Baal HaSulam, “Disclosing a Portion, Covering Two” (Avslørelse av èn porsjon, dekking av to): Hemmelighetene i Torah avdekkes bare for de som frykter Hans Navn, som overholder Hans Herlighet med hjerte og sjel…

Spørsmål: Finnes det noen forbindelse mellom frykten vår og beven for skaperen?

Svar: Vår personlige frykt og beven for skaperen er forbundet gjennom kjeden av årsak og virkning.

Skaperen sender oss legemlige lidelser i dette fysiske livet; i all vesentlighet er de alle frykt. Vi er redd vi ikke har noe, redd for ikke å klare å sørge for oss selv, vi bekymrer oss over fremtiden til barna våre, osv. Senere, på grunn av studiene og under påvirkning av lyset som endrer, hever vi oss gradvis over frykten og tilnærmer oss et overgangstrinn der vi erstatter denne virkelighetens frykt med spirituell frykt.

Vi avanserer på grunn av den materielle frykten vår; det skjer når tiden er inne. Det er resultatet av utviklingen vår. Slik skrider hele menneskeheten fremover. Men vi har en tendens til å gå videre med en annen type frykt. Hvordan oppnår vi den? Hvordan kan vi begynne å frykte at vi ikke blir istand til å glede skaperen?

De med sjeler som er istand til å oppnå denne andre typen frykt, kommer til gruppen og begynner å avansere. De må endre den individuelle frykten og begynne å bekymre seg over om de er istand til å hjelpe gruppen, vennene sine, og gjennom dem skaperen. “Jeg kjenner ham ikke nå, men hvis jeg går sammen med vennene mine, kommer jeg helt sikkert til å gå sammen med ham også.” Hvis folk er rede, har de omsorg for gruppen sin, allmennheten generelt og disseminasjon. De er redd for ikke å ha håp om å gå utenfor komfortsonen sin, utover personlige interesser. Hvis vi bruker mulighetene vi har fått i denne verden, hvis vi klarer å danne formatet som til slutt lar oss gå inn i den spirituelle virkeligheten, betyr det at vi avanserer.

(122965)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Alt avhenger bare av ønsket vårt og Reshimot  (spirituelle gener) som er stemplet i det. Så der er ingen vits i å forvente noen medlidenhet fra oven. Vi må simpelthen arbeide med ønskene våre.

Vi vil bli istand til å føle den øvre virkeligheten som avdekkes i dette ønsket og lyset som fyller det, i forhold til hvilken vei vi snur det, gjør det større eller mindre, og kobler delene sammen i en bestemt rekkefølge.

Vi arbeider kun med ønsket, derfor må vi ikke tro på noe, eller forvente at noe skal bli gjort for oss ovenfra; vi må bare utføre de rette og nøyaktige handlingene som endrer ønsket.

Vi vet at vi må be så lyset kan påvirke oss og endre oss. Dette er selvsagt bare riktig hvis ønsket vårt er nok følsomt, nær lyset og trenger det. Da vil det konstante lyset ha større effekt på ønsket. Hele arbeidet vårt er å føre ønsket nærmere og å snu det på en måte som får lyset til å påvirke det mest mulig.

Det er som når jeg vil sole meg og velger et spesielt sted på terassen hvor ingenting skygger for solen. Jeg legger meg i en viss vinkel og snur meg for å fange opp strålene. Men hvis solen er konstant, endrer den seg ikke som resultat av forandringene mine. Jeg må flytte meg for å komme så nær strålene som jeg kan.

Ønsket kan bare endres under påvirkning fra gruppen. Der er ingen andre hjelpemidler som kan påvirke meg. Lyset er konstant, akkurat som solen. Jeg må snu ønskene mine mot det øvre lyset og komme næmere det. Hvordan kan jeg gjøre det?

Jeg kan snu meg og komme nærmere, bare med hjelp av omgivelsen, gruppen. Jeg kan ikke bevege meg selv. Jeg står foran det konstante lyset med mine skjulte Reshimot som bare avdekkes èn for èn ifølge det naturlige tempoet som er stemplet i det indre utviklingsprogrammet mitt. Det betyr at mine Reshimot har en konstant programmert forbindelse som jeg ikke kan forandre, for den er innstemplet i naturen min.

Det eneste jeg kan gjøre er bruke kraften av omgivelsen til å snu meg. Jo større og sterkere omgivelsen er, dess dypere kan det “svelge” meg inni seg og jo raskere blir jeg istand til å snu meg. Mine Reshimot blir raskere avdekket i forhold til viljen og ønsket jeg har fått fra omgivelsen. Jeg vil gjennomgå alle tilstandene riktig, siden jeg er klar for endringene.

Jeg kan ikke forandre mine Reshimot, hele kjeden må åpnes opp i forhold til programmert tempo. Jeg kan naturligvis ikke påvirke det konstante lyset. Endring er bare mulig med hjelp av omgivelsen. Fra dem oppnår jeg ekstra ønsker.

Reshimot er inni ønsket, men gruppen gir meg et ekstra ønske og takket være styrken i det, kan jeg påskynde avdekkelsen og oppfyllelsen av Reshimot. Hvis jeg avanserer slik ved egen innsats, vil jeg føle utviklingen som positiv og at veien jeg følger er behagelig, lett og rask, istedenfor den naturlig lange og vanskelige veien med lidelse.

(123746)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 20/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: I henhold til den integrerte metoden, for å skape en familie er det nok hvis mann og kvinne ikke blir frastøtt av hverandre. På den annen side, nevnte du at sjeler blir selektivt ført sammen som et resultat av deres likhet med Reshimot (spirituelle gener). Hva spesielt må vi vite for å implementere metodikken riktig?

Svar: Vi vet i spiritualitet skjer tilnærming i henhold til prinsippet om likhet.

Likhet i denne verden manifesterer seg i de vanligste funksjoner av karakter, felles interesser og synspunkter, tilsvarende utdanning og sosialt nivå. Alle disse tingene er svært viktige når det kommer til å skape en familie.

Naturligvis, når et par er involvert i spirituell utvikling, blir det viktigst. Materiell likhet i vår verden  bør imidlertidlig sammenlignes. Så hvor mye folk er like, tett sammen i ånd og utdanning, desto mer å foretrekke for dem er det å ha en familie, det kommer fra den spirituelle lov av likhet.

Jeg kan ikke gifte meg med en kvinne fra Australia eller Afrika for eksempel. Jeg snakker ikke om hudfargen hennes, men heller om våre interne egenskaper, de er helt forskjellige fra hverandre! Vi vil ikke forstå hverandre for resten av våre liv!

Vi vil bo i samme hjem og ha barn sammen (som ikke er et problem), men det vil være svært vanskelig for oss å forstå hverandre internt, fordi hennes indre språk er helt forskjellig fra mitt. Det kan virke som hun sier de samme ordene som jeg gjør, men faktisk er de  bildene som er skjult bak ordene som bor i hennes hjerte og sinn, helt forskjellig fra mine.

Vi snakker ett jordisk språk, men hver av oss har et helt annet indre språk som er basert på de bildene som er skjult av ordene. Når jeg sier noe, har jeg et visst bilde bak ordet jeg sa, og dette ordet vekker et helt annet bilde i hennes. Vi vil neppe noen gang forstå hverandre. Praktisk talt, det skjer bare ikke.

I den åndelige verden er vi forent og inkludert i hverandre. Jeg aksepterer hennes indre verden og hun tar mine, ikke jordisk, men spirituell! Vi kan ikke godta noen andres interne materielle verden fordi vi ikke kan løse noe i denne verden i det hele tatt. Vi kan ikke løse våre jordiske kvaliteter, som vi ble født med og som ble utviklet i oss i prosessen med vår oppdragelse og utdanning. Vi kan bare ikke gjøre det!

Vi ser dette skje selv folk i vår indre sirkel som tar en ektemann eller kone fra et fjernt sted, og med en helt annet mentalitet. De kan bare ikke forstå hverandre! De bor sammen fordi de er en del av gruppen og det er derfor de har noe til felles. Men de mangler fortsatt den indre betydningen av et blikk eller forståelse uten ord. Mentalitet er ekstremt viktig!

Spørsmål: Kan ektefeller som har forskjellig mentalitet forbedre sin relasjon med aspirasjon til spiritualitet?

Svar: Jeg tror ikke det! Det er umulig å “tre inn i” en annen person med en annen type mentalitet. Det er veldig vanskelig! Selv psykologer og politikere klarer ikke å gjøre det. Ingen kan! Det tar en generell og fullstendig re-organisering av ens hjerne. Det er umulig å ha to mentaliteter samtidig. Mekanisk og på kunstig vis kan det skje, men ikke egentlig.

Mentalitet er de konseptuelle bildene av denne verden som en person erverver i løpet av de første 15-20 årene av sitt liv. Det er umulig å erstatte eller endre dem!

Hva er det interne språket som hver enkelt av oss har? Det er våre indre bilder av denne verden som vi representerer i forbindelse med spesifikke former, tanker og ord. For eksempel ser vi noen ganger alle slags koder på en dataskjerm, som representerer det interne språket i en datamaskin. Selv om vi skriver ord og gi kommandoer på engelsk, russisk og andre språk, oversetter datamaskinen dem inn i sitt skjulte språk som driver den.

Vi har også et tilsvarende internt språk: Det er uforanderlig, det kan ikke endres. Så jeg kan forholde meg eksternt til en annen person, men det vil alltid være en barriere mellom oss. Og det er ingenting som kan gjøres med det da det er et resultat av det miljøet vi ble eksponert for i løpet av våre barne- og ungdomsår.

Fra en samtale om guppen og spredning 10/20/13

Kategori: Ekteskap, Mann & Kvinne, Spiritualitet - Inga kommentarer →

 Spørsmål: Med det samme du kommer til en gruppe har du ingen problemer med å annullere deg overfor vennene, for du ser hvor store de er. Og etterpå, når du er innlemmet i gruppearbeidet og de begynner å vise ydmykhet overfor deg, da løfter “slangen” i deg straks hodet sitt og begynner å hviske; “Se, du er akkurat lik dem.” Hvordan takler man dette, slik at man ikke godtar alle dens ideer?

Svar: Først av alt må du ikke tro at du kan gå seirende ut av denne kampen, eller at du kan stanse den; det er umulig. Det er absolutt mulig å unngå den fullstendig. Men den spirituelle metoden handler om dette, at du må forvandle den onde “slangen” til den gode “slangen.” Du må forvandle all dens gift til medisin.

For å gjøre det må vi skape en avslappet og rolig atmosfære mellom oss, så det blir behagelig å konstant tenke på spirituell oppstigning. Det må være en atmosfære rundt oss som denne, der jeg har en god følelse: jeg trenger ikke å slite og føler meg ikke trett.

Si at vi nå befinner oss på en kongress som er veldig slitsom og så sovner vi på tross av alt, men det er nødvendig at vi har en følelse av mykhet, frihet, varme og letthet.

Alt dette må løftes, heves og komme inn gjennom hjertet og ikke gjennom intellektet. Det er behagelig for meg å være med vennene i gruppen. jeg blir ikke trett og har en mye bedre følelse enn når jeg sitter alene i sofaen i stuen. Det er en slik tilstand vi må oppnå i gruppen. Det er, forresten, veldig mye damene kan gjøre for dette.

Lag kaffe, te, lette forfriskninger, ha omsorg for hverandre, skap en avslappet og rolig omgivelse, for internt er vi under mye press. Spesielt hvis jeg hele tiden er nødt til å overvåke meg selv om hva jeg tenker, hvordan jeg evaluerer tilstandene mine, så er det nødvendig å gjøre dette for å gjøre arbeidet med “slangen” i meg lettere. Gruppen kan faktiske nøytralisere den, få den til å sove så mye at det blir enkelt å gå videre.

Hvis du har det vanskelig, blir sliten, eller prøver å stikke av, så er det tegn på at relasjonene i gruppen ikke er riktige. Hvis du blir trett under en leksjon, er det tegn på at du ikke har rett forståelse av materialet. Det gir ikke jevn bekledning i hjertet ditt.

Videre må betingelsene i en gruppe og en leksjon stå nær opp til den spirituelle tilstanden. Og den spirituelle tilstanden er evig, ikke fordi den er det i seg selv, men fordi du vil at den skal være det. Derfor er det opp til oss å hige etter at de gjensidige forholdene oss imellom er i disse tilstandene, der du ønsker at de ikke ender, som når du møter kjæresten som gir en følelsen av lys, kjærlighet, gjensidighet og varme. Alt dette har dere innenfor rekkevidde.

(123661)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, “Unity Without Bounderies”, Dag 2, 14/12/13, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “A Speech for the completiion of the Zohar”: De som steg og ble belønnet med Dvekut opp gjennom generasjonene var få, som våre vismenn skrev om verset, “Jeg har funnet èn person blant tusen; tusen går inn i et rom og èn kommer til lyset”, som vil si til Dvekut og oppnåelse.

Dermed, i våre dager, i generasjonen til Messias, kan alle tusen som går inn i et rom komme ut til lyset, til oppnåelse. Det krever selvfølgelig mye arbeid, siden vi ellers ikke kan ha spirituelle beholdere. Men fra oven finnes det ikke lengre noen begrensninger og alle kan finne støtte på veien fra mange mennesker som lengter etter det samme.

Dessuten forverres verden og er på vei mot avgrunn og utslettelse, noe som også gir grunner som forsvarer den spirituelle prosessen i våre øyne. Til og med egoet selv sier seg enig og støtter det, fordi det håper å bli belønnet.

Så døren til den spirituelle dimensjonen er virkelig åpen for alle i generasjonen til Messisas. Det er fordi Reshimot (minnene) som avdekkes hos oss er så korrupte at vi befinner oss fullstendig motsatt den spirituelle virkeligheten og på det fjerneste punktet fra den. Så det finnes ikke lengre begrensninger her, alle som legger ut på denne veien er lovet ovenfra at “hvis du gjør en innsats, skal du få.”

Tidligere var ikke en gang store innsatser en garanti for å lykkes. Et menneske kunne gjøre mange store innsatser uten å oppnå noen ting, mens en annen kunne gå inn takket være innsatsen til den første. Men bidraget hans ble ivaretatt. Systemet har dermed ikke nådd de endelige nivåene av korreksjon.

På annen side, er tiden for den endelige tilstanden kommet. Vi korrigerer et så dypt lag av systemet at tidligere årsaker annulleres. Alle som gjør en innsats får belønningen i sine hender, i den spirituelle beholderen.

(123624)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Da jeg hørte om den forestående kongressen, fantes det ikke tvil om at jeg skal komme til den. Men etter hvert som tiden for kongressen nærmet seg, dukket det opp flere og flere eksterne og interne hindringer. I det ene øyeblikket var jeg entusiastisk over å dra til kongressen og i neste øyeblikk var det helt motsatt og jeg hadde ikke lyst i det hele tatt; dette skjedde utallige ganger. Hvorfor får vi disse hindringene?

Svar: Hindringene avhenger av hvor mye du ser på dem som hindringer. Men hvis du for hver hindring, for hver lille forstyrrelse, enten i form av tanke eller forvirring, du hadde fått en eller annen form for belønning, ville du da ha sett på det som en hindring? Det ville ha vært et verktøy for å oppnå en god, evig og perfekt tilstand. Det kommer derfor an på hvordan vi ser på det.

Du mangler følelsen av at “det finnes ingen annen enn ham.” Og han satte disse hindringene opp for deg. Han ønsket simpelthen å gi deg flere muligheter for oppfyllelse. Å overvinne vanskeligheter og fortvilelse, det er all innsatsen du investerer for at du senere, på kongressen, skal føle mer og få mer. Du må derfor takke skaperen for disse “lidelsene”, for nå, spesielt takket være dem, føler du en større oppfyllelse.

(123586)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, “Unity Without Bounderies”, Dag 2, 14/12/13, Leksjon 4

Kategori: Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan unngår man å falle for stoltheten til vennen jeg annullerer meg for? Og hvordan skal jeg selv forholde meg til det når jeg blir rost, slik at rosen ikke avbryter det spirituelle arbeidet?

Svar: Det er virkelig mulig å ødelegge folk gjennom ros. Jeg forholder meg som oftes litt hånlig overfor studentene og enkelte ganger med uhøflighet. Noen ganger skyver jeg enkelte individer unna, holder dem på avstand og tillater ikke meg selv eller dem å nærme oss hverandre. Der er også folk som oppfører seg slik mot meg, eller mot andre  venner.

Hele konseptet er i intensjonen: hvorfor vi gjør det.

Hvis venner på denne måten begynner å bli arrogante, må dere løse problemet ved å diskutere det i sirkler på seminaret. Jeg anbefaler denne oppførselen på det sterkeste. Alt som samler seg opp og ikke kan løses på personlig nivå, må introduseres på seminaret.

Der arrangerer dere en anonym diskusjon, uten å relatere den til noen, men stiller spørsmålet på en måte som gjør problemet tydelig for alle. Hvis vennens atferd ikke endrer seg etterpå, vender dere tilbake til det på et seminar om noen uker og han vil gradvis forstå hva som skjer med ham.

Jeg ser ikke noen annen mulighet for å påvirke noen og forklare noe som ikke lar seg forklares direkte. Vi har ingen rett til å gjøre det, bortsett fra gjennom seminaret. Dette er en utrolig mulighet vi er gitt innenfor gruppen. Det er derfor vi befinner oss i denne verden, når vi ennå er i egoistisk tilstand, “for min egen skyld,” kan vi forhandle en altruistisk samhandling og på det viset bevege oss forover.

(123131)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, “Unity Without Bounderies”, dag 1, 13/12/13, Leksjon 1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vær sterke og Han vil gi dere et modig hjerte, alle dere som venter på Herren. (Salme 31,25)

Jo mer vi avanserer mot den spirituelle virkeligheten og får erfaring, dess svakere føler vi oss. Vi finner ut at vi ikke er istand til å gjøre noen ting. Hvorfor sier det at dere må “være sterke og han vil gi dere et modig hjerte, alle dere som venter på Herren?”

Hvordan er dette mulig, når et menneske tvert imot avdekker total hjelpesløshet? Man ser at man ikke er istand til å foreta seg noe som helst for å takle seg selv, man klarer ikke å overkomme forstyrrelsene. Hvis man virkelig avanserer, finner man ut at man er fullstendig gjennomsyret av egoisme og gjør alle ens beregninger fra et egoistisk grunnlag, der man hele tiden velger det som mest lønner seg. Men man gjør aldri beregninger på “utsiden” og stoler på skaperen, for givergledens skyld. Man er bare ikke istand til det.

Til sist begynner vi å innse at hvis det lar seg gjøre å foreta noen som helst forandring, er det kun gjennom omgivelsen. Vi har bare fri vilje i stadig å velge en sterkere omgivelse hver gang, en som vil påvirke oss med mer styrke, mer nøyaktig, med mer fokus, som vil skyve og trekke og organisere oss mer riktig og orientere oss mot målet. Kraften omgivelsen skyver oss med øker på samme vis som nøyaktigheten av retningen. Omgivelsen forbedres altså både kvalitativt og kvantitativt.

Baal HaSulam, Shamati #225 “Raising Oneself” (Å heve seg): En kan ikke heve seg over sin sirkel. En må derfor suge fra sin omgivelse. Og en har ikke annet råd, bortsett fra meget arbeid og Torah – det er å tiltrekke lyset som endrer, som vil korrigere den onde tilbøyeligheten. Dette kan man bare innse gjennom omgivelsen.

Betingelsen for å ta imot Torah er derfor at et menneske er rede for samhold. Det vil si man allerede har innsett ondskapen og forstått at man ikke kan gjøre noe uten kontakt. Alle ens håp, ens fremtid, ens liv, er i denne sirkelen man bygger omkring seg.

Derfor må vi forstå at vi gjennom disseminasjon knytter en enormt sterk sirkel til oss. Du kan bli en helt i kvalitet og kvantitet. Styrken til gruppen vår ligger i kvaliteten og det er derfor vi kan etablere kontakt med skaperen gjennom den, gjennom toppen på pyramiden. Vi spesialiserer innenfor dette, ulik alle andre, som for dem denne kontakten er utydelig og aldri kan bli klar.

Men hvis vi kobler oss til skaperen og “stoler på ham” fra den lille sirkelen vår, da “vil Han gi dere et modig hjerte” på grunn av de store sirklene. Dette krever også en “helt i kvantitet”, som er bred disseminasjon som vil skyve oss fremover.

Vi er ikke istand til å avansere alene, men bare på grunn av den store sirkelen rundt oss som ekspanderer mer og mer. På samme måte som et menneske må være inni denne sirkelen, er omgivelsen, gruppen, inni en større sirkel. Det er omgivelsen vi må bygge for oss: sirkel på sirkel.

I den utstrekningen vi tar oss av folk, vil de presse på oss, som barn gjør med foreldrene for å få dem til å gjøre sine forpliktelser og ordne livet. Slik vil sirklene vi former på grunn av vidstrakt disseminasjon av integrerende undervisning, skyve oss forover.

Helten i kvantitet og helten i kvalitet blir da sammenknyttet. Vi retter oss mot skaperen, “alle dere som venter på Herren.” Og “Han vil gi dere et modig hjerte” med hjelp av den brede ytre sirkelen. La oss håpe at vi blir istand til å realisere begge disse betingelsene – begge “heltene.”

(123310)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 17/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis det iløpet av hverdagen min dukker opp et bittelite ønske om å dirigere intensjonen min mot å gi til skaperen, for deretter å forsvinne, hva kan jeg gjøre for å fokusere meg om det? Hvordan kan jeg hjelpe meg selv, skal jeg tegne noe på hånden eller gjøre noe annet?

Svar: Du minner meg om årene jeg studerte med Rabash. Jeg tegnet også et symbol på hånden for ikke å glemme intensjonen. Mens jeg satt bak rattet i bilen, blinket symbolet på hånden hele tiden foran øynene mine, som for å minne meg på å tenke på intensjonen om å gi. Dette er så unaturlig for oss at det dukker ikke bare opp i tankene uten en form for ekstern påminning.

Så gjør hva som helst; tegn noe på hånden, bruk vekkerklokke, aktiver et signal på mobiltelefonen, så den minner deg om intensjonen hvert femte minutt. Handlingene er ikke viktige, det kan være hva som helst. Det som er viktig er å ikke avbryte dem, men simpelthen å gå tilbake og ta kontroll over situasjonen.

Samme øyeblikk du foretrekker det, vil du føle forskjellen mellom vår verden og den spirituelle, fordi det kun er intensjonen som skiller oss fra den spirituelle virkeligheten. I det øyeblikket en tilbøyelighet dukker opp hos deg, vil du straks føle at du går inn i en helt annerledes matrise av opplevelser; du vil begynne å fornemme virkeligheten annerledes. Plutselig blir det som i en film og et fullstendig annerledes bilde kommer opp.

(123125)

Fra den virtuelle kongressen i Moskva, “Unity Without Bounderies”, dag 1, 13/12/12, Leksjon 1

Kategori: Bønn, Intensjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Brev 26: Kraften til å gi akt på ordene til vismennene i denne virkeligheten, i Dalet, kalles “tro.”

Hvis du vil at den øvre skal sørge for den spirituelle utviklingen din, må du bli som et spedbarn og legge deg i armene på gruppen og læreren så de kan ta hånd om deg.

Hvis du ikke annullerer deg overfor dem, blir du ikke istand til å fortsette til neste nivå. Kun da kan de rense deg, som det blir sagt: “moren skal komme og rense sin sønn.” Det kan ikke gjøres på annen måte. Akkurat dette er det vi gjør i denne virkeligheten når foreldre tar seg av et spedbarn og det naturlig annullerer seg for oss. I den spirituelle virkeligheten, derimot, må du selv legge deg i armene på den som er større, så han kan ta seg av deg.

Det finnes ingen andre muligheter. Hvem kan ellers ta vare på deg? Hva ville skjedd hvis spedbarnet var et digert misfoster og ikke liten og hjelpeløs? Det ville vært umulig å ta seg av det. Det hadde vært skremmende å nærme seg et slikt monster med et så stort ego.

Et spedbarn må mates fra flaske, bades, få rene bleier og alt det trenger, men selvfølgelig i spirituell mening. Det må også bli lagt til sengs og vekkes opp. Det må opplæres og oppdras. Etter å ha lært det alt på legemlig nivå, når det har fått alt det trenger på materielt nivå, må du begynne å lære det og gradvis gi det indre fyllet, slik at det gradvis vil lære å annullere seg.

Du begynner ikke den spirituelle veien på et spedbarns nivå og heller ikke på et fosters nivå. Du har ennå ikke oppklart og utskillt den spirituelle sæddråpen din. Du er nødt til å forestille deg de Reshimot (spirituelle genene) som du må oppfylle; å ta ibruk alle dine fysiske krefter, all din tankekraft og alle hjelpemidler du har i denne verden for å utvikle deg fra gaven du har fått, fra denne dråpen av spirituelt sæd.

(123148)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 13/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →