Vi har nådd et stadie der det omsluttende lyset allerede begynner å påvirke hele menneskeheten.
Nå er alt avhengig av individet selv. Vi har fullført den første fasen av utviklingen vår som ene og alene ble bestemt av lyset.

Det var fasen hvor vi utviklet oss på nivåene av uorganisk, organisk og animal natur. Denne perioden varte til Aris tid, da vi ikke hadde noe valg; vi måtte falle for å bli blandet med ønskene deres.

Men fra Aris tid av begynte oppturen, en tid med korreksjon, til Baal HaSulams tid, som allerede viser at vi må starte korreksjonsarbeidet og innse at alle forberedelsene ovenfra er over. Det betyr at nedstigningen av beholderne og innlemmelsen av beholderne under påvirkning av det omsluttende lyset er avsluttet. Nå kan vi bruke det omsluttende lyset for å kunne heve oss over det med arbeidet vårt og selv bestemme tiden.

Alt er klart for vår korreksjon! Så det finnes ikke behov for betraktninger over hvilket Mitzva (bud) er enkelt og hvilket er alvorlig, hvilken tid er god og hvilken er dårlig; nå avhenger alt av oss og hvordan vi organiserer arbeidet. Da vil vi stige over konsept om tid, bevegelse og sted, over hva vi erfarer og i kraft av den voksende forbindelsen vår vil vi selv bestemme over vår skjebne.

Det står skrevet: “Utvis forsiktighet med et enkelt Mitzva på samme måte som med et som er alvorlig:” Det betyr at vi må stige over alle tilstandene våre, vi vet ikke hva vi får belønning for. For å ta imot belønningen må vi simpelthen knytte oss sammen og da kan vi selv bestemme våre opp- og nedturer, hvor fort vi avanserer og hvert eneste stadie. Vi vil begynne å oppfatte og føle alle tilstandene som mer effektive og mer velgjørende og forsvare hver tilstand mer, til vi til slutt vil forsvare alt!

Slik kommer vi til en tilstand som er helt og fullt dag, en tilstand der det evige lyset skinner hele veien til virkeligheten Ein Sof (uendeligheten). Da vil vi innse at vi alltid har vært der og at vi bare måtte endre vår oppfattelse, vår holdning, og korrigere beholderne våre, for å kunne se det.

Vi må aldri glemme at hver korreksjon kun er i forbindelsen mellom oss, som stadig vokser seg sterkere i kvantitet og kvalitet.

(122279)

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 4/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når jeg gir en venn gaver, fører jeg meg selv nærmere skaperen fordi jeg utfører de samme giverhandlingene som skaperen utfører overfor ønskene vennen har og slik kjøper jeg ham, i henhold til kabbalistenes råd: “Kjøp deg en venn.” Jeg arbeider med mottakerønsket hans og ser ikke på mennesket. Jeg ser ikke et menneske foran meg, men bare et mottakerønske. Ansiktet og karakteren spiller ingen rolle. Det som er viktig, er at han har en gnist som lengter etter skaperen. Jeg er nødt til å ha en partner med den samme gnisten jeg selv har, for å kunne nå fram til skaperen. Så jeg har ikke noe valg, han ble sendt meg fra himmelen som partner og jeg er nødt til å godta ham og arbeide sammen med ham.

Dette betyr at “skaperen legger et menneskes hånd i den gode skjebne.” Dette betyr at han fører ham til en gruppe og sier: “Ta den!” Så jeg tar, for jeg har simpelthen ikke noe annet valg. Her fungerer naturens strenge lov, som innen fysikken: Jeg må bruke disse kreftene for å oppnå ønskelig resultat.

Vi må koble sammen minst to gnister, to Reshimot (erindringer), to lengsler etter skaperen, men vennens gnist er, akkurat som min egen gnist, innpakket i et tykt skall av egoistiske ønsker. Jeg kan bare gjennomtrenge og nå denne gnisten hvis jeg kjøper egoet hans. Det er veldig enkelt: jeg må finne ut hva det er han ønsker seg og begynne å gi ham den ene gaven etter den andre. Slik bestikker jeg egoet hans og han slutter å avvise meg. Resultatet blir at gnistene våre kommer nærmere hverandre.

Målet mitt er ikke vennen, det er skaperen! Og selv om intensjonene våre for øyeblikket er fullstendig Lo Lishma (ikke for hennes skyld), så endrer lyset oss. Lyset skinner på oss og begynner å arbeide mellom oss. Ved å gi vennen en gave, nøytraliserer jeg ikke bare egoet hans, men jeg fremkaller også og tiltrekker det omsluttende lyset som begynner å arbeide med både min og hans gnist. Som resultat nærmer gnistene våre seg hverandre.

De egoistiske ønskene våre kommer også nærmere. Vi ser at vi kan glede hverandre og fylle hverandre, selv med våre korrupte ønsker. Vi får det bedre sammen og ting blir lettere! Vi bygger et senter med vårt felles arbeid og arrangerer alt der og står til tjeneste for hverandre. Det svarer seg. Alt arrangeres på den måten for å tilrettelegge de første skrittene på den spirituelle veien for oss.

Vår verden ble ikke skapt kunstig eller tilfeldig. Den skaptes som resultat av knusingen av beholderne og derfor er den arrangert slik for å gjøre oss istand til å stige fra denne spesifikke tilstanden til virkeligheten Ein Sof (uendeligheten). Her har vi alle hjelpemidlene vi trenger, men vi må bare følge rådene fra kabbalistene.

(122890)

Fra forberedelsen til dan daglige kabbalaleksjonen, 11/12/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si at man velger vennene?

Svar: Det betyr at jeg i ethvert øyeblikk må gjøre hva jeg kan for å være nær dem. Å velge betyr ikke at jeg bestemmer meg for hvem av dem jeg liker best. Det blir sagt: “Han som velger en bedre omgivelse hver eneste dag,” for å kunne fortsette å avansere.

Vi ser ikke på de fysiske kroppene i spirituelt arbeid, men bare på det indre og da endrer en seg hver dag og er hver dag et nytt menneske. Da virker det som om jeg velger en ny venn hver dag, et nytt samfunn, for det forandrer seg fra det ene øyeblikket til det neste.

En dag refererer til en endring, så jeg avanserer konstant ved å arbeide med vennene der jeg knytter sterkere bånd mellom oss, som vil si at jeg hver gang velger sterkere venner og en bedre omgivelse. Ingenting forandrer seg fysisk og jeg ser de samme fjesene rundt meg, men deres indre fornyes konstant og jeg selv blir sterkere av all forandring vi begge går gjennom.

Det kan synes som om der er både negative og positive forandringer hver gang. Jeg føler som oftes mangel på respekt, siden den onde tilbøyeligheten min fortsatt fungerer og stadig fornyes. Så hver gang føler jeg en ny fornektelse som er sterkere enn tidligere og det virker som om vennene er uverdige og har mange feil. Jeg mangler automatisk respekt for dem og derfor må jeg anspore meg selv til å være glad i dem på ny, hver eneste gang.

(122674)

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 10/12/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spirituell korreksjon kan ikke skje i ett avgrenset felt i livet, i et enkelt atom eller en partikkel.
Det kan kun skje mellom dem alle.

Derfor er det at når vi snakker om enhet og korreksjon som skjer ifølge prinsippene “Ikke behandle andre på en måte du selv ikke ønsker å behandles”, eller “Elsk din neste som deg selv”, er dette faktisk metoden for korreksjon. Det skjer gradvis, ifølge måten ønskene våre manifesterer seg for oss, i den graden de kan, eller ikke kan korrigeres.

Hvordan blir et ønske korrigert? Hvordan “ser” et ønske ut før det blir “reparert”? Hva får et ønske til å bli lik skaperen når det er korrigert og hvordan manifesterer han seg i dette ønsket?

Ønsker om å stjele, drepe, underkue eller utnytte noen, er håndgripelige og dukker opp i kontakt med andre. Der ønskene våre er mindre tydelige, i relasjonen vår med uorganisk, organisk og animal natur, er det veldig vanskelig å se egenskapen av barmhjertighet. Og blant venner ses og føles den tydelig.

Derfor gir Torah strenge instruksjoner angående sekvensen av arbeid vi må gjøre: konkrete ønsker, rekkefølgen deres og kombinasjonene, hvordan de må korrigeres. Det er umulig å korrigere seg selv utelukkende gjennom ens forhold til andre. Man må tilføye de uorganiske, organiske og animale komponentene i naturen, altså ønsker som er lavere og grovere, ønsker som ikke bare er fokusert på folk, men som også er rettet mot verden.

Som resultat vil vi oppnå totalt samhold i alle ønskene våre, i alle retninger, til enhver tid. Man må lære å rettferdiggjøre skaperen og andre i alt det som skjer med en. Da vil man øyeblikkelig får mange forskjellige erindringer. Hele historien og geografien gjenopplives i minnene.

Når vi går inn i spiritueliteten begynner veldig interessanne bilder å dukke opp, når man begynner å reparere forholdet man har til andre mennesker, karakterer og egenskaper til enhver tid. Det er som om man gjennomgår flere tidligere reinkarnasjoner og historier og må forholde seg til dem på ny, som om man skrubber seg opp på innsiden og forvandler historiene.

Bildet av denne verden eksisterer tross alt ikke: det er risset inn i oss. Alt vi må gjøre er å fikse alle substratene, som en maler som først påfører grunning på lerretet, polerer det, påfører enda etpar lag med grunning og bare etterpå begynner å tegne et bilde og bygge perspektiver. Det skjer gradvis, skritt for skritt, og er mye arbeid.

Det betyr at vi må gå gjennom alle tidligere utviklingsnivåer og de oppnår skaperen. Faktisk, etter en sjels nedstigning ovenfra og ned og den påfølgende oppstigningen fra bunnen og opp, kan vi forstå dens oppbygning og hvordan den ble til; hvordan den blir til i motsatt rekkefølge.

Da kommer man fram til den overordnede, til skaperen. Man oppnår ham gjennom den sjelen man gradvis korrigerer, og kommer på den måten nærmere ham.

Denne prosessen kan sammenlignes med malerkunsten. Vi går tilbake til lerretet mange ganger og går hver gang dypere inn i det. Til sist begynner vi å forstå tanken som inspirerte kunstneren, til vi gjenkjenner skaperens tanke om å glede skapningen. Maleriet i seg selv er , med andre ord, en glede, en nytelse; det er handlingen som setter tanken hans ut i livet. Dette er et eksempel på hvordan tanken hans, i sin umiskjennelige form, kan oppfattes gjennom materiets rette utforming.

Til sist lærer man alle detaljene rundt dette maleriet, alle tankene hans, tankene om skapelsen som er vevd gjennom lerretet. Slik sammenkobles alle virkelighetene og blir til èn virkelighet: den uendelige virkeligheten, virkeligheten for absolutt oppnåelse.

(121681)

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 12/8/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Teaching of the Kabbalah and Its Essence”: Dessuten, selv ting vi innbiller oss å oppnå vesenet av, som steiner og trær, etter ærlig undersøkelse står vi igjen med null oppnåelse av vesenet deres, siden alt vi oppnår er handlingene deres som skjer i sammentreffet de har med sansene våre.

Jeg oppfatter alt og føler det bare som et inntrykk som skapes i sanseorganene mine og ikke i sin orginale form. Sannheten befinner seg utenfor meg og er ukjent for meg. Kun ved å oppfatte noe inni meg selv og skjelne det som ble “avbildet” i min forestilling av hørsel, smak, lukt og berøring, kan jeg vurdere det. Alle navn og symboler, alle fenomener og reaksjoner, alle ting, alt som skjer er grunnet oppfattelsen i sanseorganene mine. Vesenet vedblir “bak scenen”, unnviker materielle sensasjoner og ligger utenfor bildet av den virkeligheten de skisserer for oss.

Spørsmål: Hvordan kan vi da kommunisere med hverandre og forstå hverandre?

Svar: Vi kan forstå hverandre fordi alle har et likt program med lik mal medfødt i sanseorganene våre. Korrespondansen dem imellom gjør mennesker istand til å formidle følelsene sine til andre, for de er alle i samme illusjon. Vi har alle et visst oppfattelsesnivå og denne situasjonen gjør at vi kan diskutere det oss imellom.

Basert på det nåværende “bildet”, innrømmer vi eksistensen av vår verden, som har uorganisk, organisk og animal natur, samt mennesker som oppfatter virkeligheten. Hva dette i virkeligheten er, vet vi ikke. Kanskje det bare er bølger, slik som fysikere sier, eller en nesten urgammel tomhet, fordi avstanden mellom subatomiske partikler er uforlignelig større enn størrelsen deres.

Hvordan oppfatter vi verden? Hvordan påvirker det oss? Hvordan forestiller vi oss hva som skjer? Hvorfor tar virkeligheten spesifikt disse formene i oppfattelsen vår? Hvordan bearbeider vi informasjonen vi mottar? Hvordan sammenligner vi med tidligere resultat? Hvordan og med hjelp av hvilken kode formidler vi informasjon til hverandre? Hvordan lagrer vi den for senere å bruke den akkumulerte erfaringen til å finne noe og trekke en parallell. Alt dette er biprodukter.

Og det aller viktigste er at mennesker i denne materialistiske virkeligheten kun oppfatter et subjektivt bilde. Hvis de får andre sanseorganer, vil de se en annerledes verden. Hvis oppfattelsesprogrammet deres blir endret, blir bildet forandret. I dag har vi allerede oppfunnet enheter som gjør oss istand til å modifisere og utfylle den oppfattede virkeligheten, å skape illusjoner og falske bilder.

Sammenlignet med oss, oppfatter dessuten dyrene verden helt annerledes. En hund orienterer seg ved å fange opp lukter; den ser ikke på mennesker, men lukter dem og danner seg slik et bilde av dem. Den gjenkjenner en katt som kommer løpende, ikke så mye med øynene, men innenfor feltet av lukter. En slange avgjør temperaturen på objekter til brøkdeler av en grad og det gir den et klart bilde.

Generelt er det klart at alt i denne verden er relativt. Selv mellom mennesker er alt relativt, selv om vi fra naturens side ikke er så forskjellige.

Spørsmål: I det tilfellet, hvordan kan kabbalister forstå hverandre når de diskuterer den spirituelle virkeligheten?

Svar: En kabbalist er et menneske som har tilholdsted i en kropp, akkurat som du og som oppfatter verden gjennom de kroppslige sanseorganene, som du selv gjør. I tillegg til dette har han flere sanser og med dem skjelner han kreftene som kontrollerer verden og sin forbindelse med dem. Der er et nettverk av krefter foran ham, det er det hele. Men i virkeligheten er dette alt.

(122425)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Menneskeheten har i uminnelig tid trodd på et liv etter døden, men den kommende verden er faktisk neste nivå.
Det finnes i alt fem virkeligheter/verdener: Adam Kadmon, Atzilut, Beria, Yetzira og Assiya. Hver av dem er inndelt i fem Partzufim og i hvert Partzuf er der fem Sefirot. De utgjør totalt 125 nivå og hvert nivå kalles også en verden. Det handler om en viss “plass” i mottakerønsket mitt som har visse egenskaper.

Jeg oppnår til sist stabilitet, jeg er i min nåværende tilstand og føler da at jeg forstår, oppfatter og lever ifølge definisjonene, verdiene, oppfattelsen og metoden for oppklaring som er typisk for dette nivået. Dette nivået er min virkelighet, “denne verden.” Alt befinner seg på dette nivået, inkludert de største kabbalistene som også befinner seg på nivåene av den uorganiske, organiske og animale naturen av sin eksistens.

Denne tilstanden har vi fått fra starten av. Det er ingen som spør om jeg har lyst til å bli født her.

Men jeg kan tilføye neste nivå og neste virkelighet til den nåværende tilstanden. Det sies: “I din levetid skal du se din verden.” Det vil si at jeg må oppnå den her og ikke etter døden. Derfor kalles læren om kabbala “avdekkelsen av skaperen for skapningene i denne verden.” Jeg kan avdekke skaperen på nivået til denne verden. Avdekkelsen av skaperen kalles oppdagelsen av et nytt nivå av de 125 nivåene. Det er slik jeg oppnår det, ved å begynne fra det minste til jeg når det fulleste målet.

Den neste virkeligheten vil avdekkes hvis jeg former bildet av giverglede av de tingene jeg har forberedt. Da vil jeg oppnå nye følelser og en ny oppfattelse i det bildet, i mitt nye ønske om å gi. Dette blir min neste virkelighet, ett av de 125 nivåene.

(122326)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 5/12/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kropp og sjel, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi koble gjennom skaperen.

Svar: Veldig enkelt. På grunn av maktesløshet i møte med det faktum at vi ikke er i stand til å forene oss, snur vi oss til det omkringliggende lyset, skaperen, og spør Ham om å forene oss. Dette skjer på hver eneste grad. Etter at vi har oppdaget vår manglende evne til å forene oss, kommer vi til ” porten av tårer,” gråt, og mottar kraften til å koble til og flettes sammen

Men hvordan limer skaperen oss hvis vi er forskjellige? Vi blir limt sammen kun i henhold til våre intensjoner om å koble til skaperen hvis vi ønsker å kun gi til Ham. Han blir vårt bindeledd, vårt mål. Det er som foreldre som forenes gjennom et barn. De kan til og med hate hverandre, men kobler sammen gjennom barnet og tar vare på han sammen.

Gjennom dette barnet blir de forsonet, men de hater hverandre. Men de elsker han og det er derfor de kobler gjennom barnet, i dette punktet. Dette er foreningen av motsetninger. Vi er alle motsatt i tusen forskjellige egenskaper og retninger. Ingen personer er like. Så hva kan vi gjøre med vårt ønske om å nyte? Vi kan ikke drepe det, vi kan faktisk ikke gjøre noe med det. Vi er kun gitt anledning til å utføre handlinger som fører til enhet.

Vi må koble sammen to deler som ikke har noe til felles bortsett fra dyrets basis. Det er derfor vi har denne verden hvor vi kan koble på et fysisk nivå bare ved å ”holde hender.” Vi uttrykker våre følelser med denne gesten. Derfor er denne graden separat fra alle de andre grader og tilstander, da den gir oss muligheten til å begynne å stige. I våre verden kan vi klappe en annen person på kinnet, eller kysse han, og dermed påvirke deres ønsker. Det er mulig å kysse på forespørsel, og ønsket kan endres pga hans ønske om å kysse.

Hvis jeg klemmer noen uten å føle noe sympati for han og til og med føler avvisning. Men pga disse handlingene vil mitt ønske gradvis endres. Dette er unikheten i denne verden hvor det er mulig å påvirke ens ønsker med fysiske handlinger. Men alt dette skjer på en viss grad og kun som en forberedelse. Derfor blir det ikke regnet som en spirituell kobling.

Hvis vi snakker om spirituelle ønsker som er høyere enn graden til denne verden, så bruker vi der materialistiske ønsker som på ingen måte kræsjer med andres ønsker. Hvis vi ønsker å forenes må skaperen finnes i mellom oss. Bare gjennom Ham, gjennom vår rot kobler vi som to brødre kobler gjennom en felles mor. Det er derfor de kalles brødre.

Fra den 2 delen Daily Kabbalah Lesson 12/1/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Hele poenget er hvordan vi våkner.
Hovedsaken er kontakt under ulike forhold, de konstante tilføyelsene av å samles i forskjellige tilstander og spesielt under en nedtur. Slike tilstander er potensielle skatter.

Når jeg føler meg imponert på en opptur, går jeg med drivstoffet jeg har. Lyset som kommer ovenfra skinner på meg og jeg hopper på bølgen og kan ri på den en stund. Men under en nedtur, har selv en liten innsats stor verdi.

Du bør i det hele tatt forsøke å se at du utvikler deg og avanserer kontinuerlig. Det er som jerndelene som holder hjulene på gamle lokomotiver, som konstant beveger seg frem og tilbake om og om igjen. Slik er også et menneskes spirituelle arbeid; selv når du faller bakover så beveger du deg fortsatt forover.

Så hvis vi kan konsolidere kreftene våre under en nedtur, vil det hjelpe oss å se ting klarere enn under en opptur. Grunnen til det er at jeg i mørket belyser den legemlige naturen jeg nå er nedsenket i og det er fra denne Aviut (tykkheten) jeg kommer fram til en avdekkelse. Det har enormt stor verdi. Selv om jeg ser at jeg knapt klarer det og selv om jeg faller i neste øyeblikk, så oppnår jeg allikevel mye.

(122075)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/12/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan er det mulig å evaluere tilstrekkeligheten av vår integralitet for å kunne realisere at vi er klare for massene?

Svar: Etter å ha jobbet med publikum, føler du en trang til å koble? Føler du at uten forbindelse dere i mellom har du ikke krefter til å jobbe med publikum? Føler du hvor mye du trenger støtte fra venner i løpet av leksjoner til de bredere sirkler av befolkningen?

Hvis du har en slik følelse betyr det at du jobber korrekt. Hvis det ikke finnes en slik følelse, har du et problem, da er du ikke involvert i integrert oppvekst og utdannelse, men du rett og slett lurer deg selv. Du må føle gruppen inni deg hele tiden, dens senter, dens hjelp, skaperen som du  øsnker å avdekke. Bare på den måten vil du bli til en leder av lyset, og være i stand til å påvirke publikum, som vil si seg enig med deg og følge etter.

Men du må føle viktigheten av koblingen mot gruppen, med dens senter, med skaperen. Innefor dette senteret samt det faktum at du jobber spesiellt fra denne forbindelsen.

Fra en samtale om gruppen og dissemination 11/24/13

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den mest pålitelige følelsen som leder et menneske mot riktig mål i livet?

Svar: Når man klart og tydelig skjønner at det kun er i dette livet, og ikke etter døden, at man oppnår å stige til den spirituelle virkeligheten og kan gå inn i den, i ens lengsel etter kontakt og enhet (etter hengivenhet, kjærlighet og giverglede), med vennene i gruppen – og ikke noen andre steder, da betyr det at man er fokusert på målet, på sentrum.

(121832)

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →