Spørsmål: I hvilken forfatning og med hvilken tanke er det best å gå til sengs?

Svar: Det har vi ofte snakket om. En bør gå til sengs med slike tanker at en våkner opp neste morgen med konseptet om at en hele tiden befant seg i hengivenhet til skaperen. Ikke så mye til gruppen, men til skaperen.

Det finnes et lite “men”: Om du samtidig tenker på gruppen og skaperen, vil alt bli tåkete for deg. Før du legger deg om kvelden, er det nødvendig å finne en personlig kontakt med ham – og sovne med den – for å kunne våkne opp med den.

Fra åpningsleksjonen, 16/8/12, Kongressen i Kharkov, “Uniting to Ascend”

Kategori: Indre arbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Vi har konstant to følelser inne i oss. En er «punktet i hjertet,» og den andre er ekstern til det. Vi ser en “dobbel” verden. Denne oppfatningen er gitt til oss med vilje så vi kan korrigere oss selv og denne verden.

Hvis du så denne verden en- dimensjonalt, som en vanlig person som oppfatter verden kun på det kroppslige nivået, ville du ikke vært i stand til å håndtere dette. Hvis du på din vei opp den spirituelle stigen kun oppfatter de spirituelle formene som blir avdekket på det neste nivået hver gang, ville dette også vært et problem da du ikke kunne tjene som et bindeledd mellom den åndelige verden og denne verden.

Så de som er på vei opp den spirituelle stigen har blitt gitt oppfattelsen av denne verden som “Simon fra markedet» og også oppfatningen av den åndelige verden. De oppfatter en dobbel virkelighet, men dette forstyrrer dem ikke.

Frem til en full forløsning av egoisme i verden er oppnådd, den endelige korreksjonen, når alle sjeler er i samhold, som vi må bringe, vil vi fortsette å leve i denne verden.

Fra første delen av Daglig Kabbalah Leksjon 8/2/12, Tekst fra Baal HaSulam

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Egoisme, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Baal Ha Sulam, “Introduction to the book , Panim Meirot uMasbirot”, Artikkel 8: Der er ikke nok ord til å beskrive hans arbeid til vår fordel. Oppnåelsens dører var låst og boltet og han kom og åpnet dem for oss. Alle de som ønsker å trè inn i kongens palass, trenger derfor kun renhet og fromhet – og ta et bad, barbere håret og iklè seg rene klær, for passende å stå foran det opphøyde kongedømme.

Du finner en trettiåtte-åring, som med sin kunnskap overgår alle sine forgjengere, fra Skytsånden – og gjennom alle epoker. Alle landets eldste, de edle spirituelle lederne, venner og disipler av den fromme, lærde , RAMAK, stod foran ham som disipler foran rabbineren.

Alle generasjoners lærde som kom etter dem til denne dag, uten unntak, har forlatt bøkene og verkene som kom før ham, RAMAKs kabbala, Den Førstes kabbala og Skytsåndens kabbala – velsignet være minnet om dem alle. De har tilføyd sitt spirituelle liv helt og fullt til hans hellige kunnskap.

Vi må være takknemlige for at den øvre energien har sent oss disse lærerne. Ved å ha oppfattet, forstått og følt seg som èn med den øvre kraften, forteller de oss om det og baner veien, slik at også vi kan følge fotavtrykkene deres i en viss grad ved å realisere læren deres og forberede veien for andre.

Ari symboliserer øyeblikket da menneskeheten begynte å heve seg mot korrigering. Derfor er rollen hans så betydelig. Inntil da, var alle veier blokkerte og kabbalistenes oppnåelse var veldig begrenset. Noen ganger veide følelsen mer enn forståelsen.

Vi vet ikke nøyaktig hvordan det var. Vi forstår heller ikke helt hva det var Ari gjorde. Ja, han etterlot seg bøker, han fant språket; men vi er ennå ikke klar over størrelsen av det han utførte. En kabbalist gjennomfører korrigeringer i hele systemet, gjennom sitt spirituelle arbeid. Slik fører han oss til stadiet for skaperens avdekkelse for oss, som vi streber etter. Det er ikke bøkene som vi kan lese, men det fakta at Ari forberedte og gav oss adgang til den spirituelle virkeligheten, til lyset, som leder oss langs den spirituelle veien. Det er kabbalistens arbeid. Bøkene, der han uttrykte denne adgangen, er bare en liten ledsager til det som åpner seg for øynene våre.

Alle de påfølgende kabbalistene er Aris studenter. De har alle, oss inkludert, grunnlaget i hans legat. Diktet “Livets tre” – og mye mer – stammer fra hans store avdekkelse. Baal Ha Sulam skriver om hans store forgjengere, Rabbi Akiva, Rashbi og andre som avdekket den spirituelle virkeligheten på en skjult og begrenset måte.

Det fantes ikke noe språk, siden beholderne/ønskene ikke var rede. Det er selvfølgelig avhengig av den generasjonen der kabbalisten er aktiv – og allikevel ligger Aris storhet i at han begynte korrigeringen og åpnet veien for oss. Han er spesiell – og vi må være takknemlige for å ha en slik rådgiver. La oss håpe at vi blir istand til å følge veien hans og forlate de veiene der tusenvis haster forover, for å tilfredsstille skaperen som venter på oss alle i sitt slott.

From the Conversation During the Meal Commemorating the Death of the Ari, 25/7/12

Kategori: Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier at menneskehetens totale utvikling er ment for å fremdyrke i oss betydningen av “hvem vi er”. Så hvem er vi?

Svar: Først og fremst er vi ikke dyr, som oppholder seg i et legeme og kun er opptatt av å tilfredsstille kroppen.

For det andre, er vi ikke bare egoistiske skapninger som må tilfredsstille egoet som driver oss mot falske mål vi tar skade av gjennom hele livet. Som man sier: “En død mann har ikke halvparten av ønskene sine i eie.” Det betyr at ingen er tilfreds med dette livet og man tar ingenting med seg i døden. Og nå kommer vi til en situasjon der vi allerede før døden ikke har noe.

Potensielt er vi skapninger som befinner oss øverst i naturen, som skapte og stabiliserte hele universet og utviklet liv på jorden – og oss – som resultat av den fantastiske prosessen. Det er målet for menneskets utvikling.

Vår utvikling, på godt og vondt, må ende med at hver og èn av oss tilegner seg hele naturen, identifiserer seg med den, er i balanse med den, i helhet, i samhold – i det som kabbala kaller “hengivenhet”. Der alle menneskets egenskaper samles i det å gi, der man anvender giveregenskapen, som resten av naturen gjør.

Da vil vi se hvor vår utvikling førte oss, i en form som eksisterte allerede før jorden ble til, med den påfølgende utviklingen av det uorganiske, det organiske og det levende i naturen – og deretter utvikling av mennesket. Alle disse formene, til denne dag, når vi begynner å gå inn i en ny virkelighet, en virkelighet av påvirkning. Hele vår egoistiske utvikling i en forbrukerorientert virkelighet, der vi bare søkte etter å få flere ting – alt det var bare en forberedelse på det menneskelige nivået, som kalles  Adam –  og som vi nå må utvikle.

Fra programmet “Nytt liv”, Samtale 12, 10/1/12

Kategori: Barn, Krise, Spiritualitet, Utvikling - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kallet, eller som du sier, budet om å “elske din neste som deg selv”, er blitt diskutert mange ganger – og mange har ønsket å realisere det – til det ble til en anmodning for barn om å holde fred, istedet for det riktige oppropet for voksne til å endre sine forhold. Hva er forskjellen på din anmodning i forhold til andre – og hvorfor er du sikker på at du vil kunne realisere fantasien din?

Svar: Når ordinære mennesker, de 99%, snakker om kontakt, refererer de til korrigering av menneskelige samfunn på lik linje som når vi sier til barn at de må være venner og ikke krangle. Når kabbalister, den 1%, snakker om kontakt, er denne kontakten hjelpemiddelet for å nå et høyere mål: avdekkelse og oppnåelse av skaperen, naturens øvre kraft – og å nå utviklingens neste trinn, fornemmelsen av den øvre virkeligheten.

Kategori: Indre arbeid, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Forholdet til skaperen, til vennene, til gruppen, til hele menneskeheten, til hele virkeligheten, som vi foreløpig oppfatter som noe utenfor oss selv, er i realiteten samme ting. Men en slik oppfattelse av virkeligheten er ikke noe som opptrer umiddelbart. Hele tiden må vi sammenkoble den ène helheten med – “Israel (den som higer etter Yashar – El), Oraita og Kaddosh Baruch Hu.”

Vi må konstant arbeide for å stabilisere det riktige bildet inni oss. Det stabiliseres gradvis i alle sine partikler, i alle forbindelsene mellom de ulike delene, til det avdekkes for oss.

Det er som når jeg ser et uklart bilde på skjermen og ikke klarer å skjelne noen ting. Det forvirrer meg. Slik ser vi også virkeligheten gjennom vårt indre fotografiske bilde, med fullstendig uklar fokus. Sakte men sikkert stabiliserer bildet seg og blir skarpere, i henhold til hvor mye jeg tilnærmer mine indre egenskaper til lysets egenskaper.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 1/6/12, Rabash

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Utvikling - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva vil det si “å holde diskusjonen fra gruppens sentrum”?

Svar: Når jeg slutter å fornemme mitt “jeg” og begynner å fornemme kun “vi”. Denne fornemmelsen må opptre hos oss iløpet av diskusjonen, som om vi er knyttet sammen til èn helhet, med èn kropp – med en forbindelse som er ubrytelig. Det er med denne følelsen jeg bør avslutte seminaret.

Spørsmål: Er det dette som kalles samholdets høyde?

Svar: Ja. Jeg kan ikke lengre se tingene i en annen utforming. I samme utforming ser jeg allerede virkeligheten, meg selv og alt som omgir oss.

Fra den virtuelle leksjonen, 20/5/12

Kategori: Gruppearbeid, Spiritualitet, Utvikling - Inga kommentarer →

Fra en leksjon i New Jersey

Spørsmål: Hvordan forklarer vi hva som skiller den kabbalistiske metoden, som oppfordrer til gjensidig ansvar og balanse med naturen, fra sosialisme og naturvern?

Svar: Omtaler vi den ekte kabbalistiske metoden, dreier det seg om skaperens avdekkelse overfor skapningene. Men det gjelder kun de som føler de har behov for å vite hvordan man kontrollerer sin skjebne, å se universets realitet, å heve seg over liv og død, å oppdage kraften som styrer oss – og faktisk påvirke den, å se fra utsiden alt som foregår på innsiden, alle årsakene og effektene, alt som var før oss og som kommer etter oss, med andre ord å “svelge” hele universet.

For mennesker som har dette behovet, leverer læren om kabbala en metode som avdekker hele tilværelsen. Det er en vitenskapelig metode som ikke krever at man godtar alt med lukkede øyne. Kabbala er ikke religion, eller mystikk; men vitenskap.

Men metoden kan også hjelpe mennesker som ikke har disse spørsmålene, men bare ønsker et materialistisk og fredelig liv. For den kabbalistiske metoden er basert på oppdagelsen av de eksisterende naturlovene.

Naturens “grunnlov” er loven om balanse. Hele naturens målsetting er oppnåelse av balanse. Ta for eksempel den neste loven, om termodynamikk og mengden av utilgjengelig energi i et system og andre lover. Fordelen er hos den som befinner seg i balanse innenfor et lukket system. Det synes klart for alle.

Naturen er et lukket system og alle dens komponenter må være i balanse, dvs de må være knyttet sammen ifølge en eller annen formel. Da oppnår de den sunneste og mest optimale tilværelsen.

Denne regelen er relevant for alle nivå i naturen; mellom stein, planter, dyr og mennesker. Alle fornemmer liv på forskjellig nivå; planter oppfatter seg som levende, dyr – mer, mennesker – enda mer. Stein fornemmer det tilsynelatende ikke, men senere vil vi finne ut at også stein har følelser.

Den kabbalistiske metoden har som målsetting å få hele menneskeheten til å oppnå balanse. Det er dette vi mangler i verden, i den generelle globale krisen. Krisens årsak er mangelen på balanse mellom naturens komponenter.

Det handler ikke om mystikk, eller en trosretning. Problemet er reellt. Vi befinner oss på vår lille planet, i dette uendelige universet. Alle forskere sier samstemt at dette er et lukket, integralt system, der alt er knyttet sammen – det gjelder også menneskeheten, som nå oppdager hvor sammenfiltret vi er. Og for å løse krisen, er vi nødt til å finne formelen for balanse.

Dere kan kalle det for sosialisme, kommunisme – men alt de gjør er i partiets interesse. Vi, derimot, handler fordi naturen krever det av oss. Jeg behøver ikke å handle i samsvar med den, men det kommer til å koste! Vi har simpelthen ikke noe valg!

Dette er ikke noen teori om oppfinnelsen av et kollektiv, det er den forpliktende naturkraften som viser seg. Derfor ber vi folk om å handle deretter og ikke lengre motstride naturen. Hvorfor fortsetter vi de tåpelige handlingene, når alle ser de destruktive resultatene av det?

Vi støtter oss til vitenskapelige bevis. Våre synspunkt får støtte på vitenskapelig basis av tusenvis forskere. Forklaringen er ikke vanskelig. Er jeg sosialist? Overhodet ikke! Jeg er verdens største egoist! Alt jeg ønsker er å åpne øynene og se alt på mest realistisk vis. Jeg vil ikke lukke øynene og gjemme meg for sannheten. Tvert imot!

Egoister er kortsynte. De ser ikke hva som kommer til å skje ett år, to år, ti eller tyve år i fremtiden. Men vi ønsker å ha tanke for fremtiden og iallefall skue en smule fremover. Mange skjønner at situasjonen allerede nå er veldig alvorlig. Som voksne, ansvarlige mennesker kan vi ikke tillate oss å være tilfreds med dagens situasjon. Vi ønsker å være smarte nok til å gjenkjenne det som venter oss. Derfor har vi vitenskapen – og vi støtter oss til dens slutninger.

Vi bygger ikke våre planer på sosialistiske prinsipper fra Lennon og Marx. Vi ser retningen, vi ser naturlovene; la oss handle etter dem. Tross alt er vi barn av naturen og lever innenfor den.

Om jeg hadde vært istand til å sørge for en god fremtid, hadde jeg ikke behøvd å henvende meg til andre – men vi er alle avhengige av hverandre.

Fra leksjonen med utdrag fra Shamati, 9/5/12

Kategori: Barn, Kongresser, Samfunn, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utdannelse, Utvikling, Verden - Inga kommentarer →

Fra leksjonen i New Jersey

Baal HaSulam, Shamati, Artikkel #69, “Først kommer verdens korrigering”: “Han sa at først kommer verdens korrigering, deretter kommer hele forløsningen… at først vil de interne virkelighetene korrigeres og deretter de eksterne virkelighetene… og Israels rot kommer fra den interne virkeligheten.”

“Israel” er de som føler tiltrekning “Yashar – El” (direkte til, El er Gud på hebraisk), de med “punktet i hjertet“. For lenge siden, i det gamle Babylon, oppstod denne lengselen hos en gruppe mennesker. De løsrev seg fra de andre og oppkalte seg etter målet på retningen. Denne gruppen ble til en nasjon som har overlevd flere årtusener.

Og nå repeterer historien seg. En gruppe oppstår på ny. Den organiserer seg ifølge det samme prinsippet og kalles også “Israel”, etter utviklingsretningen sin. De tilhører den interne delen, for ønskene deres er fra Galgalta ve Eynaim, Kilim deHashpa`a (beholdere for påvirkning og giveregenskap).

“Det er en hemmelighet, “for dere er de minste blant nasjonene”. Men ved korrigeringen av det interne, vil også det eksterne korrigeres – men det skjer stykkevis. Og det eksterne vil korrigeres, del for del, til hele det eksterne er korrigert.”

Slik er korrigeringen til den ene prosenten tilstrekkelig for at hele verden korrigeres, den ene etter den andre, del etter del.

Det betyr at vi må finne mennesker som skjønner betydningen av skapelsens mål, den interne utviklingen. Vi må sørge for fobindelse mellom dem, slik at de fornemmer og forstår retningen av vår evolusjon. Ved å forene seg og korrigere seg selv, viderefører de korrigeringen til den eksterne delen og påvirker hele verden.

Derfor organisere vi nå kongress i Amerika. Den er ikke ment for ekstern disseminasjon, men for folk som higer etter å avdekke den øvre kraften. Vi må sørge for at de får de rette betingelsene for å kunne forene seg, så de kan fullføre korrigeringen. Da vil den strømme videre utover, fra dem.

De må lære å kjenne sitt ansvar for dette, for den eksterne delen har ingen mulighet til å handle selvstendig. Vanlige folk, enten de er fra ledersjiktet, eller tilhører kategorien “mannen i gata”, er ikke istand til å korrigere seg selv. Det kan bare de som har “punktet i hjertet”. Vi henvender oss til dem og forteller dem hva korrigeringen avhenger av og hva de må gjøre for å hjelpe verden.”

Fra leksjonen med utdrag fra Shamati, New Jersey, 10/5/12

Kategori: Gruppearbeid, Israel, Kabbala disseminasjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utvikling - Inga kommentarer →

Fra leksjonen i New Jersey

Spørsmål: Om skaperen avdekkes mellom oss – og ikke i hver enkelt av oss – hvordan er det da mulig at hver enkelt av oss allikevel fornemmer dette feltet med den ène kraften?

Svar: Spiritualitet er påvirkning. Påvirkning er noe som avdekkes utenfor hvert enkelt menneske – og ikke inni det. Inni oss fornemmer vi bare det vi nå føler, et bilde av noe vi kaller “denne virkeligheten”.

Derfor, om jeg ønsker å avdekke noe som befinner seg over min legemlige tilværelse, utenfor det som foregår i den fysiske kroppen min, må jeg skape en annen kropp – en ny kropp. Den kroppen er – forbindelsen mellom mennesker. Siden de også er skapt med fysiske kropper, skaper vi sammen en ny kropp – som dannes mellom oss. Og i den fornemmer vi vår utenomkroppslige virkelighet. Den virkeligheten kalles den “spirituelle virkeligheten”, eller den øvre virkeligheten, for der finnes alle kreftene, alle egenskapene, skapelsesplanen og dens mål. Alt finnes der, mellom oss. Dette feltet, den øvre kraften som styrer oss, kalles “lys”, “skaperen”, “Gud” og mange andre navn.

Derfor har vi ikke noe annet valg enn å skape forbindelse mellom oss. Ved å hige etter den forbindelsen, selv om det er på et egoistisk plan, vekker vi en påvirkning fra den over oss og begynner å fornemme den på det første nivået som kalles Lo Lishma (ikke for hennes skyld). Etter hvert vil den påvirke oss mer og mer og vi begynner å fornemme den på det første spirituelle nivået – og deretter med større og større styrke. Styrken på forbindelsen vår avgjør styrken til lyset som endrer og følelsen av påvirkning og giveregenskap som avdekkes. Men det avdekkes mellom oss.

Det er dette arbeidet vårt består av. Vi må bare hele tiden forsøke å forestille oss denne tilstanden mest mulig ekte og reell og tilføye alt vi kjenner til fra vitenskapen, fra psykologien, fra forholdene oss imellom. Da vil dere oppleve hvor riktig det er. Plutselig faller alle bitene på plass.

Fra leksjonen med utdrag fra Shamati, New Jersey, 10/5/12

Kategori: Kongresser, Spiritualitet, Utvikling - Inga kommentarer →