Baal HaSulam, “The Essence of Religion and Its Purpose”: … Skaperen er, i og av seg selv, fullstendig og trenger ingen for å hjelpe ham til fullførelse, siden han er forut for alt, derfor er det tydelig at han ikke er i besittelse av noe ønske om å ta imot. Og siden han ikke har noe ønske om å ta imot, er han totalt blottet for ønske om å skade noen; så enkelt er det.

Videre er det helt akseptabelt for vår forståelse som det første konseptet, at han er i besittelse av et ønske om å skjenke godhet til andre, som vil si til sine skapninger. Og dette vises tydelig av den fantastiske skapelsen han har skapt og satt foran øynene våre. For i denne verden finnes det skapninger som nødvendigvis enten erfarer en god eller dårlig følelse og den følelsen kommer nødvendigvis til dem fra skaperen. Og så snart det er klart at det i skaperens vesen ikke finnes noen hensikt om å skade, er det påtvingende uunngåelig at skapningene kun mottar godhet fra ham, for han har skapt dem kun med hensikt å skjenke til dem.

Derfor lærer vi at han kun har et ønske om å skjenke godhet og det er helt umulig at det kan finnes noe skadelig i hans felt, som kan komme fra ham. Derfor har vi definert ham som “Den som er absolutt godhet.” Og når vi har lært det, la oss ta en titt på den faktiske virkeligheten som styres av ham og hvordan han kun skjenker godhet til den.”

Vi ser ikke slik på det. For oss ser det ut som om alt er opp-ned i denne verden. Sammenlignet med uorganisk, organisk og dyrisk natur, lider det kommunikative nivået mye mer enn andre. Jo mer avansert en person er, dess flere bekymringer har han. Så hvor ser vi her den “Absolutte godheten?”

Dette gjelder et annet eksistensnivå, et annet livsplan. Her finnes det ingen spor av den absolutte godheten, vi kan heller ikke ha forventninger om at det på noe punkt kommer til å bli noe bedre. Tvert imot, gjennom hele historien avanserer vi ene og alene mot det onde. Sannheten er at vi utvikler oss for å innse den onde tilbøyeligheten som er innbygget i vår natur, i våre egenskaper. Nøyaktig hvor har ingen betydning, siden alt er det samme. Derfor er det ingen vits i å håpe eller vente på noe positivt i verden.

Når det gjelder den absolutte godheten (skaperen) og vår forbindelse med ham, er vi ikke en gang istand til å fantasere om den siden vi er innskrenket av våre nåværende begrensninger. Det har absolutt ingenting til felles med denne virkeligheten. Det finnes ikke noen sammenheng mellom denne virkeligheten og den øvre kraften i det hele tatt. Alt vi har her er ønske om å motta, som stadig forandrer seg. Men der er ingen “Godhet som gjør gode ting”, ingen “Absolutt velgjørende”, ingen skaper!

Hensikten med denne verden er å avdekke det fakta at vi ikke lengre kan tolerere denne virkeligheten. Knepet er å innse dette fakta og avdekke årsaken til denne tilstanden. Jeg hyler ikke bare av smerte, denne smerten må forklare meg hvorfor jeg har den og hvordan jeg kan kvitte meg med den.

Ellers kontrollerer jeg smerten for å komme til en bedre tilstand. Det betyr ikke at jeg ikke kommer til å ha lidelser i livet, men jeg vil nå et annerledes, høyere nivå av oppnåelse, forståelse og innsikt som vil gjøre meg istand til å kontrollere meg selv ved å ta ibruk min aspirasjon for nytelse og prøvelsene som tøyler for selvkontroll. På denne fasen ønsker jeg ikke å kvitte meg med lidelser eller å ha det godt. Jeg begynner å innse og å oppklare nøyaktig hva jeg må aspirere etter. Uten hensyn til avsmaken for lidelse og ønsket jeg har om nytelse, ønsker jeg fortsatt å oppføre meg riktig. Gradvis, mens jeg trofast fortsetter på veien, realiserer jeg hva “riktig” betyr.

Denne formen for analysering starter i vår nåværende tilstand og fortsetter fra ett nivå til det neste. Vi begynner gradvis å gjenkjenne omrissene til den absolutte godheten. Det tar lang tid og mange oppklaringer. Det er en prosess som gjør det mulig for oss å definere hva som er godt og hva som er dårlig.

Så anser vi disse konseptene, ikke bare basert på hva vi føler – men med hensikt. Og da beveger vi oss forover. Vi stiger over den “dyriske” analyseringen av hva som er godt og hva som er dårlig, som baserer seg på våre positive eller negative fornemmelser. Vi går snarere over til en menneskelig form for analysering som forbinder alt med det øvre målet. Vi setter det øvre målet foran alt. Bare gjennom det øvre målet kan vi skille mellom godt og ondt.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/7/13, “There is None Else Besides Him”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bibelen, 2. Mosebok, “Jetro”, 20:22, 20:23: Og Herren sa til Moses: “Dette skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt til dere fra himmelen. Dere skal ikke lage dere noen annen gud ved siden av meg. Guder av sølv eller gull skal dere ikke lage dere.”
Gull er venstrelinjen, mottakeregenskapen. Sølv er høyrelinjen, giveregenskapen. Det vil si at gull er det som tiltrekker.

Bibelen, 2. Mosebok, “Jetro”, 20:24: “Et alter av jord skal du lage for meg…” Jord (Eretz på hebraisk) er et ønske, det vil si; lag et alter av ønskene dine.

Bibelen, 2. Mosebok, “Jetro”, 20:24: “… På det skal du ofre dine brennoffer og fredsoffer, ditt småfe og storfe. Overalt hvor jeg lar navnet mitt nevnes, skal jeg komme til deg og velsigne deg.” Der er først et alter laget av jord, av ønskene på nivået av uorganisk natur og deretter ofrer man ønsker av organisk nivå, som symboliseres av ulike grener, planter, osv. Det høyeste nivået er det dyriske. Et menneske gjør alt dette på “kommunikativt” nivå. Her er alle menneskets nivå innbefattet, alle naturens nivå.

Spørsmål: Der var stammer som utførte menneskeofring.

Svar: Det var fordi de trodde at avgudene deres trengte disse ofringene. Det er et helt system med ulike menneskelige aspekt, av et menneskes naturlige form og den indre holdningen det har overfor seg selv og virkeligheten.

Vi er alle egoister og hvis jeg har sjansen til å ta alt for min egen del, så gjør jeg det. Hvis jeg ikke kan gjøre det fordi enkelte mennesker motstår meg og har innvendinger til dette, kontakter jeg dem og betaler dem. Betalingen er ikke ønskelig i mine øyne, men jeg har ikke noe valg. Jeg er nødt til å gi noe for å få noe i vederlag.

Et menneske har den samme holdningen overfor naturen. Hvis jeg ønsker å ta noe fra naturen og føle meg komfortabel med det, men plutselig bombarderes av stormer, tsunamier, jordskjelv, gresshopper, ville dyr, pest og død, hva kan jeg gi i løsepenger for at det ikke skal skje? Hvem kan jeg betale og hva betaler jeg for? Det er dette alle religioner er basert på. Så i noen av dem ofret folk det de hadde kjærest, andre mennesker.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 4/3/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvem anses som en sann venn?

Svar: “Venn – Chaver” kommer fra ordet “sammenkobling – chibur.” Jeg mener ikke venner som kobler seg sammen for å gå ut og kose seg på treningsenter eller på bar. En som kalles venn i en kabbalistisk gruppe er en jeg kan koble meg sammen med for å skape en delt mangel for giverglede mellom oss. Av det vil jeg lære hva karakteristikken for giverglede er.

Når vi vet hva karakteristikken for giverglede er, kan vi utvide vår felles Kli, beholder – og utdype den, søke den høyere makten innenfor gjensidig giverglede som vi har oppdaget. Denne avanseringen knytter oss sammen med hverandre sjel til sjel! Vi finner ut at vi tilhører et eneste system og at sjelene våre står hverandre nær. Dette er en sammenkopling av delene til èn eneste sjel og derfor er vi sammen; av den grunn har det øvre lyset samlet oss sammen i en gruppe.

Jeg ser ikke på ansiktene, på hvem jeg liker eller ikke liker og bestemmer meg i forhold til det hvem jeg nærmer meg eller holder meg borte fra. Jeg godtar alle! Hvis de er her, er de antakelig deler av puslespillet som står nærmest oss. Uten dem kan vi ikke gjøre puslespillet ferdig. Og for hver venn som kommer samler vi flere og flere biter av puslespillet, oppbygningen av den felles sjelen.

Det er dette som kalles en venn, en vi sammenkopler sjelen med og fullfører den felles sjelen mellom oss. Etter at vi annullerer egoet som skiller mellom oss og forhindrer oss fra å legge puslespillbitene våre sammen, kan vi holde sammen. Det er dette som kalles en sann venn.

Vi går gjennom oppturer og nedturer der vi hjelper hverandre gjensidig. Jeg forstår vennen, føler når han faller og har behov for hjelp – og også jeg har behov for hans hjelp og støtte når jeg faller. Alt er lov, bortsett fra å være kynisk mot gruppen og den spirituelle veien. Blir man kynisk, er det et problem. Men vanskeligheter på veien er uunngåelige og vi overkommer dem sammen; derfor kalles vi venner.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 3/7/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvem fullfører et nivå og går videre til det neste, gjøres det individuelt eller som gruppe?

Svar: Alle fullfører nivået. Fullførelsen av et nivå kalles den generelle forbindelsen mellom alle, Israel, Torah og skaperen er èn; alle smelter sammen til èn.

Spørsmål: Avslutter alle forberedelsestiden samtidig?

Svar: Det synes som alle avslutter samlet. Du kan ikke oppnå spiritualitet alene, uten de andre. Når du oppnår spiritualitet ser du at alle allerede er der, siden du ellers ikke ville ha vært istand til å oppnå det.

Det eneste du mangler for å fullføre det nåværende nivå er forbindelse, gjensidig samarbeid, å avansere mot samme mål, der alle avdekker den ene kraften som èn. Du er nødt til å føle hva det er du mangler for selv å kunne se helheten, i forhold til hvordan du forestiller deg den. Kanskje oppklaringen din ikke er nøyaktig nok og feil, så det øvre lyset skinner på deg og påvirker deg litt sterkere og fremkaller individuelle mangler hos deg som du manglet for at du skal kunne heve deg over dem og vokse sterkere i gruppen.

Vi avanserer bare “over fornuft.” Fornuft er de egoistiske ønskene, problemene, tilbøyelighetene og de egoistiske lidenskapene – og de sørger “kjøttet”, tykkheten og dybden på beholderne og over dem former vi tilbøyeligheten til giverglede, kjærlighet, forbindelse, forsterkning, rettferdiggjørelse og anerkjennelse for den andre. Alt dette oppretter vi over egoet vårt.

Lyset som endrer forstørrer egoet vårt slik at vi får muligheten til å arbeide over det. Det lærer oss å ikke bli værende på dyrisk nivå der vi lenges etter dyrisk kjærlighet og fysiske oppnåelser. Lyset lærer oss å heve oss over dem og å ta mer opphøyde verdier i betraktning og å leve et mer hensiktsmessig liv.

Lyset klargjør og oppklarer alt, det endrer oss på mange måter; det forøker egenskapene du har behov for, både de gode og de dårlige. Det navigerer og leder deg på alle måter, lyset utfører alt! Du selv må bare gjøre èn ting; forsvare vennene og prøve å ha kontakt med dem og vekke dem. Det er nok.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/6/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Israel er et punkt i hjerte som lenges etter å vite hva smaken av livet er, etter å oppdage livets hemmelighet, livets kilde. Det er det som avgjør en persons indre forbindelse med den øvre kraften. Han klarer ikke å forestille seg denne forbindelsen, men den eksisterer allerede. Det er på grunn av den han kalles Israel, Yashar-El (direkte til skaperen), fordi han har denne tilbøyeligheten mot skaperen. Men denne kraften hører ikke til ham, den kommer fra punktet i hjertet som er den gudommelige delen ovenfra som er i ham. Han har ingenting av den øvre bortsett fra dette og vil heller aldri ha noe annet enn det han utvikler fra dette punktet.

Etterhvert som vi stiger de 125 gradene, oppdager vi våre 613 beholdere. Det er for vår del. For skaperens del blir vi tildelt punktet i hjertet og lyset som endrer. Vi kan anvende disse to hjelpemidlene til å korrigere de knuste beholderne våre.

Det viser seg at jeg har en tilbøyelighet til spiritualitet og jeg har 613 egoistiske ønsker. Lyset som endrer er også der, hvis jeg ønsker å tiltrekke det. Så hva er det jeg mangler? Jeg mangler en gruppe som jeg oppfyller de 613 ønskene mine mot. Derfor blir jeg ført til gruppen.

Så jeg har et punkt i hjertet, 613 knuste ønsker, en gruppe og lyset som endrer. Jeg har alt jeg trenger. Nå må jeg bare kople dem riktig sammen. Hvis jeg integrerer alle disse komponentene riktig, arbeider lyset og påvirker de 613 ønskene mine; punktet mitt i hjertet blir styrket av dem og da kan lyset avdekkes i de 613 ønskene, som kalles skaperens avdekkelse for skapningen.

Slik avslutter vi ett stadie og alt skjer om igjen fra begynnelsen av. Punktet i hjertet blir også fornyet, siden det er blitt sterkere av de korrigerte 613 ønskene på det forrige nivået. Det begynner å lyse og brenne sterkere, siden det i motsetning til det står de 613 nye egoistiske ønskene som er mer hjerteløse enn de forrige. I kontrast til dem er der også et sterkere lys som endrer, om jeg ønsker å ta det i bruk. Jeg har også en gruppe i kontrast til dem, som i henhold til det nye egoet avbildes til meg som mye verre enn den var før. Så igjen arbeider jeg for å sammenkople alle disse komponentene riktig. Det er i sin helhet alt jeg har å gjøre: å opprette riktig forbindelse mellom disse fire komponentene.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 30/6/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Israel, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verdens nasjoner - Inga kommentarer →

Alle ønsker og tanker som oppstår i en person i henhold til spirituelt arbeid, for eller imot, kommer alle fra skaperen. Vi er alltid en konsekvens, mens han alltid er årsaken. Han er alltid kilden, roten, den første, og vi er en konsekvens, skapt, den andre.

Det er derfor vi må innse at vi alltid føler vår reaksjon til Hans påvirkning. I henhold til denne forståelsen burde vi reagere. Hvis han gir oss riktige tanker og ønsker må vi være takknemlige. Hvis det er feilaktige tanker og ønsker, men han påminner oss om at det er han som gjør dette, da burde vi spørre og være takknemlig for påminnelsen.

Kategori: Indre arbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Før vi oppnår kjærlighet er det nødvendig å oppnå hat angående en venn? Hva er dette hatet i spiritualitet?

Svar: Vi lengter ikke etter å oppdage hat. På ingen måte! Ikke i familien, ikke hjemme, ikke med barna, ikke med noen!

Vi trenger ikke å lengte etter noe dårlig! Bare gjennom lengsel etter det gode, kan vi forstå vår sanne natur. Ved å prøve og elske en venn, begynner vi å oppdage at vi hater ham. Derfor, på veien mot «Og du skal elske din venn som deg selv,» oppdager vi store problemer. Ved å overkommen dem hele tiden, faller vi inn i hat igjen.

Hvis du ønsker å kjenne din natur må du lede deg selv mot kjærlighet, som er å bli innlemmet maksimalt med den andre: «Hva vil du? Hva er det du mangler for å oppnå målet?» Du prøver å dytte ham mot dette målet, selv om du lengter etter det selv. Det er ikke i henhold til dine egoistiske beregninger, snarere er det spesielt fordi han ønsker det.

Ved å prøve og gjøre alt for en venn på en kunstig måte, begynner du å oppdage at du hater ham: «Hvorfor trenger jeg å hjelpe ham? Hvordan kan jeg ønske at han oppnår dette? Hvor er jeg i alt dette?» Hatet vises her veldig raskt, og vi må jobbe med det.

Men dette første funnet av ekte hat utover det arbeidet vi gjorde for å nærme oss hverandre, er allerede sprituelt. Det er ikke som i vår verden. I vår verden tar vi ikke hensyn til positive eller negative følelser.

Alt som er i vår verden kommer til en person gjennom hans ego, så vi tar ikke hensyn til dette i den spirituelle verden. Ved å jobbe med å nærme seg venner i en gruppe. Til den grad av vår innsats i å nærme oss og oppfylle og heve dem, begynner vi å se hvor mye vi er helt motsatt av dette. Dette er vår jobb. Hat vil vises der, og det vil allerede være spirituelt. All spiritualitet oppnåes kun utover lengsel etter enhet- ene og alene- både positivt og negativt.
Fra forberedelsen til Convention in Krasnoyarsk 6/13/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kan skapningen annullere skammen overfor skaperen?

Svar: Det er de samme korreksjonene som vi utfører i BYAs virkeligheter når vi hever dem til Atzilut. Atzilut (fra den hebraiske roten som betyr “hos ham” – “Etzlo”) er stedet for skaperens kjærlighet og BYAs virkeligheter er stedet der skapningene eksisterer.

Alle oppklaringer angående knusingens effekt er simpelthen kjærlighetsforklaringer. Uten knusingen ville vi ikke ha vært istand til å forstå denne kjærligheten. Det lot seg bare gjøre fordi knusingen avdekket hatet, de knuste ønskene som forhindrer oss fra å ha et godt forhold til skaperen. Vi ønsker å besvare kjærligheten hans gjensidig med “tro over fornuft.”

Forestill deg at jeg er villig til å gi alt jeg har, så lenge jeg kan uttrykke min kjærlighet som respons på din. Jeg vil ikke ha noen gi og ta avtale mellom oss. “Du er for meg og jeg for deg”, men kun i gjensidig kjærlighet som er hevet over noen form for fortjeneste; det kalles perfekt paring.

Det er årsaken for spredning av virkelighetene fra toppen nedover og for vår oppstigning fra bunnen oppover. I de øvre virkelighetene finnes det faktisk ikke noe oppe og nede. “Fra toppen nedover”, betyr den mekaniske forberedelsen på paring/kopling, der Masach (skjermen) og det tilbakevendende lyset deltar i Zivug de Hakàa (par-scoringen). Men fra “bunnen oppover” dreier det seg kun om kjærlighet og ikke om mengde og kvalitet på lyset, altså ikke om selve fyllet, men om avlederne fra det, hva jeg får utover alle gavene.

Det eneste arbeidet vi har er å opprette følelsen av kjærlighet for skaperen i oss. Men vi oppdager noe som fullstendig motstrider kjærligheten i ønskene våre. Vi oppdager hatet. Men det å oppdage dens motsetning er allerede en avdekkelse. Det er en stor oppnåelse.

Knusingen gjør oss istand til å forstå hva kjærlighet er. Et menneske som ikke er blitt knust, vet ikke hvordan man elsker og hater og føler faktisk ingenting. Knusingen tar oss inn i en krisetilstand; den tvinger oss til å oppklare med stor nøyaktighet ting som har med kjærlighet å gjøre. Vi måler ikke feberen, eller blodtrykket, eller vekten av lyset og størrelsen på beholderen; vi måler kun kjærligheten, som enten avhenger av visse betingelser – eller er ubetinget.

Det er resultatet av knusingen som gir oss disse store mulighetene. Da blir det veldig klart hvorfor det var nødvendig at nedturen til virkelighetene måtte være fra toppen nedover til denne virkeligheten.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/5/13, Talmud Eser Sefirot

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Torah, 2. Mosebok 2:18, “Jetro”: Og alt folket så og hørte tordenen og lynene og basunlyden og fjellet dekket av røyk; og da folk så dette, skalv de og holdt seg langt borte.

Spørsmål: Hva betyr “å se tordenen?”

Svar: Vi oppfatter alt gjennom egenskapen av Bina. Bina er hørsel, derfor oppfatter vi lyd med hørselen. Men når der i tillegg også finnes Hochmas lys i Binas egenskap, livets lys, viser synet seg der, avdekkelse for øyet.

Noen profeter sier “Jeg hørte” og andre sier “Jeg så.” Det er profeter som allerede tiltrekker livets lys og er nærmere skaperen. Avdekkelse av skaperen er det høyeste nivået, ikke bare å høre, men å se. Det er to nivåer av forståelse som ikke refererer til fysisk syn, men til indre innsikt.

Spørsmål: Det kan synes som om radio og TV også ble oppfunnet i henhold til dette.

Svar: Vi oppdager først forbindelsens laveste nivå, ved å høre via en tråd, deretter via elektrisitet som strømmer gjennom elektriske ledninger og etterpå via radiobølger. Men det tok lang tid før fjernsynet ble oppfunnet; nå erstatter synet lesing, lytting og alle andre verktøy. Mesteparten av informasjonen i verden, mer enn 90%, får vi ved å se – og det samme gjelder i det spirituelle, siden Hassadims lys (Binas) lys simpelthen er infrastrukturen for Hochmas lys.

Skaperen er Hochmas lys og Hassadims lys ikler seg kun i Hochmas lys. I den grad skapningen ønsker å ligne ham, får han Hassadims lys. Det betyr at vi forbereder beholderen og lyset trenger inn i den.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book“, 4/3/13

Kategori: Spiritualitet, Spirituell lærer, Toraen - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, “The Freedom” (Friheten): For selv om alle har “sin egen kilde”, avdekkes kreftene bare gjennom den omgivelsen man er i. Det er som hveten som sås i jorden, hvis krefter kun viser seg gjennom dens omgivelse, som er jorden, regnet og solens lys… Og som vi klargjorde ovenfor, måles menneskets herredømme over seg selv kun i valget av omgivelse og for dette blir man enten belønnet eller straffet.

Da skjønner vi i hvilken utstrekning vi må ha omsorg for å styrke omgivelsen så den blir så stor og så kvalitativ som mulig, som vil si sterk. Den må være uovervinnelig, takket være sin størrelse og kvalitet, så ingen fremmede samfunn eller fremmede tanker, fra respekterte innflytelsesrike mennesker rundt omkring i verden, eller store masser, vil klare å påvirke oss, vår vei, vårt mål og vår metode.

I det øyeblikket vi føler at veien vår forsvinner, blir forbindelsen vår til denne prosessen litt svakere – selv om vi ikke er klar over det – og i samme grad svekkes det øvre lyset. Da taper en enormt mye, siden man ikke lengre er under påvirkning av den ene kraften som kan forandre skjebnen.

Så det eneste givende engasjementet i livet er å løfte og styrke samfunnet. Der er ingen fri vilje med hensyn til noe annet og der er ingen krefter som kan føre til noen forandring. Hele verden vil følge oss, hvis vi holder samfunnet vårt på rett nivå. Det er med lyset som endrer som vi tiltrekker over samfunnet vårt at vi tar hånd om alle.

Hvis der ikke er noe lys, faller vi straks tilbake til lidelsesveien og returnerer til det samme fysiske livet som styrer hele verden. Så vi må konstant løfte omgivelsen vår og utvide den kvalitativt, som er det eneste vi, som mennesker, har. Integrerende undervisning er ment for å styrke beholderen vår og tiltrekke oss så mange mennesker som mulig, selv om de ikke er helt bevisste metoden, så lenge de aksepterer den, relaterer til den og blir kjent med den.

Det viktigste er imidlertid fortsatt å arbeide med forbindelsen oss imellom, siden gjennom den, i nettverket som forbinder hele menneskeheten over hele verden, som underjordisk vann, vil lyset som endrer spre seg og forandre folk.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 10/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Integrerende undervisning, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →