Spørsmål: Kan lyset som endrer bearbeide og påvirke meg når jeg studerer via internett?

Svar: Selv i vår fysiske virkelighet finnes partikler som penetrerer gjennom substans, nesten uten at det påvirker hastigheten.

Det øvre lyset befinner seg i en tilstand av fullstendig hvile overalt. Dette fenomenet møter heller ingen hindringer i vår virkelighet. Det befinner seg over vår natur. Så om vi ønsker å oppfordre handlinger fra lysets side, må vi forsikre oss om at vi fornemmes av det. Vi må, med andre ord, likne på det – ifølge loven om likhet i form. Da innlemmes vi i lyset og det påvirker oss. Derfor er arbeidet vårt lagt opp for at vi skal bli mer og mer lik lyset.

Lyset har ingen form – og beholderen vår, ønsket vårt – må oppnå lysets egenskaper. Mottakerønsket er sammensatt av mange lag, eller nivåer. Derfor avanserer vi gradvis, i etapper, mot likhet med lyset. Arbeidet vårt består av konstant å bli mer og mer lik det, fra trinn til trinn. For skapelsens mål er å oppnå fullstendig likhet med lyset. Derfra stammer navnet på metoden vår: kabbala, som er hebraisk for mottakelse. Den lærer oss hvordan vi mottar og absorberer alle disse egenskapene.

Fra første del av den daglige kabbalaleksjonen, Shamati # 190

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utvikling - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hva var det som forårsaket knusingen? Hva var det mennesket forbrøt seg mot da han spiste av den forbudne frukten?

Svar: Knusingen skjedde i forbindelsen min med skaperen. Jeg ønsket å ta imot all nytelse for å gi – for å påvirke – for å tilfredsstille ham og fjerne meg fra det jeg selv fornemmer inni meg. Jeg var rede til å ta alle lidelser inni meg:  fra minus til pluss, fra de bitreste lidelser – til de mest fantastiske nytelser. Det hadde ingen betydning for meg – alt jeg ønsket var å tilfredsstille ham.

For når jeg foretar innskrenkning på mottakerønsket mitt, fornemmer jeg de store lidelsene og all nytelsen foran meg. Og deretter sier jeg til og med at jeg er rede til å ta imot dem for giveregenskapens skyld.

Si at jeg dør av sult, eller er i ferd med å dø av en fryktelig, uhelbredelig sykdom. Så får jeg endelig tak i en medisin, som momentant kan helbrede meg og gjøre meg lykkelig. Men jeg nekter å ta den – og gir den heller til min største og værste fiende.

Nå forstår dere hva knusingen symboliserer. Jeg er rede til å gjøre det – og gjør det! Og plutselig – i siste øyeblikk – går det opp for meg at jeg allikevel gjorde det for min egen skyld!

Med andre ord overvant jeg det fakta at jeg er i ferd med å dø av sult og sykdom, jeg fikk tak i medisin og mat og hadde muligheten til å grabbe alt til meg selv og reddes. Men det ville bety at jeg tok imot alt på en egoistisk måte. Etterpå oppdager jeg min værste fiende, som jeg avskyr mer enn døden. Jeg gir ham den medisinen som kunne ha reddet meg, av kjærlighet, med hele hjertet og med fullstendig oppriktighet. Jeg har ingen tanker for meg selv i det hele tatt og er rede til å dø i kroppen min, i mottakerønsket mitt.

Og knusingen ligger i det fakta at etter å ha gjort alt dette finner jeg ut at skjult innerst inne i bakhodet, gjorde jeg det allikevel for min egen vinnings skyld. Og av dette fornemmer jeg knusingen.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 15/3/12, TES

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utvikling - Inga kommentarer →

Spørsmål: Hvorfor må vi overføre kongens skatt fra sted til sted?

Svar: Ved å overføre kongens skatt fra sted til sted oppnår du hans betydning og storhet hver gang og tilfredsstiller ham.

Han har ikke noe behov for at du overfører skatten hans noe sted – og trenger ikke arbeidet ditt. Hans tilfredsstillelse kommer av at du forstår ham, fornemmer ham og blir lik ham – og slik vokser du. Slik tilfredsstiller du ham.

Og din tilfredsstillelse kommer av at du utfører det han ønsker: hever deg, vokser og utfører alt det han ønsker. Ikke for at du skal motta gagn og nytelse for din egen skyld som belønning på veien, men for å glede skaperen.

Vi må fornemme punktet der vi transformerer hans holdning overfor oss, til vår holdning overfor ham. Dette er punktet der vi møter ham. Her finnes den ene og den andre – og i midten er møtepunktet vårt; vendepunktet; han påvirker oss – og vi påvirker ham. Nøyaktig her finner vi punktet til skjermen, forbindelsespunktet mellom oss.

Fra den daglige kabbalaleksjonen, 27/3/12, Shamati

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Utvikling - Inga kommentarer →

Et individ avgjør selv hva betegnes som “dag” – og hva betegnes som “natt”, det vil si hva som er bra eller dårlig for ham. Enten fornemmer han at han våkner, blir oppløftet, får et mektig lys og innser hvor fantastisk  det er å nærme seg og rykke framover spirituelt. Dette kalles “dag” for ham. Men faktisk er det lyset som opplyser mottakerønsket hans. Egoet hans nyter det – og det kan ikke kalles spirituell framgang.

Og kanskje befinner han seg i “mørke”, hjelpeløs – men forstår at denne tilstanden kan hjelpe ham å rykke framover. Og selv om han fornemmer ubehagelige følelser i mottakerønsket, er det som man sier “Jeg sover – og hjertet mitt våker”. Mottakerønsket fornemmer mørke og “punktet i hjertet” fornemmer lys. Han forstår at dette mørket bare er til hans eget beste, at nedturen er en forberedelse for oppturen og at han må forberede seg med en enda større higen. Og denne higen har sitt utgangspunkt nøyaktig i mørket.

Alt avhenger derfor av hvordan man anslår og beregner, hva man vurderer som “dag” – og hva man vurderer som “natt”: i det slumrende egoistiske ønsket, eller i det våkne “punktet i hjertet” som higer og brenner etter spiritualitet.

Når man begynner å skjelne mellom dem, har man allerede to punkt man kan rette intensjonen og seg selv etter – direkte mot målet. Det ene punktet er ens ego. Og det er en stor fordel om egoet ikke får gode følelser av noe som helst. Jo mer mørkt det er i egoet mitt, jo mer Aviut (tykkelse) vil jeg få – og over den finnes punktet som higer etter målet.

Det som er viktig er å kunne skille mellom disse to punktene og hele tiden forholde seg riktig til dem, det ene i forhold til det andre, på den måten at jeg undersøker hvilket av dem jeg identifiserer meg med. Velger jeg retningen som fører meg til skaperen, selv om veien går gjennom mørke og jeg anser den som god? Da kan jeg være sikker på at jeg har valgt riktig, for egoet mitt har det ikke travelt med å løpe dit, som tyven som løper foran alle og roper: “Fang tyven!”

Egoet mitt nærer ikke noe ønske om mørke – jeg hever meg over det, med tro over fornuft – og ønsker at giveregenskapen min skal overgå mottakerønsket. Dette er en god tilstand, der min dag og skaperens er det samme.

Og når jeg beklager meg over hvor dårlig det står til med meg – og ikke har interesse for, eller lyst til å gå videre, er det tegn på at jeg følger mottakerønsket mitt, egoet mitt. Jeg løper i den retningen det egoistiske hjertet mitt leder meg – og ikke etter “punktet i hjertet”. Det er hele forskjellen.

En må forsøke å dele seg i to: til “punktet i hjertet”;  som holder seg trofast til målet, til giveregenskapen, i enhver situasjon, uansett hva som skjer – og til selve hjertet, som alltid higer etter å motta. Hjertets sult vokser stadig. Befinner hjertet mitt seg i mørke, mens en lysstråle opplyser “punktet i hjertet” – viser det at jeg har peilet meg riktig inn. Det oppnår jeg bare med hjelp av omgivelsen, gruppen, den eksterne kraften som er nødvendig for å trekke “punktet i hjertet” ut fra det egoistiske hjertet og hige etter målet.

Fra forberedelsen før leksjonen, 5/4/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utvikling - Inga kommentarer →

Som skrevet står i artikkelen “The Profit of a Land” i boken Shamati; når mennesket iakktar det som skjer i verden rundt seg, når han ser seg selv og alle andre, legger han merke til hvordan alle lider under det øvre forsynet. Folk er ikke lykkelige, slik de burde ha vært. Hele verden lider faktisk i dag. Da er det vanskelig for oss å si at det øvre forsynet bare formidler godhet til menneskene.

Det er ikke lett å rettferdiggjøre en skaper som behandler skapningene slik. Det er ikke enkelt å rettferdiggjøre hans oppførsel mot oss i ulike private anliggender. Hver og èn av oss har mange uoppgjorte krav mot skaperen.

Men i prinsippet har det ingen betydning: Vi befinner oss alle i samme situasjon som vi alltid gjør. Ingenting forandrer seg i verden rundt oss. Det øvre lyset fyller alt – og vi befinner oss nå innenfor det.

All vår bevegelse skjer internt. Alt vi har å gjøre er å peile oss riktig inn mot lyset, for å kunne begynne å oppføre oss annerledes overfor gruppen, overfor vennene, slik at vi kan forène alle ønskene våre – og da kommer alt til å ordne seg.

Det kreves ingen mekaniske handlinger fra vår side. Bare den lille endringen inni oss, som er grunnlaget for alt. Vi fortsetter våre liv i samme familie, på samme arbeidssted, i samme omgivelser som før. Hvor du befinner deg har ingen betydning; i hvilket land og under hvilken styreform – det har ingenting å si. Vi må bare sørge for selv å transformere egoet vårt til en motsatt egenskap. Vi må endre holdningen vår, peile oss inn internt, for fullstendig å komme under det øvre lysets påvirkning – i fullkommen godhet. Da vil vi umiddelbart fornemme det.

Vi trenger ikke å dele noe ut, eller å løpe rundt blant menneskene og gjøre gode gjerninger. Alt dette vil lyset ta seg av. Det eneste vi må gjøre er å endre oss internt. Ingenting annet behøver vi å tenke på å forandre; ikke økonomien, ikke teknologien – vi må bare endre oss selv. Vi må gjennomgå en intern revolusjon – og bare det! Da vil vi umiddelbart fornemme at vi faktisk ikke befinner oss i mørke – men tvert imot i et fullkomment lys.

Men for å gå fra mørke til lys, er vi nødt til å føle lidelse i den nåværende tilstanden. Ifølge de globale problemene verden nå står overfor – og som stadig forverrer seg – skjønner vi at skaperen ønsker endring i menneskemassene. Det er dette læren om kabbala beskrev for tusener av år tilbake.

Tar vi ansvar og forflytter oss selv over den psykologiske “barrieren”, vil vi umiddelbart befinne oss i følelsen av det gode og barmhjertige lyset som fyller hele virkeligheten. Alt er gjort klart for oss. Det eneste som kreves av oss er en bitte-liten innsats.

Klarer vi riktig å fornemme hva som skjer med oss, er hvert øyeblikk av våre liv fulle av muligheter til å forandre oss: litt mer, litt mer og enda litt – og plutselig har vi en dialog med skaperen. Han endrer de egoistiske ønskene inni oss, tilføyer intensjoner, innsikt, avvisningsfølelser, forakt, avstand, svakhet osv…

Og vi er i givakt for å kunne høre hva skaperen gjør med oss inni oss, hva han forteller oss – og i henhold til det prøver vi å besvare det riktig. Vi befinner oss, med andre ord, i kamp med skaperen. Dette kalles “beseiret av mine barn”, til vi mottar alle problemer – fra de aller minste og mest personlige, til de store globale og verdensomfattende – som en innbydelse fra ham.

Gjennom denne motsetningen mellom lys og mørke – det søte og det bitre – danner vi en ny sans. På hvert nivå, på hvert steg oppover på stigen, vil motsetningen være større og kraftigere. Dermed oppdager vi de mangfoldige nye egenskapene våre i forhold til skaperen. Og i disse motsetningene fornemmer vi den nye virkeligheten. Uten denne motsetningen ville vi ikke være istand til å fornemme den.

Fra Vilnius Kongressen, 24/3/12, Leksjon 4

Kategori: Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utvikling - Inga kommentarer →

Det finnes ingen annen enn ham, ingen ting annet enn den selvsamme energien som styrer oss. Det er den eneste kraften. Det vil si at det finnes ikke noe annet rundt oss, eller inni oss, enn denne ène energien som skaper og utfører alt.

Til og med vitenskapen lærer oss om denne energien. Vi fornemmer den både inni oss og utenfor oss. Vi er avledere av denne kraften. Vi befinner oss inni den, “koker” som nudler i en suppe. Han er den som trenger gjennom, han er skaperen som forårsaker alt i oss.

Denne energien fyller hele universet. Den kommer fra “the big bang”, som resulterte i utbredelsen av alt som eksisterer i hele universet.

Og om noen innbiller seg at de på et vis eksisterer utenfor denne kraften, så er det bare fordi de ikke fornemmer den – som et lite barn, som moren lar være igjen i stuen mens hun går for å gjøre noe i kjøkkenet. Barnet forestiller seg at det ikke finnes noen, at han er helt alene og kan gjøre akkurat hva han vil. Han skjønner ikke at moren hele tiden følger med ham. Slik er vi også. Som små barn som forestiller seg at de kan gjøre hva de vil på denne planeten, med leketøyene sine som de skaper og blir helt oppslukt av dem.

Men det er faktisk den øvre kraften som skaper, som arbeider og organiserer. Og på den måten utvikler vi oss videre.

Fra Vilnius Kongressen, 24/3/12, Leksjon 3

Kategori: Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utvikling - Inga kommentarer →

Det vi nå står overfor er å granske det aller viktigste, hovedsaken, som er vår søken etter å fornemme den øvre kraften.

Mye av denne søkingen tilhører menneskets psykologi, siden vi starter det hele fra vårt enkle psykologiske nivå – på lik linje med alle mennesker i vår verden. Men etterhvert begynner vi å stige høyere enn den enkle psykologien. Hvorfor? Fordi vår higen og lengsel, som er hva vi bearbeider, kalles “punktet i hjertet”.

Det er det vi må utvikle. Det er det vi må forstørre. Det må stå foran oss som noe stort som fyller hele vår horisont, som det vi begynner å fornemme naturen gjennom, dens uendelighet, dens fullkommenhet, harmonien, den øvre kraften, kunnskapen, alt! Det kan bare skje om jeg utvikler “punktet i hjertet” mitt.

“Punktet i hjertet” har ingen tilhørighet i psykologien. Det opptrèr bare hos visse mennesker som etter mange livsløp i sin evolusjonsprosess, i sin utvikling, kommer til et punkt der de får ønske om et nytt nivå – ønsket om å nå “menneskets” nivå. De utviklet seg gjennom det uorganiske, det organiske og det levende materiet, gjennomgikk mange reinkarnasjoner i menneskeskikkelsen i vår virkelighet – og nå opptrèr et nytt ønske hos dem, som i tillegg til alt ønsker å utvikle i dem fornemmelsen av den øvre kraften i naturen.

I vår tid deler millioner av mennesker i verden dette ønsket. Og vi har metoden for å gjennomføre det.

Fra Vilnius Kongressen, 24/3/12, Leksjon 3

Kategori: Evolusjon, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar, Utvikling - Inga kommentarer →

Spørsmål: Kongressen starter allerede! Hvilken stemning bør det være rundt den, mens vi foretar de siste forberedelsene?

Svar: Alt vi trenger er følelsen av samhørighet – og ingenting annet. Utfra eksempelet til det spirituelle fosteret kan vi se at det er omringet av massevis av materie – og det eneste som mangler er formen, som vi tar fra lyset, fra skaperen. Jo mer vi ønsker skaperens form i mottakerønsket – i henhold til det vil vi bli kalt “mennesker” (Bnei Adam).

Ønsket om å ta skaperens form kalles “bønn“. Og det virkeliggjøres gjennom forbindelsen mellom oss, når alle ønsker å knytte seg sammen for å utfylle hverandre for å ta menneskelig form!

Og da blir det klart at ingen er overflødig og ingen mangler. Knytter vi riktig sammen alt vi har fått ovenfra, fullfører vi oppdraget vårt og oppnår den menneskelige formen. Vi har nå alle forutsetninger til å oppnå dette og jeg håper virkelig at vi ikke går glipp av denne anledningen vi har fått.

Alle må annulere seg overfor vennene. Da blir selv begynnerstudenten som en baby blant alle de andre. Han forstyrrer dem ikke og kommer inn sammen med alle. Man kaster ikke småbarn ut, vi tar dem med oss! Annulerer du deg overfor andre, forplikter du dem til å ta vare på deg.

Fra leksjonen i Baal HaSulams bok, “Talmud Eser HaSefirot”, 21/3/12

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Gruppearbeid, Kongresser, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →

Spørsmål: Du sier vi må gripe fatt i enden på repet som skaperen kaster til oss. Det får meg til å tenke på hvordan jeg pleide å leke med hunden min, som liten. Jeg pleide å dingle med et tau foran ham – og han hoppet opp for å få tak i det. Så nå er det tilsynelatende jeg som er hunden?

Svar: Sånn kan det se ut. Men tenk over hvem er det som leker med deg?!

Verdsetter du den som leker med deg, så er det allerede tilstrekkelig. Hva mer behøver du? Forsøk å få følelse av å være sjefens medarbeider i denne leken, “en trofast trell”. Forsøk.

Du hopper etter tauet med intensjon om å glede verten. Hunden din lekte med deg og hadde glede av det. Forsøk i det minste å oppnå hundens nivå. Jeg mener det seriøst. Det er ikke enkelt. Når du klarer å gjøre det for å glede ham, da er du et menneske. Det er hele forskjellen.

Alle hopper opp etter dette repet – hele livet gjør de det. Men du hopper fordi du har kontakt med ham. Du hopper sammen med ham, leker med ham og forsøker å forstå og fornemme ham. Det er ikke slik som de andre hopper. Det er forskjellen mellom hund og menneske.

Fra andre leksjon på Arava kongressen, 23/2/12

Kategori: Kongresser, Leksjoner, Spiritualitet - Inga kommentarer →

Enhvers personlige oppfatning av virkeligheten utvikles i henhold til ens sjels rot, dens karakter og mentalitet.

Noen mennesker heller mer mot den tekniske utviklingen, mens andre har en mer sensuell tilbøyelighet – akkurat som det finnes humanetikere og teknikere i vår virkelighet. Noen studerer musikk, litteratur eller filosofi, mens andre studerer ingeniørfag, matematikk, arkitektur osv.

Og spirituelt er forskjellen mellom dem enorm. Hvorfor anvendte èn kabbalist en spesiell skrivemåte, mens en annen benyttet seg av en annen? Dette er resultatet av vedkommedes sjels karaktertrekk; hver og èn oppfatter den spirituelle virkeligheten forskjellig. De utfyller hverandre, men i sin helhet er det stor forskjell på sjeler, mye større enn forskjellen mellom mennesker i vår verden.

Alle oppfatter selvfølgelig den spirituelle virkeligheten; når vi flytter oss framover og passerer Machsom (spiritualitetens grense). Alle oppnår innsikt. Men for èn kommer den sprituelle virkeligheten til syne på en måte der han ser hele bildet og arbeider med metaforisk oppnåelse, mens en annen – med en sjel som er mer teknisk disponert – oppfatter det som en fysiker i vår verden. Den tredje oppfatter spiritualiteten som en psykolog i vår verden – og fjerdemann som en arbeider.

I de spirituelle virkelighetene er “yrkesutvalget” mye bredere enn i vår verden, som projeksjonen av èn virkelighet inn i en annen.

Fra andre del av den daglige kabbalaleksjonen, 12/2/12, The Zohar

Kategori: Den daglige kabbalaleksjonen, Oppfattelse, Spiritualitet, Spørsmål og svar - Inga kommentarer →