Spørsmål: Hvilket resultat nøyaktig må vi oppnå etter denne kongressen? Er det muligens en form for felles følelse av kjærlighet mellom venner?

Svar: Det finnes ingen felles følelser. Vi behøver absolutt fullstendig korreksjon. Vi nøyer oss ikke med mindre enn det. Vi skal bli til en enkel profil av et samlet menneske, samle alle i ett forent system. Det er det hele og ingenting annet!

Dette er den første kongressen vi forberedte på forhånd med bevisstheten om at vi kommer hit for å arbeide seriøst. Dette er ikk en en kongress der jeg går opp på scenen og alle lytter til meg, forventer å høre interessante historier og danser og synger etterpå. Dette er kongressen hvor vi alle sammen arbeider internt inni oss.

Den viktigste handlingen foregår mellom oss, inni oss! Jeg korrigerer dere bare bittelitt og husker at det må være mellom alle og enhver og jeg er med dere.

Vi forbereder for første gang siden kongressen og alle våre følgende kongresser vil bli organisert på samme måte. Kanskje de med tiden  kommer til å ta en annerledes form og bli virtuelle, men de blir alle rettet mot konsentrasjon, mot å presse intensjonene våre sammen og forene dem.

Fra Kongressen i St. Petersburg, “Forberedende leksjon”

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

The Book of Zohar, Introduction, “The Donkey Driver” (Boken Zohar, Innledning, “Eselgjeteren”), #85: Rabbi Elazar og Rabbi Aba steg ned fra eslene sine og kysset ham. De sa, “Så stor er din visdom og allikevel gjeter du eslene bak oss! Så hvem er du?” Han svarte dem, “Spør meg ikke hvem jeg er, men la oss gå og studere Torah. Hver av oss vil tale sin visdom for slik å opplyse veien vår.”

Eselgjeteren er det “omsluttende lyset”, lyset som endrer. Hva er forskjellen på det og det lyset som senere oppdages? Det omsluttende lyset blir til “indre lys”. Når det oppdages , vil det være tydelig at det er, for eksempel, Yechidas lys og inntil da vet vi ikke hvilket nivå vi nærmer, hvem som er vår veileder.

Eselgjeteren er det omsluttende lyset som tar oss over tettheten i ønsket vårt, i “eslene” våre, fra nivå til nivå.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/6/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er den viktigste dagen under kongressen? På hvilket tidspunkt burde vi maksimere vår innsats?

Svar: Det viktigste for meg, deg og du og jeg er å finne en felles strøm mellom oss så den vokser til kontakt mellom alle. Så det felles ønsket flyter og begynner å samle en større konsentrasjon av begjær, tanker og intensjoner. Så alt dette begynner å leve mellom oss, ikke i hver og en av oss, men mellom oss. Da vil alle begynne og verdsette å bry seg om det fordi vi vil begynne å føle vår virkelige eksistens i denne «Crimson kulen.»

Det hele avhenger av hvordan dere kommer sammen og streber for samhold, verdsetter det og er redd for å miste det fra sansene. Da vil det følge oss hele tiden, og vi vil alltid bære den.

Det er derfor jeg ikke kan si når det starter, jeg har allerede denne følelsen og prøver å gi den til dere. Lag skattejakt, hold alt dette og inkluder alle vennene.

 
Fra Convention in St. Petersburg 7/11/13, “Forberedende leksjon”

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan vi avanser spirituelt hvis vi er under konstant materialistisk press, samt press fra et forbrukersamfunn?

Svar: Hvem gir deg dette? Det er den øvre kraften, den enhetlige kraften av natur som kontrollerer alt og fyller alle vendingene i vår felles skjebne.

Det er øyeblikk hvor du glemmer dette og prøver heller å skylde på noen andre istedenfor skaperen.  Samfunnet kan ikke klandres. Han alene er å klandre. Men hvordan kan vi klandre Ham? Hvordan kan den øvre kraft som befinner seg i en tilstand av absolutt kjærlighet og giverglede være dårlig? Faktum er at du opplever det på denne måten fordi din egoistiske intensjon inverterer det slik. Så du oppfatter hele omverden som ille.

Hele verden rundt oss er faktisk uendelig godhet og kjærlighet. Bytt din intensjon og det vil ikke finnes noen problemer i noe.

På den andre siden må vi være takknemlige for de problemene vi har, fordi de viser deg nøyaktig hva du trenger å endre.

 
Fra Convention in St. Petersburg 7/11/13, “Forberedende Leksjon”

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spiritualitet - Inga kommentarer →

En “slave” er et ønske jeg har assimilert inni meg og slik har jeg full kontroll over det. Samtidig har jeg mestret det i en slik grad at det ikke lengre kan anses som mitt ego, men en likeverdig partner.

Jeg kan bruke det, ikke med press slik jeg gjorde da jeg brukte det med makt, men rasjonelt og logisk. Det betyr at det allerede er i fullstendig enighet med meg.

Vi snakker kun om intensjoner og ønsker, siden det ikke finnes noe annet enn det hos et menneske. Et menneske er en liten verden, så alt vi ser, verdensbildet med alt det innehar, er alt sammen en refleksjon av mine egne indre egenskaper og ingenting mer enn det. Hvis noe av verden finnes inni meg, er det et tegn på at det er slik jeg ser mitt eget speilbilde.

Det er på den måten jeg bør organisere alt i hodet mitt når jeg leser kildene, til jeg faktisk innser det. Gradvis kommer tankene og synet ditt til å fokusere på dette og du vil forstå at det virkelig er slik det er. Selv kvantefysikere og psykologer begynner nå å omtale dette.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 29/4/13

Kategori: Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Der er to ting som vokter et menneske på den spirituelle veien: et rammeverk man har satt for seg selv og den rette omgivelsen. Må man konstant utvide dette rammeverket?

Svar: Ikke nødvendigvis. Da jeg var med Rabash så jeg ikke på noen måte at han endret rammeverket i sitt liv. Han pleide å studere på samme tid hver natt og ellers var det spaserturene på stranden, i parken, i skogen, sauna og en ettermiddagshvil for å kunne studere igjen om kvelden. Han overholdt dette daglige mønsteret i årevis uten å endre noen ting, selv ikke når det gjaldt maten han spiste.

Hvorfor må vi foreta endringer i det materielle? Alle endringer må være interne og ikke eksterne. Vi vet at et esel ikke lengter etter nye delikatesser, men heller foretrekker korntypen det er vant til. En elefant foretrekker gress. Et dyr nyter de tingene dets natur har behov for. Moderne hurtigmat er ikke bra siden kroppen vår ikke har endret seg. Kroppen vår trenger enkel, naturlig mat slik den burde være.

Å være vant til et visst daglig skjema er bra for kroppen. Det er til og med anbefalt å innta medisiner på samme tidspunkt hver dag. En maskin som utfører gjentatte handlinger ødelegges ikke så ofte; selv en ordinær maskin som arbeider uavbrutt og ikke skrus av og på hele tiden, varer mye lengre.

Ingenting er verre for et dyr enn endringer som vedgår dets natur. Men i den delen som ikke tilhører naturen – men som er over den og som tilhører den spirituelle virkeligheten – dreier hele livet seg om endringer. Antallet endringer er en indikator for spirituell sunnhet, for spirituell kraft.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 7/7/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Det er klart at vi kun kan avansere over det korrupte egoistiske ønsket som avdekkes i større utstrekning dag for dag. Bare ved å beseire det og lenges etter det spirituelle målet med rett tilbøyelighet avanserer vi gradvis mot korreksjonenes avslutning.

Hovedsaken er å starte på nytt hver dag, som vil si hvert øyeblikk. Du må føle de nye egoistiske ønskene, tankene, tvilen og uenigheten med målet og lyster som dukker opp hos deg fra det ene øyeblikket til det neste. Du blir kritisk overfor den spirituelle metoden, omgivelsen, læreren, bøkene og kildene og tiltrekkes mot andre mål.

Det er også viktig hvor dypt du går inn i indre selv-ransakelse, for du kan begraves under tyngden av det. Du må ikke bruke mer tid på det enn nødvendig, men kun finne ut hvor du befinner deg og straks konsetrere deg om å komme ut av mørket. Vi må ha riktig holdning fra starten av.

Hvis du skjønner at avanseringen din kun er grunnlagt på negative oppklaringer, blir du takknemlig for dem og du avanserer. Da blir du ikke redd for at du skal finne stadig flere ubehagelige oppklaringer hver gang. Tvert imot, jo flere “innganger” og “utganger” du foretar med hensyn til målet, de spirituelle egenskapene, giverglede, kjærlighet og kontakt, dess gladere blir du fordi livet ditt er fullt av korreksjoner.

Selv om du forbereder deg på forhånd og kommer til en stor begivenhet, en stor kongress og gjennomgår veldig seriøse, ærlige indre oppklaringer der, bør du allerede neste dag være lykkelig over at du starter alt på nytt fra de samme korreksjonene og de samme problemstillingene som du tilsynelatende allerede har befunnet deg i.

Ingenting gjentar seg, selv om det kan synes slik. Men man er nødt til å bli vant til å starte på nytt hver gang, til oppklaringene fyller vektskålen og sørger for å gi en et nytt nivå å arbeide med. Der også begynner arbeidet på nytt hver dag, selv om det er en helt ny form for arbeid.

Fra forberedelsen til dan daglige kabbalaleksjonen, 7/7/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bibelen, 2. Mosebok 21:17: “Den som banner sin far eller mor skal visselig late livet.”

“Far og mor” er to høyere spirituelle objekter, to øvre krefter som gjør deg istand til å korrigere deg selv. De gir deg kraften av kunnskap og åndekraft.

Spørsmål: Men hvorfor skulle jeg banne dem?

Svar: Dersom du ikke ønsker det øvre nivået. Du er nødt til å annulere deg for far og mor for å kunne få det.

I vår verden er det mange barn som er uenige med foreldrene sine, ser ned på dem og ikke har respekt for dem, selv om både foreldrene og barna faktisk er veldig forvirret her. Dessuten vokser generasjonskløften konstant og alt er under regresjon.

I den spirituelle virkeligheten derimot, peker alt mot oppstigning; alt der er motsatt slik det er i vår virkelighet. Så en som ikke forstår mors og fars betingelser ødelegger simpelthen seg selv, som betyr at han må late livet. Kun ved døden, som vil si at man godtar det fakta at man er fullstendig atskilt fra det øvre lyset, kan man fornemme sin egentlige fatning og begynne å rehabilitere seg selv ordentlig ved å opprette god kontakt med det høyere nivået av mor og far.

Spørsmål: Er barna foreldrenes neste nivå?

Svar: De må stige til det nivået og når de er der blir de høyere enn foreldrene, siden de har steget opp dit med sitt ego.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 11/3/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: I Zohar,“The Night of the Bride,” leser vi hvordan bruden (Shechina – guddommeligheten) pynter seg før møtet med brudgommen (skaperen). Hvilke smykker har vi i gruppen forberedt for oss selv, for å pynte oss til den forestående kongressen?

Svar: Brudens pynt er brudekronen, Keter. Det er den øverste Sefira som ikke har noe med de andre Sefirot å gjøre og faktisk er deres opphav og kilde. Uttrykket Keter (krone) betyr giverglede og har ingen konkret form og ingen egenskaper. Det er alt vi trenger å vite om giverglede og alt annet er uttrykk for Sefira Keter som Malchut får.

En krone er giverglede uten definerbar form. Det er faktisk hva vi bør lengte etter, som man sier: “en krone på den rettferdiges hode.” En rettferdig er Sefira Yesod (basen), som knytter de andre Sefirot sammen i seg. Hvis vi ønsker å knytte oss sammen føler vi behov for en krone “på den rettferdiges hode”, i tankene, ønskene og planene hans. Det er der kronen bør være og det er der den er.

En rettferdig, Sefira Yesod, er stedet for paring med lyset. Etter den andre begrensningen er der ikke plass for paring i selve Malchut, men kun i Yesod. (Det er fordi Israels barn ikke ønsket paringen i Sefira Yesod, i Josef, og derfor dro de ned til Egypt). De rettferdige er de som samler hos seg all innsikt de kan arbeide med, bortsett fra Malchut. All denne innsikten knyttes sammen i Yesod. Malchut som stiger til Bina kalles Yesod.

Alt vi må gjøre er å være innlemmet i gruppen på alle mulige måter, med hele hjertet. Før kongressen forbereder jeg meg på å annullere meg selv totalt, som vil si at bevegelsene mine er sammen med alle andre, i alle tanker og ønsker.

Jeg må huske at jeg ikke kan henvende meg til skaperen med en personlig bønn! En som fremstiller en personlig bønn ødelegger sjelen sin. Faktisk ødelegger han alt, selv om han ønsket å glede skaperen. Så innlemmelsen i gruppen kommer forut for hver handling. Det kalles Yesod, siden det er grunnlaget for arbeidet og siden det er Sefira Yesod vi arbeider med istedenfor Malchut.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonene, 8/7/13, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Zohar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det står skrevet “Du skal elske din venn som deg selv.” Hvem er “en venn” for en person som har punktet i hjertet?

Svar: Generelt sett gir vi navnet “din venn” til ethvert menneske i verden som var fremmed for oss og kom oss nær, din venn.

For en person med punktet i hjertet, i henhold til hierarkiet, er “dine venner” de menneskene som er med deg på veien, venner i gruppen. Vi kan være åpne med dem, vi kan være involvert i forbindelse og samhold, i gjensidig støtte, for å realisere systemet av spirituell kontakt. Vi befinner oss ikke tilfeldig i gruppen, vi tilhører ett internt øvre system, så vi kommer sammen. Derfor må vi først og fremst mellom oss skape betingelser som “kjærlighet for andre.”

“Kjærlighet for andre” avgjøres i henhold til dette: jeg begynner å føle vennens ønsker og behov over mine egne.

Konseptet “elsk din venn som deg selv” betyr høyere enn deg selv, mye mer enn deg selv. I dag elsker jeg meg selv mer enn alt i verden. Dette betyr at jeg også med vennene må forholde meg slik at de blir mer viktige for meg enn noen andre. Når jeg oppfanger deres høyeste ønske – å nå målet, å avdekke det øvre systemet – som mitt personlige ønske og hjelper dem med det, oppnår jeg giveregenskapen. Hvis for meg, vennenes spirituelitet er høyere enn min egen, i det øyeblikket når jeg avdekkelse.

Når vi sier kjærlighet, mener vi ikke det som vanligvis anses som kjærlighet i denne verden, men spesifikt å hjelpe de som er sammen med oss på veien til å nå målet. Kjærlighet kalles oppfyllelse av den andres ønske.

Fra forberedelsen til kongressen i Krasnoyarsk, 13/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →