Spørsmål:Hvordan kan vi vurdere om møtet var en suksess? Er parameteret en følelse av ”bringebær sfæren”?

Svar:”Bringebær sfæren” refererer til gruppen som blir til en, en gruppe på ti som blir til en. Da mister hvert medlem av gruppen følelsen av seg selv og føler at han befinner seg på et høyere nivå. På vårt nivå, er vi ti. På neste nivå, blir gruppen på ti, til en. Dette er hva jeg kaller en ”bringebær sfære”.

Alle burde prøve å se det på denne måten. Vi annulerer oss selv og stiger ved hjelp av giverglede kraften, og vil i stedenfor ti, bli til en, men på det neste nivået. Dette kalles å heve MAN.

Vi trer inn i det øvre som et foster, og begynner å føle det. ”Bringebær sfæren” blir til en dråpe sæd i forhold til det øvre. Så når vi annulerer oss selv og er innlemmet i Ham sammen, føler vi noe, men vet ikke nøyaktig hva det er. Jeg føler meg bra på grunn av noe som er utenfor meg, men jeg skjønner ikke helt hvor det er eller hva som skjer. Dette er begynnelsen på Ibur (unnfangelsen).

Hvis vi føler en uvanlig varmebølge mens vi møter publikum, må vi tre inn i bringebær sfæren sammens med dem, og dermed anspore dem.

Alle mennesker har roten til forbindelsen med skaperen. Reshimot (spirituelle gener) som dukket opp etterat beholderne knustes, er bare forskjellige i hvor dypt den er skjult. Alle må nå korreksjon, når dere skaper en bringebær sfære sammen med publikum, er dette en helt spesiell følelse av forbindelse. Du overbringer din oppvåkning til dem ved hjelp av det omkringliggende Lyset. Da begynnerden gnisten som ligger gjemt dypt i dem, og ikke tillater en person å føle den, å flyte og å komme opp til overflaten.

 
Fra forberedelsen til den Daily Kabbalah Lesson 8/23/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Det er umulig å oppfinne noe som ikke allerede eksisterer i naturen.
Det finnes kanskje ikke noe motstykke i materiet vi bygger det fra, eller på samme nivå, men det er nødt til å eksistere. Vi tar alle eksemplene og alle analogiene fra det som allerede finnes i naturen; vi kan ikke oppfinne noe som er absolutt nytt.

Det er grunnleggende umulig. Det finnes bare ett nytt punkt i hele skapelsen – noe fra ingenting (Yesh Mi Ayin). Alt annet, bortsett fra denne “begynnende skapelseshandlingen” (Første Mosebok Maase) er en konsekvens av møtet mellom beholderen og lysets egenskaper, i ulike sammenhenger. Så vi kan kun ta eksempler fra eksistrende egenskaper og skape paralelle former.

Alt det vi bygger i vår virkelighet, som vil si i våre egoistiske følelser, kalles “denne verden” – og det finnes eksempler på dette i naturen. Hvis vi ønsker å fortsette utviklingen vår ved å studere naturens visdom, må vi utvikle en ny innsikt som fokuseres på giverglede. Da kan vi også selv realisere eksemplene av å gi.

Vi får ingen eksempler av de høyere egenskapene i denne materialistiske verden og derfor ender all vitenskapelig progress på grensen mellom vår virkelighet og de øvre virkelighetene. Selv før vitenskapen har overanstrengt seg, kommer det materialistiske ønsket vårt til en blindvei og stopper. Utviklingen vår stanser på et visst punkt siden vi ikke finner nye eksempler å implementere i denne verden.

Aller viktigst, vi har mistet viljen til å lete etter dem for å oppfinne nye ting og på den måten å avansere på materialistisk nivå. Vi er et overgangspunkt, på grensen til avdekkelsen av nye, spirituelle ønsker.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Kabbalastudier, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Er det mulig å komme frem til det rette ønsket for spiritualitet uten å ha noen problemer i den fysiske virkeligheten?

Svar: Det finnes ingen fysiske problemer. Den fysiske virkeligheten eksisterer ikke separat fra den spirituelle. Alt har sin tilhørighet i den spirituelle virkeligheten. Den fysiske formen vi nå fornemmer virker bare fysisk siden vi oppfatter den uten rett intensjon; den må vi opprette ved eget arbeid. Vi ble simpelthen født slik, med splintrede ønsker.

Fornemmelsen i den knuste beholderen, uten noen uavhengig intensjon og kun i henhold til beholderens utviklingsplan, kalles den fysiske virkeligheten. Dette betyr at det materialistiske er det jeg fornemmer uten å måtte anstrenge meg. For å kunne fornemme det spirituelle, er jeg nødt til å fokusere meg selv på en viss måte og bare da blir jeg istand til å fornemme den. Disse handlingene kalles korreksjoner.

Vår verden er faktisk fundamentet til hele systemet i den spirituelle virkeligheten. Systemet for de høyere virkelighetene avdekkes i form av ytterligere forbindelse mellom alle virkelighetens elementer. Dette nettverket kalles de høyere virkeligheter.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 12/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Hver lov i Torah er som å søke etter en bølgelengde, lignende en radio, som vi bruker for å stille oss selv inn med stadig større nøyaktighet. Vi øker hele tiden vår følsomhet overfor skaperen og slik nærmer vi oss ham.

Vi har et punkt i hjertet i egoet vårt, som er den gudelige delen ovenfra. Jeg utvikler hele tiden dette punktet ved å studere, ved å arbeide i gruppen og i den riktige omgivelsen og samtidig vokser også egoet mitt for å vise meg at det er motsatt punktet jeg har i hjertet. Disse to motsatte, motstridende egenskapene, vokser konstant hos meg.

Selvfølgelig er jeg bare opptatt av det positive, av å forstørre punktet i hjertet der jeg fornemmer skaperen, hvem han er og hvilke egenskaper han har; men den egoistiske egenskapen vokser konstant i motsetning til dette, for å balansere det. Jeg finner en delta mellom diss to egenskapene, forskjellen mellom skaperen og meg selv og jeg bearbeider det slik at jeg skal avsky mitt egoistiske “jeg”, som er i så stor grad motstridende til skaperens egenskap at det rette kravet om korreksjon vil sprenge ut av meg – da kommer det korrigerende lyset.

Det korrigerer faktisk egoet mitt, kobler det sammen med punktet i hjertet mitt som også svulmer opp. Da formes midtlinjen hos meg, knyttepunktet mellom disse to punktene.

Det finnes ikke noe stadie langs den spirituelle veien hvor jeg kan sette meg ned og forbli i samme tilstand mens klokken tikker og går; noe slikt eksisterer ikke, noe som vil si at det er jeg som beveger meg hele tiden. Derfor er jeg øyeblikkelig nødt til å følge høyrelinjen. Men hvordan gjør jeg det? Slik vokser venstrelinjen som kommer fra skaperen konstant og takket være det lenges jeg etter høyrelinjen. Skaperen forstyrrer balansen min på venstresiden, mens jeg i forhold til det lengter etter høyrelinjen.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 24/6/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hva betyr inkludering i andres mangel? Hvordan foregår det?

Svar: Når du har omsorg for andre, er du inkludert i all deres mangel. De sier at gjennom fem mennesker er du forbundet med hele verden. Det er logisk at dersom gruppen vår arbeider med spredning, f.eks. i Sør-Afrika, som per i dag har nærmere en halv milliard innbyggere, så via kontakt med etpar tusen mennesker, med bruk av ordinært nettverk, mottar de mangelen til titalls, ja, selv hundrevis av millioner.

Gruppene våre disseminerer helhetlig undervisning  til alle verdenshjørnene og på den måten vekker de denne kontakten. Det er logisk at all mangelen som fanges i ett “fiskegarn” kommer fram til senteret vårt og herfra avledes metoden for korreksjon. Og vi absorberer mangelen til hele verden og fortsetter å heve den oppover til skaperen, til “Malchut de Ein Sof”, med ønske om å være “som et menneske med ett hjerte.”

Når vi arbeider slik i form av en pyramide, korrigerer vi hele verden og utfører arbeid som kalles “Kohanims (prestenes) arbeid” – arbeidet som er betrodd til Israel. All menneskelig mangel tilhører den materialistiske verden, behovet for næring, sex, familie, penger, respekt og kunnskap. Men vi har nådd en slik krise at vi ikke en gang klarer å tilfredstille de jordiske ønskene uten riktig forbindelse oss imellom. Og denne nedbrytelsen viser seg mer og mer for hver dag.

Tidligere utsto vi ulike private problemer, oppløsning av familien, problemer på arbeidsplassen og problemer med barneoppdragelse. Disse problemene var ikke direkte truende for vår eksistens. Men i dag har problemene steget til et nivå av generell økologi, helse, nedbrytelse av familiekonseptet og masse-arbeidsløshet. Det dreier seg om daglige problemer som vår eksistens i denne verden avhenger av.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 14/8/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Baal HaSulam skriver at selv om noen har en lengsel for skaperen, for forståelse av meningen med livets kilde og forbindelse med den, kan han ikke selv være bevisst skaperen så lenge en ånd ikke har kommet over ham ovenfra, så lenge lyset ikke har kommet ned over ham. 

Foreløpig fornemmer vi det som en inspirasjonskilde, innsikt, oppfyllelse og oppløftelse. Hvis man fornemmer en avdekkelse ovenfra, kun da begynner man å høre hva de vise omtaler i bøkene sine. Samtidig, når man innser hva de i virkeligheten snakker om, begynner man å tro dem.

Tro vil si at man er knyttet til ordene deres gjennom ens indre sansninger. Det vil si at man allerede lever i det og begynner å føle, å forstå, å fornemme og å være bevisst at man alltid, i alle tilstandene man gjennomgår, i absolutt alle ting, blir styrt ovenfra. Og der er ingenting i ens liv som ikke ble sendt ovenfra og man reagerte nedenfra, alle ens reaksjoner steg også ned fra oven. Slik ble det ledet gjennom mangfoldige stadier som forårsaket ulike sansefornemmelser.

Det er som om man utførte noe, dro til et sted, man løp rundt omkring, noe var vellykket, noe annet ikke, osv. Ens indre arbeid, moral, fysiske handlinger, smerte og vellykkethet, man ble simpelthen ført gjennom disse stadiene for å skape i ens indre muligheten for å føle mer og mer edle tilstander som får en til å føle hvem det er som styrer dem, med hvilket mål de ble sendt, osv.

Man begynner å føle at man absolutt ikke har frihet i noen ting og at alle ens handlinger realiseres ifølge skaperens (lysets) bevegelser og at man er totalt avhengig av dem. Hvis man får en stor porsjon med bevissthet, som dette, da smelter man inn i det. Og hvis man får en liten porsjon, står man tilbake med bevisstheten om hva som skjer.

Men hvis man befinner seg et eller annet sted på midten, blir man kastet inn i en oppdelt tilstand og skjønner ikke hvordan man bør handle. Enten forbanner man skaperen, eller man sier seg enig med ham – og slik er det hele tiden. Man får en følelse av manglende evne til å fortsette slik.

Det er som om man er oppdelt i to og ikke vet hva man skal gjøre med livet. Plutselig kastes man inn i kritikk og fordømmelse i analysen av hva som skjer med en selv, med slektninger, med venner. Man erstatter, for eksempel, en av slektningene som gjør en sprø og man fordømmer den øvre styrelsen, klandrer seg selv for fortiden, som om man nekter å si seg enig i at skaperen tidligere styrte en.

På motsatt side er man enig i og forstår at alt dette blir gjort med skaperens hjelp og kun for å skjerpe sansene hans, for at han med disse følelsene skal forstå og fornemme den øvre ledelsen.

Disse stadiene passerer gjennom ham en stund, de kommer gradvis tilbake og kjøles ned, de går til “høyrelinjen” eller til “venstrelinjen”. Når han heller mot venstre begynner han å føle det som om fortiden var avhengig av ham og han bebreider seg selv for alle vanskelighetene, eller for at han ikke kan forsvare det, siden det ble gjort av skaperen.

Og det motsatte, når han befinner seg på “høyrelinjen”, med full bevissthet om at alt dette utføres ovenfra, hva står da igjen for ham selv? Hvor befinner han seg i hele denne prosessen? Eksisterer fri vilje? I en slik tilstand gjør den virkelig ikke det: ikke i handling, ikke i intensjon, ikke i resultater, ikke i noe.

Slik foregår det, til han er fullstendig renset. Det vil si at alle observasjonene og all tvil han har gjennomgår en form for indre arbeid, til han kommer til konklusjonen at der eksisterer et veldig delikat system her av samarbeid mellom ham selv og skaperen, skaperen lenges etter ham og vice versa.

Nå er det nødvendig å styrke denne gjensidige lengselen til den blir fulladet. I det øyeblikket det skjer, vil personen begynne å oppdage det virkelige samarbeidet med skaperen.

Fra Kongressen i St. Petersburg, “Dag tre”, 14/7/13, Leksjon 5

Kategori: Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hvordan kan vi få opp farten på prosessen så skaperen virkelig blir viktig for oss, slik at vi kun vil tenke på og være opptatt av hans ønsker og ikke våre egne?

Svar: Når vi begynner å forbinde og forene oss tilstrekkelig, vil dere begynne å føle skaperen.

“Bærekraften” til forbindelsen mellom oss er ikke stor i dag; den er ikke tilstrekkelig for at vi skal kunne forene oss ordentlig og forbinde oss med skaperen. Når forbindelsen vår er av tilstrekkelig kvalitet og kvantitet vil vi koble til “kringkastingstrømmen”, selv om det ennå er uten “bilde” og bare i audio-format.

På den ene eller andre måten er alt avhengig av kontakten mellom oss. Når vi kobler, gir vi skaperen “kommunikasjonsledningen” med tilstrekkelig “båndbredde”, slik at kanalen til en viss grad blir viktig for oss. Så vil vi gradvis utvide den med vår innbyrdes enhet.

I mellomtiden er imidlertid forbindelsen mellom oss så svak at vi bare kan glemme det. Der er ikke en gang en “audio chat”, for ikke å nevne en “video konferanse”…

Fra den daglige kabbalaleksjonen 8/8/13, Spørsmål og svar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Vi har venner som bruker den kabbalistiske metoden og som allerede anvender den på seg selv. Kan de gi eksempel på en gruppe i “høyrelinjen”? Hvorfor er de tause?

Svar: Vi er forpliktet til å vise det gode forholdet vårt til andre. Vi må glede en venn! Vi må på ingen måte vise ham et surt ansikt, eller forholde oss grovt mot ham.

Og dersom et forhold sprekker, vet vi at også det har sin plass og godtar det med forståelsen av at det er noe som kan skje med alle. Det viser tross alt at vennen har en indre spenning, bearbeider seg selv og ikke er likegyldig til det som skjer. Derfor tilgir vi ham. Og motsatt, med hensyn til den negative handlingen hans, med hensyn til dette utbruddet, kompenserer vi for det med en god handling – og det vil føre til et godt resultat.

Men det er nødvendig å være forsiktig så disse negative, følelsesmessige utbruddene ikke blir vanedannende. Alle i en gruppe må arbeide for at følelsen av glede, av suksess og målets storhet skal mette den.

Fra Kongressen i St. Petersburg, “Dag tre”, 14/7/13, Lekson 5

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Hvordan kan en som har gitt opp alt håp i livet vite at læren om kabbala finnes et eller annet sted og at det finnes folk som kan hjelpe ham?

Svar: Lyset vil lede ham og gi ham denne muligheten, på samme måte som det ledet deg til leksjonen. Hver og en får en slik mulighet, men så er man nødt til å gjøre en egen innsats. Bare da vil han fortsette å avansere.

Forskjellen mellom å avansere på lidelsens vei og å avansere langs lysets vei, er hastighet og komfort. Når noen holder fast ved en gruppe, begynner han å ta imot mye mer lys enn når han er alene.

Jeg er nødt til å gjennomgå visse stadier og jeg kan gjennomgå dem med hjelp av et stort lys eller ved hjelp av en liten lysstråle. Forskjellen er at jeg i det første tilfellet er del av en gruppe og da skinner lyset som kommer til gruppen også på meg, gjennom den. Da får jeg det totale ønsket, den enorme beholderen. Min Reshimo (spirituelt gen) er det totale Reshimo, siden jeg avanserer sammen med alle de andre. Forestill deg hvor rask fremgangen kan være.

På den andre siden kan jeg forbli i det private ønsket mitt og ikke ha noe annet enn ett punkt. Lyset som skinner på et individ er lidelsens lys og ikke lyset som hjelper en å avansere. Man lenges tross alt ikke etter forbindelse med andre, som betyr at man ikke har noen intensjon om å annullere egoet sitt.

Jeg kan være i den ene eller den andre av disse tilstandene: en tilstand hvor lyset presser meg nedenfra med lidelse, eller i en tilstand der jeg blir trukket forover av gruppen mot forbindelse og jeg gjør en innsats for å få kontakt. Innsatsen min er første faktor – og da, som et resultat, skinner lyset jeg har tiltrukket på meg. “Jeg vekker morgengryet,” som vil si at jeg er først. Mens i det første tilfellet ble jeg tvunget av lyset – og da føltes det som lidelse, siden det virket mot min vilje.

Dette er hele forskjellen. Enten så løper vi selv forover, eller vi presses bakfra med slag. Forskjellen er hurtighet og komfort, eller ubehag langs veien.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 2/8/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
Er det viktig å ha forståelse av at der i all vesentlighet ikke finnes fri vilje   nå?

Svar: Der finnes sannelig ingen fri vilje i vår tid. Verden forfaller mens vi står på sidelinjen og ser på. Det er ikke bra. Menneskeheten sklir tilsynelatende nedover og vi er nødt til å forsøke å holde dem tilbake, å stanse dem.

Jeg sier dette med alvor. Jeg føler som om jeg har gigantiske hender, eller et gigantisk garn i hendene og jeg må stanse alle, for de blir trukket nedover og hvis de ikke blir kontrollert vil de trekke oss med etter seg. Dette er ikke ønskelig. Naturens program, skaperens program, kan ikke endres.

Han er som en kjærlig og streng far som tar beltet sitt i hånden og begynner å lære sin rebelske sønn.

Fra Kongressen i St. Petersburg, “Dag tre”, 14/7/13, Leksjon 5

Kategori: Fri vilje, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →