Vi skjønner allerede at vi bare kan oppdage et nytt spirituelt stadie i forbindelsen og samholdet mellom oss og nå begynner vi å forstå hvordan vi flytter oss fra ett nivå til det neste.
For første gang har vi oppnådd forståelse for metoden vår, dens komponenter og handlingene den innbefatter: Først et skritt med høyre fot, deretter et skritt med venstre fot og kroppen befinner seg i midten. Slik avanserer vi ved midtlinjen: høyre fot, venstre fot og enda et skritt videre, med høyre foten først og bare etterpå med den venstre, som utføres av oss.

Vi begynner alltid fra høyrelinjen siden vi alltid avanserer mot giverglede, kjærlighet, kontakt og samhold over fornuft. Venstrelinjen derimot, fremkalles ifølge hvordan lyset avdekker den for oss. Så på hvert nivå sier man: “Jeg har skapt den onde tilbøyeligheten, jeg har skapt Torah som et krydder,” for å korrigere den. Det refererer til systemene for lysets påvirkning på den onde tilbøyeligheten som du korrigerer med hjelp av lyset, for å kunne avansere.

Det er dette systemet vi befinner oss i. Høyresiden er giverglede, kjærlighet, kontakt og samhold (Σ), som vil si alt som kommer fra Heseds side. Venstrelinjen er ønsket om å få, å vite, mottakerkraften, som betyr egoisme, mens jeg befinner meg i midten. Hvilke egenskaper heller jeg mot? Jeg heller mot punktet i hjertet og da er det jeg som tar sikte mot og lengter etter skaperen.

Spørsmålet er hvordan avanserer jeg? Det første jeg gjør er å begynne med høyrelinjen, som vil si å lengte etter giverglede, kjærlighet, samhold og maksimal hengivenhet.

Samholdet vårt tar selvfølgelig sted over egoismen, for uten den ville vi aldri være istand til å mestre det spirituelle arbeidet. Det er på forhånd sammenkoblet til oss og er det innledende, gamle stadiet.

Det viser seg at egoet (1) er hjertet og inni det finnes punktet i hjertet som jeg retter mot kontakt og samhold. Samme øyeblikk jeg gjør det, begynner jeg å få en viss opplysning (3) i kontakten og samholdet oss imellom (2). Kanskje vi ennå ikke fornemmer skaperen i følelsen av samhold, men faktisk er dette allerede hans fornemmelse.

Når vi har oppnådd denne egenskapen begynner egoismen å koble seg til den igjen (1b). Igjen retter vi den mot samhold (2b) og tar endelig imot neste nivå, som er mye høyere enn det forrige. På den måten avanserer vi.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/7/13, Shamati #59, “About the Rod and the Serpent”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Peace in the World” (Fred i verden): Men når vi trenger dypt inn i det, ser vi at motsetningen mellom å ta imot for egen vinning og å gi til andre ikke er annet enn psykologi, siden vi faktisk gir til andre uten egen vinning… Derfor, hvis retningen endrer seg fra selv-mottak til giverglede, vil individet nyte hele produktet han produserer uten mye lidelse.

I dag, når vi produserer mye mer enn det vi trenger, burde våre liv teoretisk sett være generøse, mangfoldige og fredfulle. Med disse ressursene kunne vi ha kvittet oss med alle vanskeligheter og problemer, etter å ha forstått at kroppen bare har behov for et grunnleggende essensielt nivå og at vi må bruke resten av energien på å komme i balanse med naturen, skaperen, for å bli lik ham. Uansett hva han viser oss, må vi øyeblikkelig søke etter likhet i form, hengivenhet, selv på en egoistisk måte. Ved det oppnår vi god helse, fred, gode familieforhold, osv.

Her i verden har vi faktisk kun èn mulighet til å oppnå et fredelig liv; å produsere det som er viktig og å bruke all resterende energi på det spirituelle. Ellers skader vi oss selv, for vi produserer ikke annet enn problemer.

Hva er en riktig fordeling? Si at vi bruker ti timer per dag på spirituell utvikling og at vi vekselvis gir en time eller mer til samfunnets materielle behov. Automatikk gjør oss absolutt istand til å koble om til en slik modell.

Da vil vi se at verden har fullført forrige etappe med industriell utvikling og har beveget seg videre til neste etappe, til spirituell utvikling. Det blir den endelige, korrigerte levemåten i denne verden; et menneske lever, sørger for behovene for sitt “dyriske” nivå og utvikler seg selv på menneskelig nivå, på nivå av å bli lik skaperen. Det er dette vi har foran oss i dag, i henhold til evolusjonsprosessen og det finnes ikke noe annet å oppfinne.

Så på det nåværende trinnet må vi involvere oss mer i oppbyggingen av et nytt samfunn, nye forhold og det nye mennesket. Da vil vi se hvordan alle gledene vi ønsket oss på tidligere nivåer og ikke klarte å oppnå, blir avdekket. Du kan kun oppnå dem på menneskelig nivå, siden formene for å realisere dem med må være lik skaperen.

Herfra er det tydelig at der ikke er noen vits i å forvente nye nytelser her i denne verden. Her vil vi bare oppnå mer lidelse, som uansett vil tvinge oss enten til å ta riktig form, eller å synke ned i lidelse. Og disse vanskelighetene kommer til å gjøre jobben sin, som vil si at vi ved dem blir smartere og tar riktige avgjørelser.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 31/7/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Globalisering, Krise, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål:
På den siste kongressen hadde vi en tydelig følelse av at alt avhenger kun av vennene, at de gjør alt for å nå målet og at vi nyter dette stadiet. Så sa du at vi glemte skaperen ved å være på dette stadiet. Hvor er grenselinjen mellom vennene og skaperen? Hvilke anstrengelser må vi gjøre nå for å tilføye enheten vår med skaperen til dette stadiet? 

Svar: Det er et vanskelig spørsmål.Hvis jeg tror at det er skaperen som gjør alt, hva er det da vennene gjør? Hvis jeg tror at skaperen styrer vennene mine og gjennom dem tildeler meg, betyr det at jeg forbinder vennene med skaperen og er ekstern til dem begge, eller at jeg kobler meg sammen med vennene og at vi alle sammen søker etter ham, men vi er sammen – og han er ennå ikke blant oss. Så hvordan finner vi det rette stadiet her?

Baal HaSulam sier at vi for å kunne avansere riktig må forestille oss en jevnbyrdig tilstand på samme tid (der er en like-vinklet triangel i skissen): skaperen, gruppen og meg. Vi må møtes i sentrumfor å finne ham, meg selv og gruppen; alle tre elementene. Derfor må vi hige mot sentrum så disse tre elementene alltid beveger seg sammen i bevisstheten vår; jeg, gruppen eller Torah (lyset) og skaperen.

Vi må hele tiden føle at vi kommer nærmere hverandre, til vi finner oss selv i sentrum. Det betyr at betingelsen for spirituell avansering er Jeg = Lyset = Skaperen. Når alle disse tre parameterne i meg er like, betyr det at de alle er ett punkt.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/7/13, Shamati #59 “About the Rod and the Serpent”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Når vi leser Zohar må vi forsøke å finne kontakten mellom oss og og å føle den øvre kraften i denne kontakten.
Forbindelsen vår blir til beholderen for avdekkelse av kontakten med skaperen.

Hvis jeg prøver å forbinde meg med vennene, etablerer jeg allerede en beholder over fornuften, siden jeg i henhold til fornuften min ikke er forbundet med noen og ikke trenger å være det; jeg er alene og det er som om ingen andre eksisterer. Hvis jeg tror at forbindelsen mellom oss er viktigere enn meg, hever jeg meg allerede over fornuften min, over ønsket mitt.

Så selv om kontakten mellom oss ennå ikke har nådd et ekte nivå av giverglede, har den allerede fått en viss form over ens individuell ego. Så til den utstrekningen er man allerede belønnet med en opplysning ovenfra med tildeling av lys.

I vår verden finnes det ingen andre måter å komme nær lyset, å bli lik det, å tilpasse seg det, så det begynner å påvirke oss, enn ved å forbinde oss med andre over fornuft. Denne handlingen er allerede tilrettelagt for oss slik at vi kan utføre den. Vi kan oppfylle den på ulike måter. Vi har støtte i omgivelsen. Det vil si at alt er tilrettelagt på det laveste fysiske nivået: Du har vennene og en gruppe, så sett igang og gjør det!

Ingen kan påstå at han ikke hadde mulighet til å avansere. Hvis man plasserer seg i gruppen som det enkleste, minste, mest ydmyke medlemmet, kan man ved denne enkle fysiske handlingen begynne sin spirituelle oppstigning, uten spesielle tanker, uten følelser og uten informasjon om spirituell avansering. Man behøver ikke å gjøre noe annet enn å tjene gruppen. Det er den ekte formen til Malchut i Nukva (skapningens feminine del). Når hun tjener, hjelper, støtter og utfører det ektemannen ønsker, “kjøper” hun seg sete ved siden av ham. Vi må gjøre det samme med hensyn til skaperen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 29/7/13, The Book of Zohar – Introduction

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Avhenger påvirkningen på oss fra de omkringliggende krefter på koden til reshimot?

Svar: Påvirkningen til kreftene rundt oss avhenger av mange faktorer.

Den mest avgjørende faktoren er når du allerede befinner deg i gruppen, da avgjør den hva som skjer med deg.

Ikke en eneste person under spirituel utvikling befinner seg på en personlig vei, fordi vi alle er om gir lenket sammen med hverandre. Derfor finnes det ikke tanker om at jeg har en slags unik vei, eller at hva som skjer med meg avhenger kun av meg selv, dette avhenger av alle.

Utifra dette forstå vi hva slags krefter det finnes i en gruppe, hva slags makt som eksisterer i vår enhet, hvor mye hver og en av oss kan påvirke vår venns skjebne.

Fra den 2 delen av den Daily Kabbalah Lesson 7/21/13, Shamati #59 “About the Rod and the Serpent”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan jeg flytte til den høyre linjen hvis egoet motsetter seg det?

Svar: Den høyre linjen eksisterer ikke uten motstand. Hvordan kan en person befinne seg på den spirituelle linjen hvis den ikke er i motstand mot egoet? En spirituell tilstand går alltid mot egoet og skaper motstand og en konstant indre spenning, som hele tiden må overkommes.

Men hvis du formidler denne indre spenningen gjennom gruppen, blir den omgjort til sødme, letthet og svever istedenfor tyngdefølelse og mørke

Fra den 2^dre delen av den Daily Kabbalah Lesson 7/21/13, Shamati #59 “About the Rod and the Serpent”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Det sies, “Må hver dag bli som ny for deg,” som betyr hver gang, hvert sekund, som tilsynelatende ikke skiller seg fra det forrige. Under en nedtur føler vi ikke fornyelse. Det virker for oss som om vi har vært gjennom alle disse tilstandene før og har opparbeidet oss erfaringer.

Nedturer følges av oppturer, som heller ikke virker forskjellige fra hverandre, Vi stiger og faller, stiger og faller, men foreløpig føler vi ikke noen forskjell mellom gjentatte trinn. Det gjenstår bare å tro at endringer skjer, hver gang en ny tilstand og nye ønsker åpnes for oss, føler vi ikke noen spesielle egenskaper der, bare tomhet.

Dette er veldig deprimerende, det ser ut til at det er nok en nedtur som gjør oss triste og uinspirerte. Dette er ikke bra fordi vi ikke velsigner “det dårlige som det gode!”

Så kommer en opptur og nye følelser dukker opp, men de blir nok en gang byttet ut med en nedtur. Det er fortsatt vanskelig for oss å se på disse uendelige opp- og nedturene som en naturlig og gradvis prosess som leder oss til korrigeringens avslutning.

Vår holdning vil forbli feil helt til vi oppnår egenskapen av giverglede. Denne holdningen er egoistisk og vi ser ikke nytten av en nedtur, heller ikke en opptur, fordi vi vil falle igjen og miste alt vi har oppnådd. Oppturer blir erstattet av nedturer, og det er ingen ende i sikte.

En person blir gradvis vant til dette, som alle andre nytelser i denne verden og ser at det ikke er noe spesielt her. Vel, han følte glede for en stund, en kveld, et par timer, kanskje til og med en uke eller to, men så var det over! Det er derfor han ikke er så ivrig etter å komme tilbake til denne tilstanden, da han har fått erfaring og blitt mer “smart” og ser på det mer pragmatisk.

Men dette er fordi han ikke har motatt egenskapen av giverglede.  All nytelse følt i mottakerønsket visner uunngåelig bort. Han blir dermed vant til dem og gradvis desillusjonert, eldes og dør da det ikke er noe som bringer glede.

Spirituelt arbeid er helt motsatt, det hever oss over oppturer og nedturer. Vi mottar egenskapen av giverglede – og hvis vi gjennom oppturer og nedturer er  i stand til å bringe glede til skaperen, vil hver opptur og nedtur bli veldig verdifull for oss. Vi er glade vi befinner oss i dem, og det spiller ingen rolle hva slag tilstand vi befinner oss i hvis vi kan bringe glede til skaperen

Så det viktigste er å skaffe oss egenskapen av giverglede over alle oppturene og nedturene. De vil ikke stoppe med mindre vi realiserer dette fullt ut! Det betyr at vi har fullført vår korreksjon. Selve oppturene og nedturene ikke er viktige i seg selv, men hvordan vi tilegner oss egenskapen av giverglede over dem.

Fra forberedelse til den Daily Kabbalah Lesson 7/25/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Skaperen evakuerer plass for seg selv hos oss og gir oss en fornemmelse av kulde.
Men dette er vesentlig ikke kulde eller avstand. Vi befinner oss i en tilstand av forening i den lille gruppen vår. Nå har skaperen utvidet sirkelen og vi føler at vi ikke har kontroll over det tomrommet som skaptes.

Tidligere hadde vi bare en fornemmelse av oss selv inni sirkelen vår der følelsen fra kongressen hersket. Og nå, etter kongressens slutt, føler vi dette tomrommet som vokser seg større og større for hver dag.

Hvis dette fortsetter, kommer til sist alle minnene fra fortiden til å forsvinne og vi vender tilbake til dyrisk tilstand. Hvorfor gjør skaperen dette? Fordi at vi nå, når vi føler hvordan han beveger seg bort fra oss og hvordan følelsen av samholdet vårt løser seg opp, skal ønske å fylle dette tomrommet med skaperen. For vi skjønner at vi ikke er rede til å opprettholde og bevare de varme følelsene som var der med egne krefter og at det fjerner seg mer og mer. Slik frigjør skaperen ny plass hos oss der hans nærvær og kontroll må bli følt.

Det første er at vi ønsker å vende tilbake til en følelse av forbindelse. Det andre er at vi, for å vedbli i den, har behov for skaperens kontroll istedenfor tomrommet som skaptes.

Målet vårt er forbindelse og verktøyet for å oppnå den er skaperen. Og nå er vi nødt til å bytte plassene deres, skaperen blir målet og forbindelsen blir verktøyet. Så vi foretar nye oppklaringer hele tiden og implementerer det motsatte.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 19/7/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når jeg kommer til bønn ut av total fortvilelse, må jeg da spørre om at jeg endres, eller spør jeg om at en venn vil avansere spirituelt?

Svar: En bønn er kalt hjertes ønske, den ukontrollerbare lengselen til hjertet. Jeg kan si hva jeg vil, men ingenting vil hjelpe, det er kun lepper som rører på seg. Jeg kan danse, gråte eller rulle rundt på bakken, dette vil heller ikke gi noen resultater. Hovedsaken er hva jeg føler dypest inne i mitt hjerte.

Et ønske kalles hjerte og den fjerde fasen av mitt ønske er den som er mest skjult for meg. Noen ganger når den viser seg, skjelver jeg over hva som befinner seg der. Dette aspektet blir følt av lyset, kontakter lyset, fordi den er som de fire bokstavene i navnet til skaperen.

Den siste fasen er faktisk i kontakt med den øvre fasen Keter. En lengsel etter tilkobling vises i det som er motsatt av «Keter.» Den ønsker enten og fullstendig kontrollere den (i det tilfellet kalles den «Farao», som ønsker å beholde alt lyset for seg selv), eller det motsatte, den ønsker å ligne «Keter,» som er karakteristisk for givergleden.

Vi har ingen kontroll over denne fasen, vi kan ikke føle den i det hele tatt. Her er alle mulig praktiske tiltak nødvendige! Det er ikke bare å sitte og meditere, kabbala anerkjenner ikke meditasjon! Alt dette eksisterer ikke! Du kan gå dypt inn i deg selv å tenke at du kan ha alle typer intensjoner, men alt dette er en intern undersøkelse som til slutt bestemmes etter innledende arbeid og arbeidet som følger. Disse undersøkelserne er obligatoriske for å kunne forstå hva jeg har mottatt, og hvor mye jeg føler hvem jeg er på det nåværende tidspunkt.

Så hvis vi virkelig vil bringe det omkringliggende lyset på oss selv, kreves det handlinger. Som et resultat av dette vil lysets påvirkning gi form til den riktige lengsel på vårt ønske i sin siste del. Som det står skrevet: «Skaperen puttet bønnen i min munn.» Selv om en person ikke tenker på noe som helst, men mekanisk utfører det som trengs, vil det til slutt resultere i at hans mest normale tanker transformeres til de mest vidunderlige tanker.

Det motsatte er også sant. Advarselen eksisterer: «Hans visdom overgår hans handlinger.» Dette er strengt forbudt! Det antas at når en persons visdom overgår hans handlinger, dreper hans seg selv spirituelt. Alle typer filosofier, intensjoner, tanker og studier fra morgen til kveld er ikke bra. Vår verden er en verden av handlinger. Vi befinner oss i den siste fasen av verden Assiya, som betyr «handling.»

Fra St. Petersburg Convention “Day Two” 7/13/13, Leksjon 3

Kategori: Bønn, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Hvis vi følte at det var noe som manglet på kongressen, var det kun fordi vi ennå ikke var rede for det og nå er vi nødt til å arbeide med det.
Det vil si at vi nå er nødt til å samle følelsen av forbindelse mellom oss for å kunne oppdage skaperen.

Poenget er at de i det gamle Babylon snakket arameisk, som etter den tid er parallelt til hebraisk. Hebraisk og arameisk stammer fra samme rot og er to motsatte språk. Det ene formidler informasjon via beholderne og det andre via lyset: arameisk via beholderne, ønskene – og hebraisk via fyllet. Det finnes ikke noe annet enn disse to egenskapene og derfor eksisterer disse to språkene parallelt.

Den babylonske Talmud studeres i dag på arameisk, siden den handler om å korrigere beholderne. Hele Talmud er et system for korrigering av beholderne, ønskene, men den beskriver de uorganiske, de organiske og de animale tilstandene av disse ønskene. Torah, derimot, som stammer fra ordet lys, er på hebraisk, siden den kommer ovenfra. Det betyr at Talmud kommer nedenfra og Torah kommer ovenfra.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 21/7/13, “Faith Above Reason” (“Tro over fornuft”)

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →