En avgudsdyrker er en som arbeider til nytte for sin egen egoisme og idealiserer den.

Verdens nasjoner som skaper bilder og lager støtter anses ikke som avgudsdyrkere, siden de ikke er klar over at deres opprinnelige natur er ønske om å motta. Det finnes med andre ord noen som skaper fysiske bilder og det finnes andre som skaper innbilte bilder.

Spør en jøde hvorfor han lukker øynene når han siterer “Hør, Israel, Herren er vår Gud, Herren er èn.” Han vet ikke hvorfor han gjør det. Han forstår ikke en gang at han gjør det fordi det ikke er tillatt å forestille seg et bilde.

Skaperen er giverglede og kjærlighet og han eksisterer bare innenfor vårt rette indre ønske, og vi kan kun oppdage denne egenskapen ifølge vårt eget ønske. Ellers eksisterer han ikke! Han eksisterer ikke noen plass, selv ikke som omsluttende lys. Vi snakker simpelthen slik for å kunne uttrykke den spirituelle egenskapen med vårt legemlige språk.

Skaperen (Bo-re), betyr “kom og se”. Hvis du får beholderen din, kan du oppdage ham – og han eksisterer ikke utenfor beholderen. Det er umulig å forklare dette til vanlige folk. De tror at skaperen finnes hvis de tror på ham.

Det finnes faktisk ikke noe grunnlag for det. Det er vi selv som skaper skaperen, som oppstår inni oss fra en form for transcendental dimensjon ifølge våre egenskaper.

(121540)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 23/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Religion, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Teaching of the Kabbalah and Its Essence”: Det mest vidunderlige i denne læren er helhetligheten i den: alle elementene i den enorme virkeligheten er innlemmet i den, til de blir til èn enkel ting, den Allmektige, og alle sammen samlet.

All den vakre, rike forståelsen, oppnåelsen og følelsene kommer fra kombinasjonen av detaljer. Ingen av oss blir skikkelig inspirert av oss selv. Bare når fjerne, motsatte ting oppnår kontakt, utfyller de plutselig hverandre. Den gjensidige kompensasjonen av polare fenomen inspirerer oss.

Alt begynner med atskillelse, hat, fremmedgjørelse, med totalt manglende evne for sameksistens og plutselig ser vi at kompensasjon kommer på grunn av dette, at ingen er hel uten andre. Alle bitene faller på plass og da, i følge styrken på atskillelsen, føler jeg styrken av samhold, styrken av ènhet.

Knusingen førte til oppdeling, spredning, hat og antagonisme på ulike nivå. Vi avviser hverandre og er rede til å knuse og drepe hverandre og slik er det enda mer i den spirituelle virkeligheten. Der er kreftene på høyre- og venstrelinjene på en grenseløst større skala og man må hver gang bygge midtlinjen for å kunne samle alle komponentene sammen. Dette bringer lyset til alle virkelighetene med 620 ganger større styrke og det gleder skaperen.

Så skapningene avdekker, på den ene siden, mørket og på den andre siden kommer de ut av mørket og inn i lyset. Men dette er et spesielt lys som de selv genererer; de oppdager skille og avvisning og avdekker så enhet og utfyllelse.

Det eksisterte ikke tidligere. Lyset som korrigerer skapningen er èn ting, en annen er skapelsens formål. Det vekkes bare hos en som selv føler hele denne prosessen. Derfor er det umulig å oppnå avdekkelse uten å ha et ønske, et behov. Vi må gå gjennom alle detaljene av oppfattelse og åpne alle dører.

Det er dette underet som ligger medfødt i læren om kabbala. Vi avdekker motsetningene og deres gjensidige kompensasjon. Det er den største gaven, gjort istand for oss av skaperen og fra vår side avdekker vi gaven, vedkjenner den, takker skaperen for den og gleder ham.

Ja, tilsynelatende plasserte han oss i en mørk kjeller, men samtidig er det der vi avdekker all skjønnhet i universet.

(121575)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 26/11/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Har ikke utallige reinkarnasjoner av menneskeheten i årtusener produsert noen spirituel effekt?

Svar: Alt er redet for, alt har sin egen konto. Men vår generasjon er definitivt viktigere enn tidligere generasjoner. Faktisk så var de en forberedelse til i dag. Ingenting skjedde for en grunn til nå. Folk hadde ingen uavhengighet i sann spirituell forstand.

Faktisk handler det ikke om kropper men om de samme sjelene. Punktet i hjertet gikk igjennom sykluser av livet, ble mer opplagt og i dag er vi endelig i stand til å bringe det frem i lyset.

Og dessuten at den innflytelsen som bringer folk til denne tilstanden, så de vil bli fortere uavhengige, passerer gjennom oss til det eksterne publikum. Det sies: ” Alle skal kjenne meg, fra den minste av dem til den største.” Med andre ord må alle vokse spirituelt, for å identifisere roten til sin sjel. Og for å koble sin ”celle” bevisst med den felles ”kroppen”. Med bevissthet, effektivitet og rasjonalitet.

Så vi har alle en plass i samfunnet og ulikheter oppstår bare for å kunne gå inn i det. Og denne orden er bestemt av systemets parametre.

Spørsmål: Men ikke all vil komme til gruppen?

Svar: Til slutt vil selvfølgelig alle komme. Vår endelige tilstand er faktisk enhet, det sammen som før knusingen. Vi kommer bare tilbake til det gradvis, hvis det er ønskelig og i henhold til ens innsats.

På denne veien vil du føle hva som er over og under deg. Over deg vil du finne kabbalistene fra alle generasjoner, den aktive delen av systemet. Under deg finner du de som ikke har kommer til riktig realisering og de vi må hjelpe.

Som et resultat er hver og en av oss som en komunikasjonskanal, som en kapillær som overfører vitaliserende krefter til andre celler.
Fra den 4 delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/26/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor nevnes ikke forbindelsen med venner i Rabash`s artikkel “Come to Pharao”?

Svar: Ikke på noe sted i artiklene i Shamati, eller i hele Torah, Talmud, Mishna, osv, finnes det noen forklaring på hvordan gruppen skal fungere. Det eneste stedet det omtales i Torah, er under samlingen på Sinais berg. Det blir ikke nevnt noen andre steder, fordi det er klart at det er en vesentlig betingelse. Det finnes ikke noe annet sted hvor skaperen kan avdekkes.

Vi befinner oss i denne verden hvor vi kan nærme oss hverandre på fysisk nivå ved å samles på èn geografisk beliggenhet og utføre visse felles oppgaver. Slik kan vi skape nødvendige betingelser som gjør at vi godtar nødvendigheten for forbindelse, for samhold, for å studere sammen og disseminere. Formålet med alle disse aktivitetene er å oppnå kontakten der etterlevelse med skaperen blir avdekket.

Disse tingene er så inneforstått på forhånd, at vi ikke trenger å prate om dem. Hvis du ikke blir med i en gruppe, har du ikke de betingelsene som må til for at du kan begynne å lese kabbalistiske tekster. Du vil ikke en gang forstå hva det er du leser, hvem de omtaler, hvorfor og hvordan man realiserer det; du vil ikke skjønne noen ting.

Kun Rabash beskrev og forklarte, systematisk og sammenhengende, hele metoden av gruppearbeid i sine første tyve artikler om samfunnet. Han verken snakket om det, eller diskuterte det i leksjonene sine, men skrev kun om det i disse artiklene. Han snakket ikke med oss om vennekjærlighet og forbindelse, men bare om Farao, Moses, osv, på samme måte som alle artiklene hans er skrevet. Samfunnsartiklene er totalt forskjellige fra alle andre kabbalistiske bøker, fra Adam HaRishon til nå, og de er veldig spesielle.

Det finnes ingen slike nøyaktige forklaringer om grupperegulering og hva vi må forholde oss til, noen andre steder. Det er fordi det det var klart at disse reglene var vel kjent og forstått, og uten dem var det ingen vits i å begynne å studere. Først må du ordne stedet du vil arbeide med, og bare da kan du tiltrekke lyset som endrer. Hvor vil du ellers tiltrekke det?

Spørsmål: Men det står skrevet at skaperen sa til Moses: “Kom til Farao!” Hvem er det som går? Går jeg alene, eller sammen med venner?

Svar: Moses er summen; det er summen av alle vennene dine. Det er ikke et menneske, men snarere gruppens sentrum der du kontakter skaperen. Det dreier seg aldri om en spesiell person, Èn eksisterer ikke i den spirituelle virkeligheten; èn er bare en knust del av beholderen som ikke inneholder noe. Skaperen fører den knuste delen til riktig plass og sier: “Ta det!”

Det er her du kan finne styrken til å legge deg selv tilbake på plassen i dette gigantiske puslespillet, i den felles mosaikken, til stedet som er ment for deg, og på den måten fullføre beholderen. Ved å innsette deg selv på plassen din, hjelper du de andre brikkene å finne sin plass og fullføre puslespillet.

Men hvis du bare sitter et eller annet sted alene og studerer for deg selv, uten kontakt med andre, selv uten virtuell kontakt, har du ingen sjanse til å lykkes. Du vil simpelthen studere tekstene teoretisk, det er alt. Du har ingen sjanse til å oppdage det gode og det onde. Du mangler de nødvendige betingelsene.

(121445)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 25/11/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvor er det mulig å finne krefter til å velsigne det onde som det gode?

Svar: Selvfølgelig har vi ikke slike krefter, alt vi har er et ønske om å motta for oss selv. Vi tenger støtte, støtte fra Toraen, og Lys. Det er nødvendig å prøve å være illuminert hele tiden. Dette vil holde deg, gi deg spirit, høyde og en solid base. Som om du flyter på en pute av luft.

Et menneske har ikke slike midler selv. Men til den grad han annullerer seg selv mot gruppen og verdsetter venners verdier og lovpriser skaperen, vil han få muligheten til å akseptere alle dårlige hendelser som har blitt sendt til han med vilje, som et middel for å fremme ham mot det gode. Han klandrer ikke lenger skaperen for å sende han onde og ulike problemer hele tiden. Tvert imot takker han skaperen for å ta vare på en person som han, ved å gi han flere og flere øvelser for å avansere, å vokse.

Ikke leve i magen til sine ønsker om å motta, men innenfor rimelighetens grenser, i ”kontrollsystemet” som aksepterer objektive avgjørelser. Dette er en stor prestasjon som bare er mulig gjennom støtte fra miljøet. Selv her i vår verden er alt ordnet på en identisk måte. Hvis et menneske ikke støtter miljøet, faller denne personen raskt til en halvill tilstand.
From the 1^st part of the Daily Kabbalah Lesson 11/26/13, Question and Answer with Dr. Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Oppstår kontakten mellom oss når vi har identiske ønsker?

Svar: Galagalta ve Eynaim og AHP kan ikke være identiske. Alle har vi forskjellige ønsker, men vår enstemmige lengsel gjennomfører den påkrevde kontakten.

Støpselet og stikkontakten som skaper kontakt seg imellom, er for eksempel forskjellige, men de utfyller hverandre. For å integreres med hverandre må vi derfor bli identiske angående vårt felles mål, som er kontakt med skaperen, å oppdage ham inni oss, enhver innenfra sin egen natur.

Du formidler skaperens lys til en venn, han aksepterer å få det fra deg og dere arbeider begge på dette knyttepunktet for å oppdage det. Han viser seg, på den ene siden, som en som gir til deg og du viser deg som en som tar imot og på den andre siden er det du som gir og han som tar imot. Men ønskene våre er forskjellige. Har en mann og en kvinne som bestemmer seg for å få barn identiske ønsker? Hver av dem beskriver det fremtidige barnet forskjellig, men et enkelt mål fremgår. Alt gjennomføres ifølge “midtlinjen”.

Ønskene våre er derfor forskjellige av natur, men identiske ifølge målet; å oppdage skaperen.

(121532)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 23/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:Flesteparten av oss har lyst til å delta i nye prosjekter, men mister interessen ganske fort. Hvordan kan vi motivere folk til å fortsette å arbeide med prosjekter de har valgt?

Svar: Prosjektarbeid er felles forpliktelse dere har overfor hverandre, og dere er nødt til å fullføre det.

Legg merke til at forpliktelse overfor hverandre ikke er annerledes enn en forpliktelse til skaperen. Hvis jeg tar på meg ansvar for et visst prosjekt og så forsømmer det, tilbakebetaler skaperen meg, som Rabash og Baal HaSulam sier, på tilsvarende vis og handlingen vår måles også ovenfra på akkurat samme måte.

Hvis jeg forsømmer prosjektet mitt pga latheten min, eller andre omstendigheter, påkaller jeg lysets påvirkning på meg tilsvarende. Dette er ikke fordi det er ønskelig eller uønskelig ovenfor; skaperen har ikke noen følelse av “jeg vil” eller “jeg vil ikke”.

Det er den øvre kraften og den påvirker oss i henhold til vår innsats. Så når vi ikke lengre har lengsel etter å komme videre, stanser også dens lengsel etter oss på akkurat samme måte. Det er en automatisk handling av to motsatte krefter; vårt ønske og det øvre lyset.

(121495)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 23/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi føle skaperen? Er det en følelse av takknemlighet for at Han skapte oss, eller noe annet?

Svar: Hvis du ikke har noen spirituell beholder finnes det heller ingen følelse av skaperen, og det blir umulig å forklare dette.

Følelsen av skaperen er en følelse av å tilhøre den absolutte sannhet, hinsides all tvil og problemer, separert fra alle dine ubetydelige beregninger! Du oppdager den absolutte perfeksjon. Denne perfeksjonen er hinsides alle dine tidligere beregninger.

Spørsmål: Har det følger at denne følelsen er løsrevet fra min forbindelse med venner?

Svar: På en side er det frittstående, og på en annen side og på tross av alt og gjennom en kobling med venner, kan du føle en liten berøring av følelsen av skaperen. Som det sies, ”Exodus 33:23”: ”Og du vil se min rygg, men mitt ansikt skal ikke bli sett.” Du kan allerede gjette at dette er noe utover dine Kelim og utover dine egenskaper. Så spørsmålet er: ”Hvordan er det mulig å evaluere noe utenfor mine Kelim? Men dette er hvordan Ohr Makif (omkringliggende lys), Achoraim de Elyon blir avdekket.

Men i hovedsak er dette middel linjen. Uten denne momentante kontakten med skaperen, er alle dine oppnåelser ikke verdt noe som helst. Selv om vi skulle oppnå total fred og Edens hage på jord og alt ser fantastisk ut, er hele denne idyllen verdt NULL. For til slutt trenger vi å oppnå en form for tilknyttning til den øvre kraften som er utenfor oss.

Dette er som en elektrisk ledning som kreves kun for å avdekke elektrisitet. Elektrisiteten ”flyter” ikke gjennom ledningen, den blir snarere passert rundt ledningen som energien i et elektromagnetisk felt, som betyr at strømmen passerer langs utsiden av ledningen og ikke inni. Ledningen er slik at energien kan bli avdekket ved siden av den. Slik er det også med venner, de er det materialet vi kan avsløre skaperen gjennom.
Fra den 2 delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/21/13, The Book of Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi takle mangel på tro for åpenbaringen av skaperen, forårsaket av så mange mislykkede forsøk?

Svar: Vi har mange forsøk igjen foran oss hvor jeg ikke kan love at det vil lykkes!

Men hvorfor tror du at de ikke var gunstige for oss? Fra mislykkede forsøk akkumelerer du det nødvendige potensialet i fortvilelse av din egen kraft, og samtidig bitterhet i at du må oppnå målet, men ikke er i stand til det, og derfor snur du deg mot skaperen. Det er umulig å snu seg mot Ham før du er helt sikker på at det er innenfor din evne til å forplikte Ham til å gjøre noe, hvis du ønsker, krever og vil rope det ut!

Vi utvikler oss i den spirituelle verden i to gjensidig, motstridene retninger som gjensidig avviser hverandre. En av linjenen er komplett perfeksjon (Lysets egenskap), og den andre linjen er mangel på komplett perfeksjon (egenskapen til ønsket, beholderen), de må være kompatible.

Det er vårt indre problem, en indre splittelse. Vi eksistere mellom to tilstander. En tilstand er, ”Hvis skaperen ikke hjelper meg, hvem vil?” og den andre tilstanden er, ”Hvis jeg ikke er for meg selv, så hvem?”

Våre mislykkede forsøk er ikke bare feil, men akkumelerer betingelsene for nødvendig og korrekt stigning mot skaperen. Så når du føler at Ham på den ene siden ikke hjelper deg uten at du blir nødt til å rope til Ham. Mens på den andre siden er det kun Ham som kan hjelpe deg hvis du roper på Ham. Det tredje punktet er at ditt rop til Ham avhenger av om Ham vil føre deg til Ham. Det fjerde punktet er at uansett hvor mye Han leder deg, avhenger alt kun på deg.

Det er en slik indre konflikt som splitter oss, som når to kors spriker. En her og en annen der og du klarere ikke på noen som helst måte å bringe dem sammen. Det finnes bare en måte å samsvare dem på og det er om du ser fremover og ikke på dem. Men på skaperen, å søke Ham med hensikt til å gi og deretter vil de slå seg sammen.

Det sies: ”Israel, Toraen og Skaperen er en.” Når du fletter sammen disse tre komponentene vil du nå målet.

Hvordan er det mulig å lengte etter skaperen om du ikke kan se Ham? Hvordan kan du på en korrekt måte sikte deg inn hvis du har to sider og et tredje, målet? Som du må sikte på og som er usynlig? Mot hva sikter du deg på? Svaret er gruppen. Gruppen er vendt mot deg. Som du dirigerer deg selv mot gruppen, mot giverglede, mot adhesjon og inkorporering med gruppen, sikter du nøyaktig på skaperen.

Fra samtale om gruppen og Dissemination 10/22/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor går et menneske gjennom vanskelige stadier som viser hvor lav og langt unna en er fra spiritualitet, men det er fortsatt nødvendig å være lykkelig?

Svar: En person blir ikke vist mer enn hva han kan bære. Hvis han ble vist sin egentlige tilstand ville han ta fyr som i en kortslutning. Så vi er hele tiden holdt mellom visse grenser, mellom to punkter, så en person vil være i stand til å bære det. Det er som en sikring som kortslutter når strømmen er for sterk. Så lenge strømmen er normal kan den overføre uten problemer. Dens rolle er å holde på helt til en kritisk situasjon oppstår, da vil den korslutte, men den holder systemet intakt.

Alt har en viss grense. Så ovenfra blir en person vist gradvis AHP av det øvre nivå, dens bakside. Hvis han er egnet for det som følge av sin egen anstrengelse, er han klar til å stige opp til neste nivå.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/24/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet - Inga kommentarer →