Spørsmål: Hvis kjærlighet er kjøpt med gaver, hvilken gave kan en person gi skaperen?

Svar: Vi befinner oss i et system av faste lover som forbinder materie (ønsket om å motta) og lyset (giver-egenskapen) De er to motpoler av natur. Ønsket om å motta nyter vanligvis lyset for separasjon og hater lyest for vedheft.

Så spørsmålet er: Hva gjør vi med disse to motpolene? Hvilken burde vi foretrekke? Hvordan kan vi vokse oss sterkere langs en vei som er hatet og ubehagelig til en slik grad at vi ikke kan følge den, og ubevisst skyver den vekk?

Dette er hva alt vårt arbeid burde handle om for å kunne stige over den nåværende følelsen til nivået av tanke, «Alt blir klart i tanken,» så vi må først opprettholde oss selv i tanken og ikke følelsen. Tanken må konstant undersøke og studere følelsen, slik at vi til slutt vil forstå hvilken følelse vi må nå.

Fra den 1^st delen av den Daily Kabbalah Lesson 6/19/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kjærlighet, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: I en leksjon sa du at skaperen vil bli avdekket for oss når vi ikke ønsker det. Hva betyr det?

Svar: I henhold til hva som ble sagt, at skaperen blir oppdaget når en person ikke ønsker det: hensikten er at en person avviser uansett resultat, som kan være for ham selv, slik kommer vi til et punkt utenfor «Machsom.»

Fra  Convention In Krasnoyarsk 6/14/13, Lesson 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva fikk vi på denne kongressen, hvilket nivå har den løftet oss opp til?

Svar: På denne kongressen forsøkte jeg å vise dere den direkte veien fra individet til gruppen og fra gruppen til skaperen som oppdages i den. Jeg foreslår at dere lytter til samtalen fra i morges (leksjon nr. 5 fra kongressen) etpar ganger til. Iløpet av denne halvtimen forsøkte jeg tydelig, kortfattet og følelsesmessig å formidle hvordan man forflytter sitt “selv” fra seg selv til gruppen og begynner å føle glede i gruppens glede, å forene seg med den og å gå inn i den. Man lar egoet bli igjen og forflytter “selvet” sitt inn i gruppen.

Når man forbinder seg med andre venner på den måten, oppdages skaperen mellom dem. Og da er alle sammen og hver og èn av dem glade, ikke på grunn av det som skjer i gruppen, men fordi de oppdager skaperen; de gleder seg over det, med lykkefølelsen over at han er denne karakteristikken av giverglede.

Det er hele realiseringen av skapelsesmålet: å glede skapningen, som er oss, akkurat gjennom denne tilstanden, denne erfaringen, denne intense lykkefølelsen av at du går ut fra deg selv, inn i gruppen, inn i skaperen. Det er opp til oss å forsterke denne overgangen. Jeg ville gjerne at vi alle bruker tiden som gjenstår til kongressen i St. Petersburg til å praktisere dette, hver og èn av oss og alle samlet.

Det er det viktigste spørsmålet – og prinsippielt det eneste. Alle enkeltstående variasjoner av den kabbalistiske metoden nedstammer fra dette. På kongressen i St. Petersburg vil vi allerede snakke om virkelig realisering.

Vi må opprettholde en konstant kontakt mellom grupper innenfor ett område og mellom de forskjellige områdene, slik at fra den individuelle forbindelsen en mer og mer innbyrdes kontakt vil avledes. Det er nødvendig å forbinde seg ifølge denne formen for metode. Spesielt er det viktig at man forbinder seg og ikke konkurrerer. Det er uheldig at det finnes venner som kunne ha kommet til kongressen, men bestemte seg for at den ikke var noe for dem og ble sittende hjemme. De har tapt mye. Skaperen gjorde dette med dem for sitt eget regnskap og vi kan bare synes synd på dem.

Det er nødvendig å gå videre og gjøre hva man kan for å gå ut fra seg selv og inn i gruppen. Kongressen i Krasnoyarsk hjelper oss mye med dette, mer enn på noen tidligere kongresser. Vi har dessuten utført et enormt og veldig nyttig arbeid ved å forårsake en intens følelse av misunnelse i hele den “kabbalistiske verdenen” vår; det er synd de ikke er med oss. Dette gleder meg stort.

De har virkelig noe å være lei seg for og jeg synes det er synd de ikke var her, selv om de deltok virtuelt i alle aktivitetene. Jeg ønsker på ingen måte å slokke følelsen av sorg hos dem.

Men på den andre siden, hvis vi forbinder oss med dem, vil følelsen av misunnelse mot oss koble seg sammen med oss og vi vil få dette bunnløse ønsket fra dem som vi tente hos dem. Og de vil få fra oss den oppfyllelsen som vi oppdaget og aspirerte etter her. Så vi løftes alle opp takket være denne gjensidige berikelsen. Derfor inviterer vi alle til å forbinde seg rundt hele verden, i èn stor omfavnelse.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 16/6/13, Leksjon 6

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er veldig viktig å transformere de indre tilstandene raskt. Den første tilstanden er: “Det finnes ingen annen enn ham.” Hva er den andre tilstanden? For å kunne endre tilstander, må det finnes minst to av dem.

Svar: I kontrast til tilstanden “det finnes ingen annen enn ham”, finner vi det motsatte, egoet mitt. Hva annet kan der være?

Du befinner deg som Moses, mellom skaperen og Farao – og begge plages av det. Skaperen sier til ham: “Gå til Farao.” Og han, stakkars menneske, er ikke istand til å bestemme seg, “Hvor skal jeg gå? Hvorfor tar du meg til denne digre slangen?” Skaperen skyver med hensikt Moses mot egoet, for bare når du står ansikt til ansikt overfor det trenger du skaperen. Det vil si at skaperen dytter oss ned i en avgrunn for at vi skal fanges der. Det er hele arbeidet i eksil fra spiritualiteten, siden vi er adskilt fra enheten med skaperen.

Tilstanden av “Det finnes ingen annen enn ham” er ikke lykke, men bunnløs spenning for ikke å falle og åpne denne tilstanden videre, for i det øyeblikket du forlater ham er det over! Han forsvinner.

Derfor ønsker jeg at dere vil være i denne ene tilstanden hele tiden. Det finnes ikke behov for en annen tilstand, for dere ser at den er i motsetning til den første, alt er løsrevet innenfor den, du ser ikke noen eller noe som styrer verden og begynner å finne på ting selv.

For å kunne oppdage “Det finnes ingen annen enn ham” er det nødvendig å anvende prinsippet, “Hvis ikke jeg er for meg, hvem vil da være for meg.”

Spørsmål: Faktisk gjennomgår vi utallige tilstander…

Svar: Det finnes ikke utallige tilstander. Det er enten skaperen eller meg selv. Det finnes ingen andre tilstander! Hvem er det som etablerer tilstanden? Enten så forstår jeg, ser tydelig og føler klart i hver eneste celle i kroppen at alt rundt meg er skaperen, eller så tror jeg at alt er avhengig av meg og noen få andre faktorer. Ett av to! Det kan ikke være tre. Det er enten egoet eller skaperen.

Spørsmål: Noe som tilsier at hvis jeg holder fast ved skaperen som en igle, vil ingenting annet bekymre meg og jeg erstatter ikke denne tilstanden med noe?

Svar: Det er ikke det at der ikke er andre bekymringer. Der er en konstant spenning som ikke lar deg gå, ikke miste, ikke miste og ikke miste. Men hvis gruppen hjelper deg, blir det en behagelig reise fordi sammen med de andre, når alle hjelper til, alle handler, alle vekker, da frigjøres du fra spenningen.

Du kan allikevel ikke holde fast ved stillingen i denne tilstanden alene. Men det felles arbeidet begynner når gruppen omgir deg. Og skaperen, istedenfor å personlig opplyse deg med en liten lysstråle, begynner å avdekkes mellom dere som en hel kjede av følelser, som en elv som flyter over breddene.

Og dere begynner å spille på dette styrkenivået mellom dere. Men nå er det en lett lek. Det er bare vanskelig så lenge du holdes individuelt av skaperen. Men når dere føler ham mellom dere, begynner dere allerede å leke med karakteristikken: hvordan den kan forøkes, hvordan dens form kan endres; det er i hendene deres.

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 14/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det kommer hele tiden fram at vi har behov for et eller annet vederlag for arbeidet vi gjør. Hvordan korrigeres denne intensjonen? Hvilke handlinger må vi gjennom og hvor mange? Hvordan kan vi virkelig handle i motsetning til dette?

Svar: Du vil gradvis endre estimeringen av kvaliteten på vederlaget. Du oppfatter vederlaget  som – enten tilstanden der du har det godt, tilstanden der andre har det godt, eller tilstanden der skaperen har det godt, takket være handlingene dine.

Det vil si; vederlaget må være konstant. Alt avhenger av kvaliteten på det: Hva er mitt vederlag? Hvis vennene blir tilfreds som resultat av det jeg gjør, så er det belønningen. Er det mulig å glede seg over det?

Jeg trenger bare å sjekke med meg selv, hva er årsaken og hva er resultatet? Gjør jeg bra ting for vennene for min egen nytelse, eller gjør jeg det for at de skal ha det bra; og det er det som gjør meg glad? Det vil si, min tilfredshet er adskilt fra lykkefølelsen i mine Kelim (beholdere) og er følelsesmessig tilstedeværende i vennenes Kelim.

Spørsmål: Er denne prosessen statisk eller er det mulig å være i bevegelse hele tiden?

Svar: Det er en gradvis utviklingsprosess hos et menneske innenfor en gruppe. Vi kan oppnå dette raskt, ved blindt å utføre alt kabbalistene sier og skriver.

Vi ser tross alt aldri det neste nivået av utviklingen vår. Allikevel gir kabbalistene oss råd, hvordan vi kan gjøre oss selv lik neste nivå og bli klar for det mens vi er på det nåværende nivået. Hvordan kan jeg være klar for det hvis jeg ikke ser det og ikke vet noen ting om det? Derfor gir de oss råd og forslag. Uten dem ville jeg ikke være istand til å gjøre noe.

Så der er ingen grunn til å sitte alene i ørkenen og prøve å oppnå kontakt med skaperen. Metoden for å oppnå de øvre virkelighetene ble en gang oppdaget og vi vet nøyaktig hvordan det ble gjort: ti generasjoner, ti lærere, ti kabbalister fra Adam til Noa, ti generasjoner fra Noa til Abraham og så videre og så videre, i en kjede.

Det er ikke mulig at noen plutselig vil oppdage det i en annen form. Et menneske kan av og til fornemme den øvre virkeligheten, ubevisst, kun midlertidig – og så forsvinner den igjen. Jeg har møtt slike mennesker. For å bli istand til å være i den spirituelle virkeligheten, tydelig, realistisk og riktig og til å arbeide med alle våre Kelim, som er med alle ønskene og tankene, trenger vi denne metoden. Den kom allerede fra Adam, så han anses å være alle folks forfader – alle tilhører Adams nivå (menneske).

Fra Kongressen i Krasnoyarsk, 14/6/13, Leksjon 3

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Det er lenge siden jeg har følt glede over deltakelsen i den kabbalistiske metoden. Hva er det jeg gjør galt?

Svar: Det er egoet ditt som forgifter deg og utsletter gleden. Sannsynligvis har du ikke en sterk nok omgivelse til å bearbeide deg. Du er nødt til å ha en riktig omgivelse som gjør det mulig for deg å arbeide over klagene.

Innenfor egoismen vår vil vi alltid høre klager. Det er der alle de dårlige, mørke kreftene i oss finnes, som konstant prøver å suge til seg energien vår. Det er vårt indre helvete. Og vi er nødt til å stå opp mot dem, ved å bygge “himmelen” vår, evnen til kontakt, givergleden, den fulle og hele kjærligheten, fornemmelsen av å være i vennenes armer som et barn, over dem. Jeg gir dem alt jeg har og som respons får jeg deres fulle støtte.

Da er jeg lykkelig, for jeg ser at alle har omsorg for meg. Jeg har ingen bekymringer, for jeg befinner meg i en verden der alt er bra. Alt er vidunderlig og kan ikke være noe annet, dersom vi har et slikt forhold til omgivelsen.

Selv om alt dette bygges over de mørke kreftene som forblir i meg og ønsker å skille mellom oss. Jeg kan kjenne disse vonde kreftene i magen. De prøver hele tiden trofast å utføre jobben sin, for de er også skaperens budbringere. Og jeg, etter at jeg har gitt meg helt til omgivelsen, er trygg på at jeg kan være over disse vonde kreftene. Jeg vil bare annullere meg og smelte sammen med vennene og kun i det finner jeg håpet, tryggheten og gleden min.

Jeg har ingen annen alternativ. Jeg stuper inn blant dem som i et basseng og er blant dem, klar til å gi alt, det viktigste er å få det trygge lyset fra dem. Og det lyset gir virkelig trygghet, for det har det øvre lyset i seg. Slik gjøres det.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 20/6/13, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kan vi avansere fortere uten en indre krise? Hvordan kan vi gjøre det?

Svar: Man kan gå gjennom indre kriser i ubegrenset fart, minst ti kriser pr. minutt.

Da vil du se at tiden ekspanderer. Kanskje du noen ganger allerede føler at ett sekund varer mye lenger. Det er som om det strekkes ut. Du går inn i den og den har et volum. Du vil faktisk føle dette.

Så det er mulig å gå gjennom mange stater pr. sekund, men da snakker vi seriøst indre arbeid med gruppen. Vi trenger venner for å stadig minne oss på dette. Når det er konstant gjensidig støtte, trer du inn i en annen dimensjon.

Fra forberedelsen til  Convention in Krasnoyarsk 6/13/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Når vi sier “ en familie” er det ok i forhold til gruppen. Men når vi snakker om de andre 7 milliarder menneskene, er de så langt fra ekte enhet at de kan bare komme sammen for å sloss mot hverandre. Hva vil være aksen som kan binde 7 milliarder sammen til en familie?

Svar: Det øyeblikket vi begynner å forene oss, vil vi begynne å jobbe med massene. Som et resultat av vår enhet vil de begynne å motta og oppfatte Lyset som når dem gjennom oss. Det vil endre dem. De vil føle en stor frykt pga stor separasjon og tiltrekning mellom dem, da dette er den eneste måten å bli reddet på. Derfor burde vi ikke frykte dette. Vi trenger bare å utføre vårt arbeid og Lyset vil binde alt sammen.

Fra Convention In Krasnoyarsk 6/14/13, Lesson 1

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Jeg prøver å føle venners ønsker, vil jeg være i stand til å føle at det er hans ønske, og ikke forvirre det med noe annet?

Svar: Jeg er ikke interessert i venners jordiske ønsker. Jeg er interessert i noe annet da hans ønske er det samme som mitt. For å oppnå det spirituelle målet trenger han min støtte og jeg hans støtte. Jeg må tenke på denne støtten.

Jeg trenger ikke vite hans smak, hva han liker å spise, drikke, se eller høre. Bare en ting er klart, hans ønske er det samme som mitt. Han vil oppnå det samme målet som meg: å avdekke den øvre verden, å avdekke seg selv i en perfekt tilstand, i givergledens egenskap. Dette er hvorfor jeg forstår hvordan jeg kan hjelpe ham, hva jeg kan gi.

Hvis du vil forstå ham, forstå deg selv. Det er veldig enkelt. Det finnes ingen unnskyldninger. Det hele er så naturlig at du burde bruke dette som en basis og begynne å handle.

Fra Convention in Krasnoyarsk 6/14/13, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Når du arbeider med intensjonen for andre, “Elsk din neste”, osv og plutselig tar en liten pause i arbeidet og tar litt til deg selv – som vil si at du selv begynner å motta – kalles det stjeling.

I vår virkelighet er det selvfølgelig annerledes, siden vi er på et lavere nivå enn det etiske, spirituelle nivået. Alle budene i bibelen har ingenting å gjøre med den fysiske verden. Men folk begynte å anvende dem i forhold til familien, sosialt og i medmenneskelig sammenheng.

Spørsmål: Kan vi kalle dette for forberedelsestid, siden mennesker gjennomgår en viss prosess der de forvandler den “barbariske verden” til en verden styrt av lover?

Svar: Det betyr allikevel ikke at de kommer nærmere den spirituelle virkeligheten. Nivået for forberedelse er et nivå for å oppnå spiritualitet. Vi, derimot, ser at disse lovene ikke er del av noe som helst nivå som leder til spiritualitet. Verden, på den annen side, begynner å oppfatte seg selv som sivilisert, liberal og avansert.

Spørsmål: Kan vi se på det som utroskap?

Svar: Ikke helt. Utroskap i spiritualitet refererer til feil som folk gjør om og om igjen, siden man til den grad man ønsker å oveholde alle budene, hele tiden finner ut at man bryter dem igjen og igjen.

Alle disse syndene avdekkes imidlertid når du blir vist et mer nøyaktig bilde, et bilde med mer følsomhet og dyphet og bare da blir det klart at du ikke virkelig tenkte, at du ikke antok og lot det skje, at du ikke prøvde hardt nok. Så hele bibelen snakker kun om feil – og på samme tid – om hvordan man korrigerer dem. Uten avdekkelse av feilene, finnes ingen korreksjon.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 4/3/13

Kategori: Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →