Bibelen, 2 Mosebok 37:10, 37:17, 37:25/38:8, 38:9 (“VaYakhel”): Bordet laget han av akasietre… Han laget lysestaken av rent gull… Han laget røkelsesalteret av akasietre… Så laget han bronsefatet med understellet av bronse… Så laget han forgården…

Alt er såre enkelt. Den spirituelle korreksjonen utføres fra de innerste delene til de som er mer eksterne og ender opp med fullstendig enhet av mennesker i ett felles ønske der de kobler seg sammen for å avdekke skaperen mellom seg. Alt dette er arbeidet til Bezalal.

Torah beskriver ønskene våre som avdekkes i enheten til det kjennetegnet som må avdekke seg i oss som skaperen.

På hvert nivå ser vi skaperens kjennetegn, som er kjærlighet og giverglede, denne ikke-materielle kraften som ikke har noe bilde og som fyller all skapelse. Det viser seg først for oss i form av bilder vi forstår, til vi kommer til et stadie der vi er istand til å oppfatte det utover disse bildene som det ene helhetlige lyset. Det vil skje ved korreksjonens avslutning.

I mellomtiden oppdager vi det ved ulike kjennetegn, i visse handlinger inni oss, som om en induksjon er rettet mot oss og vi utfører giverhandlinger som vi kaller delvis avdekkelse av skaperen.

(131140)

Fra Kab TV`S “Secrets of the Eternal Book“, 10/7/14

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvilken innsats er nødvendig for å gjøre en spirituell handling?

Svar: Innsatsen må bare være mot tilkobling med gruppen, det er det eneste vi mangler. Vi er et resultat av knusingen; det er vi som er skårene, derfor rettes alle aktivitetene våre kun mot kontakten mellom oss.

Det finnes ingenting i noen av oss som må korrigeres! Vi tar seriøst feil ved stadig å skylde på oss selv. Dette er Klipa som suger til seg alle kreftene våre. Jeg har ikke noe å korrigere hos meg selv; det er bare forbindelsen mellom oss som må korrigeres.

Det er snakk om et vanskelig og fatalt feilgrep; hvis vi hadde unngått det, hadde vi oppnådd korreksjon veldig raskt. Problemet er at vi ikke tar hensyn til det eneste stedet beholderen virkelig må korrigeres for å oppnå guddommelighet.

Alt vi trenger å korrigere er forbindelsen vår. Vi trenger ikke å se på oss selv eller de andre; jeg kan være et godt menneske, jeg kan være et dårlig menneske med forferdelige karaktertrekk, men ikke noe av dette er relevant for korreksjonen. Korreksjon gjelder bare forbindelsen mellom oss.

Det er som et volleyball-nett, der det viktigste er trådene og knutene. Alle knutene er egoistiske, individuelle mennesker. De kom inn i denne verden til vår tidsepoke og kontrollerer med makt. Men i dag kan de ikke lenger dominere, for alle kreftene våre er overført til trådene. Det er starten på en helt ny tilnærming.

Derfor finnes det ingenting å korrigere hos selve personen, men kun i holdningen han har til gruppen. Bare der kan fri vilje og kausjon bli realisert. Skiftet av fokus fra personlig til kollektiv korreksjon er en overgang fra etikk og moral til læren om tilkobling, til læren om kabbala.

Det er veldig viktig at vi forstår denne tilnærmingen, for vi oppfører oss fortsatt individuelt og ser bare på oss selv. Men det assosieres ikke med oppdagelse av ondskap eller korrigering av den. Derfor sies det at synspunktet til Torah er motsatt massenes synspunkt, selv når det gjelder de som ønsker å reparere seg selv.

Dette definerer tilnærmingen vår til alt i livet: undervisning, kultur og politikk; det skiller seg radikalt fra det som er vanlig. Holdningen er helt motsatt, for vi tillegger ingen betydning til det folk vanligvis legger merke til. Hva er vitsen med å bruke tid på ting som ikke hjelper?

Hele verden befinner seg i krisetilstand fordi vi er mer opptatt av selve personen istedenfor å være opptatt av å reparere forbindelsen mellom folk. Derfor mister regjeringer  makten og evner ikke lenger å ha kontroll over noen ting. ettersom verden blir mer og mer sammenkoblet.

131020)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 27/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gjensidig garanti, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor kalles arbeidet med å oppfylle andres ønsker for “intensjon?”

Svar: Det kalles “intensjon” fordi jeg bruker meg selv med alt jeg har, for å oppfylle en annens ønske.

Jeg kan bare arbeide med ønsker. En type arbeid er forberedelse av Kelim: dette er å gi med hensikt å gi, Binas nivå. Og vi har direkte spirituelt arbeid, å ta imot med hensikt å gi.

Men jeg arbeider bestandig med ønsker. Hvis jeg arbeider med mine egne ønsker, kalles det “med hensikt å motta”, og hvis jeg arbeider med andres ønsker, kalles det “med hensikt å gi.”

I begge tilfeller utføres arbeidet med ønsker og intensjonen viser til beste for hvem det er jeg arbeider: for å få eller for å gi. Intensjonen er arbeidsplanen min. Med intensjon om å gi vil si at jeg arbeider med en annens ønske over mitt eget og bruker alle mine evner for å hjelpe ham/henne med å realisere seg selv.

Men ønskene hans/hennes er egentlig mine egne. Jeg har bare øynene fulle av støv og er ikke istand til å se at de er mine og at alt dette er meg selv. Så jeg prøver å oppfylle disse ønskene som tilsynelatende er fremmede for meg, men egentlig realiserer jeg meg selv. Etterpå ser jeg at alt dette er mitt eget. Så hvorfor måtte jeg arbeide med å gi på en slik merkelig måte? Det var forat jeg skulle få behov for å skape en relasjon med en annen og egentlig føle skaperen gjennom ham/henne.

(130887)

Fra forberedelsen til dan daglige kabbalaleksjonen, 24/3/14

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bibelen, 2. Mosebok (“VaYakhel”) 36:24, 36:33: “Til de tjue plankene laget de førti sokler av sølv, to sokler under hver planke til å feste de to tappene i. Den midterste stangen satte de slik at den gikk tvers over, fra den ene enden til den andre, midt på plankene.

Sokkel er et kjennetegn på Bina som må være grunnlaget for dannelse av giverglede. Søylene, stangen, nøklene, dørene, inngangene, utgangene, korridorene osv refererer til sammensetningen av ønskene og hvordan de må kobles sammen (permanent eller midlertidig), hvilke av ønskene man bør bruke for å danne Masachim (skjermer) osv.

Ønsker kan være interne eller eksterne. F.eks. ti stigende Sefirot kan være runde, som vil si at de omgir hele strukturen til sjelen akkurat som kroppen har interne og eksterne organer om er omgitt av hud – og rundt oss er der enda en verden, som er vårt indre – men den synes som om den befinner seg utenfor.

Dette er metoden for komponering av de korrigerte ønskene. Det viktigste er nøyaktig hvordan de bør innlemmes i hverandre, i hvilken tilkobling.

(131060)

Fra KabTV`s “Secrets of The Eternal Book“, 10/7/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det blir sagt at “Herren skal åpne hans hjertes øyne.” Hva betyr “hans hjertes øyne” og hvordan kan de åpnes?

Svar: Å åpne hjertets øyne betyr at hjertet er klokt og at det forstår. Øynene er beholderen til Hochma og hjertet er beholderen til Bina. Når disse beholderne sammenkobles som Aba ve Ima (far og mor), som Hochma og Bina, begynner en å føle Hochma i hjertet.

Hjertet er et ønske om å ta imot, en lengsel etter nytelse. Det blir korrigert når det oppnår kjennetegnet giverglede, lys fra Hassadim. Jeg forstår den skjulte virkeligheten som styrer oss i henhold til lyset fra Hassadim i hjertet mitt. Da blir hjertet mitt et hjerte som er klokt, et hjerte som forstår, et hjerte som føler.

Det føler ikke bare en fysisk lengsel etter nytelse, men også den sanne virkeligheten. Det betyr at jeg har oppnådd hjertets kunnskap. Der er en korreksjon i lengselen kalt hjerte som utføres av lys fra Hassadim og da kles Hochma i Hassadim. Da blir det sagt at hjertet forstår og slike mennesker kalles mennesker med kloke hjerter, for de har fått korreksjon av Hassadim og av ønskene sine. Hassadim er så korrigert at de kan også få lys fra Hochma og få for å gi – og da begynner hjertet å se.

(130686)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/3/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bibelen, 2. Mosebok 35:20-35:21 (“VaYakhel”): Så gikk hele Israels forsamling bort fra Moses. Og alle som kjente de var villige til det og hadde en villig ånd, kom fram med offergaver til Herren. Gavene skulle brukes til arbeidet på telthelligdommen og all tjenesten der, og til de hellige klærne.

Vi har ikke noe annet enn egoismen vår! Vi er nødt til å rive noe av den og legge det i det vi kaller “felles-potten.” Det tilhører felles-beholderen (Kli), som vi kaller tempelet, eller tabernaklet. Det er ikke snakk om materielle figurer, men om det vi skaper mellom oss. Vi skaper gruppens sentrum der vi legger all vår lengsel, innsats og alle ønsker som er over egoet. Alt som vi samler sammen er våre hjerters vilje, som er hva vi bør gjøre.

(130904)

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book“, 10/10/13

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Bibelen, 2. Mosebok (“Ki Tissa”), 34:1-34:3: “Og Herren sa til Moses: Hogg deg ut to steintavler slik som de første! Så vil jeg skrive på dem de samme ordene som stod på de første tavlene, de du slo i stykker. Hold deg klar til i morgen tidlig! Da skal du stige opp til Sinai-fjellet. Der skal du stille deg fram for meg på toppen av fjellet. Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg på hele fjellet. Verken småfe eller storfe må beite foran fjellet.”

Alle våre egenskaper, bortsett fra egenskapen som kalles Moses klarer ikke å nærme seg kjennetegnet for absolutt kjærlighet og giverglede som kalles skaperen. Det er kun disse kjennetegnene i et menneske som kan ta imot Torah.

Steintavlene er overlevering av kjennetegnene fra et høyere nivå til et som er lavere. Overleveringen skal symbolisere en tilstand av strømmende lys, informasjon, kraft, informasjonen mellom de to Partzufim. En steintavle er, med andre ord, en ladning av høyere energi, høyere informasjon og kunnskap, og i all hovedsak en ladning av spirituelle kjennetegn. Så Moses gjør klar steintavlene og skaperen gir dem liv.

De første tavlene knustes den 9. Av, og nå snakker vi om de andre tavlene som viste seg på dommedagen (Yom Kippur). Alle begivenhetene finner sted på Sinai-fjellet, som vil si i en tilstand av oppstigning over egoismen, over hatet. Følelsen av frastøting, følelsen av at andre er motsatte oss er tross alt det som kjennetegner oss. Vi trenger selvfølgelig ikke å kalle det hat, for det er delt og forandrer seg, men hatet vedblir. Alt kommer fra dette kjennetegnet.

Vår verden er totalt hat og den spirituelle verden er kjærlighet, og ingenting annet finnes! Når vi hever oss over hatet, finner vi kjærlighet.

(129083)

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Bibelen, 2.Mosebok (VaYakhel), 35:4-35:6: Og Moses sa videre til hele forsamlingen av Israels barn: Dette er hva Herren har befalt: Samle inn en gave til Herren av det dere eier. La alle som har hjertelag blandt dere komme med et bidrag til Herren, gull, sølv og kobber og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår…

Hjertet er egoet vårt. Men når en viss tilbøyelighet mot giverglede, tilkobling og kjærlighet dukker opp i hjertet og det innser at det ikke lengre er mulig å fortsette det egoistiske livet, da er det et gavmildt hjerte.

I dag har vi gjennom lidelse allerede forståelse av at vi på et eller annet vis er nødt til å forandre menneskeheten; vår natur, samfunnet, kontakten mellom oss, for verden er allerede utviklet og har lidt nok til å føle skuffelse over sin egen egoistiske evolusjon. Derfor betyr “gavmild” i spirituell betydning “å gi.” Et gavmildt hjerte er gjenkjennelse av vår egoistiske natur og arbeidet over den.

(130804)

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book“, 10/10/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Når vi leser i Zohar høres det ut som musikk, men samtidig forsøker jeg å forstå ordenes betydning og ikke å glemme rett intensjon. Det er, derimot, umulig å huske på alt sammen. Hva er det viktigste?

Svar: Når vi lytter til den behagelige stemmen til den som leser og nyter musikken i Zohar, er det viktigst at vi tenker på våre egne problemer, som betyr at vi tenker hvordan vi kan nå stadiet av kjærlighet for vennene der jeg kan føle noe for skaperen.

Zohar forteller oss hva som ble avdekket for de som klarte å tilkoble seg. Det er veldig enkelt; når du kobler begynner du plutselig å høre. Det er som om du har fanget opp en radiobølge og plutselig ser du den. Dette er de to innsiktsnivåene: Hassadim og Hochma, og de skriver om det de ser.

Slik var det boken Zohar ble skrevet. Nå må vi prøve å oppnå kontakt med hverandre slik de gjorde for å se det de ser.

Vi ser nå en veldig spesiell form på nivå av denne verden med vårt legemlige hjerte og intellekt. Det er formen av uendelig knusing. Vi må prøve å avdekke avhengigheten av holdningen vår til samfunnet, skaperen og dette bildet. Det vil si at jeg ønsker å se hvor mye perspektivet mitt av verden og måten jeg oppfatter verden på forandres når jeg forandrer holdningen min til samfunnet og til skaperen med stadig økende tilkobling.

Jeg ønsker å finne formelen for hvordan vi kobler oss sterkere sammen, etter å lenges etter skaperen, den gjensidige garantien, etter å gjøre en innsats under studiet for å avdekke kraften som er mellom oss og i hele verden, etter å nå frem til et visst nivå og avdekke en ny form for oss.

Vi må begynne å praktisere det. Zohar fører oss dit ved å vise oss tilstander og begivenheter som hjelper oss å forstå hva  forfatterne av Zohar har avdekket: Mennesker som satt i en grotte i andre århundre e.kr, etter tempelets ødeleggelse da landet Israel lå øde og alle befant seg i en forferdelig tilstand – og allikevel oppnådde de slike høye nivå av spirituell innsikt.

Se hvilke nivåer de skriver om: Abraham, Isak, Jakob, alle disse stadiene til korreksjonens avslutning: det er realiseringen av hat og realiseringen av det å holde sammen.

(130592)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/3/14, Zohar

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis flere mennesker bestemmer seg for å utføre noe, men alle befinner seg i sitt eget ego, har sin egen virkelighetsoppfatning, og ikke klarer å være medgjørlig overfor de andre, kan avgjørelsen bli riktig?

Svar: Vi må først bli likestilte. Uten det, er det umulig å gå videre.

Alle må gjøre så godt de kan for å annullere seg og sin egen mening for å gjøre det som boken sier og det som forfatteren av boken og læreren sier. Ellers kan man ikke lære.

Bare en som føler seg mindre enn læreren kan lære: fra meg, fra Rabash, fra Baal HaSulam og alle de store kabbalistene vi har bak oss og som underviser oss. En må ydmyke seg selv overfor alle andre og anse seg selv som den absolutt siste i denne kjeden og ikke en gang en del av systemet.

Hvis vi kunne filtrere alle elevene her, kunne vi se hvem som består eller ikke består prøven; hvordan de ydmyker seg overfor andre, overfor gruppen, overfor læreren, overfor synspunktene til forfatterne av bøkene. Hvor mange mennesker ville vært igjen? Som det sies: “Jeg kom og fant ingen.” Der er mange fysiske kropper, men internt er der ikke en gang en Minyan (samling av ti mennesker). Først må vi oppfylle denne betingelsen.

Alle tror at akkurat de er istand til å gjøre ting riktig, men å “tro” er ikke nok. Vår rolle er ikke å tro, men å realisere. Etter å ha nådd en spesiell spirituell innsikt skjønner man at annullering overfor gruppen påkreves og man begynner å innlemme seg i det og man ser at alt skjer gjennom det, fra perspektivet om hva som er gruppens beste – og ikke hva som er ens eget beste, for formålet som kabbala beskriver. Man tar imot det som om det kommer utenfra, som om man selv er en tredjepart som ikke er relatert til det; det vil si, man gjør seg selv til absolutt null.

Hovedproblemet som hindrer oss fra å oppnå spirituell innsikt, fra å føle det og fra å begynne å leve i det, er at vi ser alt gjennom egoet, gjennom hensikten om å ta imot for mottakelsens skyld. Vi er nødt til å annullere det litt, sette det litt til side. Da nærmer vi oss den riktige oppfattelsen og blir istand til å se ting som de virkelig er. Så vi må hele tiden forsøke å bøye oss selv til absolutt null.

Når man når det nivået, begynner man å oppfatte målet uavhengig av egoet, objektivt burde man ta det og løpe. Uansett om man er istand til det eller ei, om man handler fornuftig eller over fornuften, så ser man sannheten.

(130370)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 18/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →