Baal HaSulam, “The Love for the Creator and Love for the Created Beings” (Kjærligheten for skaperen og kjærlighet for skapningen): Derfor, grunnet sine forfedres fortjeneste lyktes Israel og i mer enn 400 år utviklet de seg og ble kvalifisert og dømte seg selv etter fortjenestens vektskål.

Under eksil møter vi ekstern motstand og avdekker energien som ikke lar oss forbinde oss, selv om vi ønsker å bli èn. Denne energien er delt opp i fire lag av Aviut (ønskets “tykkhet”) og det er dette konseptet av “fire hundre år” indikerer. Lignende sammenbrudd og målinger stammer generelt sett fra begynnerstrukturen til HaVaYaH.

Hvis ondskap manifesterer seg og forhindrer fullstendig integrering, betyr det at Israels sønner har fullført det egyptiske eksilet. Det gjelder oss: Hvis vi ønsker å gå opp til nivået for mottakelsen av Torah, som er korreksjonsmetoden, må vi først ha fornemmelsen av eksil. Denne voksende følelsen fører med seg hat, avvisning, fremmedgjøring og manglende evne til forbindelse på de tre nivå av egoistisk ønske som kalles “Egypt” og til det siste, fjerde nivå av hjertebelastning, som kalles “Farao”. Hans manifestasjon påfølges av “ti plager” og som resultat forlater vi Egypt, som vil si vi føler behov for å forene oss på tross av ondskapen som viser seg – vi rømmer fra Farao og er klar for å ta imot Torah.

Vi gråter, roper ut og da kommer kraften som leder oss og løfter oss over mottakerønsket. Nå er vi ikke i Egypt, vi er over egoet og fra dette øyeblikket er vi rede til å bli som èn. Lyset som endrer påvirker oss og på Sinai Berg, hatets berg (Sinah), blir vi ett folk.

Da fortsetter vi til korreksjonen av Egypt, begynner å “skrape av” dette ønsket, lag for lag og løfter dem til giverglede i egenskap av “AHAP på vei oppover.” Til sist blir bare de “utilgjengelige” delene av ønsket (“stenhjertet”) igjen i Egypt, som vil korrigeres til slutt.

Så når delene av den generelle sjelen til Adam HaRishon begynner å koble seg sammen igjen, er de første som tar del i prosessen de “lettere” og mer følsomme delene. Du og jeg skjønner ikke hvilken type sjel de som forlot Babylon med Abraham tilhører og til hvilket punkt i den generelle sjelen de tilhører. Det er punktet i hjertet av Adam HaRishon. Det er uansett saksgangen i korreksjonen basert på den kabbalistiske metoden.

Læren om kabbalah er selvfølgelig vitenskapen med høyest rang som tilhører hele menneskeheten. Den omfatter hele den generelle beholderen og er ikke begrenset til de individuelle fragmentene. Den inneholder hele virkeligheten, begynnende med uendelighetens virkelighet. Men den anvendes bare av folk som selv kan gjøre en innsats og akselere isteden for å utvikle seg “ifølge tidsplanen.” Uten å vente på korreksjonen, på sin betingelse, frembringer de MAN, som er forespørselen, på forhånd og hjelper andre å gjøre det samme. Slik er læren om kabbalah hele verdens eiendom.

Fra tredje del av den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hver evolusjonær prosess er en syklus med en begynnelse, et klimaks og en ende. Føler du ikke at egoismen har nådd sin ende i sivilisasjonens utvikling?

Svar: I dag er vi tilbake i Mesopotamia! Vi er igjen i det gamle Babylon. Men dette Babylon dekker nå hele planeten. Det gamle Babylon, en sivilisasjon på tre millioner mennesker, er nå blitt til syv milliarder. Vi er tilbake der vi rømte fra, i den samme krisen de gamle babylonerne gjennomgikk. Dette er nøyaktig hva kabbalister forutså.

Spørsmål:  Men folk i det gamle Babylon klarte å overvinne egoet?

Svar: De fikk ikke bukt med krisen, men løste den på annet vis. De trakk seg bort fra hverandre og spredte seg over hele jorden. Det kan ikke vi gjøre…

Hvis vi ikke løser krisen vi befinner oss i, ved å anvende den kabbalistiske metoden, vil det eneste gjenstående valget være krig. Det finnes ikke flere alternativ. Det er vårt eneste punkt av fri vilje, enten klarer vi å føre folk til vår metode før de starter en krig, eller så kommer de til å erfare en vei med lidelse; det finnes ikke noe alternativ.

Naturen er ikke syklisk, den har aldri vært det og vil heller aldri bli det; det er ikke slik utviklingen er. Vi ser det i den uorganiske, den organiske og den animalistiske naturen; vi ser det i verdensrommet. Når et visst legeme kretser rundt et annet legeme betyr det ikke at det er en syklus, men at det beveger seg forover. Akkurat som bevegelser bakover og forover på et hjul går forover.

Naturen har ikke behov for å være i syklus. Hvis vi sier at naturen er bevisst, vis og at den skapte oss – og det er tydelig at programmet som styrer oss er mye smartere enn oss, da er syklus korrumpert, mangel på mål og absolutt ikke avgjørende.

Kabbalister begynte å skrive i Adams dager. Han var den første kabbalisten som oppdaget de spirituelle virkelighetene for 5770 år siden og skrev det i boken Engelen Raziel. I ettertid er alle kabbalistenes profesier blitt nøyaktig oppfyllt. Jeg ser derfor ingen grunn til at dette kommer til å forandre seg.

En som studerer kabbalah begynner å se dens lover, fordi det er akkurat som fysikk; Det finnes to krefter, to vektorer som balanseres av en tredje kraft, en Masach (skjerm), andre ting finnes ikke. Det er hva arbeidet av alle systemene er basert på, av alle ulike mekanismer i uorganisk natur, de levende cellene, i en organisme som er en samling av celler, osv, hele veien til menneskesamfunnet, en samling av egoister. Alle styres av de samme lovene med uunngåelig nøyaktighet.

En kabbalist som studerer disse lovene gjennomgår faktisk disse stadiene. Slik erfarer han det menneskeheten ennå ikke har gjennomgått og kan skrive om det og lære det videre. Ellers har han ingen grunn til å gjøre det.

Vi begynner å studere kabbalah fra nivået av Ein Sof (uendelighet), der èn kraft nedstammer fra, den positive giverkraften. Takket være den blir kraft nummer to skapt, den negative mottakerkraften, ønsket. Vi studerer utviklingen av disse to kreftene, de fire fasene av direkte lys og dets nedstigning til vår virkelighet.

Torah beskriver faktisk kun Atziluts virkelighet, den korrigerte virkeligheten – og ikke det som skjedde før den. “I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden,” som betyr at Bina i Atziluts virkelighet danner systemet til ZON (Zeir Anpin og Malchut). Det er det høyeste nivået i bibelen. I kabbalah lærer vi faktisk om høyere Sefirot.

Når vi studerer disse lovene ser vi at de blir oppfyllt overalt, uten unntak. Den fysiske naturen er et resultat av disse lovene. Det er gjennomskuelig og vi ser hvordan alt beveger seg, modnes og utvikles; vi ser hvordan disse to kreftene samarbeider og danner uorganisk, organisk, levende og “kommunikativ” natur; vi ser hva som fremkaller hver minste bevegelse i vår verden. Det finnes derfor ikke plass for gjetning.

Det viktigste er at den frie viljen menneskene i Babylon hadde, eksisterer også i dag. Men det er en relativt fri vilje. Hvis du ikke ønsker å ta den i bruk og avansere på en god og bevisst måte, betyr det at mer lidelse må til for at du skal innse behovet for å utvikle deg positivt. Hvis ikke, kan det hende du ender opp med atomkrig.

Tross alt, uansett hva vi sier, har lidelse en undervisende rolle, selv om vi befinner oss i kontinuerlig regresjon. Som egoister befant vi oss under regresjon, men nå er der ingen vei tilbake, så krig vil være en alvorlig ytterlighet for å hjelpe oss til å innse tingenes tilstand, men det er noe vi absolutt ikke ønsker oss.

Fra første forberedelse til Kongressen i Krasnoyarsk, 13/6/13

Kategori: Fri vilje, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi bør innse at der ikke er noen forskjell mellom læren om kabbalah og integrerende undervisning. Det er simpelthen samme konsept overført med ulike ord. Ifølge Baal HaSulams artikler er metoden basert på anerkjennelse av målets viktighet, på å forlate vårt ego, på at vi hever oss over oss selv, på samholdet der vi oppdager skaperen, den øvre kraften, naturens integrerende kraft. Alle stadiene vi snakker om og leser om er ekte og kan også implementeres i integrerende undervisning. Men der bruker vi ikke uttrykk som “skaperen”, “skapningen”, “omsluttende lys”, “Sefirot”, “Partzufim”, osv.

Vi beskriver i sin helhet de samme stadiene og samme prosess med bruk av ordinært språk. Vi sier at energien av helhetlig samhold gradvis viser seg i samholdet og hengivenheten oss imellom, eller som vi i dag sier “massenes kunnskap.” Det er skaperen, det er lyset. Alt skjer ikke umiddelbart, men gradvis til vi når det virkelige nivået, men det er i sin helhet èn og samme ting.

Når vi bruker termimologien for integrerende undervisning begynner du faktisk bedre å forstå kabbalistiske uttrykk og deres indre betydning. Vi er blitt vant til ulike ord, men hva skjuler seg bak dem? Hvilken ladning her de? Hva er budskapet? Vi kan ikke akkurat føle det.

Så når vi kommer til integrerende undervisning begynner vi faktisk å føle hva den kabbalistiske metoden er, hvordan den samler folk og kaller på dem, i skillet mellom dem, realiseringen av nettverket av krefter i innbyrdes altruistiske forbindelser. Der er det naturens neste nivå vil bli avdekket, det virkelig menneskelige nivået, eller det som er skaperen.

Vi forlater ikke læren om kabbalah, vi uttrykker den bare med andre ord. En lignende metode ble faktisk brukt i vitenskapens spede begynnelse. Vi vet allerede at vi har fire språk til å beskrive det spirituelle integrerte øvre stadiet:

♦ Torahs språk, som er det enkleste språket, der det synes som alt beskrives som en “historisk” fortelling.

♦ Språket for Midrash.

♦ Språket for Haggadah.

♦ Kabbalistisk språk.

Det kabbalistiske språket er det som er mest nøyaktig; det er teknisk språk som kun anvender nøyaktig terminologi; motstridende krefter som arbeider gjensidig via avvisning og tiltrekning, ved å komme nærmere og lengre unna. Det er faktisk oppklaringen av vektorer, akkurat som i matematikken: Samarbeidet av to motsatte krefter via koblingen de oppnår seg imellom. Denne koblingen kalles Masach (skjerm).

Så hele systemet er veldig enkelt. Givergleden presenteres som dalende fra toppen nedover og energien som er mottakeren kan forandre seg selv og arbeide med en Masach, da blir den lik og likeverdig med giverenergien. De kobler og på toppen av koblingen mellom dem er det en følelse av det øvre stadiet.

Vi er ønskets energi. Ingenting annet enn et ønske ble skapt. Der er lyset, energien som gir – og der er et ønske, energien som tar imot. Vi kan få energien i ønsket vårt til å ligne energien som gir. Da vil ikke disse to kreftene motstride hverandre, men vil innbyrdes forbinde seg med hverandre og i denne forbindelsen vil vi oppdage oss selv i stadiet av den øvre energien.

Slik finner avdekkelsen av skaperen, avdekkelsen av den øvre energien, sted inni oss. Vi blir faktisk skaperen. Så skaperen kalles Bo-re (kom og se), som vil si at du oppdager ham inni deg. Du endrer de personlige egenskapene dine og da blir de korrigerte egenskapene til skaperen inni deg.

Det er selvsagt en annen ordbok, men alt er nøyaktig det samme, ingenting nytt er oppfunnet og det finnes ikke noe annet her. Det er samme vitenskap som uttrykkes, ikke bare på disse fire språkene, men på en oppdatert måte, med å bruke terminologien til det moderne sosiale systemet.

Fra den første forberedelsen til Kongressen i Krasnoyarsk, 13/6/13

Kategori: Integrerende undervisning, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva betyr “… men den syvende dagen er Sabbat for HERREN din Gud, på denne dagen skal du ikke arbeide, hverken du, eller dine sønner, eller dine døtre, eller dine mannlige tjenere, eller dine kvinnelige tjenere, eller ditt fe, eller den fremmede som er innenfor porten din…?”

Svar: Dette er et menneskes private ønsker; mitt fe, min mannlige tjener osv, er alle nivåer av ønskene mine og de er inni meg. De er det eneste jeg står ansvarlig for.

Spørsmål: Utføres korreksjonen fra den mest kompliserte til den enkleste?

Svar: Nei, den realiseres ved å integreres med alle ønskene på hvert spirituelt nivå. Du kan ikke korrigere den ene delen litt mer og den andre delen litt mindre, så arbeidet gjøres både med “den mannlige tjeneren” og “feet”, med alle ønskene og i enhver tilstand! Hesed, Gevura, Tifferet, Netzach og Hod er nødt til å korrespondere med hverandre og være èn enhet.

Den ene går inn i den andre og slik kommer en uke til sin slutt. Den påfølgende uken er den neste enheten. Du får en ny “pakke” som du må korrigere, en ny realisering av egenskapene dine.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 25/2/13

Kategori: Kropp og sjel, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Bibelen, 2.Mosebok 20:12: “Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet HERREN din Gud gir deg”

Spørsmål: Det andre budet, som sier “hedre din far og din mor”, aksepteres bokstavelig av menneskeheten. Hvordan er vår forklaring på dette budet?

Svar: “Faren” og “moren” som omtales i de ti bud har ingenting med vår fysiske far og mor å gjøre, men tilhører snarere to særegne systemer.

“Far” er egenskapen av Hochma, som Hochmas lys, livets lys, stammer fra. “Mor” er egenskapen av Bina, der all omsorg stammer fra. Disse to lysene er motsatte til hverandre og utfyller hverandre innbyrdes. “Farens” lys er hvitt og gir mennesket intellekt, mot og styrke. “Morens” lys gir oss mykhet, kontakt og riktig holdning mot mennesker. I dette lyset avdekkes kjærlighet, evne til medfølelse osv.

“Hedre” betyr å se hvordan “far” og “mor” innlemmer disse kreftene riktig. Tyngden av “far” og mykheten av “mor” trenger inn i hverandre og du bør gjøre det samme inni deg og innlemme disse egenskapene.

“… så dine dager må bli mange i landet,” betyr at en slik innlemming må gjøres med “landet”, som vil si med egoet ditt, med ønsket ditt. Det er ikke lett for deg å leve med det.

Alt i alt er det veldig enkelt. Vi må forstå at alt refererer til naturen vår og forteller oss hvordan vi kan korrigere den. Hva mer kan vi prate om? Om livet vi lever her i verden? Det ender uansett. Her snakker vi om hvordan vi kan løfte oss til neste nivå og begynne å leve i en totalt forskjellig dimensjon mens vi ennå lever i denne verden.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 25/2/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar, Toraen - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva oppnås med speilkongresser?

Svar: Vi er nå i en tilstand der vi begynner å føle at hver kongress tar oss et sprang videre.

For noen dager siden hadde vi, for eksempel, en veldig kort kongress på kun en dags varighet, men den gav oss et markant dytt forover. Folk følte mye der; både samhold og fremgang. De erfarte nye sanseopplevelser.

Så vi begynner å tiltrekke oss det øvre lyset, som vi ennå ikke tydelig fornemmer, men dets manifestasjon føles allerede hos oss. Det er tegn på at vi nærmer oss realiseringen av det og jeg håper hver kongress skal bli et gigantisk skritt videre. Kongressen i Sibir kan derfor bli veldig effektiv.

Fra den virtuelle leksjonen, 2/6/13

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, “Come unto Pharao -2” (Kom til Farao -2): Vi må av den grunn ikke undervurdere viktigheten av arbeidet i kjærlighet for venner, for ved det lærer man hvordan man forlater selvforkjærlighet og går inn på stien av kjærlighet for andre. Og når man fullfører arbeidet med kjærlighet for venner, vil man være istand til å lønnes med kjærlighet for skaperen.

Vi skal vite at der er et fortrinn i kjærlighet for venner: man kan ikke lure seg selv og si at man elsker vennene, dersom man faktisk ikke elsker dem. Her kan man undersøke om man virkelig har kjærlighet for vennene, eller ei. Men med kjærlighet for skaperen kan man ikke sjekke seg selv om ens intensjon er kjærligheten for skaperen, som vil si at man ønsker å gi til skaperen, eller om man ønsker å motta for å motta.

Du må trene deg opp til å evaluere hvor vellykket den spirituelle avanseringen din er etter hvor mye du tror den avhenger av forholdet med omgivelsen. Omgivelsen er ikke bare et verktøy for oss å avansere mot skaperen, men nøyaktig inni den, innenfor den forente, homogene kontakten vi har med hverandre, som fullstendig likestillte, vil vi finne skaperen.

Hvis vi retter all vår oppmerksomhet mot sentrumet for forening, begynner vi å skjønne at denne omgivelsen er Shechina, Malchut i virkeligheten til Atzilut, skapelsens sentrale punkt, der vår fremgang, spirituelle fødsel og modning må realiseres. Alt spirituelt liv oppfattes kun i gruppens sentrum. Og avhengig av hvor mektig forening vi klarer å oppnå, både kvantitativt og kvalitativt, måler vi stigningen vår på den spirituelle stigen og korrigerer hele virkeligheten utfra punktet i sjelen vår.

Hele arbeidet er i forberedelsen, så med hjelp av lyset som endrer får vi oss selv til å føle at vi er totalt avhengige av og kun får liv gjennom punktet av forbindelsen med hverandre, som er hele universets sentrum. Det er dette punktet vi oppdager som “nåløyet” og den generelle energien av giverglede og kjærlighet som er skaperen fremkalles i det.

Vi blir hjelperne, venner av Shechina og Shochen; skaperen er fremkallet. Alt er bare der. Hovedsaken er å innse at alle ulykker og vanskeligheter forårsakes av mangelen på en rett forbindelse mellom oss og konsentrere all vår respons og all vår innsats på å styrke kontakten vår i dette sentrale punktet. Når man begynner å knytte seg til omgivelsen på en slik måte, blir kontakten mer følsom, mer energetisk og ubetinget; da begynner man riktig å avansere mot realiseringen av Shechina og blir en uatskillelig del av den.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 6/6/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva gjør jeg når jeg på seminar hele tiden tenker på forbindelse, men har vanskelig for å føle den?

Svar: Arbeidet vårt forvaltes mellom følelser og intellekt, i “midtlinjen”. Vi er nødt til å holde fast ved denne “midtlinjen”, i tankene, ønskene, intensjonene og holdningene våre, i alt. Vi kan ikke tillate oss å helle mot den ene eller andre retningen. Siden alt viser seg for skapningen motsatt fra skaperen, er det nødt til å realiseres i “midtlinjen”.

Hele naturen eksisterer takket være det at den befinner seg på de mellomliggende stadiene mellom absolutt pluss og absolutt minus, i en viss balanse mellom de motstridende tilstandene.

Men på menneskelig nivå (“Adam”), oppnås ikke balansen i henhold til gjennomsnittsberegning eller sammenligning, slik det gjøres på uorganisk, organisk og levende nivå, men ved at pluss og minus kobles sammen! “Venstrelinjen” og “høyrelinjen” balanserer ikke hverandre på midten, de forener seg i sentrum og slik kommer “midtlinjen” ut på et høyere nivå enn de vil hver for seg. Det er forskjellen på “midtlinjen” i denne virkeligheten og “midtlinjen” i den spirituelle virkeligheten.

Alle disse begrepene vi lærer om oss selv vil oppnå balanse og gi oss den rette tilnærmingsmåten for å løse alle problemer.

Fra leksjonen “Spørsmål angående kongressene”, 20/5/13

Kategori: Seminarer, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva mottar en person fra åpenbarelsen av skaperen?

Svar: Ved å avsløre skaperen oppnår en person den øvre styrken som opererer i hele skapelsen. Gjennom dette blir alt tydelig og forstått. Han ser hele virkeligheten som ikke har noen begynnelse eller slutt, men kun én fast tilstand. Denne tilstanden forklarer alt til en person. Han oppnår den øvre dimensjonen og har ingen flere spørsmål.

Han befinner seg over tid, bevegelse og sted. Det finnes ingen divisjon mellom fortid, nåtid og fremtid: dette er virkeligheten som befinner seg på utsiden av vår fysiske kropp. Vår kropp lever hvis det finnes en puls og den oppfatter virkeligheten ved å føle seg selv i tid, som betyr i fortid, nåtid og fremtid. Men når vi trer ut av vår kropps grenser, vil alt forsvinne. Da finner vi oss selv i den samme tilstand som skaperen.

Nå spør du «Så hva blir det neste?» Men det finnes ikke slike spørsmål da alle våre spørsmål stammer fra en mangel, fra ønsket om å motta som vi ønsker å oppfylle. Men når vi befinner oss innlemmet i ønsket om å gi/skjenke, vil alle spørsmål forsvinne. Vi smelter sammen med den ene unike kraften. Vi er nødt til å føle det, og dette vil gi deg svar på alle spørsmålene dine som ikke kan uttrykkes i ord.

Da jeg kom inn i den åndelig følelsen, besvarte det alle mine spørsmål. Dette spørsmålet stammer ikke fra nysgjerrighet, men fra god vilje. Du vil oppdage spiritualitet og du vil se alt. Det står skrevet «Smak og se at skaperen er god.» Før vi smaker denne følelsen, kan vi ikke se Ham og det er umulig å forklare det. Når vi tilregner oss Ham, vil alt klarne opp av seg selv.
Fra kongressen i New Jersey 5/10/13, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan kommer man til enighet i en “gruppe med ti” (en øvelsesgruppe med ti mennesker): gjøres det i henhold til flertallets stemmer, eller må alle være enige?

Svar: Hvis det finnes en form for “flertall”, er det ikke lengre “en gruppe med ti.” En gruppe med ti er “ett menneske med ett hjerte”, så hvilken form for “flertall” kan vi ha her? En Minyan blir formet av ti mennesker hvis de er samlet i ett hjerte, i èn bønn. Så hvordan kan en gruppe med ti vedta noen som helst beslutning hvis det ikke gjøres helhjertet?

Du kan ikke stå fram som en helt og være enig i vennenes avgjørelse på tross av misnøye. Det finnes ikke tvang i spiritualitet! En beslutning kan bare vedtas i gruppen med ti hvis der er universal enighet; uten det eksisterer ikke konseptet av “gruppen med ti.” Alle må være som èn.

Det spirituelle direktoratet vedtar, derimot, beslutninger med “overveiende” flertall, for eksempel 8 av 10 stemmer. Det er fordi det består av folk med ulike meninger om forskjellige problemstillinger som vedrører vår virkelighet og de forsøker å finne en løsning. De tar ingen avgjørelser som angår spirituelt arbeid.

Noen bestemmer dagens meny, dagsordenen, hvilken artikkel vi skal studere på leksjonen og jeg spør ikke en gang hvilken avgjørelse de har tatt. “Gruppen med ti”, på den annen side, handler om spirituell forbindelse som ett menneske.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 16/5/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →