelle rot?

Svar: Dans i en sirkel der folk holder hverandre i hendene, symboliserer at alle i sirkelen er likeverdige. Og det er dansens spirituelle rot.

Å holde hverandre i hendene symboliserer den gjensidige forbindelsen og sirkelen viser likeverd og helhet, for i vår verden finnes det ikke noe mer fullstendig enn en sirkel eller en sfære. Mennesker som danser i sirkel kommer fra en spirituell rot.

Hos læreren min Rabash, danset elevene utelukkende i sirkler og holdt hverandre i hendene. Videre danset de alltid fra høyre mot venstre, mot klokken, fordi høyrelinjen kommer først, deretter venstrelinjen og etterpå midtlinjen.

Det hendte noen ganger at enkeltmennesker gikk inn i midten av sirkelen og danset der. Det symboliserer at akkurat inni sirkelen kan man oppleve en unik spirituell tilstand. Alle andre former for dans er moderne og uten spirituelle røtter.

(133946)

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 17/4/14, Spørsmål og svar med dr. Michael Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Symboliserer Dødehavet, ifølge kabbalistisk geografi Malchut?

Svar: Dødehavet (Salt-havet på hebraisk) er jordas laveste punkt. Det må være salt, siden salt er den laveste, mest essensielle ikke ødeleggende matsubstansen.

Hva konsumerer vi fra naturen i naturlig form? Vann og salt. Vann og salt er Dødehavets ingredienser.

Malchut er legemliggjøring av all uorganisk natur, derfor finnes det ikke liv i Dødehavet bortsett fra bakterier. Men verden befinner seg nå i en tilstand der bakterier eksisterer i ulike former og det er fullt ut mulig at de også har oppdaget dem på Mars.

Men ordinært liv kan ikke eksistere i salt fordi det er et konserveringsmiddel som låser alle egenskapene. Det lar ingenting utvikle seg. Det er et rent kjennetegn på Malchut. Vannet i Dødehavet, som er kjennetegnet Bina, er kun ment for at saltet skal vokse og symboliserer bruk av den minste altruistiske oppvåkningen for egoismens skyld. Å bruke skaperen for din egen skyld er tilføyelse av vann i saltet.

(133744)

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 27/11/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I hvilke Kelim (mottakere) opplever skaperen nytelse av at jeg ønsker å gi ham og glede ham?

Svar: Skaperen gleder seg over intensjonen min. For hvem er skaperen? Skaperen er den generelle kraften med giverglede jeg føler fra energien som sprudler opp inni meg.

Skaperen er Bore, “kom å se”. Han er inni meg. Jeg vet ikke om han har noen eksistens utenfor meg, og aner faktisk ikke i det hele tatt hva som skjer utenfor meg selv. Hele virkeligheten er inni meg, skaperen inkludert.

Skaperen er virkeligheten jeg føler inni meg. Og jeg føler at denne virkeligheten får glede av meg. Det er mer eller mindre skjult, men alt finner sted inni meg. Jeg oppdager det og ser det inni meg selv. Alt er lukket inni meg, skaperen inkludert – og der er ingen rømningsvei.

(133479)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/4/14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →