Spørsmål:
Hvordan kan vi “styre” tilstandene, når vi blir kastet fra den ene siden til den andre?

Svar:
Vi har ikke noe “ratt”, vi styres ovenfra og må bare endre holdningen til det som gjøres med oss. I slike tilstander har vi ingen kontroll over oss selv; vi må bare forstå det og si oss enige i at skaperen vil utrette dette arbeidet med oss. Derfor kalles det “skaperens arbeid” (Avodat HaShem).

Det vi må gjøre er å annullere oss selv og være glade for at den øvre ivaretar oss akkurat som spebarn blir ivaretatt av moren. Det holder. Og om vi gjør dette bra, kan vi kanskje senere avdekke hvordan vi selv kan delta i arbeidet. Hovedrollen vår er å være lykkelige – der jeg er glad for at den øvre ivaretar meg uansett hva han gjør med meg!

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 3/9/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi skape en støttende atmosfære i den globale gruppen som vil muliggjøre at alle føler de tilhører helheten?

Svar: Først må venner forstå de ikke kan avansere uten miljøet. Dette er ikke bare fine ord som du hører der hvor kollektiv innsats trengs. Nei, det handler om å overleve eller forsvinne.

Fra det spirituelle perspektiv er jeg ingenting/null. Jeg åpner kun en spirituell konto om jeg er innlemmet i gruppen og mottar vitalitet gjennom dem. Det finnes ingen annen måte. Gruppen er navlestrengen som binder deg til Partzuf AVI innenfor skaperens nivå.

Spørsmål: Hva hvis en venn er frastøtt av gruppen?

Svar: Det er egoets naturlige arbeid. Frastøting avsløres presist når vi ønsker å komme nærmere hverandre. Frastøting fra ønsket om å komme nærmere kalles ego.

Hvis vi ikke prøver å komme nærmere hverandre, avsløres ikke egoet. Den frastøtende følelsen vi får i denne verden kalles ego, men det er faktisk ikke egoet vi må korrigere da det ikke er imot skaperen. Det blir ikke avslørt til meg mot den den reelle tilkoblingen.

Det reelle egoet er den kraften som står i veien for min tilkobling med venner. Jeg vil ha det, men skaperen lurer meg og sier, «Nei, jeg gir det ikke til deg. Jeg krever en spesiell handling fra deg som kalles tro over fornuft, en Masach (skjerm) og det tilbakevendende lyset. Hvis du ønsker å overkomme egoet, kom igjen. Du må kreve lyset som endrer for å kunne gjøre det.»

Så da jeg ikke har noe valg, roper jeg ut. Dermed tvinger skaperen meg til å vende meg til han for å motta lyset. For å kunne tenke på giverglede- egenskapen.

Fra den Daily Kabbalah Lesson 9/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål:
De ti dagene mellom det jødiske Nyttåret (Rosh HaShana) og Forsoningsdagen (Yom Kippur), er en tid med anger, eller mer bokstavelig, med tilbakevending (Teshuva). Hva innebærer denne handlingen?

Svar: Vi snakker om å vende tilbake til giverglede, til tilstanden som var før knusingen av beholderne. Giverglede vil si at jeg beregner enhver handling jeg utfører, ikke i mitt ønske, men i ønsket til den andre. Om dette sies det: “Gjør ditt ønske som hans ønske.” Dett er betydningen av kjærlighet, å gi, å forsøke å nøytralisere sitt eget ønske, å inkluderes i den andres ønske, å ta ønsket hans som om jeg var ham og prøve å oppfylle det.

Hva nøyaktig er det den andre ønsker? Han ønsker å tjene penger, å lykkes i livet, å kvitte seg med noen, å (mis)bruke noen, osv. Selvfølgelig hjelper jeg ham ikke med noe av dette. Nei, når jeg til en viss grad befinner meg i egenskapen av giverglede, “integrerer” jeg meg i den andre; jeg føler egenskapene hans og ønsker å korrigere dem. Så jeg er nødt til å forsikre meg om at han er korrigert som meg selv. Jeg må spørre på hans vegne,

Og jeg ber om korreksjon for ham; jeg ønsker å bære givergleden hans i alt. Jeg godtar hans egenskaper, intensjoner, ønsker; spesielt de dårlige – og korrigerer dem: jeg ber om korreksjon for ham. Selv er han ikke istand til å be om det, ute av stand til å se at dette er galt, ikke istand til å “se barnet”, å se inn i fremtiden. Og jeg blir “hodet” for ham.

Derfor utgjør bokstavene i ordet Israel (ישראל) uttrykket “hode for meg” (Li-Rosh לי ראש). Jeg utfører spirituelt arbeid for den andre, istedenfor ham, jeg fremlegger MAN– en forespørsel om korreksjon – som den førstefødte og reiser ham opp til vår felles forelder, Partzuf Aba ve Ima. Og derfra får jeg dobbelt opp for meg selv til å gå inn i voksen tilstand (Gadlut), som vil gjøre meg istand til å forme den ekte egenskapen av giverglede over den andre. Basert på denne egenskapen vil jeg begynne å gi.

Dette er betydningen av handlingen vi snakker om. Alt dette er også inkludert i korreksjonen på Rosh HaShanah. Det Nye Året er toppen, resultatet av det fullførte nivået og oppstigningen til det neste.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 4/9/13, Lesson on the topic Rosh HaShana

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Helligdager, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det eneste vi trenger å gjøre er faktisk å korrigere egoismen vår, som forhindrer kontakt. Hvorfor utvikler vi da hele metodologien for integrerende undervisning? Hva annet finnes det å snakke om, bortsett fra atskillelse og samhold?

Svar: Det finnes virkelig ikke noe annet. Men når du begynner å gå dypere, når du trenger inn i det, finner du hele den øvre visdommen der. Den er medfødt i mottakerønsket og i giverønsket.

Alle våre handlinger samles innenfor denne dualismen. Det finnes bare “pluss” og “minus”, to motstridende krefter. Men se hva de produserer gjennom samspillet med hverandre i denne verden; alle vitenskapsgrenene, fysikk, kjemi, biologi, zoologi, astronomi, medisin, psykologi osv. Alt er bygget på samspillet mellom to motsetninger, hele verden og universet med sine lover og utallige detaljer.

I det spirituelle tilføyer vi dette til skjermen og det tilbakevendende lyset. Responsen fra minuset, materiet som vil være lik plusset – som er lyset – og da dukker det opp noe helt nytt. Det er ikke bare forholdet mellom pluss og munus, men forholdet dem imellom. Minuset begynner å forholde seg på en helt annen måte overfor plusset. Det hever seg over seg selv, sin kunnskap, sitt sinn og oppfører seg fullstendig motsatt sin egen natur i likhet med plusset. Skapningen lærer av skaperen hva den må gjøre – og gjør det.

Mye mer komplekse lover manifesteres her og vi studerer dem. Dette er en enorm, bunnløs visdom. Den vokser tilsynelatende frem fra ingenting, fra to motsetninger, der den ene ønsker å bli lik den andre. Man kunne anta at den ene bare blir som den andre. Men om du bare åpner døren opp på gløtt, så finner du det endeløse havet bak den.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 2/9/13, Writings of  Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Kabbala disseminasjon, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Vi føler alle viktigheten av og behovet for fysisk kontakt i gruppen og i gruppene på ti for fornemmelsen av tryggheten og viktigheten man opplever gjennom kontakten. Hva kan erstatte mangel på fysisk kontakt?

Vi lytter daglig til morgenleksjonene og har ulike kommiteer. Hver time mottar vi sms-er, men fysisk treffes vi bare en eller to ganger i uken.

Svar: Poenget er ikke hvor ofte dere treffes, men hvor ofte dere er i kontakt med mennesker på utsiden. Spirituelt arbeide fungerer på følgende vis: Skaperen er øverst og under skaperen finnes gruppen, i gruppen er læreren (Rav); alle kabbalistene vi har fått metoden vår fra omslutter gruppen og læreren – og nedenfor finnes massene, samfunnet, folket.

Først er vi nødt til å ha kontakt i gruppen. Denne enheten er viktig, når alle går ut fra seg selv, utfører den første begrensningen, skaper en Masach (skjerm) og kobler seg sammen med andre. Da kobler vi oss til skaperen ved vårt ønske om å føre ham inn i gruppen, som er andre fase. Tredje fase, når skaperen allerede er blant oss, går vi ut til folket.

Når vi er blant folk begynner vi å føle at det ikke er nok, fordi vi oppdager forskjellige former for mangel. Da går vi tilbake til gruppen og der henvender vi oss til skaperen. Gjennom gruppen får vi fullmakt fra skaperen og slik går vi tilbake til folket. Slik utfører vi konstant dette sykliske arbeidet. Så fysisk kontakt er ikke nok, vi må engasjere oss i ekstern disseminasjon gjennom gruppen.

Hele gruppen vår kalles Israel, Yasher-El (direkte til skaperen). Hva betyr Yashar-El? Hvor finner vi ham? På samme plass som det finnes en mangel som skaptes av skaperen. Skaperen er lys. Vi befinner oss i midten, som en overgang. Israel er ledsageren som denne tilkoblingen realiseres gjennom; det er hele jobben vår.

Vi kan derfor ikke koble oss til skaperen dersom vi ikke har noen kontakt med allmennheten, siden vi, sammen med gruppen og alle kabbalistene ikke blir ansett som en skapning. Vi er en kunstig skapning, skapt av skaperen for å realisere kontakten mellom ham og skapningen hans, fordi vi drives av ønsket i hjertet som han har gitt oss. Punktet i hjertet er det typiske for gruppen vår.

Det er ikke vi selv som fremkaller dette punktet; det er skaperens egenskaper ovenfra. Vi arbeider fra dette punktet, så vi kan kun være overgangen, forbindelsen, ledsageren, mellom skaperen og ønskene. Skaperen er lys. Det finnes et ønske og det finnes et lys som må korrigere ønsket og fylle det. Vi befinner oss mellom disse to og er nødt til å oppfylle det.

Du kan lytte til så mange leksjoner du vil og være i kommiteer, men det vil ikke føre deg noe sted. Du vedblir på samme nivå i 10 – 20 år, til du tørker opp og forlater dette ubrukelige arbeidet, fordi du ikke er engasjert i disseminasjon til allmennheten!

Læren om kabbalah er avdekkelsen av skaperen i denne verden! Les definisjonen for læren om kabbalah i Baal HaSulams artikkel “The Essence of the Wisdom of Kabbalah.” Læren om kabbalah er avdekkelsen av skaperen til menneskene i vår verden. Det er dette som er ønsket hans, målet hans og årsaken til hele skapelsen.

Vi er nødt til å realisere dette målet! Men hos hvem? Det gjøres hos massene, ikke hos oss. Hvis vi kun realiserer det hos oss selv, opererer vi egoistisk. Avdekkelse av skaperen blant massene anses ikke som egoistisk, siden de ikke vil ha det og ikke har noe ønske om det; de er ikke egoister med hensyn til skaperen. De trenger ham ikke.

Vi, derimot, trenger ham! Så vi må arbeide for dem, finne skaperen blant dem – og da blir denne avdekkelsen altruistisk hva oss angår. Studer skissen jeg tegnet og da forstår du at du ikke kan ha noe behov for skaperen dersom du ikke går ut til folket. Kun ved å gå ut til folk og engasjere deg i disseminasjon, vil du føle at du trenger ham.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 25/8/13, Spørsmål og svar med Dr. Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Ti - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva kan vi gjøre med den tvilen som vi ofte føler om at alt vi engasjerer oss i er en falsk illusjon?

Svar: Alle opplever slik tvil på hvert nivå. Selv om du er en stor kabbalist vil du fortsatt føle slik tvil, til og med mye større tvil.

Du føler tvilen mellom nivåene, i overgangen mellom et nivå til et annet. Denne perioden er alltid skapt i deg av skaperen, så du vil kunne klargjøre det innvendig.

Det er helt umulig å oppnå en ekstern åpenbaring før du har oppdaget at du er totalt avhengig: at du ikke skjønner noen ting, at du ikke vet noen ting og ikke tror på noen som helst og heller ikke føler noe. Du burde føle en tomhet der du senere kan føle oppfyllelsen. Dette vil bli en åpenbaring: tomheten blir for øyeblikket åpenbart på denne måten.

Det vil ikke bli åpenbart i form av tvil da du ikke ser denne verden og hva kabbala tilbyr deg i et praktisk perspektiv. Så som et resultat av alt som skjer tilbyr den deg den eneste løsningen. Og videre er den absolutt logisk, sterk og rasjonell, da det ikke finnes noe annet i verden, selv om du ser på alt med vidåpne, modne og helt normale øyne av en forsker, forretningsmann eller en helt ordinær person.

De kan si: «Ja, men jeg ønsker å håndtere min egen business» Hvis du vil, så gjør det! Alle spiller med sine egne spill. Hvis vi snakker i det hele om det faktum at vi kan endre oss selv, vår verden og bygge et nytt samfunn (Jeg henviser til ulike forhold, typer og stiler av legemlige levende), er det kun mulig å realisere det i henhold til den metoden kabbala tilbyr.Det er umulig å tilby noe annet i dag. Hvis det før fantes mange teorier og ideer, er de alle passé nå. Per i dag er ingenting fornuftig eller rasjonelt lenger.

Jeg følger media og nåværende vitenskapelig tenkning, hvis det finnes noe slikt i dag, jeg ser ikke noe. Menneskeheten har blitt så tom at det ikke finnes noen å diskutere med. Folk ønsker ikke å avklare dette, og dette er deres business.

Det eneste problemet er hvordan å endre oss selv for å kunne endre verden, vår oppfatning. Verden er kun en subjektiv personlig følelse. Spørsmålet er om den kraften som kan endre oss virkelig eksisterer?

Alle er enige i at egoet er skadelig, at vi burde bli kvitt det og at det ødelegger oss. Det holdes mange konferanser og internasjonale forum om dette problemet, men ingen tar det seriøst da det regnes som menneskelig natur, som ikke kan endres.

Vi derimot, sier det er mulig! I den samme naturen finnes det en øvre kraft som er over egoet vårt, som har skapt dette egoet, begjæret for seg selv som kan endres til et begjær for andres skyld.

Denne transformasjonen kan skje i oss hvis vi ønsker det. Men hvordan kan jeg ville det?!? Det viser seg at jeg må dra meg ut av den sumpen jeg befinner meg i etter håret. Det er faktisk slik til en viss grad, men ikke helt. Hvis jeg kobler meg til de andre vennene i gruppen, kan vi hjelpe hverandre og dermed ta oss alle ut sammen, det er mulig. Hvis vi drar hverandre ut etter håret er det aller viktigste for meg å tenke på venner og hvordan jeg burde dra de ut og at de burde tenke på meg. Slik tenker alle på alle andre.

Ved å annullere meg selv og å koble meg til andre, fremkaller vi en ekstra kraft. Vi vet ikke hvor den kommer ifra, men begynner plutselig å føle den. Denne kraften påvirker oss og hever oss, vi begynner å føle at det er noe i naturen som befinner seg over egoet vårt og kan endre det til noe annet, og håndtere det.

Det viktigste er å vente på denne tilstanden når alle omstendigheter rundt oss vil få oss til å føle et behov for å forene oss. Vi ser at mange i verden allerede forstår at ved å forene oss kan vi løse ethvert problem som finnes, som vi ikke kan uten forbindelse.

Så vi kan fortelle folk om enhet og tilkobling for å løse små konkrete dagligdagse problemer, fordi gjennom å løse disse små legemlige problemer vil vi begynne å føle den spesielle kvaliteten på forbindelsen. Slik at folk vil forstå at vi kan også endre vår natur, vårt samfunn & vår verden, som betyr vår oppfatning. Alt er mulig.

Så den tvilen du føler er ekte. Det som er viktig er å ikke drukne i dem, men å forbli konstant over tvilen å se på de nøyaktige vitenskapelige forklaringer så vi vil være i stand til å koble all tvil i vårt sinn og skape et korrekt bilde av spørsmålene for å gi svar på dem; jeg er klar til å ta del i dette.

Fra den Daily Kabbalah Lesson 8/25/13, Question and Answers with Dr. Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hvordan vil korreksjon av massene foregå?

Svar: Den allmenne befolkningen kommer gradvis til å knytte seg til oss. De vil mer og mer begynne å sette pris på oss og til bedre å forstå at det er vi som overfører kunnskapen til dem, stigningens teknologi  og selve oppstigningen, forandringen og omorganisering av livet.

De vil bli en integrert del av oss og innlemmet i oss. Denne bevegelsen er gjensidig og utføres som en helhet til korreksjonens avslutning. Det er selvfølgelig en langvarig prosess. Jeg tror ikke en gang at jeg selv kommer til å være istand til å være en del av den, men jeg håper jeg kan være istand til å legge det teoretiske grunnlaget for prosessen sammen med studentene mine, noen innledende praktiske idèer. Siden vil de yngre studentene fortsette med dette, siden menneskeheten er likegyldig. Det tar tid.

Alle har faktisk sitt eget oppdrag. Så jeg vil føre dem til det punktet jeg er nødt til.

Spørsmål: Har du en bestemt følelse om at dette er oppdraget ditt?

Svar: Uten tvil! Det dreier seg ikke om bare en følelse; det er et fakta! Jeg ser hvordan jeg blir styrt, hvordan metoden for korreksjon gis videre gjennom meg og hvordan jeg avhenger av studentene og tilstanden i verden.

Dette oppdraget er en spirituell arv og det er ingenting jeg kan gjøre med det: Du kan ikke løpe fra den og du kan ikke utføre den bedre enn forventet, siden du er avhengig av andre. Det betyr at jeg er tilkoblet både ovenfra og nedenfra.

Men mitt ønske er konstant å strekke disse grensene, siden vår oppgave er påskynding av tid. Hvis du påskynder tiden avanserer du raskere, lettere og på mer behagelig og riktig måte, uten mye elendighet som menneskeheten kan fremkalle over seg selv.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 24/6/13

Kategori: Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hvorfor hører skaperen oss ikke dersom vi er mindre enn ti?

Svar: Dette er faktisk ikke sant. Det handler ikke om en gruppe på ti som du kan telle, men om et endelig fiksert ønske, som blir sterkt og reellt gjennom forbindelsen vår.

Det spiller ingen rolle om det er 50 eller 80 mennesker som tar del i det. Innen det spirituelle tar man ikke hensyn til kvantiteten, her er det kun kvaliteten som gjelder. Når jeg sier at det nederste nivået befinner seg ti ganger lavere enn det øverste nivået, refererer jeg til et kvalitativt mål og ikke til et kvantitativt.

I sin helhet vil dette si at minsteantallet for mange er to, når hver og èn kan gå ut fra seg selv, heve seg over egoet sitt og forbinde seg med en annen, slik at selv to kan kalles “en gruppe på ti.”

Dette er en betegnelse for betingelse. I vår verden måler vi kvantitet, men i det spirituelle måler vi kvaliteten. Men selv om vi anvender ord fra denne virkeligheten, må vi innse at det her dreier seg om virkelig forandring.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 25/8/12, Spørsmål og svar med Dr. Laitman

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Torah, 2. Mosebok, Mishpatim, 23:3: “Og du skal ikke favorisere den ringe i et tvistemål han har.”

Med ordet “ringe” mener vi en tilstand der et menneske ikke har krefter til å overkomme den. Den “ringe” er svak og du må ikke påtvinge deg ham, ellers vedblir svakheten hans. Du må bedømme med hensyn til tilstanden han er i. Alt må være ifølge loven, dommen må settes sammen uten forbindelse til “Partzufim.”

Dette refererer til høyre og venstrelinjene. Hvilken er den svakeste? Altruisme anses å være svakere sammenlignet med egoisme; egoet er sterkere.

Du trenger ikke å lene deg til denne siden. For det første, kan du ikke. For det andre, trenger du ikke å gjøre det, så sant du ikke har hevet den svake siden til et nivå der det er så viktig for deg at begge linjene blir likeverdige og da kan du bedømme på tross av alt.

Oppgaven vår er å heve “høyrelinjen” til et betydningsfullt nivå. Her kan det ikke være noen tilbøyelighet til den ene eller den andre siden: ikke til høyre og ikke til venstre. Det er ikke sånn som det er i forskjellige religioner og trosretninger.

Så lenge de to linjene ikke er balansert som i en vektskål, kan du ikke bedømme. Men hvordan er det mulig å bedømme dersom de er jevnbyrdige? Hvem av dem har rett? Ingen av dem! Ta begge to og hev dem oppover. Kun der samler trekantens høydepunkt dem som to motsattheter som bare kan sammenkobles ovenfor, på neste nivå.

Dette er hele skjønnet, når du bekrefter nøyaktig at det ikke finnes rom for avvik, de to linjene er helt jevnbyrdige! Jeg ser ingen fordel i det ene versus det andre. Og da oppdages behovet for oppstigning. Inntil da er det bare ord og ikke et behov.

Det samme skjer på neste nivå. Mekanismen er identisk på alle nivå.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 24/5/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Skaperen utstiller faktisk en “teatralsk forestilling” foran meg der alt, skuespillerne og alt sammen, er dukker, bortsatt fra meg.
Derfor, når jeg prøver å føre dem nærmere ham, korrigerer jeg egentlig meg selv. Hele verden er en del av sjelen min, knuste og splintrede beholdere, oppsplittede ønsker som er bortspredt fra meg i ulike retninger. Og nå må jeg føre dem nærmere sammen igjen.

Hvis jeg hadde vært sterk nok, ville skaperen ha latt meg føle sorgene deres som mine egne. Men for å gjøre arbeidet lettere for meg, sender han meg følelsen av problemene “deres” for at jeg skal arbeide med dem. Men hvis jeg ignorerer dette arbeidet, kommer jeg selv til å føle at jeg har problemer.

Det er derfor jeg ennå oppfatter hele verden “fra sidelinjen”, for da er det enklere for meg å bearbeide den. For hvis elendigheten til alle menneskene som dør av sult, i krig og andre katastrofetilstander ville ha manifestert seg i meg, hvis jeg hadde konsentrert alle de tomme beholderne mine selv i liten grad på vår verden, ville jeg ikke ha tålt presset.

For å forhindre dette ble disse beholderne separert fra meg og gitt til meg for å føle dem som fremmede for at jeg gradvis, etter hvert som jeg blir sterkere, skal føre dem nærmere meg selv. Da, iløpet av tilnærmingen, finner jeg ut at de ikke har problemer, at de tvert imot er korrigerte og opplever nytelse. Baal HaSulam skrev om dette i artikkelen “The Creator`s Concealment and Revelation” (“Skaperens dølgsmål og avdekkelse”).

Det finnes ikke noe alternativ. Jeg klarer ikke å absorbere alle verdens sykdommer, selv om vi snakker om mine beholdere, mine ønsker.

Vi skjønner bare ikke at en høyere barmhjertighet faktisk skjuler seg i knusingen av beholderne. Til sist oppnår jeg, takket være den, en beholder som er istand til å innhegne hele virkeligheten, alle skaperens lys; men jeg føler aldri denne tomme beholderen slik den er, fordi det er umulig å utstå denne følelsen.

Et menneske makter knapt nok å holde seg oppreist med alle problemene sine, selv på den lille scenen vi har. Så hva kan vi si om hele det tomme Malchut i den uendelige virkeligheten. Et menneske får enkelte ganger en liten dråpe av den tilstanden, “opplysningen av Malchut“, en forferdelig følelse av et gapende tomrom…

Vi fikk imidlertid knusingen av beholderne for å hjelpe oss og er nå istand til å gjennomgå en rekke stadier og å gradvis samle dem sammen. Og når jeg fører en ekstern del nærmere meg i prosessen, blir denne bitre “frukten” søt og da legger jeg den i “kurven” min til den er fyllt med fruktene fra kunnskapens tre.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Adam-Den felles sjel, Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →