Spørsmål: Hvilken intern, emojsonell tilstand skal jeg strebe etter i enhver situajon, som en mann av den fremtidige sivilisasjonen?

Svar: Hver og en av oss skal føle et ansvar for å sørge for at denne sivilisasjonen er realisert spirituelt, så menneskeheten vil fullføre sitt arbeid med å bli et sted for åpenbaringen av Skaperen!

Fra Novosibirsk Convention 12/9/12, Leksjon 6

Kategori: Kongresser, Min likhet med skaperen, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Ønsket om å motta som vi befinner oss i nå, er ille. Det er bra om vi ønsker å nyte livet, og det hjelper oss så mye det kan. Men det blir ille og grusomt hvis et ønske om å sjenke fremkalles i oss, og det lar oss ikke følge skaperen til det øvre nivå. Ønsket om å motta plasserer en Machsom (barriere) mellom det øvre og oss, som ikke tillater oss å passere.

Punktet, gnisten av giverønsket lengter sterkt etter å følge skaperen. Jo mer ønsket om å motta dominerer det, jo mer lengter det etter skaperen. Jo mer dominansen av egoet blir avslørt, desto sterkere sliter dette punktet med det. Så dens intensjon for skaperen vokser og samtidig vokser også sorgen og smerten fra manglende evne til å følge skaperen. Dens følelse av eksil blir større og mer bitter.

Spenningen, trykket og lengselen vokser og dermed blir beholderen dannet. Beholderen for å oppnå dette øvre nivå blir ikke formet av ønsket om å motta som har snudd til et ønske om å gi, men er avledet av det. Det er et resultat av innsats og lidelser, av kampen mellom gnisten til givergleden i en person, og hans ønske om å motta.

Gnisten kjemper for å følge skaperen, men kan ikke gjøre det da ønsket om å motta holder den ved føttene, og ikke lar den bryte fri. Så vil dens anstrengelser (som ønsket om å motta er ansvarlig for, da den holder punktet i hjertet i sin hånd), bli til en beholder der enhet på det neste nivå blir avslørt.

Dette betyr at ønsket om å motta i seg selv ikke blir til denne beholderen, den vil alltid forbli begrenset, men vi jobber over den, ved å bygge vår beholder over den, med byggesteinene fra våre anstrengelser.

Fra den 1^st del av den Daily Kabbalah Lesson 12/25/12, “The Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Gruppearbeid, Indre arbeid, Min likhet med skaperen, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva bør jeg gjøre om jeg ikke misunner venner?

Svar: Hvis du ikke misunner venner betyr det at du føler at du er bedre og høyere enn dem, eller at du ikke bryr deg noe om dem, som om de ikke eksisterer og at du ikke måler deg i forhold til dem. Du har din egen skaper, din egen måte og du kommer til gruppen som en gratis lytter som kommer for å høre et foredrag.

Det viser seg at du har feil tilnærming, siden du ikke forstår at den åndelige verden kan bare bli avslørt gjennom forbindelse med venner. Den åndelige verden er absolutt giverglede, og kan bare bli åpenbart i givergleden. Skaperen er givergledens kraft og kan bare bli åpenbart i henhold til likeverdig form med kraften til givergleden som en person utvikler internt mot miljøet. Men hvis du ikke jobber med miljøet, finnes det ingen måte du kan gå videre på.

Jo mer du jobber med miljøet, jo mer føler du at vennene dine er større enn deg. Det kan ikke være på noen annen måte, da du begynner å se gruppen som en helhet. Du føler at du gjennom venner får lys og du ser at de alleredet er korrigert, at de har overskredet Machsom (barriere), og at du sitter igjen alene nedenfor.

Men hvis du ikke føler at venner har avansert mye lenger enn deg, er dette ikke den riktige tilnærmingen til korrigering. Hvis du ikke misunner alle rundt deg, ser at de forstår og føler mer enn deg, er dette et tegn på at du ikke er på rett spor.

Denne misunnelsen er ment til å stimulere og å presse en person som et resultat av hans riktige holdninger mot gruppen. Gud forby at han skulle ønske å se dem som underlegen til  ham. Når han ser at  de er høyere enn ham, ønsker han å følge dem, å være i kontakt med dem. Hans ego skyver han mot å få kontakt med dem: ”Ta meg med deg! Hjelp meg bli som deg!”

Med det snur han seg til skaperen, da han oppdager at skaperen er der innenfor vennene, mer enn i han. Det er en veldig konkret og kvalitativ åpenabring. Det sies: ”Jeg har lært fra alle mine studenter.” Du ser det bare hvis du innlemmer deg i gruppen og annulerer deg selv, det er der du vil finne din spirituelle tilstand. Hvis du ikke føler dette, er det et dårlig tegn i arbeidet.

Fra den1^ste delen av den Daily Kabbalah Lesson 12/23/12, “The Introduction to the Study of the Ten Sefirot”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Læren om kabbalah er en spesiell metode som faktisk forklarer alt.  Men man er nødt til å oppnå det. Det oppfattes ikke av intellektet og ønskene vi har medfødt i oss, ikke gjennom vår natur.

Vi ble født på det “dyriske nivået” og er nødt til å utvikle egenskapene til neste nivå i oss, det “menneskelige” (Adam) nivået, som betyr å ligne (Domeh – på hebraisk) den øvre kraften.

I vår fysiske realitet mottar vi også ulike signaler fra verden rundt oss, ifølge vår likhet med den. Jeg oppfatter verden rundt meg ifølge følsomheten min til frekvenskjedene og ifølge følsomheten til sanseorganene mine, som syn, hørsel osv; men i tillegg eksisterer mange flere frekvenser som jeg ikke oppfatter. Jeg oppfatter kun verden i rekkevidden av frekvenser som sansene mine er innstilt på, eller gjennom instrumentene jeg kan lage for å utvide rekkevidden på disse frekvensene – og ikke noe mer. Vi skaper ikke noe vi ikke er i besittelse av; vi utvider kun det vi har.

For å avdekke den øvre kraften, er vi derimot nødt til å skape en fullstendig ny ekstra sans inni oss. Kvalitativt er den ny; siden alle sansene våre er låst i å motta, i den egoistiske intensjonen om egenvinning, oppfatter vi verden rundt oss kun i henhold til det som angår oss: hvilke goder vi kan få utav det og hvilke dårlige ting vi vil unngå.

Først oppfatter jeg verden gjennom filteret til de fem sanseorganene mine, i frekvensen jeg er innstilt på. Bortsett fra det, har jeg egoet mitt, som filtrerer alt i henhold til prinsippet “Er dette bra, eller ille for meg?” Hvis der ikke er noen respons i vårt enorme ønske om noe, i estimeringen av potensiell gagn eller harme, vil jeg hverken oppfatte eller se det. Vi oppfatter kun det ønsket vårt vil ha, hva som er positivt eller negativt for det, eller hva som kan skade meg eller fornøye meg – da ser jeg det.

Med en slik innstilling vil det ikke hjelpe sansene våre om vi skaper ulike instrumenter som teleskop, mikroskop osv. Ingenting vil hjelpe, siden egoet vårt – som står bak dem – fortsatt vil klassifisere alt ifølge samme skala.

Det finnes mye forskning på disse temaene i psykologien og fysikken. I moderne fysikk finnes konseptet “observatøren”. Først hevdet Newtons fysikk at universet er slik vi ser det. Bildet vi fikk beskrevet var forholdsvis enkelt, selv om Newton studerte både kabbalah og hebraisk for å kunne lese kildenes originalversjon.

Deretter kom Albert Einstein og Hugh Everett som kom fram til en annerledes formulering av konseptet: Verden rundt oss er slik vi oppfatter den; faktisk er den helt annerledes, men når vi oppfatter den, endrer vi den – ettersom vi snur og vender på den og deler den opp med vår tilskrivelse. Hvilken som helst fysisk begivenhet vi observerer, vil vi ødelegge bare ved å iakkta dem – og som resultat vil de aldri være slik de var, uten oss.

Så det er ikke nok at vi oppfatter alt gjennom filteret til egoet vårt, men selv ved bare å se på noe, ved vår deltagelse, forstyrrer vi bildet av virkeligheten. Se på en stjerne – og den er allerede annerledes, bare ved at du ser på den; dette er hva fysikerne sier.

I dag innser vi at det finnes en annen oppfattelse av virkeligheten, ikke bare den formelle oppfattelsen som baserer seg på våre dyriske tilskrivelser. Læren om kabbalah formulerer det enkelt. Den sier: Istedet for den vanlige oppfattelsen din, istedet for egoet – der du mottar kun for egen vinning – stabiliser en annen oppfattelse, gjør den totalt annerledes; la den være for å gi. Hvis du åpner opp egenskapen til denne nye oppfattelsen og fokuserer den utenfor deg selv, vil du avgjøre hvordan verden faktisk ser ut. Du vil se at den er helt annerledes; du vil se at den er virkelig. I tillegg til det, vil du forandre deg. Den nye sansen, eller oppfattelsen som dukker opp i deg, kalles en “sjel”.

Det spiller faktisk ingen rolle hva du kaller den for. På den ene eller andre måten vil du, med denne nye sansen, se hele den eksterne virkeligheten som “er urørt” for hva den er – kreftene, forbindelsene og dens mål. Du vil bli så tilpasset den og så sammenkoblet med den, at alt som finnes i egoet ditt, den dyriske tilstanden og det dyriske legemet, simpelthen vil “dø”. Det vil si at du ikke kommer til å føle den – den nåværende følelsen av livet vil synes så mikroskopisk for deg, sammenlignet med det du vil føle når du oppdager virkeligheten rundt deg og begynner å eksistere i den.

Det er dette læren om kabbalah fører oss mot.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 7/12/12, Leksjon 1

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Vitenskap - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvis vi i forhold til Skaperen befinner oss i den tredje korrigerte tilstanden, hva betyr det å måtte gi glede til Skaperen?

Svar: Vi har aldri gått ut av den tredje eller den første tilstanden: i forhold til Skaperen er det ingen endringer. Alt som ble skapt av Ham ble opprettet umiddelbart, og det er ikke engang spørsmål om tid. Vi vil begynne å føle dette snart.

Ari skrev i sitt dikt: Se, at før utstrålingene var utstrålt og skapningene skapt, hadde det øvre enkle lys fylt hele eksistensen. Hva det var før og da betyr? Baal HaSulam forklarer dette i sine skrifter.

Tidsbegrepet er informativt.  Men vi forstår ikke det heller. Årsak og virkning er alltid relatert til tid for oss.

Det bildet vi oppnår i den åndelige virkeligheten er utenfor våre begrensninger av tid, rom og bevegelse. Vi føler dem bare på vårt laveste jordiske nivå. Når vi begynner å føle den øvre vil vi se at det ikke er tid, ingen død, ingen fødsel – ingenting! Det er bare en konstant stigning i egenskapen til giverønsket

Fra Novosibirsk Convention 12/8/12, Leksjon 3

Kategori: Kongresser, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva er forskjellen på spiritualitet og varmhjertelighet? Det finnes varme mennesker som er veldig behagelige og det finnes spirituelle mennesker som kan være veldig ubehagelige. Hva er forskjellen på dem?

Svar: I dagliglivet kaller vi varmhjertede mennesker for “gode sjeler”, hyggelige mennesker som er parate til å strekke hånden ut for å hjelpe andre på kort varsel. Det er et medmenneske som forstår deg, er sympatisk og empatisk, har medfølelse, hjelper deg, osv.

Et spirituelt menneske er noen som arbeider hardt med seg selv, “knekker tennene sine”, kjemper mot seg selv under stort press, for å utvikle noe helt forskjellig fra et menneske i vår verden, giveregenskap, som ikke eksisterer i vår virkelighet. Denne egenskapen utvikles ved enorm innsats, fokusert intensjon og massiv konsentrasjon av anstrengelse, oppmerksomhet, konstant arbeid og veldig streng selvkontroll.

En som når denne tilstanden, har en egen holdning til andre som ikke nødvendigvis oppfattes som varm, vennlig, kjærlig, eller snill, fordi tankene hans dreier seg om hvordan han kan forvandle oss til spirituelle mennesker, som vil si mennesker med sjel. Dette involverer seriøs anstrengelse av et menneske mot seg selv, under press, med hardt arbeid. Derfor er disse menneskene ikke nødvendigvis behagelige, eller hyggelige. Oppdraget deres tvinger dem til å forholde seg til oss, små, svake mennesker, på en målrettet måte.

Dette har jeg selv erfart. Læreren min, Rabash, anså meg som leire, som han måtte forme. Han estimerte graden av hvor mye denne leiren kom til å klage, men ville tillate seg selv å bli formet. Slik følte jeg det da. På den andre siden er det en stor kjærlighet, en indre deltagelse og forståelse, men samtidig er den eksterne uttrykksformen meget spesiell. En som virkelig vet å sette pris på det, er et menneske som forstår målet foran seg, studentens egenskaper og lærerens arbeid.

Fra Kongressen i Novosibirsk, 7/12/12, Leksjon 2

Kategori: Kongresser, Spiritualitet, Spirituell lærer, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at sjelen er alturisme, det vil si egenskapen som er tilgjengelig for noen få mennesker. Når vi engasjere oss i korreksjonen og hever hele verden med oss, deler vi med verden den sjelen vi har tjent, eller gror verdens- sjelen med det korrigerende Lyset som kommer ned til oss?

Svar: Vi skaper ikke noe nytt. Vi har små, dyriske og egoistiske begjær, og Lyset som vi kan manipulere hvis vi blir som det.  Vi tiltrekker påvirkningen av Lyset på oss selv, og Lyset fører til enda større egoistiske ønsker i våre egoistiske begjær, som vi hver gang korrigerer.

La oss anta at ønsket om å motta er lite, som en prikk, med en minimum kapasitet lik en. Lyset, egenskapen til giverønsket eksisterer der.

Lyset går inn i dette begjæret: Egenskapen til giverønsket pumper denne prikken med sitt giverønske, med varme, kjærlighet og medfølelse. Prikken svulmer og et sterkt begjær fremkommer i den. Og deretter, kraften av Malchut er lik, la oss si, tusen. Hvorfor fikk den slikt et enormt begjær for å motta? Det er fordi Lyset fyllte det på den måten.

Vi sier at det er Aviut (tykkelsen av begjæret) i Lyset. Hva betyr det?  Slik jeg tilbød deg en kake, ga deg litt godteri, en pute og foreslo noe varmt til deg. Jeg pumpet min holdning til deg slik at du begynner å begjære alt dette. Min gode holdning mot deg er omgjort til et begjær, hvis du ikke mottar dette fra meg, vil du begynne å lide. Dermed dyrker jeg et begjær i deg. Dette er hva Lyset gjør mot oss i likhet med hva vi gjør mot et bortskjemt barn. Dermed bygger det oss under nedstigningen ovenfra og ned.

Deretter under oppstigningen nedenfra og opp, gjør den det motsatte, men nesten det samme. Den påvirker vår egoisme, irriterer den, som om den knuser det. Under påvirkning av Lyset svulmer egoet og blir større og større. Dermed vokser vi.

De egoistiske og alturistiske komponentene vokser parallelt, og i hver tilstand, i hver verden er de motsatt og må utfylle hverandre til vi når nivået av uendelighet.

Lyset gjør alt, det utvikler stadig negative begjær i oss. Når du studerer har du små begjær. I morgen begynner du å hate andre, og deretter noe annet osv. Slik er det med Skaperen, i dag er du redd å si noe mot Ham, i morgen vil du hate Ham, og dagen etter i morgen vil du skrike til Ham. Tiden vil komme, du vil vokse opp og finne ut at slik er det.

Fra  Novosibirsk Convention 12/7/12, Leksjon 2

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva får en person når han oppnår åndelighet?

Svar: Han får kvalitativ ny kunnskap fordi hans åpenbaring er nå en del av ham. I vår verden oppdager jeg forskjellige ytre fenomener. Feks hvis jeg er en kjemiker, observerer, undersøker og beskriver jeg en kjemisk prosess.

Med kabbalah avlører jeg den øvre verden og er meg selv i bildet som åpnes for meg. Jeg er identisk med mine funn, og har de samme kvaliteter som er i virkeligheten,  og som jeg oppdager. Selvfølgelig på samme tid ser jeg alle stadiene jeg har passert, både de åndelige og materielle. De forblir inni meg, og jeg kan stige til enhver av dem for å etablere kontakt med andre.

Generelt er åndelig utvikling en presis oppnåelse. Jeg kan ikke bare få vite eller forstå noe. Kjenne og oppnå er ikke det samme. Oppnåelse betyr at jeg blir til det nivået jeg har nådd, ikke bare blir kjennt med et nytt nivå, men blir til det.

Fra den 4 delen av Daily Kabbalah Lesson 12/4/12, “Kabbalah and Philosophy”

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvordan ser du på året 2013 for verdensgruppen og hele menneskeheten?

Svar: Jeg ser på 2013 som et godt år.

All media spisser nå vår fokus på det faktum at dette året ikke vil bli enkelt: mangel på avlinger, en samlet prisvekst, generelle oppsigelser, klimaproblemer osv osv.. Det vil si at naturen vil presentere oss med ubehaglige overraskelser. Dette er noe som angår hele menneskeheten.

Med hensyn til vårt avansement tror jeg det blir et flott år. Selvfølgelig ikke pga denne lidelsen, men fordi vi vil prøve å redusere lidelsen for menneskeheten og vise folk hvordan de skal bruke det riktig, for å heve seg over det.

Det vil si at det er en kraft som kan være negativ og positiv.

Hvis du ser direkte på det, hode til hode, er denne kraften negativ. Den presser deg og skaper problemer med været, avlinger, penger, jobb og krig, ja med alt.  Hvis du ser på det fra et ikke egoistisk nivå, men hever deg til nivået der det kommer ned fra, til skaperens nivå, er alt bra. Han møter deg der og sier ”Endelig! Jeg sendte deg så mange forskjellige slag at du har til slutt steget opp til meg, men du hadde ikke noe hastverk! Men til slutt har du steget opp!” Det er derfor vi trenger å forstå hvorfor vi får de såkalte lidelsene. De er ”såkalte” fordi vi ser rett på dem, men de kan ikke oppfattes direkte. Så året 2013 vil bli året for åndelig vekst for de som vil stige. For de som ikke vil stige, vil det bli året for fysisk, moralsk og materiell regresjon.

Fra en  Virtual Lesson 11/11/12

Kategori: Kabbala disseminasjon, Krise, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Verden - Inga kommentarer →

Vi er under konstant påvirkning av den eneste kraften som finnes, skaperen: det finnes ingen andre ved siden av Ham. Hvorfor forvirrer Han oss hele tiden? Vi sover, så plutselig våkner vi opp, blir inspirert, fryder oss, for så å ikke ane hvor vi skal gå. Vi føler at vi ønsker å bo nær våre venner, så vil vi bo så langt fra dem som mulig, langt borte fra gruppen. Så er vi enten ved godt humør eller blir triste. Hva vil Han med oss? Hvorfor kaster Han oss konstant fra side til side? Hvorfor gir Han oss ikke en konkret og riktig instruksjon om hvordan vi går videre?

Religioner dikterer: “Gjør sånn og sånn og alt vil bli bra. Ikke gjør slik for da vil du få problemer.” Alt er helt klart der. Dette er måten vi lærer våre barn: ”Slutt å gjøre slik, det er ille. Du vil lykkes om du gjør hva jeg forteller deg.”

Alt som skjer i verden er mer eller mindre klart for oss, bortsett fra vårt eget åndelige arbeid. Vi gjør noe som er helt unnvikende. Vi er i konstant forvirring. Noe som vi helt klart forsto i går er totalt tåkete for oss i dag og vi kan ikke engang komme tilbake til det.

Hvorfor snur skaperen oss til mennesker som svinger fra den ene tilstanden til den andre, fra visse konklusjoner til andre? Hvis Han er unik og enhetlig, hvis Han er den eneste kraften som styrer oss, hvor kommer alle disse ulike tilstandene fra? Hvorfor gjør Han alt i sin makt for å forvirre og desorientere oss, å bringe oss til en slik tilstand der ingen av våre ønsker eller tanker er til noen hjelp.

Spørsmål: Hvorfor gjør Han dette? La oss si denne kraften kaster oss fra side til side, hvorfor fremkaller Han slike tilstander i oss der jo mer vi avanserer, jo mer tvil og problemer går vi igjennom? Vil Han virkelig at vi skal komme nærmere? Hvorfor vil Han ikke at vi blir smartere og sterkere? Det finnes et mål, en metode, alt er der! Så hvorfor opplever vi stadig nye motstridende følelser og meninger? Hva skjer generelt? Hvorfor trenger Han alt dette?

Svar: Skaperen rister oss stadig for å få oss til å forstå vi er hjelpesløse, og motivere oss til å appellere til Ham. Hvorfor rister Han oss hele tiden som om vi var i en vaskemaskin? Han gjør det for å få oss til å miste fotfestet på bakken vi står på og holde fast på Ham…

Fra  Georgia Convention 11/5/12, Workshop 1

Kategori: Gruppearbeid, Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet - Inga kommentarer →