Inlägg i kategori 'Spiritualitet'

Be og spør

Spørsmål: Hvordan kan man anse seg selv som den minste når han føler at han er rettferdig og stolt i forhold til sine venner?

Svar: La ham be og spørre, og vise seg som liten for sine venner, gjennom en handling. Da vil han få anledning til å annullere for Skaperen.

I denne verden har han mulighet til å gjøre alt med gruppen for å være liten. Og han har mulighet til å be, å spørre Skaperen om hjelp til å annullere.

Spørsmål: Når jeg ser noen som større enn meg selv, da kan jeg bøye meg. Burde jeg derfor be om å se venner som store?

Svar: Du må se dem som store. Prøv å se noe helt spesielt i hver av dem.

Fra den internasjonale kongressen “Rising Above Ourselves” 1/7/22, “Annulling before the Friends, Lesson 2

Ingen tanke på seg selv

Spørsmål: Våre kilder sier at Skaperen ikke har noen tanke på seg selv. hvordan skal vi forstå dette

Svar: Dette betyr at Den Skapende Kraft ikke har noen idè om å gjøre godt mot andre, bare godt uten noen kontroll, uten noen fordel for seg selv.

Spørsmål: Om vi tenker oss at Den Skapende Kraft er naturen, da kan vi på en måte forstå det. Naturen har ingen tanke på seg selv, den er bare strålende, i stadig utvikling, hele altet. Men de som har oppnådd denne kraften beskriver den i et språk som om Skaperen også er et selv: Han vil at vi arbeider for Ham. Hvorfor?

Svar: Sammenlignet med oss er Den Skapende Kraft som en forelder i forhold til sitt barn. For barnet ser det ut som om foreldrene er store egoister, mens de bare tenker på barnets beste.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 12/14/21

En linse rettet inn i den øvre verden

Spørsmål: Kan vitenskapen avdekke de verdener som Kabbalah forteller oss om? Den har allerede bevist at alt er avhengig av den som observerer, ifølge det så kalte double-slit eksperimentet.

Svar: Slik er det, alt avhenger av den som observerer, men observatøren må ha egenskaper som gir ham et ønske om å se. Om han ikke har disse egenskapene, kan han utvikle instrumenter som kan hjelpe.

Et instrument som man kan se den øvre verden med er et bestemt samfunn, en gruppe der medlemmene er forbundet med hverandre gjennom egenskapen å gi. Om rett gruppe bestående av medlemmer som dette, blir denne gruppen til en linse, en kikkert, et forstørrelsesglass. Da er det mulig å se den øvre verden gjennom denne gruppen.

Derfor er ikke dette komplisert. Vi må ganske enkelt forstå at vi må forandre rent kroppslige handlinger til spirituelle handlinger. Da vil vi få svar.

Fra KabTV’s “Fundamentals of Kabbalah” 10/6/19

Vi burde følge eksempelet til paralympic-utøverne

Spørsmål: De Paralympiske leker i Tokyo er endt for ikke lenge siden. Du ser på tennisspillere uten ben, skyttere uten armer, hoppere med proteser, basketballspillere i rullestol, og samtidig leser du historier om hvordan de overgår seg selv.

Hva gir slike leker dem, og hva gir de til verden?

Svar: Dette gir dem og verden muligheten til å vise at en person kan komme over ethvert hinder og leve et fullverdig liv, til og med vinne.

Vi trenger å lære av dem – å ha et mål, å overkomme vanskeligheter og nå dette målet.

Spørsmål: Har du noen eksempler på at man setter seg selv et mål, og beveger seg mot det?

Svar: Jeg har min lærer, jeg tar alt fra ham.

Spørsmål: Jeg trekker ikke paralleller til disse lekene, men kan vi si at din lærer befant seg i en tilstand der han ikke kunne ikke komme høyere,  men reiste han seg likevel? Så du det?

Svar: Ja! Dette er Kabbalah på hvert et trinn, kan du si. Det er slik man burde leve.


Fra KabTV’s “News with Dr. Michael Laitman” 9/2/21

Fødsel er hardt arbeid

Og når en person går bort fra denne verden, vil den sjelen aldri bevege seg bort fra graven ( Zohar “Lech Lecha”, 98)

And when a person passes away from this world, that Nefesh will never move from the grave, … (The Book of Zohar, “Lech Lecha,” Item 98)

Graven er kraften av den dømmende egenskap som en person døde fra. At “en person døde” betyr at han transformerte sin egoistiske tilbøyelighet. Hva betyr det at vi kom ut av mors liv? Vi vente oss opp ned, forlot alle tidligere egoistiske beregninger og begynte på nye, altruistiske og kom inn i en ny verden.

I den spirituelle verden, som i vår verden, passerer fosteret gjennom en trang passasje. “Trang er “Tsar” på hebraisk, “Tsarot” er lidelse. Dette er et resultat av fraværet av lyset fra Hassadim, når bare lyset fra Hochma, en kraft uten nåde, virker på en person for å føde ham.

Det finnes ellers ingen mulighet for at han kan komme gjennom denne trange passasjen og fødes inn i den høyere verden, fordi han selv ikke har kraften som skal til for å skape av seg selv en nådefull kvalitet.

Spørsmål: Altså må man nødvendigvis oppleve disse Tsarot, denne trange fødsel?

Svar: Det finnes ikke keisersnitt i den spirituelle verden. Der kan du bare bli født om du går gjennom en tilstand av Hochma som virker på deg. Dette lyset er svært skarpt, svært tungt og komplekst.

Denne tilstanden kalles å flykte fra Egypt. Man må gå gjennom den fordi nådens lys, også kalt lyset fra Hassadim, ikke kommer ovenfra, men må utvikles fra en selv. Samtidig er man ikke i stand til å utvikle denne kvaliteten, derfor virker bare lyset fra Hochma på en, og man blir født. Med et spirituelt språk kalles dette å krysse det siste hav (Yam Suf). Denne passasjen er svært dramatisk.

Fra KabTV’s “The Power of The Book of Zohar” #19

 

Ruach- En persons spirituelle bevegelse.

Ruach sørger for Nefesh i denne verden (Zohar)

“Ruach” på hebraisk betyr vind og ånd. Det vil si: Ruach er bevegelse. Ånden, å puste, pusten – alt dette er assosiert med bevegelse. På Ruach-stadiet finner en persons spirituelle bevegelse sted. Han føler slike forbindelse med det høye at han begynner å gjøre noen bevisste bevegelser, og kommer da inn i en kommunikasjon med Den Høyere Kraft.

Han vet allerede hvilken av hans handlinger som fører til reaksjoner ovenfra. En dialog blir mellom ham og denne høye kraft. Spedbarnet begynner å forstå hva som er mulig og hva som ikke er det og hvordan det skal reagere. Han lærer av en voksen å være oppmerksom og ta alt inn. Når han kan absorbere disse signalene, som en voksen kan, gjør det ham som en voksen.

Derfor kalles disse bevegelsene ånd – Ruach.

Spørsmål: Det er skrevet: “Ruach sørger for Nefesh i denne verden.” Hva betyr det når det står “i denne verden?”

Svar: I denne verden er den tilstanden vi befinner oss i. Ethvert stadium som jeg befinner meg på kalles “denne verden,” min tilstand.

I vår verden kan en monark, en rik mann eller en berømt person si: “Dette er min verden.” Det samme kan bli sagt av et fattig menneske eller en ulykkelig fange. Selv om de befinner seg i ulike verdener, betyr dette den tilstanden man er i

Fra KabTV’s “The Power of The Book of Zohar” #18

Å velge akselerasjonens vei

Spørsmål: Hvordan går skapelsens mål som er å bringe glede til det skapte sammen med dampveivalsen av utviklings-smerter, forferdelige plager som kommer fra en utrolig grusomhet?

Svar: Hvem har Skaperen lovet at alt vil være behagelig? Bare dem som velger den veien som bringer oss nærmere Ham.

Å komme nærmere Skaperen fører til at hver av oss går inn i fullstendig forskjellige naturlige forhold, til følelsen av liv, av vår eksistens, naturen, på en totalt ulik måte. Men dersom en person ikke engasjerer seg i dette, føler han seg virkelig som alle dyr som lever i vår verden. Han vil ikke være noe annet.

Skaperen lover ikke paradis til alle, og i hvert fall ikke gratis, for en person har ikke de egenskapene som trengs for å føle spirituelt liv. Han kan det bare om han forstår hvordan han kan oppnå de gode tilstandene. En person blir gitt anledning til å gjøre det.

Dette er grunnen til at der er to krefter. På den ene siden er kraften som rigid kontrollerer naturen. Disse utviklingskreftene valser over oss, og vi kommer ikke unna dem. På den andre siden kan vi utvikle oss ved å komme i forkant av denne utviklingen, det betyr å komme foran dampveivalsen ved å forstå de kreftene som utvikler oss, og ta aktiv og konstruktiv del i prosessen.

Spørsmål: Hvordan kan det finnes to krefter når bare én kraft som styrer alt ovenfra?

Svar: Jo, men den kraften får oss også til å lengte etter den mer og fortere enn den styrer oss.

Fra KabTV’s “Fundamentals of Kabbalah” 7/14/19

Tiergrupper— Strukturen i en kabbalistisk organisasjon

Spørsmål: Selve prosessen av din lære har ført til strukturen som din organisasjon har i dag: Inndeling i grupper på 10 personer. Har effekten av selvordning av levende materiale i form av mennesker virket her og frembrakt en så rimelig klar struktur?

Svar: Det er skrevet i kabbala at man må studere i grupper på ti. Det er ønskelig at det er ti personer i en gruppe. Disse gruppene på ti samler seg til grupper på hundre, tusen og så videre. Personlig er jeg ikke involvert i dette, jeg bare underviser folk. Men de føler seg alle som en enhet.

Spørsmål: Det vil si at de organiserer seg selv, og du deltar ikke i det?

Svar: Ja. De overvåker og observerer dette nøye. Det er en hellig plikt for dem å være en gruppe på ti mennesker. Dette fordi de bare er i stand til å støtte hverandre på denne måten.

Fra: KabTV’s “Meetings with Kabbalah” 7/29/21

Begynnelsen på utviklingen av den altruistiske egenskap

Spørsmål: Det er et spirituelt konsept at det er tre dager da sæden blir tatt inn i livmoren. Hva betyr disse tre dagene?

Svar: Her menes ikke tre stadier, men tre krefter: Høyre, venstre og midten, som må bli ett og fortsette å utvikle seg.

Fosterets utvikling i uterus varer i den fysiske virkeligheten i 38 uker— omtrent ni måneder. Dette samsvarer med de ni Sefirot i visdommen om Kabbala. Embryoet går gjennom disse 9 Sefirot, og i likhet med fysisk utvikling, foregår den spirituelle utviklingen også på denne måten.

Spørsmål: I de første åtte ukene snakker man om et «embryo» og siden om et «foster». I Kabbalah regner man med at fosteret former seg i løpet av 40 dager.

–Hvorfor?

Svar: I de første tre dagene knytter sæden seg til livmorveggen. Siden følger 40 dager med indre utvikling. Og så: tre måneder pluss tre måneder pluss tre måneder med indre utvikling.

Vi analyserer ikke hvert stadium nå fordi de handler om innbyrdes variabler som til og med vår medisin ikke kjenner fullt ut.

Spørsmål: I en av din lærers artikler skriver han at Skaperen setter en form inne i en annen— en altruistisk form begynner å utvikle seg inne i vår egoistiske form. Er det dette vi snakker om?

Svar: Ja. På hebraisk heter det «Tzor tzura betoch tzura»: innenfor de egoistiske behovene som utgjør vår natur begynner altruistiske ønsker å utvikle seg, egenskaper som får oss til å ønske å gi og elske, å kunne føle andre.

Det vil si at en ny altruistisk egenskap blir unnfanget, spirer og utvikler seg.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 8/6/21

 

 

Utforske universet

Spørsmål: «Utfra dine handlinger skal vi kjenne deg,» dette er et av prinsippene for å studere verden brukt i Kabbala. Skaperkraften eller naturen påvirker oss til stadighet. Hvordan kan jeg undersøke og bestemme nøyaktig hvordan skaperkraften påvirker meg og hvordan jeg reagerer riktig på den.

Svar: For dette trenger vi virkelig å være utforskere, og ikke stoppe halv-veis. Når vi studerer verden, utforsker vi den ved hjelp av våre materielle sanser: syn, hørsel. smak, lukt og berøring. Utenom dette har vi ingen andre muligheter for å erfare våre omgivelser, oss selv medregnet.

Men er disse sansene tilstrekkelige til å gi oss all informasjon om hvor vi er, hvem vi er og hvordan vi kan forandre oss for å forstå klart hvem vi er og hvor vi er? Det stilles stadig spørsmål om dette, men problemet er at vi bare har disse sansene.

Vi forstår bare at vi ikke opplever det hele, vi vet ikke alt, vi er begrenset i vår forståelse av verden, og vi forstår også oss selv mangelfullt. Forskjellige vitenskaper, teorier og metoder prøver på en måte å forklare dette for oss, prøver å fylle ut vårt ufullstendige verdensbilde. Med dette er ikke nok, det passer oss dårlig.

Dessverre er dette måten menneskeheten lever på og slutter raske konklusjoner for i dag og i morgen. Naturligvis gjør vi hele tiden feil, og disse feilene er svært bitre og koster oss dyrt. Derfor beveger vi oss fra lidelse til lidelse. Og om vi på noen måte unngår dem, om bare litt, så forstår vi at dette er foreløpig. For hvert år som går, gjør vi flere feil, hva skal vi gjøre med det? Dette er den verden vi lever i, vi har ingen annen.

Kabbala sier at vi må forandre oss selv. Og da, i stedet for de fem sansene vi har, vil vi bli i stand til å få et sanseorgan i tillegg, et som gjør det mulig å føle det som er utenfor oss. Ikke i oss, men utenfor oss.

Dette er en helt annen tilnærming. Vi føler ikke det som er utenfor oss. Alle våre sanser er bygget på å ta opp noe fra utsiden. I det vi sanser det, vekker det en individuell, subjektiv idé om hva det er som påvirker oss på denne måten.

Når vi studerer Kabbala, prøver vi å komme ut av oss selv, og dette klarer vi om vi utvikler et sanseorgan som ikke er innstilt på å ta opp den ytre verdens innflytelse på meg, men å føle at verden sånn den er uten at jeg liksom har forstyrret den. Når denne muligheten til å komme ut av meg selv øker, begynner jeg å forstå at jeg har å gjøre med en eneste kraft som kalles Skaperen eller også naturen, den kraften er det som bestemmer alt dette i meg.

Når jeg begynner å befinne meg i Skaperen, forstår jeg at jeg ikke trenger noe annet. Å komme ut av seg selv er anledningen til å erfare det virkelige universet, og dette gir meg absolutt alt som trengs for å eksistere korrekt.

Fra KabTV’s “Spiritual States” 7/2/21