Spørsmål: Kan vi forvente å krysse Machsom på kongressen i New Jersey den 10.-12. mai?

Svar: Dersom du vet nøyaktig hva det innebærer å krysse Machsom og ønsker det, vil du utvilsomt lykkes. Å krysse Machsom betyr å gå inn i gruppen og bli født inn i den spirituelle virkeligheten.

For å kunne fødes må punktet i hjertet, den spirituelle dråpen av sæd, bevege seg oppover og bli forvandlet til en “hvit dråpe”, fosteret til sjelen din som tilhører lyset. Gjennom det vil du føle det spirituelle, du vil føle selvannullering: først, med hensyn til gruppen, deretter med hensyn til giveregenskapen og så med hensyn til skaperen. Dette blir den første fornemmelsen av den spirituelle virkeligheten: selvannullering.

Fra denne dråpen av spirituelt sæd vil fosteret begynne sin utvikling. Mer og mer ego vil føyes til selvannulleringen og du vil korrigere det og gjøre det til råmateriale for forbindelse med gruppen. Da vil du konstruere beholderen din, det spirituelle legemet og begynne å flytte hele egoet ditt til den andre siden, over Machsom.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 23/4/13, Writings of Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor avanserer vi spirituelt med en følelse av belastning, på tross av arbeidet i gruppen og realiseringen av metoden?

Svar: Hvordan kan du avansere om der ikke er noe som tynger, om der ikke er ego, om du ikke føler at du trenger å reparere noe? Hva skal hjelpe deg å stige? Hvor er byrden din, som du skal bruke for å forme deg lik skaperen?

Hele egoet som vi fikk ved fødselen og som etterpå har vokst på hvert trinn, er akkurat det materiet vi bruker for å gi sjelen likevekt. Sjelen, er det samme egoet som har fått formen stabilisert for å ligne skaperen. Hvis jeg, isteden for å sluke alt selv, forsøker å bruke meg selv til å videreføre det øvre lyset til alle andre, da blir dette egoet til spirituelt materie, til “Masach og tilbakevendende lys“. I det tilfellet blir “sjelen” dannet av det. Vi lærer om dette i “Preface to the Wisdom of Kabbalah” og i “Talmud Eser Hasefirot”.

Skaperen skapte ønsket. For at vi skal kunne bearbeide det riktig, daler ønsket ned i egoistisk intensjon. Ved å forvandle intensjonen, med hjelp av lyset, til motsatt intensjon – til “for givergledens skyld” – bruker vi dette ønsket for å gi. Det må konstant utvikles hos oss, så vi hele tiden stiger og ligner mer og mer på skaperen. Uten gjentatte tilbakefall til egoet og korrigeringen som etterfølger disse tilbakefallene, kan vi ikke stige.

På samme måte som vi går på to bein og vekselvis tar skritt med venstre og høyre fot, slik er det også i arbeidet vårt – det finnes alltid en handling og en mothandling – det kan ikke foregå på noen annen måte. For skaperen er èn energi og den andre energien kan kun være motsatt ham. Hvordan kan vi gjøre den lik skaperen, med andre ord å føre skapningen til en tilstand der den blir på samme nivå, får samme status, som skaperen? Derfor ble skapningen skapt med materie som via den motsatte formen den har til skaperen anskaffer seg hans form, hans refleksjon. Menneskets nedtur er som oppturen, det er allerede “fosteret” i neste fase.

Fra den virtuelle leksjonen, 21/4/12

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Knusingen av beholderne er ikke bare en knusing, men avdekkelse av steder med feil som tidligere var skjult.  Nå, som feilen er avdekket, er det mulig å få klarhet i den, å undersøke den i dybden og korrigere den ved å fullføre det den mangler.

En mye sterkere og edlere tilstand skapes når vi setter sammen alle delene igjen. Tidligere så det bare ut som det var helt, men hadde mange sprekker inni seg. Det er opplysningen som tilføyes i den endelige tredje fasen av skapelsen som manglet i beholderen til virkeligheten av Ein Sof (uendeligheten) i første fase.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 15/3/13, Shamati # 38

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Gjelder spirituelle tilstander som “morgen, dag, kveld” og “natt” for alle mennesker i verden?

Svar: Det gjelder kun de som er i besittelse av to kvalifikasjoner: evnen til å motta og evnen til å gi. Mottakerønsket kalles hjertet og giverønsket er punktet i hjertet.

Dersom de føler denne inndelingen hos seg selv og søker etter mening med livet og ikke tilfredsstilles av det som foregår rundt dem, dersom de føler seg deprimerte av skuffelser i verden og aspirerer for noe høyere, kun slike mennesker kan avansere ifølge denne metoden og begynne å oppnå den øvre statusen.

Dersom de ikke har denne forutbestemmelsen, de spirituelle genene, befinner de seg innenfor denne verdens rammeverk og ser kun sine handlinger innenfor den. Vi ser det hos forskjellige politikere, økonomer, osv. Legg merke til hvordan de opptrer på TV-skjermen: ambisiøse, opptatte av sitt eget spill. Det er den nøyaktige representasjonen av en-dimensjonelle skapninger, maskiner, mekaniske spill.

Spørsmål: Fordi tiden ennå ikke er inne for dem?

Svar: Jeg tror ikke den vil komme. Tiden vil bare komme når de blir nødt til å gi forkjørsrett til de smarte, til folk som forstår seg på naturens system som består av to krefter og ikke bare eksisterer i en en-dimensjonell verden vi ikke lengre er istand til å styre. Verden beveger seg gradvis, hever seg til neste nivå, som viser seg for oss som en to-dimensjonell verden bestående av to krefter.

Fra KabTV`s “Secrets of the Eternal Book”, 4/2/13

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Baal HaSulam, Brev 27: Selvfølgelig ønsker jeg å forenes med dere, med kropp og sjel. Selv om jeg ikke kan arbeide bortsett fra spirituelt og i sjelen min, kjenner jeg sjelen deres og jeg kan forene meg med den, men dere kan ikke arbeide med hjertet, bare med kroppen, siden dere ikke kjenner min spiritualitet så dere kan forene dere med den og hvis dere forstår det, vil dere også forstå at jeg ikke føler meg fjern fra dere i det hele tatt, men dere må selvfølgelig være nær kroppen og  beliggenheten, men det er for dere selv og for arbeidet deres og ikke for mitt arbeid.

Men jeg ber skaperen om at han må lede dere på sannhetens vei og at dere blir reddet fra hindringene langs veien og at skaperern vil være med dere i alt dere gjør. 

Og dere, på deres side, må passe på å følge veien jeg har forberedt for dere, i form av hjerte og sinn, lengsel og bønn og da vil skaperen absolutt hjelpe oss og vi vil snart forenes i hjerte og sjel.

Avstander er selvfølgelig meningsløse for en kabbalist som forstår den indre tilstanden hos sine studenter og det har ingenting å si hvilken virkelighet han befinner seg i: i en kropp, eller uten en kropp, fjernt i den virkeligheten, eller i nærheten. Hvis der er en forbindelse mellom læreren og studentene, kan ingenting berøre den. Så problemet er kun hos studentene, som har vanskelig for å forestille seg noe uten den fysiske fornemmelsen av hverandre og læreren. Det finnes ingen annen løsning enn å påskynde avanseringen så mye de kan.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 17/2/13, Writings of Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Rabash, “Hva vil det si at et beger med velsignelse bør være fyllt med arbeid”: Men før Yenika (amming) har vi fasen av Ibur (svangerskap), som betyr at den øvre korrigerer ham. Dette kan være når en person er som et foster i sin mors liv, ettersom fosteret annullerer seg for moren og ikke har egne tanker, men som de vise sier, “Et foster er en del av moren og spiser det moren spiser” og ikke har noen eksistens i seg selv til å stille spørsmål, men det kommer ikke opp som et navn. Det kalles at han er stum og ikke har noen munn for å stille spørsmål.

Dette er tiden en person kan gå over fornuften med øynene lukket og ha tro på de vise og gå til endes. Det kalles Ibur, at han ikke har noen munn, Ibur betyr (TES del 8) “nivået av Malchut, som er den mer begrensede beskjedenheten kallt Ibur, som stammer fra Evra og Dinin, som det sies, “Og Herren ble svanger for deg.”

Og hva angår Evra og Dinin bør forklares, siden legemet motstår arbeidet der en person bør gå over fornuften med lukkede øyne, så man konstant må overvinne det som kalles “sinne, raseri og vanskeligheter”, fordi det er vanskelig hele tiden å avansere ved å overvinne og annullere seg selv for den øvre, så den øvre får gjøre hva han vil med en. Det kalles Ibur, som er den mer begrensede beskjedenheten.

Det er en vanskelig situasjon, for et menneske er ikke vant til en slik holdning. Å annullere seg selv fullstendig er enda vanskeligere enn simpelthen å bøye seg og være i beskjedenhet. Vi har allerede forberedelsen for beskjedenhet i vår natur, men statusen til et Ubar (foster), som betyr overgang (samme rot på hebraisk) fra en virkelighet til en annen, i henhold til å bruke ønskene våre, de indre innsiktene, er en veldig vanskelig prosess.

Her kreves det at vi fullstendig annullerer oss selv i tro over fornuft for å kunne heve oss over all forståelsen og ønskene som vekkes i oss.Tilstanden er ikke passiv, selv om det kan virke slik. Man er nødt til å delta i den og gi alt man har for å overvinne hindringene man treffer på. Ellers blir det umulig å annullere tidligere nivå.

Han kalles et foster fordi han ennå ikke kan arbeide med innsikten og intensjonen av giveregenskap. Derfor annullerer han seg for den øvres giveregenskap og tillater den øvre å gjøre hva han enn måtte gjøre med ham, ved å akseptere alt som godt og velsignet, med fullstendig enighet, forståelse og glede. I det tilfellet kalles han et spirituelt foster.

Fra dette ser vi hvordan vi bør forberede oss selv og gruppen for å gå inn i status av et foster i den spirituelle virkeligheten.Vi har allerede snakket mye om dette. Nå bør vi prøve å realisere det.

Dette er en tilstand der man føler press fra Dinim man møter. Man forstår ikke hvorfor det skjer i verden rundt seg og hva verdens holdning mot hele denne prosessen er, men endelig ser man hvordan hele verden begynner å gå inn i tilstanden av Ibur i forberedelse for den nye fødselen.

Dette er fordi hele verden eksisterer i et menneske. Derfor ser man hvordan hele verden, alle disse innsiktene, går inn i en tilstand av Ibur. I den grad man annullerer sin tidligere holdning til alt som skjer, oppdager man at hele verden rundt en blir til virkeligheten av det spirituelle fosteret. Når han annullerer seg selv, ser han at skaperen virker i alt som finnes rundt ham.

Fra forberedelsen til den daglige kabbalaleksjonen, 7/2/13

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Som Baal HaSulam sier i sin artikkel “600 000 Souls“, finnes faktisk kun èn sjel, ett ønske, Malchut i Ein Sof (uendelighet). Lyset som trenger inn via skaperen er stemplet i mottakerønsket og dette gir det dets forskjellige egenskaper, men i en motsatt form. Da må mottakerønsket heve seg over sin form, som er motsatt lyset og ligne det. Motsattheten vedblir; faktisk skaper den en slik intensitet, en slik kontakt, at ønsket blir istand til å trenge inn i lyset, å erobre det og absorbere det. Nå finnes det rom for det.

Så det finnes kun ett ønske og om det opptrer i ulike ord, er det fordi vi oppnår det stykkevis og ikke engang i stykker, men i bittesmå smuler av selvrealisering.

Det er som et holografisk bilde, der alle dets komponenter inkluderer alt som er i det (M), men i mindre skala (m). Alle detaljene er tatt vare på, men de mister den innledende nøyaktigheten. De første ti Sefirot er her, men klarheten er forskjellig.

Spørsmålet er: Hvis det kun finnes èn sjel, hvorfor er vi så ulike hverandre? Hvis det er tilfellet, må alt være mye enklere – den samme sjelen blir mindre og linjene blir “tåkete”.

Men det er ikke det som skjer – det virker annerledes for alle, siden alle har roten til sin egen sjel. Vi oppnår, med andre ord, den ene felles sjelen i ulike “vinkler”, ved vår gjensidige innlemmelse i alle.

Det er fordi punktet i hjertet faktisk befinner seg over mottakerønsket, i andre. Det er den spirituelle roten til den individuelle sjelen, mens ønsket ikke har noen verdi i seg selv. “De andre”, derimot, er det samme konseptet for alle. Det er Adam HaRishon (første mennesket). Derfor oppnår vi alle det samme, men fra ulike perspektiver, til de kobler. Dette gjøres slik at vi kan hjelpe hverandre med å oppnå giveregenskapen.

Nå tilskriver jeg sjelen min til mottakerønsket, som faktisk ikke eksisterer. Min sjel befinner seg i andre og jeg er nødt til å arbeide utenfor ønsket, utenfor meg selv, “på utsiden av huden min”, ved å oppnå evne til å gi, giverbeholdere. Jeg tar ønsket til andre og mottar MAN  (en forespørsel om korreksjon) fra dem og sørger for at de får det de ønsker. Slik utvikler jeg sjelen min, tilbøyeligheten min, lengselen utover…

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 9/1/13, “600 000 Souls”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

På den ene siden finnes mange sjeler og hver av dem er splittet i flere deler. Men kan spiritualitet splittes i flere deler? Vi vet at der er èn hel realitet og ingenting annet. Selv når vi er forvirret og ser dens separerte deler, er det i virkeligheten èn helhet, siden kun èn tilstand ble skapt i begynnelsen, èn sjel.

Den kalles sjelen til Adam HaRishon (det første mennesket), Malchut av Ein Sof (uendelighet). Etter forberedelsen oppdager vi denne realiteten bak Partzufim og “verdenene” mye klarere. Det handler om et ønske som er hengivent til skaperen. På rotnivået av hengivelse kalles det Malchut av Ein Sof og på hengivelsens fjerde nivå kalles det sjelen til Adam HaRishon. Alt dreier seg om hvordan vi ser dette ønsket på et visst punkt av utviklingen vår.

Så kun verdenen Ein Sof ble skapt, eller sjelen til Adam HaRishon – og ingenting annet. Denne sjelen i alle mennesker kalles “Israel”, som betyr Yashar–El (direkte til skaperen), som har oppnådd spiritualitet. Og dette er helt i alle, siden spiritualitet ikke splittes i seksjoner og biter, slik vi ser det i den fysiske virkeligheten. Kun mangelen på korreksjon forhindrer meg fra å se det reelle bildet, men uansett er jeg inni det, i begynnelsesstadiet av èn sjel som ble forberedt for oss å avdekke.

Men kabbalister sier at der er 600 000 sjeler som er oppdelt i “gnister”. Så hva står denne konstruksjonen for, et “geneologisk tre”? Det er det deformerte bildet av virkeligheten som er splittet av styrken til det korrupte ønsket hos hver av oss. Først atskiller dette ønsket og forhindrer fullstendig lyset fra å slippe inn, ettersom det er helt motsatt det. Deretter, ved korrigeringens styrke, begynner ønsket å motta intensjonen av for giveregenskapens skyld. Det blir, med andre ord, foredlet. Til den graden det har denne intensjonen, lyser den felles sjelen i det. Det vil si at ønsket gradvis oppdager sin virkelige tilstand. Først føler det at det er en del av den generelle sjelen og til slutt oppdager det at det er det samme som denne sjelen. Da oppdager det at det er Adam HaRishon.

Fra fjerde del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/1/13, “600 000 Souls”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Felles sjel, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er en “spirituell fødsel i ørkenen”? Jeg føler en slags skuffelse fra de tidligere kongressene, siden vi oppnå en spesiell fornemmelse av samhold der og så kommer nedturen. Hvordan kan vi bruke denne skuffelsen som forberedelse for kongressen?

Svar: Vi må føde vår første forbindelse i ørkenen. Den spirituelle fødselen er første avdekkelse av vår kontakt i det øvre systemet, som et menneske som fødes inn i verden, inn i den spirituelle verdenen.

Vet du når noe når første nivå? Når han blir fortalt: “Du får ingenting” og han er glad over det. Så jeg skjønner ikke hva skuffelse er. Den spirituelle oppturen er over all menneskeliug skuffelse; den er en spirituell oppnåelse. Du må være glad for at du ikke har noe og enda mer, for at de andre har fått alt og ikke du. Det kalles å stå ved inngangen til første nivå. Så det finnes ikke plass for skuffelse!

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, 8/1/13, “Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Bønn, Den daglige kabbalaleksjonen, Intensjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Noen ganger sier vi at den verden vi lever i er et helvete. Hva er forskjellen mellom konseptet “helvete” i det spirituelle og den fysiske tolkningen av det?

Svar:  I henhold til læren om kabbalah kalles følelsen av flammende hat mot andre for “helvete”. Det er en følelse av avvisning fra vennene og skaperen som avdekkes i “Malchut” (i ønsket), som i forhold til vårt spirituelle nivå oppleves som flammer. 

Nå fornemmer vi ikke følelsen på den måten: “Jeg vil ikke se på ham, vil ikke snakke med ham, jeg liker ham ikke og derfor avviser jeg ham”. Vi befinner oss ennå ikke i en tilstand der vi elsker eller hater. Helvete er en tilstand av hat som viser seg på spirituelt nivå.

Men en enda dypere følelse av helvete er en tilstand av å være frakoblet kontakt med skaperen. Det er den største straffen, men ikke i forhold til vårt nåværende nivå.

Fra det grunnleggende kabbalahkurset, 23/12/2012

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →