Inlägg i kategori 'Spiritualitet'

Over sted og tid

Zohar sier ingenting om fysiske hendelser, men om de øvre verdener, hvor det ikke finnes tidsrom som i den fysiske verden. Spirituell tid er belyst av endring av former og grader som er over tid og sted (Zohar for All, «VaYetze,» punkt139.

Spørsmål: Kabbalah omtaler tilstander som er over tid, rom og bevegelse. Kan du forklare hva det er? Hva slags endring i form og grader snakker vi om?

Svar: Ingenting er permanent eller foreløpig i universet. Alt dette presenterer vi med våre sanser, vår holdning til det som skjer. Bare Skaperen, den høye kraft, er absolutt.

Om vi forandrer oss i forhold til Ham, forandrer vi tid, rom, bevegelse og verden vi eksisterer i. Vi kan bare snakke om dette i forhold til Skaperen.

Spørsmål: Kan tid opphøre?

Svar: Om tid ikke slutter å eksistere, hvordan kan den da opphøre? Den eksisterer bare i våre følelser.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 12/25/22

Stillstand eller bevegelse?

Det er kjent at vår overflod av bevegelse plager mennesket, for det er en indirekte utvidelse av det man er. Samtidig er det også umulig å være fri for eiendeler og varer, siden dette også er en kontrast til vår rot, for den er rikelig fylt. Derfor velger vi lidelsen, så vi kan ønske oss å få mer eiendeler.

På grunn av alle eiendeler og eiendom er bare for en selv, og «Den som har hundre ønsker seg to hundre,» følger likevel at «Man dør ikke med halvparten en gang av det man ønsker seg.» Altså lider man av begge grunner: Av smerten av for mye bevegelse, og av mangelen på eiendeler. (Baal HaSulam, The Study of the Ten Sefirot. «Inner Observation» kapittel 4, 21)

Vår egoisme, det vil si vår natur, er arrangert på en slik måte at vi ønsker å være enten helt i ro eller fylles opp av det vi mangler. Hele vårt liv er egentlig et jag etter å fylles med det vi ønsker oss.

Her han vi alltid to muligheter: Enten forblir man helt i ro, eller man går inn i en bevegelse som leder frem til tilfredsstillelse. Har du allerede bestemt deg for å bevege deg, da ser du også målet klart foran deg.

Fra  KabTV’s “The Study of the Ten Sefirot (TES)” 12/18/22

Når hjertet er knust 

Spørsmål: Det står skrevet i Kabbalistiske skrifter at et menneske som har et knust hjerte kalles en helt. Vær snill å forklare hvorfor en helt er en med knust hjerte!

Svar: Det høres virkelig spesielt ut. Det er til og med blitt sagt at det ikke finnes noe bedre enn et knust hjerte. Det er tross alt slik at når et menneske føler at alle hans ønsker, intensjoner, pasjoner og impulser er knust, og han har ingenting å holde seg til som en redningsbøye som redder ham fra å drukne i livet, så er denne tilstanden den aller beste.

Det er godt at vi ikke har noe å holde fast i utenom Skaperen. 

Kommentar: Men om vi kunne holde fast ved Skaperen uten noen dramatikk, så ville vel det også være fint? 🙂

Mitt svar: Nei, det er ikke mulig. Et menneske kan bare klynge seg til Skaperen når han henger i en tynn tråd, uten noe håp, og det er like før han slipper taket og faller. Denne følelsen er så forferdelig at døden er bedre enn et slikt liv. I denne tilstanden kan han komme til Skaperen.

Det er klart at jeg ikke råder noen til å komme til dette punktet. Visdommen om Kabbalah sier at vi bør innse dette og komme til Skaperen før dette inntreffer, fordi vi vet at det ikke finnes noen som Ham, Han styrer alt og vår fremtid er i Ham.

Selv om det ikke er noen lik Ham, bør vi likevel prøve å velge selv å være nærmest mulig Skaperen.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 11/27/22

 

 

Spirituell betydning av å gråte er renselse

Spørsmål: Hvorfor føler vi litt lettelse etter at vi har grått?

Svar: I den fysiske verden befinner denne psykologiske lettelsen av nervøse spenninger seg i vår dyriske organisme. På et spirituelt nivå finner et menneske Skaperens sympati her. Hans gråt er som å reise MAN (bønn). Han får da hjelp ovenfra og kan kle sine bønner i en spesifikk korrekt form.

Spørsmål: Det blir sagt at på et spirituelt nivå er gråt renselse. Hva trenger vi for å rense oss?

Svar: Gjennom dette begynner mennesket å oppnå en beskyttende skjerm og blir i stand til å ta imot reflektert lys. Han kan nå forstå Skaperens holdning til ham på rett måte.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 11/6/22

Det er alltid best å tie stille

Spørsmål: Finnes det mennesker som forblir stille gjennom hele livet?

Svar: Slike mennesker finnes. I prinsipp er det ikke feil i det hele tatt, for vi har ingenting å snakke om. Om vi ikke snakker, men tenker i stedet, da begynner vi å forstå at vi kan gjøre opp alt perfekt uten å snakke.

Spørsmål: Er du for en verden uten snakking? Ville det være fint om folk ikke snakket?

Svar: Selvsagt, men ikke helt, vi bør ikke legge bort absolutt alle samtaler. Vi kommuniserer med våre barn, ektefeller, naboer, kollegaer på jobben og så videre. Om vi i prinsipp kunne begrense klart tomme konversasjoner mellom oss, så ville det være fint.

Spørsmål: Hva er best, å si sannheten rett ut til noen, eller å forbli stille?

Svar: Det er alltid best å forbli stille.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 10/23/22

Reinkarnasjoner—Lev ikke i minner om mennesker, men i deres kvaliteter                                                                                                             

Spørsmål: Kan det å utøve kabbala redusere antallet på reinkarnasjoner en person må gå gjennom, eller er dette antallet bestemt på forhånd?

Svar: Det spiller ingen rolle om det er predestinert eller ikke, vi kan endre og påvirke dem.

Spørsmål: Jeg har hørt at om en person som studerer kabbala er i en tiergruppe og så går bort, så er han fremdeles medlem av gruppen. Hva betyr dette?

Svar: Det kommer an på gruppen. Den har mulighet til å føle denne personen og kontakte ham. Han bor i dem fordi de er gjensidig forbundet med hverandre som Sefirot i en Parzuf. Derfor forblir forbindelsen.

Dette skjer selv om han ikke lenger lever slik vi forstår det, han finnes ikke i minnene om disse menneskene, men i gruppemedlemmenes egenskaper og kvaliteter. På denne måten kan han ta avgjørelser, endringer og så videre sammen med dem.

Alt dette burde bli klart for oss når sjelen blir åpenbar for oss. Det er vanskelig å snakke om ting vi ikke føler eller forestiller oss.

Kommentar: Men du forteller oss mange ting om Kabbalah som vi ikke føler.

Mitt svar: Dere kan forestille dere dette på en måte, og om dere lengter etter dette, da er dere på vei mot skapelsens hensikt.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 10/9/22

Déjà vu og forutanelse

Spørsmål: Déjà vu er en tilstand der man tydelig føler at man har sett eller hørt noe et sted før. Hvordan skjer dette?

Svar: Faktum er at når hjernen begynner å sammenligne forskjellige ting forekommer det for en at dette absolutt allerede har skjedd. Man begynner å implementere et bilde inne i et annet og det blir til det man kaller Déjà vu.

På den andre siden finnes det også forutanelse, å se ting på forhånd, når man takket være sitt intellekt eller sansen for å eksistere i naturen føler at en hendelse som denne skulle skje nå. Man begynner å føle andres tanker eller forutse noe som kommer mot en.. Dette er fordi vi er i ett enhetlig natur-system og vi kan anta neste hendelse etter noen innledende tegn.

Det finnes mennesker som har utviklet denne følelsen, for eksempel urmennesker av ulike slag. Natur-sansen ble utviklet sterkt i dem, og de kan forutse hendelser flere år før de skjer. Det finnes individer som kan forutsi hendelser fordi de føler at slike hendelser kommer. Det vil likevel ikke si at de kan forandre noe ved dem.

Kabbalah lar oss mildne hendelser som er i ferd med å skje. De kommer likevel, men i en mildere form. Det kommer an på om vi vil forene oss med hverandre, om vi vil behandle hverandre og vår utvikling med godhet, eller overlate det hele til vår egoisme. Den vil naturligvis forårsake lidelser.

Fra KabTV’s “I Got a Call, What is Déjà Vu?” 5/19/13

Dommere inne i oss selv

Spørsmål: Du sier at man må skape et indre analytisk kontrollsystem i sine ønsker som aktiverer det systemet som utfører handlinger. Hva er dette kontrollsystemet?

Svar: I prinsipp handler vi alltid sånn at vi først føler noen impulser i hjertet, og i tråd med disse noen tanker i vårt sinn. Derfra beveger vi oss mot å virkeliggjøre det vi tenker og føler.

Når ønsker kommer opp i et menneske, må han først analysere dem, og så felle dom, det vil si å finne intensjonen. Først da kan han oppfyller sine ønsker.

Han må utvikle nok styrke i seg selv til hele tiden å undersøke hvorfor han utfører visse handlinger, hva det er som styrere ham. Dette kalles de indre dommerne.

Spørsmål: Dømmer vi oss selv, hverandre og Skaperen hele tiden? Det sies til og med at enhver dømmer andre i forhold til sine egne feil, sin egen egoisme. Evaluerer jeg alltid mitt medmenneske i forhold til meg selv?

Svar: Bare i forhold til deg selv. Man evaluerer andre i forhold til egne kvaliteter på godt og ondt. Man kan til og med rettferdiggjøre en annen person. For det meste evaluerer vi hverandre dårlig, vår ukorrigerte egoisme får oss til å gjøre det.

From KabTV’s “Spiritual states” 1/11/22

La lyset virke på oss

Spørsmål: Om jeg begynner å elske en venn som jeg hatet for et minutt siden, da tar det all kraft ut av meg. Hvordan forholder jeg meg til det?

Svar: Det finnes ingen måte å forholde seg til det på. Du kan ikke gjøre noe. Dette er virkningen av det øvre lyset som kan vende deg om slik som dette når som helst.

Og du må alltid holde retningen, hensikten, mot egenskapen å gi. Da vil du ikke ha noen problemer.

Du vil oppfatte alt veldig lett, du vil være glad i alle dine tilstander.

Spørsmål: Alt jeg har er bare egoisme, den stygge måten jeg forstår alt på. På hvilken basis bør jeg da bringe Skaperens storhet til gruppen?

Svar: På basis av konstant arbeid på deg selv. Basert på det faktum at din gruppe vil være til stede på timene og lære hele tiden, på denne måten vil du hele tiden bevege deg fremover.

Du vil ikke måtte forholde deg til alt på en gang, bare studere som vanlig. Vi har behov for å la lyset virke på oss, og det tar tid.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/8/22,
“Deriving the Greatness of the Goal from the Friends” Lesson 4

Stedet der vi forener oss med Skaperen

Spørsmål: Når det er Skaperen som tilintetgjør vår egoisme , da er det en svært smertefull tilstand. Hvordan kan vi oppnå evnen til å annullere vår egoisme selv? Er det mulig?

Svar: Det er umulig. Det eneste vi kan gjøre er å be Skaperen om å gjøre det. Vi er skapninger, og et skapt vesen er det som er blitt skapt og kan ikke forandre seg selv, ikke på noen måte.

Å virkelig be Skaperen om å gjøre det som er nødvendig er bare mulig i en gruppe som er i et system som den kan forene seg med Skaperen gjennom.

Vi forstår at om jeg vil samhandle med noen i vår teknologiske tid, må jeg handle ved hjelp av en slags kopling som vil bringe meg i kontakt med det stedet der jeg vil oppnå forbindelse med dem. Det vil si at det trengs et nettverk, en forening, en linje; kunnskap om hvordan man gjør det er nødvendig. Alt dette blir gjort gjennom gruppen.

En del av denne gruppen må vi skape, som Rabash og andre kabbalister sier. Disse prinsippene har vært kjent gjennom flere tusen år. Den andre delen blir skapt ovenfra, av Den Skapende Kraft, i forhold til våre anstrengelser. Dette er felles arbeid i en gruppe der vi begynner å møte Skaperen.

Når vi danner en gruppe og hele tiden prøver å gjøre den bedre, mer sammenflettet, hengiven og forbundet med hverandre og med det vi vil oppnå, da bygger vi oss selv og vår forbindelse med Skaperen, og Han forandrer oss. Det er slik vi handler.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/7/22, “Annulling before the Friends” Lesson 2