Spørsmål: Kan vi skade verden ved å studere kabbala i likhet med skaden forårsaket av egoistisk anvendelse av ekstern vitenskap?

Svar: Det er ikke mulig å forårsake skade gjennom oppdagelse av kabbala, fordi der er et naturlig filter som kun overfører god innflytelse fra oss til den øvre verden, til systemet av krefter som styrer virkeligheten. Dårlig innflytelse kan aldri ha innpass der.

Men når tiden kommer da du er nødt til å ha god påvirkning på systemet og ikke har det, da har du dårlig innflytelse på det – ikke direkte, men mer indirekte. Du skader ikke systemet med vilje, og vet heller ikke at du gjør det.

Men dette omtaler bare mangelen din på korreksjon. Du kan ikke med hensikt forårsake ødeleggelse av det høyere systemet. Bevisst er du bare istand til å korrigere. Du kan ikke tilføye innsatsen din for å sørge for god innflytelse, men dårlig innflytelse er mulig.

(129499)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 9/3/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: En bønn må være for forbindelsen med vennene. Denne følelsen av mangel på kontakt, er det en bønn?

Svar: Bønn er ikke følelsen jeg har i relasjon til noen. Bønn vil si at jeg innser hva som må forandres hos meg og at jeg vender meg til skaperen som hans medarbeider, der han er høyere og den bestemmende faktoren, så han kan korrigere forholdet mitt til skapelsen. For øyeblikket ser jeg noe som ikke er bra og jeg skylder faktisk på ham. Og jeg vil absolutt ikke anklage ham.

Korreksjon er bare mulig når jeg ikke ønsker å anklage skaperen for hvordan skapelsen virker ukorrigert og ond for meg. Men ikke på den måten at jeg eller andre vil slutte å lide og få et bedre liv, eller det motsatte, ikke slik at noen vil forsvinne fordi det ville være bedre om enkelte kjeltringer ikke lever.

Jeg ber ikke om korreksjon for dem, jeg ber kun om korrigering av mitt eget syn. Den ondskapen jeg ser foran meg er , tross alt, fordi “alle som fordømmer gjør det utfra sine egne feil.” Vi må konstant jobbe med dette punktet; for å avgrense og avklare det mer og mer. Og når jeg nøyaktig har skjerpet dette synspunktet om verden kommer jeg plutselig til å se at hele verden er på stell og alt er fint, at alt er vel og nydelig.

Skaperen arrangerer hele verden i fullkommen harmoni og viser meg bare med vilje en tåkete flekk, noen ganger her og andre ganger der. Han leker med meg og maler et bilde der noe er forvrengt her og der osv. Men alt er bare for at jeg skal rette meg selv og da vil hele bildet virke ideelt.

Det finnes alltid ett bilde, bildet av den uendelige virkeligheten, men jeg absorberer denne uendeligheten inn i det egoistiske systemet mitt og ser derfor denne verden isteden.

(129206)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 6/3/14

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Torah, 2 Mosebok (Ki Tissa), 33:9-33:10: Og når Moses var kommet inn i teltet, da senket skystøtten seg og stod i døren til teltet og Han talte med Moses.

Og alt folket så skystøtten stå i døren til teltet. og alt folket bøyde seg hver i døren til sitt telt.

Med en gang skaperen nærmer seg et menneske, faller det egoistiske ønsket, det vil si at det bøyer seg for givergledens egenskap. For at skaperen skal stige ned til oss, er vi avhengige av riktig forberedelse. Alt kommer an på drivkraften og handlingene våre som er utløser for at skaperen gradvis stiger ned til oss. Da endres ønskene våre.

Spørsmål: Betyr bekymringer og angst vi opplever i arbeidet at vi nærmer oss spirituelle egenskaper?

Svar: Generelt sett er dette dårlige egenskaper, siden en korrekt tilstand i virkeligheten er en gledelig tilstand. Gleden må være tilstedeværende når vi opplever nedturer. Akkurat slik er det vi kan sjekke oss selv: om vi møter “nettene” (mørke som gir deg sjanse til å stige) med glede. Er vi istand til å appelere til lyset fra mørket?

Vi må vende alle problemene våre til nytelse. Vi har ikke noe alternativ, for alt kommer fra skaperen med ett formål: å fremme oss til fremskritt. For å lykkes, trenger vi støtte fra omgivelsen, en gruppe. Dersom du har en gruppe, blir det ikke noe problem. Hovedsaken er at man ikke dveler ved disse periodene i livet.

(128610)

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 16/9/13

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Tror du at vi allerede kan komme med alt til gruppens sentrum og løse alle problemene våre der?

Svar: Hvis dere har planer om å avansere spirituelt, mot giverglede, så har dere ikke annet valg. Gruppens sentrum er utgangspunktet for en kanal som leder oss gjennom alle virkelighetene til den uendelige virkeligheten. Vi får ikke mer enn det.

Gruppens sentrum er stedet hvor vi balanserer hverandre. Alle er forskjellige, men alle er likeverdige. Alle hjelper hverandre, selv om alle er ulike. I dette, annullerer vi oss selv fullstendig og absorberer de andres ønsker for å kunne oppfylle dem. Etterpå presenterer vi ett helt og samlet ønske og slik går vi inn i dette kabelrøret og gjennom det stiger vi til den uendelige virkeligheten.

Spørsmål: Er det mulig å komme med materielle spørmål til gruppens sentrum?

Svar: En gruppe kan komme med alle mulige materielle spørsmål og prøve å løse dem sammen med vennene. I alle tilfeller blir dette nærmere sannheten enn hva du selv hadde klart å bestemme deg for.

Hvis alle vennene befant seg på et bestemt spirituelt nivå og var gjensidig balansert (vi snakker om en gruppe som er mer eller mindre korrigert), vil dere på den måten være istand til å løse problemene dere har i livet.

(129239)

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Hva er mer gledelig for skaperen; når venner har workshop sammen, eller når de leser Zohar  sammen?

Svar: Når vi samles rundt en workshop, sammen med vennene, avklarer vi i våre hjerter og tanker lengslene og beholderne. Vi vekker og aktiverer dem og blir nødt til å diskutere dem, føle på dem og snu og vende på dem i ulike retninger. Derfor er en workshop veldig bra for det indre arbeidet vårt. Iløpet av en halvtime har du mange tanker, du går i dybden på deg selv og prøver ut ting på flere måter, vitende og uvitende. En workshop er forberedelsen til beholderen vår, lengselen vår, som om vi graver inn i oss selv og avklarer hva vi har på innsiden, hva som skjer med oss der.

Men når vi leser boken Zohar er vi nødt til å føle lengsel, på den ene siden, og helhet på den andre siden. I denne tiden befinner vi oss i kilden til det uendelige lyset, og gjennom kontakten med det må vi føle oss hele. Men på samme tid er vi nødt til å føle lengsel fordi vi ikke har klart å anvende det uendelige lyset riktig. Det vil si at vi må ha begge disse følelsene samtidig.

For å klare å oppdage alt lyset i Zohar, er vi nødt til å gå gjennom alle fasene: Ibur (unnfangelse), Yenika (diende), Mochin (modenhet) og hele stigen med spirituelle nivåer; kun da blir vi istand til å forstå hva Zohar forteller. Zohars forfattere oppnådde alle de 125 nivåene og boken ble skrevet fra den høyden. De skrev ikke fra første, andre, tredje,  femtiende eller syttiende nivå, mens de avanserte mot det hundre og fem og tyvende nivået. De oppnådde først alle 125 nivåene, og kun i etterkant skrev de alt fra den høyden de befant seg på.

Selv når de skriver om nivåer som er lavere enn det hundre og fem og tyvende nivået, så ser de på dem og skriver om dem fra høyden til det hundre og fem og tyvende nivået. Det er som en lærer som underviser en førsteklassing hva 1+1+2 er. Der er stor forskjell på hvordan han selv ser på dette og hvordan han forklarer det for eleven. De steg først til det hundre og fem og tyvende nivået og deretter skrev de om de lavere nivåene.

Derfor, selv når vi leser vers som refererer til de urene kreftene (Klipot), eller det laveste nivået, så får vi allikevel det uendelige lyset via dem. Boken Zohar ble faktisk skrevet fra den høyden. Så det spiller ingen rolle om det vi leser er en liten del på et lavere nivå.

(128617)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/2/2014, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Et spørsmål i spiritualitet er et ønske (Hisaron, behov) som trigger det øvre lys. Lyset kommer ned og fyller det ønsket. Dette kaller vi et ekte spørsmål eller bønn.

Men inntil slik et ekte spørsmål blir formet går en gjennom en rekke innledende spørsmål som kalles “en bønn før en bønn.” Med andre ord, før man egentlig når bønnen, forespørselen, går man gjennom mange små, private unøyaktige spørsmål før et korrekt spørsmål til slutt kommer frem.

Generelt sett koker alle spørsmålene ned til en ting: “Hva er meningen med livet? Er det verdt å leve? Hvis ja, for hva? Dette er det eneste spørsmålet som egentlig eksisterer. Et menneske spør på milliarder av forskjellige måter, og følgelig blir det bare en delvis respons. Men på slutten av korreksjonen vil alt forvandle seg til et stort spørsmål som vil bli besvart av en gigantisk respons- fullstendig adhesjon (Zivug a Shalem).

Spørsmål: Hva slags spørsmål bør vi bringe til deg og hvilke bør bli avklart i gruppen?

Svar: Det er bedre om dere kommer til meg med et kollektivt spørsmål. Hvis du har et spørsmål som involverer hele gruppen, vennligst henvis det til meg.

Kommentar: Så langt, når jeg finner svar på mine spørsmål i gruppen føler jeg at de er korrekte.

Svar: Ja, “så langt.” Det er på denne måten for hvert nivå, for meg og for alle. Svar som var riktig på denne graden blir feil når vi når et nytt nivå fordi Keter av nedre Partzuf appellerere til Malchut av øvre.

Fra en leksjon i Russland 2/10/14

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Intensjon, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Hvis du ønsker å føle den spirituelle tilstanden, kan du forestille deg at du holder på å drukne i et lyshav, at du ikke har mer okygen og at du er som en fisk som svømmer rundt i vannet.
Det øvre lyset omhegner meg umiddelbart fra alle vinkler og responderer automatisk på hver bevegelse jeg gjør. Jeg trenger knapt å løfte på “hånden” eller “foten”, dvs. den minste bevegelsen i hjertet – og automatisk fremkaller jeg responsen til det øvre lyset.

Det er slik jeg burde leve hele tiden, fra morgen til kveld, fra kveld til neste morgen og føle at jeg befinner meg i et hav av øvre lys som fyller hele virkeligheten. Det er den eneste kraften, “Det finnes ingen annen enn ham.” Han er den gode som gjør godt og svarer på hver bevegelse jeg tar for å føre meg mot målet på best mulig vis.

Jeg befinner meg i dette lyset i hver bevegelse av ønskene mine; i de uorganiske, organiske, levende og kommunikative og fremkaller derfor umiddelbart respons fra lyset. Dette er jeg nødt til å ta hensyn til.

(128426)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/2/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

 Dette er hele ideen: Hva identifiserer personene seg med? Er det med mottakerønsket eller med det som befinner seg over mottakerønsket? Det er forskjeøøen mellom høyre- og venstrelinjene. Jeg er enten innenfor ønskene eller så kontrollerer jeg dem; jeg er over dem og blir en “avklarer”, en ekspert i dette feltet.

Jeg kan være nedsenket i mottakerønsket og jeg kan være over det, for å kunne bruke det på en enda bedre måte og dette kalles for klipa .Hvis alt jeg ønsker er nytelse og til og med å sluke hele verden, så er det allikevel ikke klipa, for disse ønskene kommer ikke fra meg selv. De kommer snarere ovenfra, mens et klipa er en unik del av ønsket, et unikt forhold med mottakerønsket, der jeg selv ønsker å åpne og utvide og forsterke det.

Så det viser seg at hat mot noen simpelthen er egoisme, noe som er naturlig for mottakerønsket. Det er ingenting unikt med det i seg selv og ble bare rett og slett gitt meg av skaperen. Men det er noe helt annet når jeg selv ønsker å utvikle mitt eget initiativ og perfeksjonere den egoistiske driften. Det er klipa. Jeg ønsker å bruke skaperen så han kan hjelpe meg å komme ut av mottakerønsket som er skapningens substans, noe mer enn det som ble avdekket fra starten. Så jeg henvender meg med en forespørsel, høyner MAN for mottakerønsket mitt og sier: “Gi meg enda mer nytelse”, og det er dette som kalles avgudsdyrkelse.

Klipa er skikkelig egoisme, plassert motsatt fra Kedusha, giverglede. Disse er de to systemene som skaptes og som står ansikt til ansikt overfor hverandre.

Jeg befinner meg ved siden av klipa, jeg arbeider med mottakerønsket for å få mest mulig utnyttelse av det, for å utnytte hele verden til endes og til og med skaperen. Jeg hever meg over naturen min og ønsker å utnytte den “for å få” – og ser på det som mitt spirituelle arbeid. Jeg utnytter hele naturen bare for min egen tilfredsstillelse.

Det motsatte er renselsen av et ønske, som jeg forvandler til giverglede og tilsvarende kontrollerer det altruistisk.

(127863)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 20/1/14, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør jeg gjøre hvis jeg ønsker å kontrollere venner og jeg ser det samme begjæret i andre? Hvordan kanaliserer jeg dette ønsket til fordel for målet og gruppen?

Svar: Hvis du ønsker å være som en mor og far mot venner er du bekymret for dem hele tiden som med barn. Vær så snill å ta kontroll over dem som du ville gjort med små barn, men kun på den betingelsen at du handler utelukkende til fordel for de små barna. At det er deres ønsker, tanker, behov og mangler som bestemmer dine tanker, gjerninger og begjær.

De er hodet ditt, og du gjør hva de ønsker. Dette kalles å være som Aba ve Ima. (mamma og pappa) Vær så snill, ta kontroll!

Fra den 2dre delen av den Daily Kabbalah Lesson 02.14.14, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørmål: Hva er en tilstand av en uendelig indre workshop?

Svar: Tilstanden av en uendelig indre workshop er en konstant intern kontakt med vennene, der jeg tilsynelatende befinner meg sammenkoblet med dem i debatt, i samtale og det er den indre kontakten mellom oss. Dette er det vi må oppnå. Vi kan gjøre det; alt avhenger av oss selv.

Prinsippielt må vi være en milliard ganger mer sammenkoblet enn hva vi var i det beste øyeblikket på en kongress – og vi kommer til å oppnå dette. Vi må bare lenges etter målet hele tiden. Dette avhenger absolutt ikke av noen kongress og heller ikke av avstand eller andre ting. Det er dette vi prøver å gjøre.

(127667)

Kategori: Enhet, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Workshop - Inga kommentarer →