Spørsmål: I vår moderne tid må vi sette oss selv på linje med ønskene fra publikum. Hvor studenter før måtte bli like i kvaliteten til deres lærer. Hvordan kombineres dette?

Svar: Vi avdekker skaperen i sentrum av gruppen. I våre relasjoner er vi de øvre og Han er den øvre over det øvre. I tillegg til dette, har vi på utsiden av oss selv publikum – de lavere, folket eller menneskeheten.

Vi (Bnei Baruch- BB) må legge til en felles innsats sammen i arbeidet oss i mellom. Og samtidig kunne møte og tilpasse oss de ytre sirkler.

For å kunne gjøre dette deler vi oss i to deler: de syv lavere Sefirot (ZAT) og de tre høyere (GAR.) Vi representerer Bina og inntar den riktige form på toppen og på bunnen.

Fra den 4 delen av den Daily Kabbalah Lesson 11/25/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vet jeg når lyset har “bearbeidet” meg? Er det mulig å måle påvirkningen?

Svar: Absolutt ikke, på det dette stadiet. Det vil bare la seg gjøre når du har fått beholdere (Kelim), når du kan arbeide under restriksjon (Tzimtzum), med en skjerm (Masach) og tilbakevendende lys (ohr hozer).

Da vil du vite det, ved å arbeide innenfor en viss formasjon av ønsket, for du blir korrigert av lyset til den graden der du kan arbeide med ønsket ditt til å ta imot med hensikt å gi (for givergledens skyld). Da kan du undersøke ønsket som avdekkes hos deg og med det måle den delen du vil bruke for å gi, og slik vil du forstå mekanismen i det som skjer.

Slik snakker også kabbalistene i boken zohar om alle de forskjellige hendelsene og begivenhetene på den spirituelle veien. De beskriver reelle observasjoner med spirituelle beholdere.

Men i dag har du ennå ikke disse beholderne og du har ingenting å måle med. Du kan kun måle på betingelse av at du utfører en restriksjon på hele mottakerønsket ditt. Og det er det bare mulig å gjøre gjennom lyset som endrer. Hvis lyset kommer og belyser deg, vil du føle sterk entusiasme, oppstemthet, som gjør deg istand til å utføre restriksjon og deretter å foreta en avklaring på ønskene dine, sortere dem og trekke frem ønskene som det er mulig å arbeide med.

Dermed blir du kjent med den indre strukturen av HaVa Yah i dine kelim; du ser hvordan du kan arrangere dem og peile dem mot ett mål, på alle fire nivåene av tykkhet (aviut) til etterlevelse med skaperen. Slikt arbeid vil virkelig gjøre det mulig for deg å måle lyset i dine kelim.

(120969)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 19/11/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam “The Teaching of the Kabbalah and Its Essence” (Læren om kabbala og dens vesen): Navnene, appellasjonene og Gematria har fullstendig tilhørighet i kabbala. Grunnen til at de også finnes i de andre språkene, er at alle språkene er inkludert i læren om kabbala. Slik er det fordi de alle er spesielle tilfeller som de andre språkene må ha hjelp med.

Språket i kabbala er hovedspråket for avdekkelse av skaperen. Prinsippielt er alle språkene for oppnåelse bestemt for dette. Men de andre tre språkene (Tanach, Halacha og Hagadah) er “medfølgere”, de er inkludert i det kabbalistiske språket, men eksisterer i seg selv for å tilføre ulike sider med sine fremstillinger.

Dermed finnes det ett språk for avdekkelse av skaperen, som inneholder fire sider; det viktigste er det kabbalistiske språket. Det inkluderer alt, er høyere enn de andre og er inkludert i alt. Alle symbolene, alle fremstillingsformene, alt det vi leser i kabbalistenes bøker er skrevet med språket som de skapte for å forklare skaperens avdekkelse for mennesket. Alt er bestemt kun for dette.

Derfor, som Baal HaSulam skriver i “The Introduction to the Study of the Ten Sefirot“, den som åpner bøker skrevet av kabbalister i ulike generasjoner, dvs. av mennesker som befinner seg i spirituell oppnåelse og ikke bruker det for dette formålet, fører uønskede konsekvenser over seg selv. Isteden for å prise daggryet som nærmer seg som en hane, blir han som en flaggermus, som bare lever i mørket og motsetter seg sterkt dagslyset som allerede nærmer seg for oss.

(121122)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/11/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Omgivelsen, fra det øyeblikket apen klatret ned fra treet og ble til et menneske, betyr alt.
Det står skrevet om dette i boken The Tree of Life (Livets tre) av Ari, 400 år før Darwin. Begynnende fra det øyeblikket av, var de allerede blitt – ikke simpelthen en bande med aper – men forvandlet til et slags “samfunn” bestående av individer. I dette er hver og èn i seg selv en personlighet og på tross av alt er alle sammenkoblet; det finnes ulike former for unike tilknytninger mellom dem som hele tiden er under utvikling.

Det var en allianse med et bestemt formål; forsvar mot rovdyr, forsvar mot andre apebander, osv. Slik begynte en sosial struktur å utvikle seg mer og mer.

Menneskelig evolusjon er kun mulig på grunn av miljøet! Det finnes legender om eksistensen av Bigfoot som lever et eller annet sted i Himalaya. Men hvorfor beskriver vi ham som en villmann på to og en halv meter, dekket av hår, og ser ham ikke for oss som edel, vakker og god? Fordi han lever alene! Kanskje han har en familie, men det er allikevel en eksistensform på dyrisk nivå og ikke som et menneskelig samfunn.

Derfor, hvis du har valgt en omgivelse, må du integreres i den. Du må hele tiden vekke deg selv med misunnelse; det er det mest effektive hjelpemiddelet. Det er nødvendig å misunne andre, hvor langt de allerede er kommet, er aktive, befinner seg overalt og internaliserer målet. Hvis du begynner å bli misunnelig på dem, kommer du helt sikkert til å lykkes.

(120651)

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/11/13, Shamati #64, “From Lo Lishma to Lishma”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Love for the Creator and Love for the Created Beings” (Kjærlighet for skaperen og kjærlighet for skapningene): Det er vanskelig å forstå hvordan en slik uttalelse (“Elsk din venn som deg selv”) kan inneholde totalsummen av alle Mitzvot (bud) i Torah.

Det sies at budet “Elsk din venn som deg selv” er den største regelen i Torah. Det er med andre ord et program som styrer all virkelighet. Dette programmet kalles kjærlighet. Det inkluderer uorganisk (S som står for “still), organisk (V som står for vegetative), animalsk (A) og kommunikativ (S som står for speaking) natur. Slik er alt underlagt påvirkningen av kjærlighetens kraft og gjør framskritt i samsvar med den, vitende eller ikke.

Kjærligheten oppfører seg som en øm og omsorgsfull mor og utvider konstant mottakerønsket. Det er hva lyset gjør: det nærer mottakerønsket.

Men selv om hele systemet vokser, forsterkes lidelsen, fordi det avanserer egoistisk. Jeg har lyst til å “svelge” hele verden, men hvem lar meg gjøre det?

Det viser seg at jeg lider mer, selv om jeg får flere “muligheter”. Vi blir gitt flere valg; hver dag hører vi om nye nytelseskilder. Vi kan både “ta på” dem og “lukte” dem, men vi klarer ikke virkelig å fordype oss i dem. Hver gang vi observerer nytelsen fra sidelinjen blir vi bare mer frustrerte.

Slik har fremskritt utfoldet seg i tusenvis av år til nå: vi dyrker vitenskap, teknologi, kultur og utdannelse og er fortsatt “ufylte”. Der er massevis av beholdere som står klar til å ta imot nytelse, men hva så?

La oss ta smart telefonen som eksempel. Når jeg holder den, har jeg faktisk hele verden i hånden min. Jeg kan snakke med hvem jeg vil, få rede på hva som skjer på planetens fjerneste steder… Men hva gjør jeg? Jeg chatter om tull og vas eller får tiden til å gå med å spille virtuelle spill. I det lange løp er jeg like tom. Den yngre generasjon bruker all sin tid på den måten, ofrer sitt fremtidige potensiale og overdynger seg selv med tomhet. Vi oppfører oss som små unger.

Det vil si at lyset har fått oss til å visne og nedbrytes, til forverring og likegyldighet. Det er helt ubegripelig for oss at det skulle bli sånn.

Nytelser stimulerer ikke lengre håp. Vi er tvert imot skuffet av dem og alt vi nå har lyst til er å hvile. Vi har innsett at vi uansett aldri kommer til å få det vi ønsker oss, så la oss bare “røyke og glemme alt.” Det er ingen tilfeldighet at narkotiske stoffer legaliseres i senere tid. Folk må “roes ned” på et eller annet vis.

Så hva har fremskritt over lang tid gitt oss? Ingenting! Vi hadde lyst til å bli sterkere og ha mer makt. Nå foretrekker vi å senke kravene og være tilfreds med så lite som mulig, så vi kan fylle oss med den sløve roen vi ønsker å oppnå.

Vi har kapitulert. Vi har løftet armene og overgitt oss. Ved ikke å følge prinsippet “Elsk din neste som deg selv”, mangedobler vi lidelsen.

Det er her problemet ligger. Kjærlighet er en altomfattende, universal lov som omfavner all virkelighet. Vi kan ikke unnslippe den. Jo mer vi holder fast ved den, dess mer vellykkede blir vi, og omvendt. Vi opplever gang på gang svikt, fordi vi ikke en gang prøver å implementere det i livet. Med vår likegyldighet overfor dette prinsippet innser vi ikke hvor mye vi taper og hvor mye vi kunne ha tjent på det.

I mellomtiden er “Elsk din neste som deg selv” en generell hovedregel for all korreksjon. Alle komponenter av uorganisk, organisk, animalsk og kommunikativ natur må, med andre ord, samle seg i et forhold kalt “kjærlighet.” Denne regelen kan ikke endres. Den kommer for all tid til å være slik.

Korreksjonsmetoden forklarer hvordan vi korrigerer vårt “territorium”, som vil si menneskeheten, sammen med andre nivå i naturen, slik at de blir lik den øvre kraften, skaperen, i sine egenskaper. Til slutt trenger vi bare å overholde loven om kjærlighet. For å gjøre det, må vi tolke riktig hva kjærlighet er, hvilken lov dette er, hvor langt fra den vi befinner oss akkurat nå og hvordan vi kan følge den.

(118591)

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/10/13, Writings of Baal Ha Sulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er misunnelse i en gruppe? Hvordan bearbeider man misunnelse av venner?

Svar: Dette er noe som vil fortsette over en viss tid, siden misunnelse, èn av de viktigste egoistiske kjennetegnene, blir korrigert på flere nivå. Den kommer derfor ikke til raskt å forsvinne og du er nødt til å jobbe metodisk med den.

Men du må spesifikt arbeide med den og ikke drepe den. Du må ikke annullere den, for det er takket være den du avanserer. Misunnelse er både motivasjon og forstyrrelse på samme tid. Den lar deg ikke hvile og du må bruke den riktig.

Hvis jeg er misunnelig, streber jeg videre og hvis jeg kommer videre, blir jeg takknemlig for dette kjennetegnet og for at vennene vekker misunnelse hos meg. Alt avhenger av hvordan jeg gjør oppnåelsen av målet til det som er viktigst. Hvis misunnelse hjelper meg å oppnå målet, hvorfor skulle jeg da avsky denne egenskapen? Jeg bør, tvert imot, ønske den velkommen. Jeg er glad for at vennene vekker den hos meg. Ellers ville jeg fortsette å være like underutviklet som tidligere.

Spørsmål: Misunnelse, som alt annet i naturen, har sine fordeler og ulemper. Jeg forstår at det negative er mottakelse og det positive er evnen til å gi.

Svar: Det negative er når du ønsker å utslette misunnelsen og det positive er når den kan hjelpe deg til å vokse.

Når du er misunnelig, er du nødt til å avansere videre med hjelp av denne misunnelsen; du må lære mer og vise mer. Hvis du ikke ønsker å eliminere personen som vekket misunnelsen hos deg, men snarere sender ham varme tanker for å ha fått fram slike følelser, da avanserer du forover.

Spørsmål: Hvordan reagerer en kabbalist når han føler andres misunnelse mot seg?

Svar: Han prøver å undertrykke misunnelsen med kjærlighet. Over all den negative avdekkelsen bygger han kjærlighet, som en far gjør med barnet sitt. Derfor står det skrevet: “Kjærligheten dekker over alle overtredelser” – og han får krefter til å gjøre det fra forbindelsen i gruppen.

Spørsmål: Med andre ord, når jeg føler hat så lengter jeg umiddelbart etter gruppens sentrum?

Svar: Hvis du hadde befunnet deg i gruppens sentrum, hadde du ikke følt hat. Men siden du føler det, er det tegn på at en enda større porsjon ego blir avdekket hos deg, opp til flammende hat, som hos Rabbi Shimons studenter. Det presser deg ut fra gruppens sentrum og du blir nødt til å tvinge deg selv og andre til handling, for på ny å samle alle sammen i sentrum.

Hvis dere føler dere brenner av misunnelse, er det tegn på at dere alle sammen mangler kjærlighet.

(120341)

Fra samtalen om gruppen og disseminasjon, 21/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si “å la alt gå gjennom gruppen?” Forteller man gruppen om alle sine problemer?

Svar: Å la alt gå gjennom gruppen betyr ikke at du må fortelle dem alt, selv om dette prinsippet delvis realiseres på den måten. Det som er aller viktigst er følelsen av at du forener deg med venner.

Det er en intern bevegelse. Du hører dem, snakker med dem og sitter sammen med dem, mens du hele tiden prøver å “trè inn i dem”, å være med dem som èn helhet, til det punktet der du føler hvordan du begynner å gå inn i den øvre virkeligheten gjennom dem.

Følelsen av gruppen begynner med en enkel fysisk fornemmelse av vennenes tilstedeværelse. Neste nivå er en slags følelse av samfunn.

Etterpå kommer kanskje en følelse av avhengighet. Deretter kommer følelsen av kontakt og kjærlighet.

Innenfor dette begynner gradvis en ny enhet, som er oss, å vise seg og inni dette “vi” begynner skaperen å fornemmes. Dette “vi” relaterer ikke til noen. Det er ikke summen av oss, men èn kollektiv helhet.

På samme vis er ikke en stor vanndråpe summen av de tidligere dråpene den ble formet av, fordi den er en dråpe i seg selv. Hvis f.eks. tyve dråper flyter sammen til èn, finnes det ingen skillevegger i den. Den er ikke summen av de tidligere dråpene, men èn hel dråpe som inkluderer dem alle. Det er dette vi må komme til.

Så snart vi samler oss i den første dråpen uten skillevegger, vil skaperen umiddelbart manifesteres i den. Og hvis vi på en eller annen måte er atskilt i den, kan vi ikke flyte sammen til èn eneste dråpe; det betyr at levningene av knusingen vår er der og da kan ikke skaperen avdekkes. Slik fungerer det.

(120438)

Fra samtalen om gruppe og disseminasjon, 21/10/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor er egenskapen giverglede skjult for oss?

Svar: Denne egenskapen blir avdekket i forhold til mitt egoistiske ønske! Hvis egenskapen giverglede ville blitt avdekket av seg selv, hadde jeg uten tvil begynt å få lyst på den. Men hvorfor ønsker jeg den ikke? Fordi der er en motsetning mellom ønsket om å gi og mitt ønske om å ta imot for å tilfredsstille meg selv.

Hvis jeg kunne sett verden utelukkende gjennom en prisme av giverglede, ville den ha sett nydelig ut for meg og ville ha vært full av godhet, det kunne ikke ha blitt bedre! Det er paradis, egenskapen Bina! Men hvis jeg ser den gjennom de egoistiske lystene som styrer meg, kan jeg ikke si meg enig i en slik vurdering.

Så når vil jeg endelig bli enig? Hvis jeg, med kraft jeg får fra gruppen, verdsetter viktigheten av giverglede over egoistisk mottakelse, oppnår jeg fri vilje. Men det oppnår jeg kun gjennom tro over fornuft, som vil si å sette gruppens synspunkt over mitt eget.

(24640)

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 22/10/10

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Vi lærer at engler er krefter. Når begynner man tydelig å føle dem inni seg?

Svar: I den fysiske virkeligheten fornemmer vi ulike krefter relatert til uorganisk, organisk, animal og kommunikativ natur. De er relatert til tyngdekraften, klimatiske fenomen og hele verden omkring oss.

De tar del i det menneskelige livet ved enten den positive eller negative påvirkningen de har. Disse kreftene kalles engler. Når vi leser om tre “menn” som kom til Abraham, englene Rafael, Mikael og Gabriel, betyr det at han skjelnet disse kreftene inni seg. Engler er kreftene til sjelen vår, de er ikke noe utenfor oss. Noen av disse kreftene dukker opp, andre forsvinner og deres påvirkning er i konstant endring.

Det finnes faktisk ingenting annet enn engler på ulike nivå av ønsker. Personen oppfatter dem og klassifiserer dem etter hvilke av dem han kan bruke for å avansere eller ei. Vi observerer det samme i vår verden. Men her kjenner vi igjen eksterne former former for disse kreftene; vind, regn, lyd, mennesker, dyr, interne fornemmelser, alt dette er engler.

En kabbalist i vår verden ser ikke på fenomenene fra utsiden. Han ser gjennom dem hva skaperen ønsker å vise ham og påvirke ham med. Han fokuserer derfor på begivenhetens indre essens og hva den betyr. Tross alt, gjennom disse effektene så snakker skaperen med oss. Hva er det han ønsker å si?

Han ønsker å forene påvirkningen på alle nivå, de uorganiske, de organiske, de animale og de kommunikative og føre dem inn i hjertet vårt, slik at vi kun føler ham bak dem. Da vil de ikke lenger være en hindring som skjuler skaperen for oss.

(24635)

From the “Weekly Torah Portion”, 22/10/10

Kategori: Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Er der forskjell på menn og kvinner i kabbala?

Svar: I vår verden er det stor forskjell mellom kvinner og menn, i tankemåte, i hvordan man ser på livet, i virkelighetsoppfatning og i hvordan man tar avgjørelser. Vi er veldig ulike. Ulikheten er ikke bare av kjønnsmessig karakter. Vi snakker om to verdener; den mannlige og den kvinnelige halvparten av naturen. Både i uorganisk, organisk og dyrisk natur er der en oppdeling av maskuline og feminine deler og ulikheten hos mennesket er enda større.

Men når vi begynner å søke skaperen, på fysisk nivå, gjelder ulikhetene angående våre fysiske egenskaper i en gruppe og i forbindelsen innenfor gruppen, mens det i den spirituelle virkeligheten ikke er tilfelle. Kvinner som søker skaperen har akkurat de samme mulighetene, spesielt i vår tid.

Jeg tror at den kabbalistiske metoden er det eneste område for menneskelig aktivitet hvor kvinnen er likestilt med mannen. Det er et interessant paradoks. De er absolutt likestilte.

Det finnes ingen andre former for fysisk involvering hvor kvinner er likestilt med menn; i noen ting er menn bedre, i andre ting er kvinner bedre. Gi meg navnet til en berømt maler, musiker, dirigent eller mesterkokk. Nevn minst èn kvinne. Det finnes ingen!

I vår verden er der et klart skille mellom visse maskuline og feminine evner fordi vi er adskilt. Og i den spirituelle verden, hvor vi alle sammen går mot forbindelse og vårt spirituelle komponent er det som blir skapt som resultat av denne foreningen, da er der ingen forskjell, der er snarere en helhet. I den spirituelle virkeligheten finnes det derfor ikke en maskulin eller feminin sjel, eller mannlig og kvinnelig gruppe. Alt er blandet til èn helhetlig enhet.

Vi kommer gradvis til det punktet. Det er ingen enkel vei, for mye arbeid gjenstår. Men til sist, ved oppdagelsen av skaperen i vår felles enhet, vil vi se at der ikke er noen forskjell mellom mannlige og kvinnelige krefter; all vår innsats blir felles.

Vi befinner oss ennå på begynnerstadiet av vår sjels utvikling. Og det er èn for alle. Ingen av oss har sin egen sjel. Dette er det enestående organet, det enestående Kli, hvor skaperen blir avdekket, “Malchut i uendelighetens virkelighet, ett enestående ønske.

(120198)

Fra kongressen i Bulgaria, Dawn of the New World, dag 2, 2/11/13, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Kvinner, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →